Rt-1987-108
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-15 |
| Publisert: | Rt-1987-108 (22-87) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16 K/1987, jnr. 260/1986 |
| Parter: | Kari Austestad (advokat Kirsti Baardsen) Hjelpeintervenient: Norges Handicapforbund (advokat Knut Harstad) mot Fusa kommune (advokat Bjørn Lillebergen) Hjelpeintervenient: Norske Kommuners Sentralforbund (advokat Bjørn Støle) |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, §183, Tvistemålsloven (1915) §179, §77, §147, Domstolloven (1915) |
Midhordland herredsrett avsa 14 mars 1986 dom i sak anlagt av Kari Austestad med Norges Handicapforbund som hjelpeintervenient mot Fusa kommune med Norske Kommuners Sentralforbund som hjelpeintervenient. Ved ankeerklæring datert 14 mai 1986 anket Fusa kommune ved sin prosessfullmektig advokat Bjørn Lillebergen herredsrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ankeerklæringen var poststemplet 16 mai 1986, og er stemplet innkommet til Midhordland herredsrett 20 mai 1986.
Kari Austestad gjorde gjeldende at anken måtte avvises fordi den var satt frem for sent. Gulating lagmannsrett avsa 27 oktober 1986 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken er rettidig fremsatt.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
I lagmannsrettens kjennelse heter det blant annet:
"Lagmannsretten er kommet til at anken er inngitt i rett tid.
Ankefristen begynner å løpe fra lovlig forkynnelse, jfr. domstl. §147. Dommen ble avsagt 14. mars 1986 og det er på det rene at advokat Lillebergen hentet en kopi av dommen samme dag. Noen forkynnelse underhånden - slik som angitt i domstl. §179, 1. ledd - fant ikke sted da dommen ble hentet. Lovlig forkynnelse fant sted i forbindelse med at herredsretten den 14. mars 1986 oversendte dommen og ba advokat Bjørn Lillebergen vedta forkynnelse. Det er - som nevnt - den lovlige forkynnelse som er utgangspunktet for ankefristen, og advokaten hadde ingen plikt til å vedta pr. 14/3-1986. Forkynnelsesbrev og dom ble avsendt fredag 14. mars 1986. Lørdag er fridag og det kan tidligst være spørsmål om å regne forkynnelse fra mandag 17. mars 1986. Anken er poststemplet 16/5-1986 og således inngitt i rett tid. Det er da ikke nødvendig å gå inn på det som er anført i forbindelse med reisefravær i mars og helgedager i mai."
Saksforholdet går ellers frem av lagmannsrettens kjennelse.
Kari Austestad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at avgjørelsen er i strid med den rettspraksis som har utviklet seg i tilknytning til forkynnelser i henhold til domstollovens §179, jfr samme lovs §183. Kjennelsen innebærer at man i praksis ser bort fra at underhåndsforkynnelse i henhold til domstollovens §179 kan finne sted for advokater. Situasjonen vil bli at advokaten kjenner dommen på et tidligst mulig tidspunkt, men først vedtar forkynnelse på et senere tidspunkt. Ankefristen blir på denne måten forlenget, hvilket er i strid med domstollovens §183. Det er vist til NOU 1980:12 side 230 og til en del avgjørelser som er nevnt der, blant annet Rt-1934-1137, Rt-1955-829, Rt-1967-1588 og Rt-1977-1372. Det vises også til Rt-1982-1180 og Rt-1985-306 der kjæremålsutvalget, hvor det har vært tvil om lovlig forkynnelse har vært gjennomført, har lagt til grunn at forkynnelsene har vært kjent for partene i henhold til domstollovens §183.
Etter den kjærende parts oppfatning må denne saken klassifiseres som en sak hvor det har vært feil ved iverksettingen av forkynnelsen. Prosessfullmektigen burde vært avkrevet forkynnelsesvedtakelse da han fikk dommen i hånden 14 mars, og dommen er i henhold til §183 å regne som forkynt og kjent for såvel part og prosessfullmektig denne dagen.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjennelsen oppheves, og hjemvises til ny behandling ved Gulating lagmannsrett.
2. Kari Austestad tilkjennes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn."
Fusa kommune har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Det bestrides ikke at en kopi av herredsrettens dom ble overlevert til advokat Lillebergen på rettens kontor 14 mars 1986. Bakgrunnen for dette var en telefonhenvendelse fra sorenskriveren dagen før eller samme dag. Det ble opplyst at dommen ville bli offentliggjort på et nærmere angitt tidspunkt, og at partene og prosessfullmektigene om ønskelig kunne få kopi av dommen på et noe tidligere tidspunkt ved henvendelse til rettens kontor.
Da advokat Lillebergen hentet dommen 14 mars 1986 var det aldri tale om at dette skulle representere noen form for forkynnelse. Som det går frem av sakens akter ble da også dommen senere oversendt til prosessfullmektigens kontor på vanlig måte, vedlagt forkynnelsesbrev.
Etter kommunens syn er spørsmålet i saken om utlevering av dommen på rettens kontor representerer forkynnelse av dommen, eller om dette først skjer ved vedtakelsen da dommen senere er oversendt partene til forkynnelse. Det fastholdes at overlevering av dommen på rettens kontor ikke representerte forkynnelse i henhold til domstollovens §179 jfr. §183. Det må legges til grunn at retten ikke har ansett utleveringen av dommen som en forkynnelse i lovens forstand. Ankefristen løp først fra lovlig forkynnelse, jfr. domstollovens §147. Det er vist til kjennelse i Rt-1957-255, og til NOU 1980:12 side 231, der det blant annet heter i punkt 72:
"Etter domstolsloven §183 er som nevnt utgangspunktet at forkynningen i alle tilfeller er lovlig, dersom adressaten har mottatt dokumentet.
Det er imidlertid av vesentlig betydning å merke seg at det §183 uttaler seg om, er at dette gjelder hvis det er "feil ved iverksettelsen av en forkynnelse", mao. må det være tale om en forkynning, eller i det minste et forsøk på forkynning. I Rt-1957-255 uttales det at forkynning i rettergang er "en formalakt og kan ikke med virkning for appelfristene erstattes ved tilfeldig kunnskap". I samme avgjørelse heter det og at en ekspedisjon til en prosessfullmektig, for å kunne få virkning som forkynning etter dl. §179 og §183, enten må fremtre "som en forkynnelse" eller "av mottakeren uttrykkelig godtas som sådan". Se også RG-1935-425, RG-1960-380 og RG-1966-173."
De rettsavgjørelser som er nevnt av den kjærende part, gjelder en annen situasjon, der avgjørelsen er sendt prosessfullmektigen til forkynnelse på vanlig måte, men hvor det er gått en viss tid før prosessfullmektigen vedtar forkynnelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
Hjelpeintervenienten Norske Kommuners Sentralforbund har i prosesskriv vist til lagmannsrettens kjennelse og til kommunens anførsler, og har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Norske Kommuners Sentralforbund tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet.
Omkostningene ved kjæremålet oppgis til kr. 600."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må forkastes.
Det er på det rene at den ankende parts prosessfullmektig fikk overlevert en kopi av herredsrettens dom på rettens kontor 14. mars 1986. Bakgrunnen for dette var en telefonhenvendelse fra sorenskriveren om at dommen ville bli offentliggjort denne dag. Overleveringen fremtrådte ikke som en forkynnelse og ble heller ikke av advokaten godtatt som en sådan. Det forelå derfor ingen lovlig forkynnelse etter domstolslovens §179 og §183, jfr. Rt-1957-255. Lovlig forkynnelse i saken, jfr. domstolslovens §147, skjedde først ved advokat Lillebergens erkjennelse av mottakelsen av herredsrettens forkynnelsesekspedisjon av 14. mars 1986.
Kommunen har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for utvalget. Slik påstand er imidlertid nedlagt av hjelpeintervenienten Norske Kommuners Sentralforbund, jfr. tvistemålslovens §178 første ledd. Adgangen til hjelpeintervensjon er bestridt i anketilsvaret, og spørsmålet er så vidt ses ikke avgjort av lagmannsretten, jfr. tvistemålslovens §77. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for hjelpeintervenienten bør da utsettes i mehold av tvistemålslovens §179 første ledds siste punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger til hjelpeintervenienten Norske Kommuners Sentralforbund utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken. *****
Riktig utskrift: