HR-2000-1349 - Rt-2000-1940
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-11-16 |
| Publisert: | HR-2000-01349 - Rt-2000-1940 (474-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Ankenektelse, Inhabilitet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte å fremme en anke i straffesak. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-01349, straffekjæremål |
| Parter: | A (advokat Are Nilsen) mot Den offentlige påtalemyndighet |
| Forfatter: | Holmøy, Gjølstad, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Straffeprosessloven (1981) §171, §172, §321, §343, Straffeloven (1902) §233, §239, Våpenloven (1961) §27b, §33 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte å fremme en anke i straffesak, jf. straffeprosessloven §321 annet ledd første punktum.
A, født xx.xx.1944, ble ved Jæren herredsretts dom av 30. august 2000 dømt for overtredelse av straffeloven §239 første punktum annet straffalternativ og våpenloven §33 annet ledd jf. første ledd jf. §27b annet ledd til en straff av fengsel i to år og tre måneder. Han ble videre dømt til å tåle inndragning av en revolver, til å betale erstatning og oppreisning til de etterlatte samt saksomkostninger med 10.000 kroner.
A påanket hele dommen til Gulating lagmannsrett, og anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 24. oktober 2000 ble anken nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd første punktum, idet lagmannsretten enstemmig fant det klart at anken ikke ville føre frem.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at to av lagdommerne som var med på beslutningen, var inhabile, jf. domstolloven §108.
Lagdommer Njøsen var med på fengslingskjennelse av 10. november 1999 hvor han fant det godtgjort at vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven §172 var oppfylt for siktelsen som da gjaldt forsettlig drap. Han må etter rettspraksis anses inhabil.
Lagdommer Erstad var med på fengslingskjennelser av 7. oktober 1999 og 11. januar 2000 hvor han fant at det forelå skjellig grunn til mistanke for forsettlig drap. Dette må likestilles med at det er konstatert kvalifisert mistanke etter en siktelse for uaktsomt drap, og Erstad må da anses inhabil.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«Gulating lagmannsretts beslutning av 24. oktober 2000, i ankeprøvingssak nr. 2000-01985 oppheves.»
Statsadvokaten er enig i at lagdommer Njøsen etter rettspraksis er inhabil, og at lagmannsrettens beslutning må oppheves. Det er anført at lagdommer Erstad ikke er inhabil da han ikke har anvendt straffeprosessloven §172 som hjemmel for fengsling. Selv om forholdet etter varetektsfengslingen er nedsubsumert fra forsettlig drap til uaktsomt drap kan ikke det tilsi at lagdommer Erstad er inhabil.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Lagmannsrettens beslutning om å nekte en anke fremmet kan bare påkjæres på grunn av saksbehandlingsfeil, jf. straffeprosessloven §321 sjette ledd. Kjæremålet er begrunnet med at to av dommerne i lagmannsretten var inhabile. Dette kan utvalget prøve.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet må tas til følge.
I tilfeller hvor en dommer har avsagt eller vært med på å avsi en kjennelse om varetekt på grunnlag av straffeprosessloven §172, og det ikke foreligger tilståelse fra siktedes side, må dommeren etter rettspraksis anses inhabil til å pådømme straffesaken og avgjøre spørsmål om anke over skyldspørsmålet skal tillates fremmet, se Rt-1992-538, Rt-1996-261, Rt-1996-610, Rt-1997-947 og Rt-2000-1282. I den foreliggende sak foreligger det ikke tilståelse. I kjennelse 10. november 1999 la lagdommer Njøsen til grunn at det foreligger «en sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkår for overtredelse av strl §233 første ledd er oppfylt», og at vilkårene for varetektsfengsling etter §172 var til stede. Etter dette var lagdommer Njøsen inhabil til å være med på å avgjøre om tiltaltes anke skulle tillates fremmet.
Lagdommer Erstad kom i kjennelser 7. oktober 1999, 10. november 1999 og 11. januar 2000 til at siktede med skjellig grunn kunne mistenkes for forsettlig drap, men at vilkårene for varetektsfengsling etter §172 ikke var til stede. I alle kjennelsene uttalte han at det var en mulighet for at det dødbringende skudd kunne ha gått av ved et uhell, eventuelt slik at hendelsen må bedømmes som uaktsomt drap.
Det er i rettspraksis lagt til grunn at en dommer som har avsagt eller vært med på å avsi en fengslingskjennelse på grunnlag av straffeprosessloven §171, normalt ikke vil være inhabil til å pådømme straffesaken eller avgjøre spørsmål om hvorvidt anke skal fremmes, se Rt-2000-1282 med henvisninger til tidligere praksis. På denne bakgrunn kan den omstendighet at lagdommer Erstad i tre fengslingskjennelser har lagt til grunn at det er skjellig grunn til å mistenke siktede for forsettlig drap, ikke gjøre ham inhabil til å være med på å avgjøre spørsmålet om anken skulle fremmes. Det at siktede i den påankede dom ikke er dømt for forsettlig, men for uaktsomt drap, kan ikke endre dette.
Siden lagdommer Njøsen var inhabil, må lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet oppheves, jf. straffeprosessloven §343 annet ledd nr. 3.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning oppheves.