LH-2002-213
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-14 |
| Publisert: | LH-2002-00213 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr 01-00218 - Hålogaland lagmannsrett LH-2002-00213. |
| Parter: | Ankende part: Thorbjørn Ingilæ (Prosessfullmektig: Advokat Per S. Johannessen v/adv.flm Marianne K. Bahus). Ankemotpart: If Skadeforsikring NUF (Prosessfullmektig: Advokat Lars Brun). |
| Forfatter: | Lagdommer Bjørnar E. Stokkan. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Aage Thor Falkanger |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §149, §16a, §179, Tvistemålsloven (1915) §360, §140, §163a, §156, §175, §176, §369, §373, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Yrkesskadeforsikringsloven (1989) |
Saken gjelder avvisning av anke til lagmannsretten.
Tana og Varanger tingrett avsa den 14. desember 2002 dom i erstatningssak mellom Thorbjørn Ingilæ og If Skadeforsikring NUF, med slik slutning:
«1. If skadeforsikring NUF frifinnes.
2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Torbjørn Ingilæ til If skadeforsikring NUF 38.930 - trettiåttetusennihundreogtretti - kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig rente, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.»
Hovedforhandlingen i saken ble holdt den 11. september 2001. Tirsdag den 11. desember 2001 sendte sorenskriveren telefaks til partene hvor han beklaget at det hadde tatt lang tid, samtidig som det ble gitt orientering om at dom ville bli avsagt «i løpet av inneværende uke». Dom ble avsagt fredag den 14. desember 2001. Den ble sendt pr. telefaks til prosessfullmektigene mandag den 17. desember 2001. Samme dag ble dommen sendt til forkynning pr. post, vedlagt forkynningsskjema. Dommen ble imidlertid rettet den 21. desember 2001, og deretter sendt ut påny. Rettet dom med forkynningsskjema datert henholdsvis 17. og 21. desember 2001 ankom ankende parts prosessfullmektigs kontor samme dag.
Advokatfullmektig Marianne K. Bahus, som opptrådte som Ingilæs prosessfullmektig i advokat Per S. Johannessens navn, var på juleferie i syden fra 13. desember 2001. Hun var tilbake på kontoret og underskrev forkynningsskjemaet den 27. desember 2001. Thorbjørn Ingilæ har anket dommen. Ankeerklæringen er datert 28. januar 2002, jf domstolloven §149.
If skadeforsikring NUF har begjært anken avvist som for sent fremsatt. Det er i det vesentligste gjort gjeldende:
Det er tidspunktet for når den første, urettede dom ankom prosessfullmektigens kontor som er avgjørende for friststart. Dette er nå bekreftet skjedde den 17. desember 2001 da advokat Johannessen i advokatfullmektig Bahus' fravær mottok telefaksen fra sorenskriveren. Advokat Johannessen ble konsultert vedrørende rettingsforslaget fra sorenskriveren, og hadde da fått kunnskap om dommen. Uansett var også den rettede dom ankommet kontoret den 21. desember 2001, og ankefristen startet derfor i alle fall, subsidiært anført, denne dato. Det forhold at både fullmektig og prinsipal var fraværende denne dagen på juleferie, har ingen betydning. Det var utenfor normal ferietid og sorenskriveren hadde allerede før noen av dem tok juleferie varslet at dom skulle avsies i løpet av uke 50, hvilket også ble overholdt.
If skadeforsikring har ikke nedlagt formell påstand om at anken avvises, men det fremgår av prosesskriftene at ankemotparten krever at lagmannsretten benytter sin kompetanse til på eget tiltak å avvise anken.
Thorbjørn Ingilæ har tatt til motmæle mot avvisningskravet, og har i det vesentlige gjort gjeldende at anken er rettidig fremsatt. Ferieavviklingen var innenfor det som må kunne aksepteres som normal ferie. Dommen kunne tidligst ses den 27. desember 2001. Ankefristen utløp den 28. januar 2002, jf domstolloven §149. Advokat Johannessen avviklet ferie fra 17. desember 2001. Han var således heller ikke til stede den 21. desember da dommen med forkynningsskjema ankom kontoret. Han var innom kontoret den 17. desember, og mottok da telefaksen med dommen fra tingretten. Telefaksforsendelsen var ikke vedlagt noen forkynningsskjema. Han var også innom kontoret en kort tur den 18. desember 2001, i sin ferie, og gjennomgikk noe post i andre saker. Det var heller ikke da kommet noe forkynningsskjema fra retten.
Fredag den 21. desember 2001 var også advokat Johannessen innom kontoret og ønsket personalet god jul. Han var tilstede mellom kl. 0900 og 1000, og da han forlot var ikke dom med forkynningsskjema ankommet fra tingretten. Han hadde kunnskap om at dom med forkynningsskjema kunne ankomme når som helst, men fant ikke grunn til å iverksette tiltak idet fraværet ville være kort, og innenfor normal ferietid med flere helligdager. Det antas at begge forkynningsskjema, som var stiftet sammen, ble avhentet hos tingretten den 21. desember 2001 i forbindelse med et annet ærende der, etter at advokat Johannessen hadde forlatt kontoret.
Rettsavgjørelser forkynt etter domstolloven §163a anses mottatt den dag forsendelsen er kommet frem. Regelmessig godtas den dag da prosessfullmektig skriftlig vedtar forkynnelse som friststart for rettsmiddelfrister. Forkynnelsestidspunktet blir ikke fremskutt ved at man får dommen sendt pr. telefaks før forkynnelsesbrevet er kommet frem. Tilfeldig kunnskap starter ikke fristløpet.
Uansett bør eventuell tvil omkring omstendighetene ved forkynningen komme den ankende part til gode.
Det er ikke fra ankende parts side nedlagt formell påstand, men lagmannsretten forstår det slik at anken påstås fremmet til behandling, og at avvisningskravet derved forkastes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Fristen for anke er en måned når ikke annet er bestemt ved lov, jf tvistemålsloven §360 første ledd. Saken gjelder krav om erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring med tilhørende forskrifter. Det gjelder ingen avvikende ankefrister i denne saken.
Ankefristen regnes fra det tidspunkt avgjørelsen som angripes er lovlig forkynt. Postforkynnelse fra offentlige myndigheter er regulert i domstolloven §163a. Det er gitt nærmere regler om postforkynning i forskrift av 11. oktober 1985 nr 1810. I forskriftens §4 er det gjort et unntak fra hovedregelen om postforkynning idet forkynning overfor advokater og offentlige myndigheter kan skje underhånden etter domstolloven §179 hvis det finnes hensiktsmessig. Hvis forkynning først skjer på denne måten, kan en prosessfullmektig som er advokat, ikke påberope seg postforkynningsreglene i domstolloven §163a med tilhørende forskrift, jf Rt-1989-615, jf Bøhn, Domstolloven kommentarutgave side 509.
Underhåndsforkynning etter domstolloven §179 skjer når adressaten mottar dokumentene, altså når avgjørelsen kommer frem til prosessfullmektigens kontor. Oversendelsen må fremstå som en underhåndsforkynning. Formløs meddelelse eller tilfeldig kunnskap om dommen er ikke tilstrekkelig til å igangsette rettsmiddelfristen. Det er imidlertid ikke noe vilkår at prosessfullmektigen vedtar forkynning skriftlig, jf Bøhn side 545 med videre henvisning til rettspraksis.
Ankende part har i sitt prosesskrift av 13. juni 2002 dokumentert følgende forløp hva angår skriftvekslingen mellom prosessfullmektigens kontor og Tana og Varanger tingrett:
1. 14. desember 2002 sender tingretten 2 sider: faksforside og domsslutning. I merknadsrubrikken er anført: «Iht. avtale m/Bodil oversendes domsslutning If skadeforsikring - Ingilæ.»
2. 17. desember 2001 kl. 1137 sender tingretten 13 sider bestående av dom på 12 sider og en faksforside. I merknadsrubrikken er anført. «Dom Ingilæ - korrektur er nå lest.»
3. 17. desember kl. 1202 sender tingretten to sider: en faksforside og rettet side 11 i dommen. I merknadsrubrikken er anført. «Dom Ingilæ. Oversender på nytt side 11. Første linje/avsnitt hadde falt ut. Kast tidligere mottatt kopi. Aksel-B. Berggren.»
4. 21. desember kl. 1307 sender tingretten 13 sider: en faksforside og 12 sider dom. I merknadsrubrikken er anført. «Dommen er rettet v/at to avsnitt var satt på uriktig plass. Adv Johannessen var gitt anledning til å uttale seg på forhånd. Beklager feilen.»
Ankende part har videre dokumentert ved fremleggelse av forkynningsskjema, at den rettede dom vedlagt to forkynningsskjema datert henholdsvis 17. og 21. desember, ankom prosessfullmektig v/adv Johannessen den 21. desember 2001.
Lagmannsretten finner bevist at såvel advokatfullmektig Bahus som hennes prinsipal, advokat Johannessen, var kjent med at Tana og Varanger tingrett var klar til å avsi dom i uke 50 i 2001. Sorenskriveren hadde varslet om dette før både advokat Johannessen og advokatfullmektig Bahus reiste på ferie. I tillegg mottok advokat Johannessen telefaksforsendelse av domsslutningen den 14. desember og senere den 17. desember selve dommen. Videre finner lagmannsretten på bakgrunn av sorenskriverens påtegning på telefaksforsiden, at advokat Johannessen var involvert i rettingsprosessen før den endelige dom forelå.
En avgjørelse som senere rettes i medhold av tvistemålsloven §156, skal i alminnelighet danne utgangspunkt for rettsmiddelfristen når den ankommer i urettet stand til partens prosessfullmektig første gang, jf Rt-2001-1121. Forutsetningen er imidlertid at avgjørelsen - som da inneholder feil som senere rettes - er sendt til forkynning. Lagmannsretten finner at advokat Johannessens befatning med domsslutning og fakskopier av dommen i tidsrommet 14. til 17. desember 2001 ikke startet fristløp for rettsmiddelfristen. Tingretten hadde ikke ment å forkynne dommen pr. telefaks, og prosessfullmektig for ankende part oppfattet heller ikke dette som noen forkynning, jf. Rt-1987-108.
Det er imidlertid på det rene at dommen ankom ankende parts prosessfullmektigs kontor den 21. desember 2001 til forkynning, vedheftet forkynningsskjema. Forkynning anses skjedd dersom prinsipalen er til stede, selv om det er advokatfullmektigen som håndterer saken, jf Rt-1989-191.
Reise og ferie forskyver som utgangspunkt forkynningstidspunktet til den dag da prosessfullmektigen har fått eller burde fått kjennskap til avgjørelsen, jf Rt-1977-1372. Fravær i juleferie er normalt akseptert i tidsrommet 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven §140 første ledd, jf Rt-1998-491. Fredag den 21. desember 2001 var utenfor alminnelig ferietid. Julehøytiden startet mandag den 24. desember 2001, normalt kl. 1200 denne dagen.
Det fremgår av ankende parts prosesskrift av 11. juni 2002:
«Advokat Per S. Johannessen var innom kontoret den 21.12.01 mellom kl. 09.00 og kl. 10.00 og sa god jul til de øvrige medarbeidere. Han forlot deretter Vadsø midt på dagen den 21.12.01. Forkynnelsesbrevet i Ingilæ-saken var ikke innkommet da han forlot kontoret. Han hadde da kunnskap om at forkynnelsesbrev i Ingilæsaken kunne komme når som helst. Da hans totale kontorfravær i dagene før jul bare var på tre dager, fant han ikke foranledning til å sørge for at andre enn advokatfullmektig Bahus skulle kunne vedta forkynnelsen på hans vegne. Bahus var på ferie i syden, men skulle være tilbake på arbeid den 27.12.01.»
Første ordinære arbeidsdag etter jul var torsdag 27. desember 2001, da advokatfullmektig Bahus vedtok forkynning. Ankeerklæring ble uttatt den 28. januar 2002, som var absolutt marginalt i forhold til det tidspunkt forkynning ble vedtatt, herunder med en dags tillegg etter domstolloven §149. Lagmannsretten finner at ankende parts prosessfullmektig hadde grunn til å vente forkynnelse i løpet av fredag den 21. desember 2001, og således enten burde tatt forholdsregler for å bli kjent med det som kom, eller sørge for eventuell rettsmiddelerklæring i forhold til dette, jf Rt-1998-491, jf Rt-1997-1691. Selv om det i utgangspunktet ikke starter rettsmiddelfristens løp at prosessfullmektigen blir kjent med avgjørelsens innhold før retten sender den til formell forkynning, mener lagmannsretten at det i dette tilfellet må tillegges vekt at advokat Johannessen var vel kjent med såvel domsslutning som rettens premisser idet han var orientert om rettelsene som ble foretatt, samtidig som han visste at dommen ble sendt til forkynning i et tidsrom han selv og hans fullmektig ville være fraværende. Disse forhold tilsier at rettsmiddelfristen senest må regnes fra fredag 21. desember 2001.
Ankeerklæringen er etter dette fremsatt for sent, jf tvistemålsloven §360 første ledd. Det bemerkes at ankende part, etter at avvisningsspørsmålet ble tatt opp, ikke har begjært oppreisning mot eventuell fristoversittelse. Anken blir derfor å avvise, jf tvistemålsloven §369, jf §373 første ledd nr. 1.
Når saken blir avvist skal det som hovedregel pålegges den ankende part å erstatte ankemotparten sakens omkostninger, jf tvistemålsloven §175 første ledd. Erstatningsplikten omfatter de omkostninger som har vært nødvendige for å vareta partens interesser, jf §176 første ledd. If skadeforsikring NUF har ikke levert omkostningsoppgave. Saken er avgjort uten muntlige forhandlinger, jf §176 annet ledd siste punktum. Lagmannsretten finner at saksomkostningene forbundet med anketilsvaret og avvisningsspørsmålet passende kan settes til 5.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. Thorbjørn Ingilæ betaler saksomkostninger for lagmannsretten til If skadeforsikring NUF med 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to uker fra forkynning av denne kjennelse.