HR-1993-331-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-05-28 |
| Publisert: | HR-1993-00331k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1993-00137 - Høyesterett HR-1993-00331, jnr 178/93. |
| Parter: | Norges Røykdykkerskole A/S, (advokat Carl Lund) dets konkursbo mot Birger Schjølberg Norvald Liland, Per Asbjørn Andersen, Asbjørg Korsvik, Rolf Willy, Berg Egil Pedersen (advokat Tore Benson). |
| Forfatter: | Halvorsen, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §141, §142, Straffeloven (1902) §284, Tvistemålsloven (1915) §404, §135 |
Kjæremålet gjelder spørsmål om konkurskarantene. Boet til Norges Røykdykkerskole A/S ble tatt under behandling som konkursbo ved Salten skifteretts kjennelse av 14 juli 1992. Det ble besluttet forenklet bobehandling etter konkursloven §141. I bostyrets sluttinnberetning av 30 september 1992 ble skifteretten tilrådd å ilegge styret og daglig leder konkurskarantene. Boet ble innstilt etter konkursloven §135 ved skifterettens kjennelse av 30 oktober 1992. 21 desember 1992 avsa Salten skifteretten kjennelse med slik slutning: "Birger Schølberg, Norvald Liland, Per Asbjørn Andersen, Asbjørg Korsvik, Rolf Willy Berg og Egil Pedersen settes i konkurskarantene i medhold av konkursloven §142 tredje ledd, jfr femte ledd for et tidsrom av 2 - to - år fra 14. juli 1992." Kjennelsen ble påkjært til Hålogaland lagmannsrett av Birger Schjølberg, Norvald Liland, Per Asbjørn Andersen, Asbjørg Korsvik, Rolf Willy Berg og Egil Pedersen. Hålogaland lagmannsrett avsa 29 mars 1993 kjennelse med slik slutning:
1. "Birger Schjølberg, Norvald Liland, Per Asbjørn Andersen, Asbjørn Korsvik, Rolf Willy Berg og Egil Pedersen ilegges ikke konkurskarantene.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Asbjørn Korsvik antas å være feilskrift for Asbjørg Korsvik.
En av lagdommerne dissenterte.
Saksforholdet fremgår av skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg av boet til Norges Røykdykkerskole A/S ved bobestyreren.
Det anføres at Norges Røykdykkerskole A/S var et selskap som etter vanlige forretningsmessige prinsipper skulle drive næringsvirksomhet ut fra et økonomisk grunnlag, med utgangspunkt i aksjeloven regler. At bakgrunnen for at man etablerte selskapet var en del av den omstillingsprosessen som var i gang i Sulitjelma etter nedleggelsen av gruvedriften, gir etter den kjærende parts mening ikke grunnlag for å legge en annen vurdering til grunn for styrets og ledelsens handlemåter. Heller ikke synspunktet om at styremedlemmene påtok seg vervene av idealistiske grunner og ikke av økonomiske interesser, kan gi grunnlag for noen annen bedømmelse av spørsmålet om konkurskarantene. Gjennom sin tilknytning til hovedaksjonærene i selskapet var de satt til å forvalte selskapets aktiva og påse at lover og regler som gjelder for forretningsførsel ble fulgt. Ved vurderingen av spørsmålet om konkurskarantene må det etter den kjærende parts oppfatning tas utgangspunkt i den faktiske situasjonen i selskapet på konkurstidspunktet, og de disposisjoner som styret og ledelsen har gjort forut for denne. Det vises bl a til at det ikke var ført regnskap i tidsrommet 1 mars 1992 fram til konkursåpningen 14 juli 1992, at det synes som om selskapet har drevet for kreditorenes regning over lengre tid, og at det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven §284.
For øvrig vises det til den begrunnelse lagmannsrettens mindretall har gitt.
Den kjærende part gjør oppmerksom på at bobehandlingen er avsluttet, men at bobestyrer fortsatt må anses å ivareta boets interesser. Dette var også tilfelle ved lagmannsrettens behandling av kjæremålet.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Salten skifteretts kjennelse av 21. desember 92 stadfestes.
2. Norges Røykdykkerskole - dets konkursbo - tilkjennes sakens omkostninger."
Kjæremålsmotpartene anfører at lagmannsrettens avgjørelse er riktig og tiltrer i det vesentlige flertallets begrunnelse. For øvrig gjøres gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten.
Videre anføres at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Det hevdes at det ikke foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen. Etter konkursloven §142 annet ledd skal det ved avgjørelsen legges vekt på om det under hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene for øvrig synes rimelig å sette ham i konkurskarantene. Det fremholdes at lagmannsretten har kommet til at det etter omstendighetene ikke er tilstrekkelig grunn til å ilegge noen av kjæremålsmotpartene konkurskarantene. Denne bevisvurdering er kjæremålsutvalget bundet av, jf Rt-1991-342 og Rt-1987-719.
Kjæremålsmotpartene gjør for øvrig gjeldende at saken må avvises idet bobehandlingen i Norges Røykdykkerskole A/S' konkursbo er innstilt i medhold av konkursloven §135, jf Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer I side 238 og Rt-1979-375.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Saken avvises.
Subsidiært: Kjæremålet avvises."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og utvalgets kompetanse er begrenset ved tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten og om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig. Den konkrete rettsanvendelse og bevisbedømmelse er utvalget avskåret fra å prøve.
Lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på bestemmelsen i konkursloven §142 annet ledd og lagt vekt på formålet med ordningen med konkurskarantene. Retten har foretatt en samlet vurdering av styrets og daglig leders handlemåte der det blant annet er tatt hensyn til bakgrunnen for at styremedlemmene påtok seg styrevervet. Kjæremålet retter seg slik utvalget oppfatter det, mot denne vurdering som ikke kan prøves i et videre kjæremål. Kjæremålet vil derfor bli å avvise.
Etter det resultat utvalget er kommet til, finner en ikke grunn til å gå inn på de prosessuelle spørsmål om konkursboets partsevne som er reist av kjæremålsmotpartene.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.