Hopp til innhold

HR-1994-83-B - Rt-1994-827

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1994-06-29
Publisert: HR-1994-00083-B - Rt-1994-827 (222-94)
Stikkord: Hjemmebrenning, Straffutmåling, Spørsmål om samfunnstjeneste, Inndragning
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1994-00083 B, snr 244/1993.
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Hellesylt, Dolva, Kst dommer Borchsenius, Kst dommer Foss, Skåre
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §34, Alkoholloven (1989) §10-1, §3-1, §8-1, §28a, §35, §60, §62


Sunnmøre forhørsrett avsa 22 november 1993 dom med denne domsslutning:

"1. A jr., født xx.xx.63, dømmes for overtredelser av alkoholloven §10-1 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §3-1 første ledd og §8-1 - sammenholdt med straffeloven §62 - til fengsel i 90 - nitti - dager.

Utholdt varetektsfengsel går til fradrag med 2 - to - dager, jfr. straffeloven §60.

2. I medhold av straffeloven §35, første og annet ledd inndras et destilleringsapparat med varmekolber, slanger, topp, 2 stk. rør på ca 150 cm. og 4 plastikkslanger på ca 6070 cm til fordel for Statskassen.

3. I medhold av straffeloven §34 inndras vinning med kr 100000,- - kroneretthundretusen - til fordel for Statskassen."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.

Domfelte har anket over straffutmålingen og over inndragningen.

Jeg finner at anken må forkastes.

Domfelte har i tiden mai 1992 - september 1993 tilvirket ca 2400 liter brennevin. I samme periode solgte han ca 1900 liter av dette kvantum. Brennevinet hadde en styrke på 38-40 prosent. Salget utbragte et bruttobeløp på kr 130000, og domfelte har anslått sin netto fortjeneste til ca kr 72000. Domfelte har anført at straffen bør være samfunnstjeneste, og at inndragningen bør begrenses til nettovinningen.

Til disse anførsler skal jeg bemerke: Samfunnstjeneste er et alternativ til ubetinget fengsel som kan idømmes når hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig, jf straffeloven §28a. Det er ikke tvilsomt at hensynet til allmennprevensjonen gjør seg gjeldende med betydelig styrke når det er tale om produksjon og salg av hjemmebrent. Dette har likevel ikke vært til hinder for at samfunnstjeneste er blitt idømt også for overtredelser av alkoholloven ved tilvirkning og salg av hjemmebrent. Jeg viser til Rt-1990-731 og Rt-1990-1340. Det foreligger også flere dommer på samfunnstjeneste fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Men selv om denne praksis gjelder både tilvirkning og salg, knytter den seg til langt mindre kvanta enn det saken her omfatter. Ved så store kvanta som det her er tale om, blir de allmennpreventive hensyn dominerende og jeg kan ikke se at det i saken her er grunnlag for å idømme samfunnstjeneste.

Når det gjelder inndragningen, bemerker jeg at det i rettspraksis er fastslått at det ved videresalg av innkjøpt hjemmebrent ikke skal gjøres fradrag for kjøpesummen, idet den kjøpte vare ikke hadde noen legal verdi jf kjennelse i Rt-1989-1196. Jeg kan ikke se at det kan gjøre noen forskjell i denne henseende om det er tilvirkeren selv som selger den ulovlige vare. De råvarer han har innkjøpt for tilvirkningen, og som han krever fradrag for, er blitt inkorporert i den ulovlige vare. Denne har ikke noen lovlig verdi ved videresalget, som er en selvstendig straffbar handling. Dersom produktet var blitt inndratt in natura etter straffeloven §35, ville han selvsagt ikke ha krav på fratrekk. Dersom den som avhender brennevinet skal ha krav på å få trekke fra de utgifter til produksjonen som råvarene utgjør, ville han således tjene på å få gjennomføre den straffbare handling som salget innebærer.

Det er nok så at domfelte rammes hardt økonomisk ved en inndragning etter bruttoprinsippet, men ved inndragning - særlig i forbindelse med ulovlig omsetning av narkotika eller alkohol - tillegges dette hensyn beskjeden vekt. Etter min mening har retten lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til domfeltes økonomiske stilling ved at den under den skjønnsmessige vurdering har redusert inndragningen fra det antatte bruttobeløp på kr 130000 til kr 100000.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.