HR-1997-81-B - Rt-1997-1983
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-18 |
| Publisert: | HR-1997-00081-B - Rt-1997-1983 (539-97) |
| Stikkord: | (Kristelig Gymnasium-kjennelsen), Sivilprosess, Arbeidsrett, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om avvisning av anke til Høyesterett på grunn av manglende rettslig interesse. |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-02861 A/52 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-1113 A - Høyesterett HR-1997-00081B, skriftlig sak, ankesak nr 166/1997 |
| Parter: | Kristelig Gymnasium (advokat Harald Schjoldager) mot A (advokat Roar Bjerknes) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Gussgard, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §175, §180, §380, Arbeidsmiljøloven (1977) §1, Privatskulelova (1985) |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av anke til Høyesterett på grunn av manglende rettslig interesse.
A ble ansatt som adjunkt ved Kristelig Gymnasium 1 august 1970. Han ble 23 januar 1995 oppsagt fra sin stilling med virkning fra 1 august 1995 for påstått brudd på skolens grunnregler. Bakgrunnen for oppsigelsen var hans utenomekteskapelige forhold til en kvinne som han senere har giftet seg med etter skilsmisse fra sin første kone.
A reiste ved stevning av 7 april 1995 til Oslo byrett sak om oppsigelsens gyldighet. Den 21 desember 1995 avsa byretten under dissens dom med slik domsslutning:
"1. Kristelig Gymnasium v/styrets formann frifinnes.
2. A betaler saksomkostninger til Kristelig Gymnasium med kr 132.500 - kroner etthundreogtrettitotusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 4 april 1997 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Kristelig Gymnasiums oppsigelse av A fra stillingen som lærer ved skolen kjennes ugyldig.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Kristelig Gymnasium til A 241 262 - tohundreogførtientusentohundreogsekstito - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Kristelig Gymnasium har anket dommen til Høyesterett.
A hadde i mellomtiden fått stilling ved en annen skole og fratrådte frivillig som adjunkt ved Kristelig Gymnasium fra skoleåret 1997/1998. På denne bakgrunn er det reist spørsmål om Kristelig Gymnasium har rettslig interesse i å få prøvet anken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 6 oktober 1997 å forelegge spørsmålet for Høyesterett etter lov av 25 juni 1926 nr 2 §6 annet ledd. Partene har fått anledning til å uttale seg skriftlig om avvisningsspørsmålet. Med hjemmel i tvistemålsloven §380 er det besluttet at det spørsmålet som er forelagt Høyesterett, skal behandles skriftlig.
Kristelig Gymnasium anfører at anken bør fremmes, idet skolen har rettslig interesse i å få avklart om skolens grunnregler kan håndheves i praksis. Det er av vital betydning for skolen at den har frihet til å føre den personalpolitikken den selv finner mest tjenlig for å fremme sine formål.
Videre anføres at Høyesteretts avgjørelse vil ha stor prinsipiell betydning for privatskolene i Norge. Dersom lagmannsrettens dom blir stående, vil dette klart svekke de private skolenes mulighet til selvstyre. Lovgiveren har ønsket et mangfold hvor livssynsinstitusjonene skal kunne beholde sitt særpreg. Saken dreier seg etter den ankende parts syn om åndsfrihet. Det bør være plass til private skoler som kan dyrke sin egenart og derved utføre sin viktige sosiale funksjon i samfunnet. Skulle de bli forhindret fra å gjøre dette, vil det kunne medføre en ensretting av det samlede skolesystemet i landet, og således være et angrep på åndsfriheten, som privatskoleloven nettopp skal beskytte.
Dette synet støttes av kristne organisasjoner som driver private skoler. Kristelig Gymnasium er medlem av Kristne Friskolers Forbund, som organiserer i alt 109 kristne skoler. Gjennom artikler i fagpressen har den kristne friskolebevegelsen gitt uttrykk for at den har en direkte og sterk interesse av å se Høyesteretts dom i saken. Situasjonen er i så måte parallell med forholdene i Fusadommen, Rt-1990-874.
Sakens prinsipielle karakter har også medført at Lærerforbundet støtter A. I realiteten har Lærerforbundet opptrådt som selvstendig part i saken, og det naturlige hadde vært om forbundet hadde hatt stilling som hjelpeintervenient.
Den ankende part har også påpekt at saksomkostningene er kommet opp i en størrelse som i seg selv tilsier ny prøvelse.
A anfører at Kristelig Gymnasium ikke lenger har noen konkret rettslig interesse i ankesaken, slik at anken må avvises. Når Kristelig Gymnasium nå har fått realisert sitt ønske om å bringe hans ansettelsesforhold til opphør, er skolens interesse i ankesaken begrenset til spørsmålet om den hadde rett til å gå til oppsigelse. Slik interesse er ordinært ikke tilstrekkelig.
A bestrider at saken dreier seg om åndsfrihet, og at Kristelig Gymnasium i den foreliggende saken forsøker å fremme åndsfrihet.
Etter As oppfatning tillegger den ankende part saken atskillig større prinsipiell betydning enn lagmannsrettens dom tilsier. Lagmannsretten har vurdert det konkrete saksforholdet på basis av alminnelig anerkjente rettslige synspunkter, og har på det grunnlaget funnet at As forhold ikke gir saklig grunn til oppsigelse. Premissene viser at det er foretatt en skjønnsmessig vurdering basert på lagmannsrettens oppfatning av de, til dels omstridte, faktiske forhold.
Vurderingen av om en oppsigelse er tilstrekkelig saklig begrunnet, vil regelmessig være av skjønnsmessig karakter og variere med de konkrete forhold. I praksis kan det ikke tenkes å oppstå noen ny sak der de faktiske forhold korresponderer med de fakta lagmannsretten har funnet relevante for sin vurdering av oppsigelsen. Følgelig har anken ikke en slik fortsatt aktuell betydning som tilfellet var i Rt-1958-1290, Rt-1990-874 og Rt-1997-580.
Det bestrides at Lærerforbundet har opptrådt annerledes enn fagorganisasjoner ordinært gjør i en situasjon der et medlem blir oppsagt på et grunnlag som fagorganisasjonen ikke anser som saklig. Det har aldri vært på tale at Lærerforbundet skulle delta i saken som hjelpeintervenient.
Etter As oppfatning kan omkostningsavgjørelsen under ingen omstendighet være tilstrekkelig grunn til å tillate anken fremmet for Høyesterett.
Høyesterett bemerker at etter tvistemålsloven §54 er saksanlegg betinget av at sak søkeren har "retslig interesse" i å få avgjort om et rettsforhold er til eller ikke. Etter rettspraksis kan denne interessen falle bort etter saksanlegget, og endatil etter at det er avsagt dom i saken. I Rt-1991-21 ble dette utfallet selv om de forhold som forårsaket at den rettslige interesse falt bort, først inntrådte etter at ankesaken var henvist til behandling i Høyesterett.
Det beror på en konkret vurdering om den rettslige interesse har gått tapt, og det kan ikke oppstilles allmenngyldige kriterier for dette. Utgangspunktet for vurderingen er hvilken betydning det har for Kristelig Gymnasium å få en avgjørelse i Høyesterett i forhold til A, sml drøftelsen i Rt-1991-21. Dersom det etter en slik vurdering fremstiller seg som tvilsomt om Kristelig Gymnasium har rettslig interesse, vil også sakens prinsipielle betydning ha vekt ved vurderingen.
På denne bakgrunn taler det klart mot rettslig interesse at Kristelig Gymnasium har oppnådd sin hensikt ved at A frivillig har oppgitt sitt ansettelsesforhold. Ankesaken har dermed utelukkende interesse for det prinsippspørsmålet saken reiser - nærmere bestemt i hvilken utstrekning en ansatts privatliv kan danne grunnlag for oppsigelse fra en privatskole. Også lagmannsretten har for øvrig lagt til grunn at "skolens særpreg selvsagt vil inngå i vurderingen" av hva som er saklig grunn til oppsigelse. Men det må under enhver omstendighet avgjøres konkret hva som kreves.
Når en anke har vært tillatt fremmet selv om det konkrete tvistespørsmålet som foranlediget saken er bortfalt, har situasjonen - med et mulig unntak for Rt-1990-874 - vært at den ankende fortsatt har kunnet påvise en aktuell rettslig interesse i sakens utfall i forhold til motparten. Dette var tilfellet i Rt-1958-1290 hvor Den Norske Ingeniørforening og Oslo Politiforening kunne anke over en dom om gyldigheten av en provisorisk anordning som nedla streikeforbud selv om anordningens gyldighetstid var utløpt. Det ble særlig vist til at adgangen til å nedlegge streikeforbud fortsatt stod i omtrent samme stilling, og at det var dette spørsmålet saken i realiteten gjaldt.
En tilsvarende avgjørelse er referert i Rt-1987-1431 om en kommunes plikt til å gi en elev tilleggsundervisning for skoleåret 1986/1987. Dette spørsmålet synes ikke å ha stått i en annen stilling i det påfølgende skoleåret da anken ville bli behandlet. Ankesaken ble derfor utvidet til også å omfatte skoleåret 1987/1988.
Mest illustrerende for det omvendte er kanskje den tidligere nevnte avgjørelsen i Rt-1991-21, som gjaldt gyldigheten av avslag på å samtykke til aksjeerverv. Anken ble ikke tillatt fremmet selv om aksjene først ble videresolgt etter at anken var henvist til Høyesterett. Den ankende parts ønske om å få "fastsatt på forhånd betingelser for å nekte samtykke til aksjekjøp foretatt av konkurrenter" var ikke tilstrekkelig til å begrunne rettslig interesse. Det kan også vises til Rt-1982-1789, Rt-1988-717, Rt-1992-1056 og Rt-1994-1340.
Avgjørelsen i Rt-1986-1250 tilsier heller ikke at Kristelig Gymnasium har rettslig interesse, selv om anken ble fremmet i et saksforhold som har visse likhetstrekk med det foreliggende. Saken gjaldt spørsmålet om Diakonhjemmets Sosialhøgskole ved ansettelse kunne stille spørsmål om søkerens kristne tro. Norsk Tjenestemannslag, Norsk Sosionomforbund, skolens rektor og undervisningslederen anla søksmål om gyldigheten av denne del av de personalpolitiske virkemidlene. For Høyesterett var spørsmålet om skolens anke kunne fremmes mot de to sistnevnte siden de hadde sluttet ved skolen - rektor før saksanlegget, undervisningslederen like etter. Spørsmålet kunne nok dermed i større grad sies å gjelde om de hadde tilstrekkelig tilknytning til saken, ikke hvilken aktualitet den hadde. Anken ble fremmet også i forhold til de to tidligere ansatte, men det var et viktig moment i begrunnelsen at saken uansett måtte realitetsbehandles i relasjon til de to organisasjonene.
I Rt-1990-874, som gjaldt søksmål fra en handikappet om hjemmehjelp, ble rettslig interesse delvis begrunnet på samme måte, men denne saken er for øvrig av såpass særegen karakter at det ikke er grunn til å gå nærmere inn på den. Det kan likevel nevnes at saksøkerens arvinger ikke ble ansett å ha rettslig interesse. Saksøkeren var avgått ved døden samme dag som anken ble innlevert. Anken ble fremmet av hensyn til hjelpeintervenienten, Norges Handikapforbund.
Arbeidsmiljølovens karakter av vernelov ved at den blant annet har til formål å "sikre trygge tilsettingsforhold ... for den enkelte arbeidstaker", jf lovens §1 nr 2, må ha en viss vekt. Prosessreglene bør ikke gjøre det for risikofylt å anlegge sak for å få en oppsigelse - eventuelt en avskjed - kjent ugyldig. Når arbeidstakeren etter å ha fått medhold i en sak om oppsigelsens gyldighet, likevel velger å avslutte arbeidsforholdet, har vedkommende et rimelig krav på å bli spart for den personlige og økonomiske belastningen som ytterligere prosess om oppsigelsens gyldighet vil innebære.
Det forhold at Kristelig Gymnasium allerede har brukt et betydelig beløp på prosessen til egen prosessfullmektig og at skolen er ilagt 241.262 kroner i saksomkostninger, kan ikke anses tilstrekkelig til å begrunne rettslig interesse i ankeprøving etter at arbeidsforholdet er falt bort.
Høyesterett har etter dette kommet til at Kristelig Gymnasium ikke har rettslig interesse i at ankesaken fremmes. Anken må da avvises.
Under henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd jf §175 første ledd må Kristelig Gymnasium erstatte A saksomkostninger med 14 000 kroner.
Avgjørelsen er enstemmig.
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Kristelig Gymnasium til A 14 000 - fjortentusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.