HR-1999-236-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-29 |
| Publisert: | HR-1999-00236-K |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankegjenstandens verdi |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anke fordi kravet til ankesum ikke var oppfylt. |
| Saksgang: | Akershus og Oslo jordskifterett 20.05.1998 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-667 A - Høyesterett HR-1999-00236K, jnr 74/1999 |
| Parter: | Barbara og Ole Haldorsen (advokat Hroar Holtet) mot Oddveig og Bernt Nordhaug (advokat Ole Nygard) |
| Forfatter: | Gjølstad, Matningsdal, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §15, §172, §180, §358, Grannegjerdelova (1961) §4, Jordskifteloven (1979) §88 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anke fordi kravet til ankesum ikke er oppfylt, jf tvistemålsloven §356.
Den 21 januar 1997 fremsatte Bernt Nordhaug krav om grensegang i medhold av jordskifteloven §88 for å få fastsatt grensen mellom sin egen eiendom, gnr 4 bnr 27, og naboeiendommen, gnr 4 bnr 99, på Jessheim i Ullensaker kommune. Gnr 4 bnr 99 eies av Barbara og Ole Haldorsen.
Akershus og Oslo jordskifterett avsa 20 mai 1998 dom med slik domsslutning:
"1. Grensen mellom gnr 4/27 og gnr 4/99 i Ullensaker kommune går slik den er trukket på målebrev for gnr 4/27 tinglyst 14.07.1989 etter grensejustering datert 03.05.1985.
2. Bernt Nordhaug tilkjennes dekning for sine sakskostnader på kr 19 962 til sakkyndig/juridisk bistand, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer. Beløpet forfaller til betaling tre - 3 - uker etter at saken er forkynt."
Barbara og Ole Haldorsen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ankemotparten anførte at kravet til ankesum ikke var oppfylt, og la ned prinsipal påstand om avvisning.
Etter skriftlig saksforberedelse avsa Eidsivating lagmannsrett 15 januar 1999 kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmansretten betaler Barbara og Ole Haldorsen til Oddveig og Bernt Nordhaug 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av 12 - tolv -% rente fra 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse til betaling skjer."
Barbara og Ole Haldorsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisvurdering og lovanvendelse.
Det anføres at lagmannsretten har omtalt faktum uriktig når det heter at tvistegjenstanden er en stripe på 51 kvadratmeter med "noen viltvoksende trær". Det riktige er at trærne er plantet med stor omhu av tidligere eier med sikte på å skjerme for innsyn fra naboeiendommen. Når lagmannsretten omtaler trærne som "viltvoksende", kan retten ha vurdert betydningen av disse uriktig ved den skjønnsmessige vurderingen av ankesummen. Det vises til dokumentasjon som ble fremlagt for lagmannsretten. I to takstrapporter ble verdien av trærne fastsatt til henholdsvis 52.213 og 52.650 kroner. I den ene taksten er verdien av grunnen satt til 25.125 kroner.
Ankegjenstandens verdi er i utgangspunktet lik den økonomiske interessen som den ankende part har i å vinne ankesaken. Dersom jordskifterettens dom blir stående, blir kjærende parter forpliktet til å flytte et gjerde som står på det omtvistede arealet. Kostnaden ved å flytte gjerdet er beregnet til 24.800 kroner.
Ved verdivurderingen skal ankende parts oppgave legges til grunn, med mindre retten finner oppgaven klart uriktig. Retten skal utvise et romslig skjønn, jf omtalen av tvistemålsloven §15 hos Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer. Det samme fremgår av rettspraksis.
Kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"1. Anken fremmes.
2. Barbara og Ole Haldorsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Kjæremotpartene, Oddveig og Bernt Nordhaug, anfører at lagmannsrettens kjennelse er riktig.
Det omtvistede arealet kan ikke være gjenstand for ordinær omsetning, og verdien må da fastsettes etter differanseprinsippet. Verdien av ankende parts totale boligeiendom vil være tilnærmet den samme enten arealet inkluderes eller ikke. En eventuell kjøper vil neppe tillegge det omstridte arealet noen som helst prismessig betydning. Kantarealer av denne typen må ut fra rettspraksis verdsettes til 20-30% av kvadratmeterprisen for en byggeklar tomt i området.
Når det gjelder verdien av trærne, kan fremlagte takstrapporter ikke legges til grunn. Trærne er vesentlig eldre enn delingen av eiendommene og bebyggelsen. Det er overveiende sannsynlig at trærne er viltvoksende.
Når det gjelder utgifter knyttet til flytting av gjerde, anføres det at gjerdet ikke er gjenstand for denne tvisten. Ankesummens verdi må knyttes til det kravet som søkes rettskraftig avgjort. Gjerdet er dessuten satt opp av de kjærende parter på egen risiko før grensetvisten var avklart. Gjerdet står ikke i noen av de grensene som det er lagt ned påstand om, og vil sannsynligvis uansett være i strid med lov om grannegjerde §4 annet ledd.
Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Oddveig og Bernt Nordhaug tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.
Lagmannsretten har avvist anken fordi ankegjenstanden ikke oppfyller kravet til ankesum på 20.000 kroner, jf tvistemålsloven §356. For lagmannsretten pretenderte de ankende parter at dersom jordskifterettens dom ble stående, ville de tape retten til et areal som representerte et verdiminus for eiendommen på 25.125 kroner og at de dessuten ville tape eiendomsretten til trær verdsatt til i overkant av 50.000 kroner. For Høyesteretts kjæremålsutvalg har de videre anført at de blir nødt til å flytte et gjerde - noe som vil koste 24.800 kroner.
Ankegjenstandens verdi skal fastsettes på grunnlag av hvilken økonomisk interesse de ankende parter har i å få dommen endret, jf særlig Rt-1983-1091, Rt-1988-1036, Rt-1993-1102 og Rt-1995-1607. Ved vurderingen skal den ankende parts verdiansettelse legges til grunn medmindre den finnes klart eller påtakelig uriktig, se tvistemålsloven §15, jf §358 fjerde ledd, jf særlig Rt-1990-352, Rt-1995-932, Rt-1995-1607 og Rt-1998-368. Ved prøvingen må retten vise forsiktighet med å sette den ankende parts vurdering til side, jf Schei: Tvistemålsloven med kommentarer side 134-135 med videre henvisninger.
De ankende parter har fremlagt en takst over arealet hvor det opplyses at markedsverdien i området er ca 500 kroner pr kvadratmeter. Ved verdsettelsen har takstmannen tatt utgangspunkt i det konkrete verdiminus det vil representere for eiendommen om dommen blir stående. Det er vist til at ca 30 kvadratmeter har stor betydning for muligheten til å opprettholde grensevegetasjon mot naboeiendommen og at arealet har betydning for atkomsten til garasje og hus. I den sammenheng har takstmannen vist til at det er trangt mellom grense, trafikkareal og bygninger på denne del av eiendommen. På dette grunnlaget har han vurdert dette arealet til å ha noe høyere gjennomsnittsverdi enn 500 kroner pr kvadratmeter, mens det øvrige arealet er vurdert til å ha noe lavere verdi. Takstmannen har konkludert med en samlet verdi for arealet på 25.125 kroner.
Vurderingen har skjedd med utgangspunkt i en differansebetraktning, og kjæremålsutvalget kan ikke se at den ankende parts vurdering av verdien av tvistegjenstanden til mer enn 20.000 kroner er påtakelig uriktig. I denne sammenheng vises det også til at partene ved behandlingen av kjæremålet har fremlagt nye prisanslag hvor det i det ene anslaget opereres med en råtomtpris på 350 kroner pr kvadratmeter, mens det andre angir en kvadratmeterpris på 400 kroner for tomter med vann og avløp. Utvalget finner det dermed ikke nødvendig å gå inn på hvilken økonomisk betydning trærne og gjerdet har for de ankende parter.
Anken blir etter dette å fremme.
Kjæremålet har ført frem og de kjærende parter må tilkjennes saksomkostninger både for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Advokat Holtet har levert omkostningsoppgave hvor han for arbeidet med anken til lagmannsrett krever dekket 8.000 kroner. Kjæremålsutvalget forstår dette kravet slik at det også inkluderer arbeidet med utarbeidelse av ankeerklæringen. Det legges derfor til grunn at halvparten, 4.000 kroner, gjelder arbeidet med avvisningsspørsmålet. For kjæremålsutvalget er det krevd dekket salær med 3.000 kroner som tilkjennes. I tillegg kommer kjæremålsgebyret med 3.180 kroner. Omkostningsansvaret settes etter dette samlet til 10.180 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Ankesak nr 98-00667A ved Eidsivating lagmannsrett fremmes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Oddveig og Bernt Nordhaug en for begge og begge for en til Barbara og Ole Haldorsen i fellesskap 10.180 - titusenetthundreogåtti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.