Rt-1991-21
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-14 |
| Publisert: | Rt-1991-21 (11-91) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 11B/1991, nr 64/1989 |
| Parter: | A/S Norges Handels- og Sjøfartstidende (Advokat Stephen Knudtzon - til prøve) mot Periscopus A/S (Advokat Jon Tenden). |
| Forfatter: | Rygg, Dragsten, Hellesylt, Halvorsen, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §53, §54, §93, Aksjeloven (1976) §3-4, §9-17 |
Kst dommer Rygg: Periscopus A/S, som utgir tidsskriftet Kapital, kjøpte i mai 1984 i alt 175 aksjer i A/S Norges Handels- og Sjøfartstidende (heretter betegnet NHST), som utga dagsavisen med samme navn - nå Dagens Næringsliv. Styret i NHST besluttet 21. juni 1984, i medhold av §4 i selskapets vedtekter, å nekte å gi samtykke til ervervet av aksjene. Periscopus reiste deretter søksmål mot NHST om gyldigheten av samtykkenektelsen, under henvisning til aksjeloven §3-4.
Oslo byrett avsa 21. november 1985 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Vedtak i styret i Norges Handels og Sjøfartstidende 21. juni 1984 om å nekte å godkjenne transport av 1.575 aksjer i selskapet til Periscopus A/S kjennes ugyldig.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Etter anke fra NHST avsa Eidsivating lagmannsrett 14. oktober 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A/S Norges Handels- og Sjøfartstidende er forpliktet til å godkjenne Periscopus A/S' kjøp av 175 aksjer a kr 300,-.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes
A/S Norges Handels- og Sjøfartstidende å betale til Periscopus A/S 91.500,- - nittientusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Pkt 1 i lagmannsrettens domsslutning var reelt i samsvar med endret påstand fra Periscopus A/S i ankesaken.
NHST påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Etter at anken var henvist til behandling i Høyesterett, meddelte advokat Tenden i prosesskrift av 20. mars 1990 at Periscopus 22. desember 1989 hadde solgt alle sine aksjer i NHST til Hamang Papirfabrikk A/S, og at overdragelsen var anmeldt til og godkjent av styret i NHST.
Partene er enige om at det etter dette ikke lenger er aktuelt med noe rettslig pålegg til NHST om å godkjenne Periscopus' kjøp av de omtvistede aksjene. Partene har imidlertid motstridende syn på hvilken betydning videresalget av aksjene skal få for ankesaken. Advokat Tenden ga i prosesskriftet uttrykk for at den naturlige konsekvens måtte være at NHST trekker anken tilbake. I motsatt fall må anken avvises, idet det ikke lenger knytter seg noen rettslig interesse til å få den behandlet av Høyesterett. Advokat Knudtzon anførte på den annen side i prosesskrift av 27. mars 1990 at NHST fortsatt har rettslig interesse i å få fastslått at nektelsen av å godkjenne kjøpet var gyldig. Han påsto derfor saken fremmet, og anførte subsidiært at hvis betingelsene for dette ikke ble ansett å være til stede, måtte saken avvises og lagmannsrettens dom oppheves.
Etter at partene i nye prosesskrifter hadde supplert og utdypet sine synspunkter, besluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg 9. november 1990 at avvisningsspørsmålet skulle behandles av Høyesterett i særskilt hovedforhandlingsmøte, jf tvistemålsloven §93 annet ledd.
NHST har i hovedsak anført:
NHST ønsker prinsipalt gjennom en frifinnende dom å få fastslått at styrets nektelse av å godkjenne kjøpet av aksjene var rettmessig, og mener å ha den nødvendige rettslige interesse i å få en slik dom.
Lovgrunnen for bestemmelsen i tvistemålsloven §54 er at domstolene og motparten ikke skal bebyrdes med unødige rettstvister. I det foreliggende tilfelle har dette hensyn liten vekt. Saken gjelder et viktig prinsippspørsmål som har vært behandlet av to rettsinstanser, og hvor en avsluttende realitetsprøvelse i Høyesterett ikke vil kreve særlig store ytterligere ressurser. Blir anken avvist, vil prinsippspørsmålet trolig komme opp igjen, og da ved ny behandling i tre instanser.
Tvisten i saken gjelder forståelsen av aksjeloven §3-4 og praktiseringen av NHST's vedtekter. En avklaring av dette har samme aktualitet nå som før videresalget av aksjene. Det som er endret er bare at Periscopus ikke lenger kan få dom for å bli godkjent som aksjonær. - Sakens realitet, som den rettslige interesse må knytte seg til, er om samtykkenektelsen var rettmessig eller ikke. Det er her ikke bare spørsmål om NHST's påstand, men om begge parters påstander i ankesaken. Også en endret interesse kan være en "aktuell interesse", jf dom i Rt-1958-1290.
NHST's prinsipale syn er at rettslig interesse foreligger i og med at det er avsagt en dom som NHST mener er uriktig og som var lovlig påanket før aksjene ble videresolgt. Til støtte for dette er vist til dommer i Rt-1956-1217 og Rt-1958-471 (bemerkning midt på 473). Subsidiært anføres det at NHST i hvert fall må sies å ha en beskyttelsesverdig interesse i en realitetsprøvelse av anken, hensett til at det etter praksis ikke stilles så strenge krav til denne interessen i ankeinstansen hvor det allerede foreligger en avgjørelse, jf foran nevnte dom i Rt-1958-1290, særlig 1294 (dommer Gaarder).
Spørsmålet om styrevedtakets gyldighet kan komme opp dersom det blir reist andre krav fra Periscopus mot NHST, som f eks om ugyldighet av beslutninger i generalforsamling etter aksjeloven §9-17 eller erstatningskrav mot selskapet eller styremedlemmer. Om betydningen av dette er vist til kjennelse i Rt-1978-1571 og kjennelse av 25. mars 1976, lnr 93K/1976.
Under enhver omstendighet har NHST en høyst aktuell interesse i å få fastslått retten til å nekte konkurrenter å erverve aksjer i selskapet, et spørsmål som stadig er aktuelt og til behandling i selskapets organer. Dette berører det generelle og meget aktuelle spørsmål om eierforholdet i dagspressen, jf om dette NOU 1988: 36. En avgjørelse i den foreliggende sak vil kunne være retningsgivende i andre saker hvor konkurrenter forsøker å kjøpe seg inn i selskapet, foruten at avgjørelsen vil ha stor prinsipiell betydning og interesse i sin alminnelighet.
Subsidiært - for det tilfelle at anken ikke kommer til realitetsbehandling i Høyesterett - mener NHST at de tidligere avsagte dommer i saken må oppheves. Hvis lagmannsrettens dom blir rettskraftig, skaper det en rettslig uklar situasjon både for NHST og andre aviseiere. Det er fare for at lagmannsrettens dom i så fall vil bli påberopt i andre sammenhenger og gi grunnlag for en rettsoppfatning som etter NHST's oppfatning er uriktig.
NHST har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Saken fremmes.
Subsidiært:
1. Oslo byretts dom av 21. november 1985 og Eidsivating lagmannsretts dom av 14. oktober 1988 oppheves og saken mellom partene avvises.
2. Periscopus A/S tilkjennes ikke saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett."
Periscopus A/S har i hovedsak anført:
Den rettslige interesse knyttet til rettmessigheten av styrevedtaket av 21. juni 1984 er bortfalt i og med videresalget av aksjene til Hamang Papirfabrikk A/S. Ingen andre krav er reist, og det vil heller ikke bli reist noen andre krav fra Periscopus' side. Konsekvensen av dette må være at anken avvises, og at lagmannsrettens dom dermed blir stående som den endelige avgjørelse i saken.
Periscopus er ikke enig i at saken har prinsipiell betydning. Det er tale om en konkret avgjørelse, bygget på en vurdering av styrets motiv for å nekte godkjennelse. Motivet var frykt for senere nye aksjekjøp. Denne frykt var ubegrunnet. Det forelå ikke noen oppkjøpssituasjon, kjøpet var en ren finansinvestering. Dette illustreres av at aksjene ble kjøpt for kr 525.000,-, mens de ble solgt 4 1/2 år senere for ca 25 millioner kroner. Nektelsen ble således gitt på et klart usaklig grunnlag, og det knytter seg ingen prinsipiell interesse til avgjørelsen.
Periscopus mener at lagmannsrettens dom er en fullbyrdelsesdom, slik at det er tvistemålsloven §53 og ikke §54 som regulerer spørsmålet om rettslig interesse. Vurderingskriteriene med hensyn til rettslig interesse er forskjellige for fullbyrdelsessøksmål og fastsettelsessøksmål. For fullbyrdelsessøksmål må det foreligge en aktuell ytelsesplikt, jf bl a Aasland: Søksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §53 og §54 (Jussens Venner 1967 204) og kjennelse i Rt-1970-558. I det foreliggende tilfelle er det erkjent at det etter videresalget av aksjene ikke kan kreves dom for at NHST plikter å godkjenne kjøpet.
Når det gjelder de dommene NHST har vist til, er fra Periscopus' side anført at de alle gjelder tilfeller hvor saksøkeren var ankende part. Situasjonen blir en annen når det som her er saksøkeren som har vunnet frem med sitt krav og dommen er anket av saksøkte.
En kjennelse i Rt-1988-717 gjelder etter Periscopus' oppfatning et rettslig sett helt tilsvarende tilfelle, og må være avgjørende for at avvisning av anken er det riktige i denne saken. Det er uten betydning i denne forbindelse om Periscopus kunne ha frafalt sitt krav og derved bragt saken til avslutning.
Det er intet grunnlag for opphevelse av byrettens og lagmannsrettens dommer. Det er uomtvistet at den nødvendige rettslige interesse forelå da disse dommene ble avsagt.
Periscopus A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Anken avvises.
2. Subsidiært:
Saken avvises.
3. Periscopus A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere.
Jeg er kommet til at anken må avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
Jeg kan ikke se at det i denne saken har noen betydning for avvisningsspørsmålet om lagmannsrettens dom må anses som en fullbyrdelsesdom eller en fastsettelsesdom, og går derfor ikke nærmere inn på det spørsmålet.
Om det foreligger rettslig interesse eller ikke, må etter min mening bero på en konkret bedømmelse av forholdene i det enkelte tilfelle; det kan ikke oppstilles fullstendige allmenngyldige kriterier for når dette prosessvilkår er oppfylt. Dette mener jeg klart fremgår av en meget omfattende rettspraksis.
Utgangspunktet for vurderingen av spørsmålet om rettslig interesse i ankesaken må være den betydning det vil ha for NHST å få en avgjørelse av Høyesterett i forhold til Periscopus. Fremstiller det seg som tvilsomt om det ut fra en slik vurdering foreligger rettslig interesse, vil også den mer prinsipielle betydning av avgjørelsen kunne ha vekt ved vurderingen.
I forholdet mellom partene i denne sak vil en høyesterettsbehandling av anken, såvidt jeg kan se, bare kunne få direkte betydning hvis Periscopus skulle reise nye krav i tilknytning til samtykkenektelsen av 21. juni 1984. Det er nå gått mer enn 6 1/2 år uten at noen slike krav er blitt reist, og Periscopus' prosessfullmektig har under forhandlingene i Høyesterett erklært at det heller ikke senere vil bli gjort. Jeg mener at man må kunne se bort fra dette som en rettslig relevant mulighet.
Jeg må etter dette legge til grunn at NHST ikke har noen annen interesse av en høyesterettsbehandling av anken i forhold til Periscopus enn den selskapet har i forhold til andre potensielle kjøpere av NHST-aksjer. Det er tale om en interesse knyttet til fremtidige aksjekjøp, og som består i å få fastsatt på forhånd betingelser for å nekte samtykke til aksjekjøp foretatt av konkurrenter. At et alminnelig ønske om å få klarlagt betingelser for samtykkenektelse ved slike aksjekjøp ikke kan begrunne noen rettslig interesse i å få anken fremmet, mener jeg må være klart.
For øvrig vil jeg tilføye at det fremgår både av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner at domsresultatene bygger på en helt konkret vurdering av hvilke beveggrunner NHST's styre hadde for samtykkenektelsen, og om disse beveggrunner var saklige i loven forstand.
Jeg anser det klart at det ikke er lovgrunnlag for opphevelse av byrettens og lagmannsrettens dommer i forbindelse med at anken til Høyesterett blir avvist.
Spørsmålet om saksomkostninger i et tilfelle som det foreliggende antar jeg må avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §175, jf Bratholm/Hov: Sivil Rettergang 566. Det alt vesentlige av omkostningene er påløpt etter at betingelsene for å fremme anken falt bort. Jeg finner på denne bakgrunn at NHST bør tilpliktes å erstatte motpartens saksomkostninger for Høyesterett, jf hovedregelen i §175 første ledd. - Advokat Tenden har fremlagt lovbestemt omkostningsoppgave. Saksomkostningene fastsettes til kr 52. 000,- hvorav kr 1.000,- er utlegg.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Norges Handels- og Sjøfartstidende til Periscopus A/S 52.000 - femtitotusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.