HR-1993-268-K - Rt-1993-638
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-05 |
| Publisert: | HR-1993-00268-K - Rt-1993-638 (220-93) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00011 K - Høyesterett HR-1993-00268 K, jnr 124/93. |
| Parter: | Telemark Handverksentral A/S Ann Mari Jore (advokat Stig Tufte-Johnsen) mot Adelsten A/S (advokat Morten Steenstrup). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §175, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2 |
Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore krevde i november 1992 midlertidig forføyning ved Tønsberg namsrett mot Adelsten A/S. Etter muntlige forhandlinger avsa namsretten 1 desember 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om midlertidig forføyning mot Adelsten A/S avvises.
2. Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore tilpliktes in solidum innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å betale Adelsten A/S saksomkostninger med kr 25.400,- - kronertjuefemtusen - firehundre 00/100."
Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore påkjærte slutningens punkt 2, saksomkostningsavgjørelsen, til Agder lagmannsrett som 23 februar 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen in solidum å betale kr 4.000,- - kronerfiretusen - til Adelsten A/S v/advokat Morten Steenstrup."
Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er basert på uriktig lovtolking idet lagmannsrettens kjennelse synes basert på en forståelse av tvistemålsloven §181 annet ledd som, også prejudisielt, avskjærer kjæremålsretten fra å prøve rettsanvendelsesspørsmål i tilknytning til realiteten i forføyningssaken. Etter de kjærende parters syn er det ikke grunnlag for en så kategorisk lovtolking. Etter de kjærende parters syn var situasjonen slik at et selvstendig kjæremål over avvisningsspørsmålet ville ha vært formålsløst som følge av den tid som ville ha medgått til kjæremålsrettens behandling. En fortolkning av tvistemålsloven §181, hvoretter omkostningsavgjørelsens rettmessighet i et tilfelle som her alene kunne ha vært overprøvet i forbindelse med et ellers formålsløst kjæremål, kan etter de kjærende parters syn ikke være holdbar. Det vises forøvrig til de anførsler som fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
Telemark Handverkssentral A/S og Ann Mari Jore har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 23. februar 93 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2. Telemark Handverksentral A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 7.000,-.
3. Ann Mari Jore tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 7.000,-."
Adelsten A/S har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt såvel i resultat som i begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 23. februar 93 stadfestes.
2. Telemark Handverksentral A/S og Ann Mari Jore tilpliktes å betale sakens omkostninger til Adelsten A/S med kr 1.900,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det dreier seg om et videre kjæremål, er utvalgets kompetanse begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling eller dens tolking av lovforskrifter, ikke rettens bevisvurdering eller dens konkrete rettsanvendelse.
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §181 annet ledd. Det anføres at lagmannsretten har tolket denne bestemmelse for snevert når retten har ansett seg avskåret fra prejudisielt å ta standpunkt til om namsrettens avvisningskjennelse er bygget på feil rettsanvendelse. Det pekes særlig på at det i denne spesielle sak ikke var mulig å angripe selve avvisningsavgjørelsen, idet den kjærende part ikke lenger ville ha rettslig interesse i å få denne avgjørelse prøvet på det tidspunkt lagmannsretten kunne treffe sin avgjørelse.
Om dette lovtolkingsspørsmål uttaler lagmannsretten:
"Det lagmannsretten skal avgjøre er om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, og ved denne vurderingen må lagmannsretten legge til grunn at det foreligger en rettskraftig avgjørelse om avvisning, jfr kjennelse 28 juni 1958 inntatt i Bøhn/Strenge Næss: Avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg, 215.
Namsretten har avgjort omkostningsspørsmålet etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd jf tvangsfullbyrdelsesloven §2, idet den har antatt at unntaksregelen i §175 ikke kan få anvendelse.
Lagmannsretten kan ikke se at avgjørelsen er i strid med loven."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at dette er en uriktig forståelse av tvistemålsloven §181 annet ledd. Høyesteretts kjæremålsutvalg har tidligere blant annet i kjennelse inntatt i Rt-1969-769 og i kjennelse av 28 juni 1958, lnr 169 B/1958, referert i Bøhn/Strenge Næss: Avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg side 215, lagt til grunn at det er lovanvendelsen for omkostningsavgjørelsen, ikke for tvistegjenstanden, som kan prøves. Fra dette syn er det bare gjort unntak hvor den lovanvendelse som er prøvet, er foretatt av underinstansen med henblikk nettopp på dens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet, se Schei: Tvistemålsloven Bind I side 387, hvor det vises til avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1987-113 og Rt-1981-1195. I denne sak er det ikke spørsmål om lovanvendelse foretatt av namsretten med henblikk på avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet, men om lovanvendelse ved avgjørelsen av tvistegjenstanden - avvisningsspørsmålet. Dette spørsmål er rettskraftig avgjort, og det er derfor riktig som lagmannsretten uttaler, at den da ikke kan prøve om avvisningskjennelsen bygger på riktig lovanvendelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kroner 1.900. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostniger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Telemark Handverksentral AS og Ann Mari Jore en for begge og begge for en til Adelsten A/S 1.900 - ettusennihundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.