HR-1998-21-A - Rt-1998-627
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-03 |
| Publisert: | HR-1998-00021-A - Rt-1998-627 (183-98) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1997-00923 - Høyesterett HR-1998-00021 A, snr 6/1998 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle) mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr) |
| Forfatter: | Lødrup, Tjomsland, Lund, Gussgard, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §17, Veitrafikkloven (1965) |
Gauldal herredsrett avsa 23 september 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd og annet ledd, jfr. §22 annet ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, samt en bot stor kr 3000,- - kronertretusen 00/100 -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager dersom boten ikke betales.
2. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres fengselstraffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
3. A frifinnes etter tiltalens pkt. I."
Domfelte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen for overtredelsen av veitrafikkloven §31 første ledd og annet ledd, jf §22 annet ledd. Frostating lagmannsrett avsa 13 januar 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1956 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jf §22 annet ledd, jf tiltalens post II. For dette forhold og det forhold han er domfelt for ved Gauldal herredsretts dom av 23. september 1997, jf tiltalens post III, idømmes en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52, §53, §54 tillegg idømmes en bot stor 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager."
Domfelte anket dommen til Høyesterett over feil lovandelse. Det er særlig anført at lagmannsretten har stilt for små krav til de subjektive vilkår for domfellelse. Forsvareren har subsidiært påstått lagmannsrettens dom opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til de tidligere dommer.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Etter å ha skiftet motor på en snøscooter, prøvekjørte domfelte scooteren en ettermiddag i februar 1997. Kjøringen fant sted på kommunal vei innenfor et boligområde i X og over en strekning på 600-800 meter. Snøscooteren var uregistrert og han hadde ikke førerkort. Det er ikke ulovlig å kjøre snøscooter på kommunal vei i X kommune.
Jeg skyter her inn at domfellelsen i herredsretten for overtredelsen av veitrafikkloven §17 første ledd gjaldt kjøring med en uregistrert snøscooter. Han var ikke tiltalt for å ha kjørt uten førerkort.
Da han kom hjem, drakk han to-tre glass brus oppblandet med hjemmebrent. En nabo hadde i mellomtiden tatt kontakt med lensmannskontoret, i første rekke for å få slutt på snøscooterkjøring i boligområdet. Da det også ble antydet mistanke om promillekjøring rykket politiet ut. Blodprøve ble tatt av domfelte kl 1925, og den viste en alkoholkonsentrasjon på 1,18 promille.
Jeg vil først bemerke at til domfellelse etter veitrafikkloven §22 annet ledd kreves det at føreren av kjøretøyet "forstår eller må forstå" at det kan bli politietterforskning etter kjøringen. I dette ligger det et krav om forsett, eller kvalifisert uaktsomhet. Det er således ikke tilstrekkelig for domfellelse at føreren burde ha forstått at det kunne bli politietterforskning, jf Rt-1960-1409. Jeg legger videre til grunn at §22 annet ledd, etter en fast rettspraksis kan anvendes også hvor det er selve den omstendighet at vedkommende har kjørt som kan føre til politietterforskning, jf blant annet Rt-1975-476 og Rt-1987-328. Det er således ikke noe krav at det er skjedd noe uhell eller lignende i forbindelse med kjøringen.
For herredsretten var det også uttatt tiltale mot domfelte for promillekjøring. Dette punkt ble frafalt under hovedforhandlingen. Lagmannsretten har konstatert at det ikke foreligger forhold som tilsier at domfelte måtte forstå at det kunne bli etterforskning mot ham som mistenkt for kjøring under påvirkning av alkohol. Heller ikke forelå det andre omstendigheter ved kjøringen som kunne føre til politietterforskning. Etter dette blir spørsmålet utelukkende om kjøringen med uregistrert snøscooter uten førerkort under de forhold som beskrevet kan tilsi at han måtte forstå at det kunne bli politietterforskning.
Slik jeg bedømmer situasjonen, var det objektivt sett lite som skulle tilsi at politiet skulle igangsette etterforskning. Kjøringen var en kort kjøretur for å prøve scooteren etter en reparasjon, og den fant sted etter mørkets frembrudd. Selv om det - som lagmannsretten har lagt til grunn - må anses som uvanlig med snøscooterkjøring i strøket, deler jeg ikke lagmannsretten syn på at "muligheten for å bli observert og for at det kan igangsettes etterforskning (måtte) fremstille seg som nærliggende for tiltalte", og at det derfor "var kvalifisert uaktsomt av tiltalte å innta alkohol umiddelbart etter kjøringen". For tiltalte måtte kjøringen etter min vurdering fortone seg som bagatellmessig, slik også lagmannsretten gir uttrykk for. At politietterforskning i et tilfelle som dette for domfelte måtte fremtre som nærliggende, har jeg vanskelig for å se.
Av lagmannsrettens premisser er det intet som tyder på at det var kjent for omgivelsene at domfelte ikke hadde førerkort. Jeg lar det stå hen om omgivelsene kjente eller ikke kjente til dette og at snøscooteren var uregistret. Domfelte har for øvrig aldri hatt førerkort. Men slik jeg bedømmer forholdet slik det måtte fortone seg for ham, var det ikke noe for øvrig i situasjonen som skulle tilsi at politiet ville etterforske kjøringen. Av henvendelsen til lensmannskontoret fremgår at anmelderen primært ønsket å få stoppet snøscooterkjøring i boligområdet. Det er selvsagt ikke slik at enhver overtredelse av veitrafikkloven eller trafikkreglene kan gi grunnlag for å vurdere om veitrafikkloven §22 annet ledd er overtrådt. I denne saken ble politiet koblet inn ved anmeldelse fra en nabo, og dette tillegger jeg også en viss betydning for vurderingen av om domfelte måtte forstå at det ville bli etterforskning som følge av kjøringen.
Etter en samlet vurdering av de faktiske forhold finner jeg ikke at det foreligger en slik kvalifisert uaktsomhet at vilkårene for straff er til stede. Domfelte må derfor frifinnes for overtredelsen av veitrafikkloven §22 annet ledd. Jeg finner at lagmannsrettens domsgrunner - selv om de er noe knappe - gir en tilstrekkelig beskrivelse av de faktiske forhold til at Høyesterett kan avsi frifinnelsesdom.
For overtredelsen av veitrafikkloven §17 første ledd - kjøring med uregistert motorkjøretøy - som han er dømt for i herredsretten, finner jeg en bot, stor kr 1000, passende, subsidiært fengsel i fem dager.
Jeg stemmer for denne dom:
A frifinnes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd jf §22 annet ledd.
For det øvrige forhold han er dømt for i herredsretten, dømmes han til en bot til statskassen stor 1 000 - ettusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.