HR-1996-343-K - Rt-1996-1008
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-20 |
| Publisert: | HR-1996-00343-K - Rt-1996-1008 (287-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Skjønnsprosess, Utenrettslige erklæringer |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1996-00385 B - Høyesterett HR-1996-00343 K, jnr 168/1996 |
| Parter: | Morten Bøe, Nelly Bøe Svarstad, Hans Daniel Myrvang, Torgunn Myrvang og Odd Øverbø (advokat Olav Felland) mot Siljan kommune og staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Lars Skjelbred) |
| Forfatter: | Aasland, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §248, Skjønnsprosessloven (1917) §2, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8 |
Ved Skien og Porsgrunn byretts skjønn av 13 november 1995 ble det fastsatt erstatning for grunn og rettigheter i anledning gjennomføring av reguleringsplan for bygging av ny riksvei 32 Torsholt - Rønningene i Siljan kommune.
Den 22 januar 1996 fremsatte Siljan kommune og staten en begjæring om overskjønn til Agder lagmannsrett mot sju av de saksøkte under skjønnet. Det ble blant annet anført at erstatningen for arronderingsulemper var satt for høyt. Det ble fremlagt et notat av 23 mars 1995 fra førsteamanuensis Håvard Steinsholt fra Norges Landbrukshøgskole med beregninger etter det såkalte ATB-systemet. Det ble opplyst i begjæringen at Steinsholt har beregnet arronderingsulempene ut i fra de forutsetninger som fremgår av notatet, og det ble oppgitt hvilke tall han var kommet frem til.
Det ble påberopt vitneprov fra Steinsholt.
I uttalelse til begjæringen om overskjønn har de saksøkte med grunnlag i tvistemålsloven §197 krevet at notatet blir tatt ut av saken samt at de de tre aktuelle avsnitt i begjæringen om overskjønn går ut.
I førstelagmannens brev av 27 mars 1996 til prosessfullmektigene er det blant annet uttalt følgende:
"Lagmannsretten finner ikke grunn til i medhold av tvistemålsloven §197 å ta ut førsteamanuensis Steinsholts uttalelse 23. mars 1995 av saksdokumentene, slik advokat Felland krever. Steinsholt møter som vitne og dokumentet gjelder tekniske beregninger m.v., av den art som er omtalt i Schei, Tvistemålsloven II 38-39."
Morten Bøe m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De kjærende parter fremholder at det som Steinsholt har vurdert, er den totale jordbruksmessige ulempevurdering knyttet til hver og en av de fire gårdsbrukene. Dette kan ikke være tekniske utregninger eller noe hjelpedokument. Steinsholts vurdering må sees på som en ren selvstendig og subjektiv vurdering innenfor et område som fullt ut ligger til skjønnsretten. Det er ikke noe hjelpedokument knyttet til talloppstillinger av faktisk karakter som er kjent eller akseptert av alle parter. Det er et forsøk på å fremføre en metode som skal erstatte den skjønnsmessige ulempevurdering ut fra §8 i vederlagsloven. Det er en blanding av tall og vurderinger som gjør at hele brevet må tas ut. Det som er referert i begjæringen om overskjønn, må også gå ut.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Kostnadsmessige virkninger for jordbruksdrifta ved grunnerverv og omlegging av driftsveger i forbindelse med bygging av ny Rv. 32 Torsholt - Rønningane av førsteamanuensis Steinsholt frå 23. mars 1995 blir teken ut av saka.
2. Kravet om overskjøn frå saksøkjarane frå 22. januar 1996 blir sendt attende til saksøkjarene, og dei tre avsnitta omlag midt på 3 som gjeld talfesting av arronderingsulempene, blir ikkje tekne inn i eit nytt krav.
3. Motpartane erstattar sakskostnadene for dei kjærande partane i kjæremålet med kr 3000 pluss gebyret."
Siljan kommune og staten har anført at notatet er et hjelpedokument som redegjør for de faktiske forutsetninger som er lagt til grunn ved beregningen av ulempeerstatningene til dekning av tap som veianlegget medfører. Ved erstatningsberegningen er det benyttet et EDB-basert system. I notatet er det redegjort for de faktiske forutsetninger man har bygget på ved anvendelsen av systemet. Det er i denne sammenheng uten betydning hvorvidt systemet er akseptert generelt eller av jordbruksorganisasjonene. Ulempevurderingen etter vederlagsloven §8 er ikke et fritt skjønn. Erstatningen skal dekke eierens reelle økonomiske tap. I denne sammenheng er bruken av ATB-systemet et hjelpemiddel ved rettens vurdering. Det er ikke hjemmel for å kreve at det som står i begjæringen om overskjønn om ATB-systemet skal utgå, herunder erstatningspostene.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts beslutning av 27. mars 1996 stadfestes.
2. Siljan kommune og Staten tilkjennes saksomkostninger med kr 3000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en avgjørelse truffet av forberedende dommer i lagmannsretten, og det gjelder ingen begrensning i utvalgets kompetanse.
Saken blir å avgjøre på grunnlag av tvistemålsloven §197, som også får anvendelse ved skjønn, jf skjønnsloven §2.
Forbudet i tvml §197 mot fremleggelse av utenrettslige forklaringer eller erklæringer uten motpartens samtykke gjelder også - slik det fremgår både av ordlyden og av forarbeidene - for uttalelser avgitt av sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. Slike sakkyndige forklarer seg som vitner, jf tvistemålsloven §248. Etter §197 er det ikke adgang til uten motpartens samtykke å fremlegge deres skriftlige uttalelser for retten. Når et vitne skal forklare seg om kompliserte spørsmål, f eks av teknisk eller økonomisk karakter, vil det i mange tilfelle kunne være praktisk at det legges frem en skriftlig utredning fra vitnet på forhånd. Det vil lette tilegnelsen av vitnets muntlige forklaring, og det vil gi retten og partene bedre anledning til å forberede mulige spørsmål til vitnet. Loven etablerer imidlertid ikke noen særregel for slike tilfelle; forbudet i §197 gjelder også hvor en skriftlig uttalelse tilsiktes etterfulgt av en muntlig forklaring for retten. En annen sak er at det i slike tilfelle ofte gis samtykke til fremleggelse.
Rettspraksis har imidlertid gjort en modifikasjon i dette utgangspunktet. Når en utenrettslig erklæring fra et vitne må anses som et hjelpedokument for vitnets forklaring for retten, kan den under visse forutsetninger fremlegges uten hinder av tvistemålsloven §197, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelser i Rt-1991-851, Rt-1991-922 og Rt-1993-660. En slik adgang til fremleggelse forutsetter imidlertid - slik det fremgår av de nevnte avgjørelser - at det er tale om et rent hjelpedokument, som bare har betydning så langt det følges opp av en forklaring. Dersom et hjelpedokument også innholder subjektive vurderinger og argumentasjon, kan det ikke legges frem uten motpartens samtykke, jf Rt-1991-1240 og Rt-1991-1411. Det kan diskuteres om disse begrensninger er hensiktsmessige, men de må anses for å følge av loven og praksis.
Utvalget er ikke enig med lagmannsretten i at den sakkyndigutredning det er tale om i den foreliggende sak, er et slikt hjelpedokument som etter praksis kan fremlegges uten hinder av tvistemålsloven §197. Uttalelsen står på egne ben; den vil kunne tillegges bevisbetydning uavhengig av den privatengasjerte sakkyndiges senere vitneforklaring. Den er heller ikke fri for subjektive vurderinger, og den må forstås slik at den gir uttrykk for den sakkyndiges syn på selve utmålingen av erstatningene for arronderingsulemper.
Utvalget finner etter dette at erklæringen ikke kan tillates fremlagt. Det følger av dette at det som i kommunens og statens begjæring om overskjønn er gjengitt fra den privatengasjerte sakkyndiges uttalelse, må fjernes fra overskjønnsbegjæringen, og at begjæringen således må tilbakesendes for omarbeiding på dette punkt, sml Rt-1980-1679.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5 970. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Notat av 23 mars 1995 fra amanuensis Håvard Steinsholt tas ut av sakens dokumenter og sendes tilbake til advokat Lars Skjelbred, jf tvistemålsloven §197.
2. Begjæringen om overskjønn sendes tilbake til advokat Lars Skjelbred, som pålegges å omarbeide den slik at omtale av innholdet i notatet fra amanuensis Håvard Steinsholt utgår.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Siljan kommune og staten v/Samferdselsdepartementet én for begge og begge for én 5 970 - femtusennihundreogsytti - kroner til Morten Bøe, Nelly Bøe Svarstad, Hans Daniel Myrvang og Torgunn Myrvang og Odd Øverbø i fellesskap. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.