HR-1994-179-S - Rt-1994-102
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-20 |
| Publisert: | HR-1994-00179-S - Rt-1994-102 (22-94) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Påtalebegjæring, Medvirkning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-??? - Høyesterett HR-1994-00179 S, jnr 1/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §81, §257, §261, §393, §80, Straffeprosessloven (1981) §388 |
I brev av 5 mars 1991 til politimesteren på Notodden fremsatte administrerende direktør i Televerket anmeldelse mot B og A og flere andre tilsatte ved Seljord teleområde. Anmeldelsen gjaldt tyveri av tellerskritt ved bruk av de tilsattes private telefoner. Tilsvarende anmeldelse er fremsatt i brev av 11 mars 1991 til Rjukan politikammer vedrørende ansatte i Rjukan teleområde.
På grunnlag av anmeldelsen ble B og A opprinnelig siktet for overtredelse av straffeloven §257. I en dom som er inntatt i Rt-1992-790 ble det lagt til grunn at slik ulovlig bruk av telefonanlegg ikke rammes av straffeloven §257, men derimot av §261, alternativt §393. På grunnlag av denne lovforståelsen utferdiget Notodden politikammer forelegg mot B og A samt 23 andre tilsatte ved de tekniske avsnittene på Notodden og Seljord.
Da B og A ikke vedtok foreleggene, ble saken bragt inn for Tinn og Heddal herredsrett. Forsvareren nedla påstand om at sakene måtte avvises på det grunnlag at det ikke var fremmet påtalebegjæring innen fristen i straffeloven §80. Påtalemyndigheten bestred denne påstand og anførte at en påtalebegjæring som var fremmet i tide ved Rjukan politikammer vedrørende de ansatte i Rjukan teleområde måtte utstrekkes til å gjelde de ansatte i Notodden og Seljord teleområde, jf straffeloven §81 annet ledd.
Tinn og Heddal herredsrett avsa den 4 november 1993 kjennelse med slik slutning:
"Sak 93-00242 M mot A og sak 93-00243 M mot B avvises."
Påtalemyndigheten påkjærte herredsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som den 24 november 1993 avsa kjennelse med slik slutning:
"Sak M 93-00243 mot B og sak M 9300242 mot A fremmes."
Saksforholdet for øvrig og partenes tidligere anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
B og A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført:
Det er feil i lagmannsrettens lovtolkning av begrepet "medskyldige" i straffeloven §81 annet ledd. Etter ordlyden må "medskyldige" antas kun å omfatte samvirkende. Det avgjørende er om de har samvirket ved samme handling. I nærværende tilfelle er det tale om flere uavhengige handlinger mot samme fornærmede.
Det synes som Skeie i "Den norske strafferett" bind I annen utgave fra 1946 459 begrenser bestemmelsens anvendelsesområde til samvirkende ved samme handling. Tilsvarende standpunkt synes Bjerke og Keiserud å ha inntatt i "Straffeprosessloven" bind I side 59.
Dersom det skal bli tale om psykisk medvirkning, må det foreligge en forhåndsavtale eller en positiv tilskyndelse før den straffbare handling er fullbyrdet. Det vises til Rt-1926-581, Rt-1948-162 og Rt-1948-715, Rt-1974-1042 og Rt-1992-417.
Subsidiært anføres at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at kjennelsesgrunnene er mangelsfulle. Det fremgår ikke av kjennelsesgrunnene om lagmannsretten har vurdert om de siktede har gitt et forhåndstilsagn som positivt tilskyndet de ansatte på Rjukan, og det fremgår heller ikke om lagmannsretten har vurdert de siktedes subjektive forhold med hensyn til de straffbare forhold som er begått av de ansatte på Rjukan.
B og A har nedlagt slik påstand:
"Sak M 93-00243 mot B og sak M 9300242 mot A avvises.
Subsidiær påstand:
Lagmannsrettens kjennelse av 24. november 1993 i sak nr. 93-891 K oppheves."
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet og har vist til sine anførsler for lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Lagmannsretten har bygget sitt resultat på at det er fremsatt påtalebegjæring i tide for 11 ansatte på Rjukan. Forfølgningen kan da etter lagmannsrettens mening utstrekkes etter straffeloven §81 annet ledd til ansatte i Seljord og Notodden.
Kjæremålsutvalget peker på at anvendelse av straffeloven §81 annet ledd er betinget av at de tiltalte A og B er "medskyldige" i de straffbare handlinger det i tide er inngitt påtalebegjæring for. At de er medskyldige har lagmannsretten begrunnet slik:
"Videre ser lagmannsretten det slik at alle 36, som det er utferdiget forelegg mot, er å anse som "medskyldige" i loven forstand. Alle har fått forelegg for overtredelse av straffeloven §393, rettsstridig bruk av løsøregjenstand som tilhører andre. I følge handlingsbeskrivelsen skal samtaletellere for deres private telefoner ha blitt stilt tilbake, slik at disse viste mindre antall tellerskritt en den faktiske bruk av telefonene. Slik manipulering skal enten ha vært foretatt av den tilsatte selv eller etter avtale eller stilltiende overenskomst med andre tilsatte. Medvirkningsansvar er da også alternativt tatt med i siktelsene. Som en følge av manipuleringen skal Televerket ha blitt påført bl.a. økonomisk tap. Lagmannsretten legger videre til grunn at slik manipulering med tellerne, som i tilfelle har funnet sted, har vært alment kjent og utbredt blant tilsatte i hele Seljord teleområde. Lagmannsretten har et bestemt inntrykk av at manipuleringen nærmest har hatt karakter av en bedriftskultur. Det vises bl.a. til dok. 33 - politiavhør av C -, dok. 37 - politiavhør av overingeniør D i Televerket - og dok. 49 - politiavhør av E.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at det i tilfelle må sies å foreligge psykisk medvirkning ikke bare mellom tilsatte på Notodden og Seljord, men også mellom disse og tilsatte på Rjukan. Dette gjelder også B og A, selv om disse neppe har hatt noe med den fysiske manipulering av samtaletellerne som har funnet sted på Rjukan. Disse to har i tilfelle deltatt i et system innenfor hele Seljord teleområde og på den måten styrket de øvrige medskyldige i det som har funnet sted."
Lagmannsretten synes altså særlig å ha lagt vekt på: Foreleggene gjelder samme straffebestemmelse. Fremgangsmåten har vært den samme. Manipuleringen med tellerne har vært kjent og utbredt i hele Seljord teleområde. Det har nærmest vært en "bedriftskultur". Ved å delta i systemet har de tiltalte styrket de øvrige medskyldige.
Til dette bemerker utvalget:
For at de tiltalte her skal være "medskyldige" med dem som det foreligger rettidig påtalebegjæring for, må det foreligge medvirkning fra B og A til de handlinger som den rettidige påtalebegjæring gjelder. For at det skal kunne være medvirkning - og her er det i tilfelle tale om psykisk medvirkning - må det i alminnelighet foreligge det som kan karakteriseres som "positiv tilskyndelse", jf Andenæs, Alminnelig Strafferett 1989 291. Den begrunnelse lagmannsretten har gitt, tyder på at retten har lagt til grunn et mindre strengt krav for å konstatere medvirkning og i så fall en uriktig generell lovforståelse.
Lagmannsrettens syn forutsetter at alle de involverte er skyldige eller medskyldige i alle handlingene, og at de enkelte forelegg som kun synes å gjelde begrensete handlinger den enkelte har vært direkte involvert i, bare er en del av en samlet forbrytersk virksomhet han er medskyldig i. Som nevnt er den begrunnelse lagmannsretten har gitt, utilstrekkelig til å vise at det har foreligget en slik total virksomhet der den enkelte impliserte er medskyldig i det hele. Tvert i mot tyder som nevnt begrunnelsen på at det er lagt til grunn en uriktig generell forståelse av "medskyldig" i straffeloven §81 annet ledd.
Lagmannsretten kjennelse må etter dette oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.