HR-1989-181-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-13 |
| Publisert: | HR-1989-00181k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 181 K/1989, jnr 55/1989 |
| Parter: | A/S Advance (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Terje Birkeland og Dich Søderberg (advokat J Wilhelm Brekke). |
| Forfatter: | Sandene, Schweigaard Selmer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §103, §102, §109 |
I sak mellom A/S Advance som saksøker og Terje Birkeland og Dich Søderberg som saksøkte, avsa Bergen byrett 21. juli 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Terje Birkeland dømmes til å betale A/S Advance kr. 26.052,40 tjuesekstusenogfemtito 40/100 med tillegg av 15 % rente p.a. fra 4. august 1987 og til betaling skjer.
2. Terje Birkeland og Dich Søderberg dømmes til in solidum å betale til A/S Advance kr. 27.365,- tjuesjutusentrehundreogsekstifem med tillegg av 15 % rente p.a. fra 4. august 1987 og til betaling skjer.
3. Saksomkostninger idømmes ikke".
A/S Advance ble tatt under behandling av Bergen skifterett som konkursbo, og konkursboet ved bobestyreren vedtok ikke å påanke dommen. Styret i A/S Advance besluttet imidlertid å føre saken videre ved anke på egen hånd. Gulating lagmannsrett avsa den 28. desember 1988 kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Olav Prestegard til Terje Birkeland og Dich Søderberg ved advokat J. Wilhelm Brekke kr. 1.800,- - kronerettusenåttehundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse." A/S Advance v/styrets formann, Olav Prestegård, har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under benevnelse " videre kjæremål." Det gjøres gjeldende at det er feil lovanvendelse når Gulating lagmannsrett avviste anken med henvisning til Rt-1980-1666 og Rt-1975-1166. De to forannevnte kjennelser gjaldt andre faktiske forhold enn i nærværende sak. Det foreligger fordringspant til Christiania Bank og Kreditkasse, og banken har tiltrådt pantet. Det er inngått avtale mellom banken og Olav Prestegård om at banken overfører sitt krav til ham mot å få oppgjør av det beløp som fremkommer i domsslutningen i Bergen byretts dom. Således har A/S Advance v/styrets formann overtatt kravet og vil bli tilført ethvert beløp som blir tilkjent utover kr 53.417,-. Ettersom det forelå fordringspant, har boet bekreftet at saken ikke vil bli videreført. A/S Advance v/ styrets formann har således et selvstendig krav ervervet ved avtale med henholdsvis bostyret og banken. Som sikkerhet for den gjeld Advance A/S hadde til Kreditkassen, ble det stilt sidesikkerhet i private eiendommer tilhørende Olav Prestegård. Dette betyr at dersom Advance A/S får videreføre saken mot Terje Birkeland og Dick Søderberg og det innkommer midler, vil dette kunne redusere bankens krav overfor Olav Prestegård i henhold til de sikkerheter han personlig har stilt for A/S Advance overfor Kreditkassen.
Tar man utgangspunkt i tvistemålsloven §103, jf §102, refereres der til krav som "hører til konkursboets masse". I nærværende sak har konkursdebitor som følge av avtalen mellom ham og banken et selvstendig krav mot kjæremålsmotparten. I seg selv tilsier dette at søksmålskompetanse foreligger. Til støtte for sitt syn viser den kjærende part til Rt-1981-1195, dog slik at det faktiske forhold i nærværende sak er det motsatte av det forhold kjennelsen bygger på.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Anken over Bergen byretts sak A 931/1987 fremmes til behandling for Gulating lagmannsrett.
2. Terje Birkeland og Dich Søderberg dømmes in solidum til å betale saksomkostninger med tilsammen kr. 3.200,-."
Terje Birkeland og Dich Søderberg har tatt til motmæle. De ser det slik at den kjærende part nå har valgt uriktig rettsmiddel - videre kjæremål. Bergen byrett har ikke på noe tidspunkt i denne saken avsagt noen kjennelse som A/S Advance v/Olav Prestegård har kunnet anvende kjæremål mot. Lagmannsrettens kjennelse av 28. desember 1988 er i enhver henseende riktig. "Fordringsoverdragelsen" mellom Olav Prestegård og Kreditkassen fant først sted 15. februar 1989. Hertil kommer at det ikke er snakk om en reell fordringsoverdragelse, idet banken skal stå for inndrivelsen av kravet mot Terje Birkeland og Dich Søderberg dersom anken ikke tillates fremmet. Avtalen er inngått mellom Olav Prestegård personlig og banken. På anketidspunktet forelå det ingen avtale mellom dem. Det er understreket at A/S Advance fremstår både som den ankende og den kjærende part.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 28. desember 1988 stadfestes.
2. Olav Prestegård dømmes til å betale saksomkostninger til Terje Birkeland og Dich Søderberg med tilsammen kr 1.200,-.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det i dette tilfellet ikke gjelder et videre kjæremål, og at utvalget således har full kompetanse.
A/S Advance anla 23. oktober 1987 sak for Bergen byrett mot to tidligere ansatte med krav om erstatning. Hovedforhandling i saken ble holdt i tiden 30. mai - 1. juni 1988. Ved Bergen skifteretts kjennelse av 8. juni 1988 ble A/S Advance slått konkurs. Etter tvistemålsloven §103 første ledd stanset da saken. Bergen byrett avsa 21. juli 1988 dom i saken på grunnlag av den avholdte hovedforhandling, jf tvistemålsloven §109 annet ledd.
En sak som er stanset etter tvistemålsloven §103 kan tas opp igjen av rette vedkommende eller av motparten, tvistemålsloven §102. Selv om konkurs er åpnet, vil konkursdebitor fortsatt være part i saken. Gjelder saken krav som tilhører bomassen, vil imidlertid konkursdebitor, som følge av konkursåpningen, ikke lenger ha rådighet over kravet. Konkursdebitors partsrettigheter vil bli utøvet av boet. Konkursdebitor vil således i utgangspunktet være prosessuelt avskåret fra å forfølge saken. Utvalget viser bl.a. til kjennelse i Rt-1981-1195. Som det også fremgår av denne kjennelsen, gjelder dette imidlertid ikke uten reservasjoner.
I ankeerklæringen til lagmannsretten ble opplyst at boet ikke ville tiltre saken. I senere prosesskriv til lagmannsretten opplyste den ankende part at beslutningen om å gå videre med saken var truffet "i overensstemmelse med bobestyrer". De nærmere omstendigheter er utdypet i kjæremålserklæringen og i senere prosesskriv fra den kjærende part. Av fremlagt foreløpig innberetning i boet fremgår: "Ved Bergen byretts dom av 21. juli 1988 ble Advance A/S tilkjent erstatning med ca kr. 50.000,-. Bostyret har besluttet ikke å påanke saken. Det tilkjente beløp inngår i Kreditkassens pant idet banken har pant i firmaets utestående krav... Ettersom Kreditkassen har factoringpant i utestående krav er inndrivelsen av kravene overlatt til banken." I kjæremålserklæringen anfører A/S Advance at selskapet har et selvstendig krav mot kjæremålsmotpartene, ervervet ved avtale med Kreditkassen. Det heter: "Den kjærende part har inngått avtale med Christiania Bank og Kreditkasse - hvorved banken overfører sitt krav til den kjærende part - ved å få oppgjør av det beløp som fremkommer i domsslutningen for Bergen byrett - d.v.s. kr. 53.417,-. Således har A/S Advance v/styrets formann overtatt kravet - og vil bli tilført ethvert beløp som blir tilkjent utover kr. 53.417,-." Avtalen er fremlagt for utvalget. Den er inngått mellom Kreditkassen og Olav Prestegård og oppfattes å gjelde boets anke. Bobestyreren i A/S Advance har ved påskrift erklært at avtalen aksepteres av konkursboet. Utvalget forstår avtalen slik at det som ankesaken eventuelt vil innbringe utover det som byretten kom til, og som er krevet stadfestet av motpartene, vil tilfalle A/S Advance v/Olav Prestegård. Utvalget må etter dette bygge på at konkursdebitor har rådighet over det krav ankesaken gjelder. Når situasjonen er denne, er det ikke grunnlag for å avvise anken til lagmannsretten. Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
Kjæremålet har ført frem. Saken har imidlertid reist spørsmål som ikke er løst i tidligere rettspraksis, og utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes verken for lagmannsretten eller for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.