HR-1998-210-K - Rt-1998-677
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-15 |
| Publisert: | HR-1998-00210-K - Rt-1998-677 (194-98) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00210 K, jnr 58/1998 |
| Parter: | Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise (advokat Thorer Ytterbøl) mot Sarpsborg kommune (advokat Odd R Tvedt) jnr 59/1998, Stikkaåsen Velforening (advokat Thorer Ytterbøl) mot Sarpsborg kommune (advokat Odd R Tvedt) jnr 60/1998, Jelsnes Interesseforening (advokat Thorer Ytterbøl) mot Sarpsborg kommune (advokat Odd R Tvedt) jnr 61/1998, Høysand Velforening (advokat Thorer Ytterbøl) mot Sarpsborg kommune (advokat Odd R Tvedt) |
| Forfatter: | Coward, Aarbakke, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §175, §176, §179, §404, §98 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning.
Ved fire stevninger til Sarpsborg byrett i november og desember 1996 ble det fremmet saker mot Sarpsborg kommune med krav om å få kjent ugyldig kommunens vedtak om utskrivning av eiendomsskatt innen forskjellige områder av kommunen med tilbakebetalingsplikt for tidligere innbetalt eiendomsskatt for 1996.
Som saksøkere ble oppført Stikkaåsen Velforening, Jelsnes Interesseforening, Høysand Velforening og Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise. Sakene ble forenet til felles behandling etter tvistemålsloven §98. Etter at kommunens prosessfullmektig hadde påstått saken avvist på grunn av manglende søksmålskompetanse, avsa Sarpsborg byrett 31 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Sakene fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår."
Sarpsborg kommune påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 16 januar 1998 avsa enstemmig kjennelse med slik slutning:
"1. Sarpsborg byretts sak nr 964/96 A, sak nr 990/96 A, sak nr 991/96 A og sak nr 1057/96 A avvises.
2. I saksomkostninger for byrett og lagmannsrett dømmes Stikkaåsen Velforening, Jelsnes Interesseforening, Høysand Velforening og Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise in solidum å betale til Sarpsborg kommune 71 020 - syttientusenogtyve - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
I rettidig kjæremålserklæring har Medlemmer av Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise, Medlemmer av Stikkaåsen Velforening, Medlemmer av Jelsnes Interesseforening og Medlemmer av Høysand Velforening påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lister med navnene til de aktuelle medlemmer ble oversendt retten som vedlegg til kjæremålserklæringen. De har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at sakene må avvises. Grunneierne har oppfattet seg selv som saksøkere, og "Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise" m v er derfor brukt som partsangivelse på det som like gjerne kunne ha vært omtalt som et aksjonsutvalg mot eiendomsskatt v/de enkelte grunneierne. Dette har vært synliggjort ved at oversikt over deltakerne i eiendomsskattesakene på et tidlig stadium ble fremlagt. I prosesskrift av 25 september 1997 ble det dessuten foretatt retting av partsangivelsen på saksøkersiden ved at organisasjonene er oppgitt å opptre på vegne av et nærmere angitt antall medlemmer i henhold til fortegnelse. Påstanden ble samtidig endret til å gjelde saksøkerne.
Det forhold at saksøkersiden selv har tatt dette opp og vist til hvilke grunneiere som står bak søksmålet, gjør at saken i realiteten må sammenlignes med sakene i Rt-1985-1339 og Rt-1974-723. I førstnevnte sak var søksmålet reist av "Aksjonsutvalget mot eiendomsskatt v/Jørgen Pedersen m. f. (200 parter)". I sistnevnte sak ble partsbetegnelsen endret fra tilsvarende til "Grunneierne i Kragerø (i alt ca 350) v/Trygve Auraaen og Arne Pettersen". Situasjonen har således vært en annen enn i saken vedrørende Mo Vel i Rt-1997-713, hvor velforeningen av prinsipielle grunner selv ønsket å stå som saksøker.
Høyesterett har flere ganger fastslått at det er adgang til å rette partsangivelsen på saksøkersiden i tilfeller hvor saksøkerens identitet har vært usikker, jf Rt-1990-1050 og Rt-1996-596. Når partsangivelsen i dette tilfellet har blitt rettet, har det i realiteten kun innebåret en presisering, ikke en endret partsstilling. Det er adgang til å presisere hvem som er saksøkere gjennom retting av stevningen. Dette må tillegges vekt ved avgjørelsen av hvorvidt det er adgang til å erstatte "Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise" m v med navngitte grunneiere som saksøkere. Grunneierne har hele tiden vært villig til å påta seg det ansvar, herunder omkostningsansvar, som påhviler saksøkersiden. Det bes derfor om at de opprinnelige partsbetegnelsene erstattes av navn på grunneierne i henhold til de fremlagte lister over saksøkere.
Dersom kjæremålsutvalget skulle komme til at saken likevel må avvises, må saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til tvistemålsloven §175 første ledd. Unntaksbestemmelsen bes da benyttet, slik at hver av partene bærer sine egne omkostninger.
Dersom de kjærende parter blir pålagt å erstatte kjæremotpartens saksomkostninger, anmodes om at det legges vekt på at kjæremotparten ventet til hovedforhandlingen med å ta opp avvisningsspørsmålet. Det bør da bare være arbeid knyttet til avvisningsspørsmålet som kan kreves dekket som nødvendige omkostninger i medhold av tvistemålsloven §176 første ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Sarpsborg byretts sak nr. 964/96 A, sak nr. 990/96 A, sak nr. 991/96 A og sak nr. 1057/96 A fremmes.
2. Sarpsborg kommune tilpliktes å dekke saksomkostningene for behandlingen av avvisningsspørsmålet for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Sarpsborg kommune har i sitt tilsvar i det vesentlige gjort gjeldende:
Kjæremålet må avvises, idet det er fremsatt av noen som ikke er parter i de enkelte saker. Det fremgår av kjæremålserklæringen at kjæremålet er fremsatt av "medlemmer av" de enkelte foreninger og komiteer, men søksmålet er reist fra foreningene som sådan. Ved henvisningen til at partsangivelsen på saksøkersiden har blitt rettet, slik at organisasjonene er oppgitt å opptre på vegne av et nærmere angitt antall medlemmer, fremgår også at medlemmene som sådan aldri har vært parter. Det er således utvilsomt organisasjonene som er parter etter de kjærende parters eget prosesskrift, og da kan ikke medlemmene erklære kjæremål.
Når det gjelder realiteten, gir lagmannsrettens kjennelse uttrykk for en riktig rettsanvendelse. Lagmannsretten har dessuten 5 februar 1998 avsagt samsvarende kjennelse i en parallell sak. Hvis det hadde vært adgang til å rette partsangivelsen slik de kjærende parter hevder, er denne uansett forspilt ved at feilen ikke er begjært rettet tidligere.
Hva gjelder anførselen om at det ved saksomkostningsavgjørelsen må tas hensyn til at kjæremotparten ventet til hovedforhandlingen med å ta opp avvisningsspørsmålet, er dette å snu saken på hodet. De kjærende parters prosessfullmektig var også prosessfullmektig for den tapende part i den sak som ble avgjort ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 april 1997. Til tross for denne kjennelsen unnlot prosessfullmektigen å ta konsekvensen i de saker som dette kjæremålet gjelder. Kjennelsen av 24 april 1997 ble trykket i Rt-1997-713, som ble mottatt av kjæremotpartens prosessfullmektig lørdag før hovedforhandlingen var berammet. Prosessfullmektigen måtte møte til hovedforhandlingen ferdig forberedt for hele saken. Det er derfor utelukkende de kjærende parters prosessfullmektig som har ansvaret for at full saksforberedelse ble nødvendig.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 16.1.1998 stadfestes.
I begge tilfeller: Sarpsborg kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, der lagmannsretten avviste søksmål reist for byretten. Utvalget har da full kompetanse i saken, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1.
Spørsmålet for lagmannsretten var om saksøkerne i søksmål som var anlagt mot Sarpsborg kommune, oppfyller søksmålsvilkårene i tvistemålsloven §54. Saksøkerne var opprinnelig angitt som forskjellige komiteer og foreninger - Aksjonskomiteen mot eiendomsskatt på Ise, Stikkaåsen Velforening, Jelsnes Interesseforening og Høysand Velforening. Deres prosessfullmektig har imidlertid i senere prosesskriv til byretten angitt at komiteen og foreningene opptrer på vegne av de enkelte medlemmer, og medlemmene er nærmere angitt i lister som fulgte som vedlegg.
Byretten uttalte i sin kjennelse at partsangivelsene innledningsvis kunne vært mer presise. Byretten mente imidlertid at det etter hvert er klarlagt at det er de enkelte medlemmene som er de reelle parter, og byrettens konklusjon var etter dette at sakene må fremmes. Lagmannsretten så derimot komiteen og foreningene som parter, og mente at de ikke oppfyller søksmålsvilkårene etter tvistemålsloven §54.
Kjæremålsutvalget ser partsforholdet på samme måte som byretten. Selv om angivelsen av partene kunne vært mer presis, må det etter den avklaring som er skjedd i prosesskriv fra saksøkernes prosessfullmektig, være riktig nå å se de enkelte medlemmer som parter. Dette innebærer at kommunens prinsipale anførsel for utvalget om at kjæremålet må avvises fordi det er fremsatt av noen som ikke er parter, ikke kan føre frem. Når det gjelder realiteten i kjæremålet til utvalget, er den tvilen som kan reises om hvorvidt søksmålsvilkårene etter tvistemålsloven §54 er oppfylt, knyttet til komiteen og foreningene, ikke til enkeltmedlemmene. Når utvalget ser enkeltmedlemmene som parter, må byrettens kjennelse om å fremme sakene stadfestes.
Kjæremålet har etter dette ført frem. Kjærende parter har nedlagt påstand om å bli tilkjent saksomkostninger for behandlingen av avvisningskjæremålet for alle retter. Dette spørsmålet er adskilt fra de spørsmål om eiendomsskatt som er sakens realitet, og de saksomkostninger som er knyttet til avvisningspåstanden kan avgjøres særskilt for denne delen av sakene uten utsettelse etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. For byrett og lagmannsrett er krevet saksomkostninger med kr 3 000. For Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes skjønsmessig kr 5 000, hvorav kr 2 970 gjelder gebyr. Samlet tilkjennes saksomkostninger med kr 8 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Byrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sarpsborg kommune til de kjærende parter v/advokat Thorer Ytterbøl 8 000 - åttetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.