HR-1999-597-K - Rt-1999-1797
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-10 |
| Publisert: | HR-1999-00597-K - Rt-1999-1797 (427-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksbehandling ved kjæremål, Passivitet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over kjennelse om midlertidig forføyning, hvor den kjærende part hevdet ikke å ha fått anledning til å uttale seg i anledning av kjæremålstilsvaret til lagmannsretten. |
| Saksgang: | Oslo namsrett saknr 1999-944 D - Borgarting lagmannsrett LB-1999-2057 K/04 - Høyesterett HR-1999-00597K, jnr. 342/1999 |
| Parter: | Feriehus Europa AS (advokat Gudbrand Østbye) mot Den norske Hytteformidling AS og Den norske Hytteformidling Bergen AS (advokat Peter Chr. Meyer) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §401, §404, §384, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-13 |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om midlertidig forføyning og gjelder at den kjærende part hevder ikke å ha fått anledning til å uttale seg i anledning av kjæremålstilsvaret til lagmannsretten.
Den norske Hytteformidling AS og den norske Hytteformidling Bergen AS (heretter benevnt Hytteformidlingen) har avtale om utleie av hytter med ca 1600 hytteeiere i Norge. Hytteformidlingen ble vinteren 1999 overdratt til det danske selskapet Novasol AS.
Feriehus Europa AS (heretter benevnt Feriehus) sendte våren 1999 to brev til hytteeierne. I det første brevet ble det opplyst at Hytteformidlingen var solgt til et dansk utleiebyrå som ønsket å utvide sin virksomhet på det norske hyttemarkedet. Det ble opplyst at daglig leder i Feriehus tidligere hadde arbeidet i Hytteformidlingen. I det andre brevet ble hytteeierne opplyst om at oppsigelsesfrist på utleieavtalen med det byrået de da benyttet, var 1. mai 1999. Hytteieerne ble anbefalt å si opp avtalene innen fristen, slik at de kunne vurdere hvem som skulle være deres partner for fremtiden.
Hytteformidlingen ble klar over brevene og tok i slutten av april 1999 kontakt med Feriehus og ba blant annet om å få tilbakelevert diskett/kundeliste som Feriehus eventuelt hadde fått tilgang til.
Da anmodningen ikke ble etterkommet, begjærte Hytteformidlingen midlertidig forføyning ved Oslo namsrett.
Namsretten avsa 16. juni 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Feriehus Europa tilpliktes å utlevere databaser/kundelister som gir opplysninger om navn og adresser på saksøkerenes tilknyttede hytteeiere.
2. Feriehus Europa AS forbys å utnytte databasen/kundelistene ytterligere.
3. Feriehus Europa AS betaler kr 20.000, - i saksomkostninger til den Norske Hytteformidling AS og Den Norske Hytteformidling Bergen AS innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse.»
Feriehus påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 15. september 1999 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Feriehus Europa AS til Hytteformidlingen AS og Hytteformidlingen Bergen AS kr 4.000,- - kronerfiretusen - med tillegg av 12 - tolv - % rente fra forfall til betaling skjer innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.»
Feriehus har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som legger til grunn at kjæremålet er rettidig. I kjæremålet er det for det vesentlige anført:
Lagmannsrettens kjennelse er beheftet med saksbehandlingsfeil, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2. Kjæremålet til lagmannsretten ble innsendt 1. juli 1999 og ble oversendt Hytteformidlingen 2. juli 1999. Feriehus mottok imidertid ikke kjæremålstilsvaret av 9. juli 1999, verken fra retten eller Hytteformidlingen. Feriehus sin prosessfullmektig tok derfor kontakt med namsretten den 20. og 23. august 1999 uten at dette medførte at kjæremålstilsvaret ble tilsendt. Namsretten bekreftet dog at kjæremålstilsvaret var mottatt og oversendt lagmannsretten. Etter ny henvendelse til namsretten 13. september 1999 ble kjæremålstilsvaret endelig oversendt Feriehus sin prosessfullmektig på telefaks. Han oversendte kjæremålstilsvaret til Feriehus samme dag.
Lagmannsrettens kjennelse er datert 15. august 1999, altså to dager etter at tilsvaret var mottatt. Kjæremålstilsvaret inneholdt flere faktiske anførsler som Feriehus hevder er uriktige og mener de hadde et reelt behov for å kommentere. Dette gjaldt blant annet opplysninger knyttet til Statens Kartverk og vurderinger av hvordan Feriehus har tilegnet seg adresser til hytteeierne.
Etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-13 gjelder andre del i tvistemålsloven for midlertidige forføyninger. Tvistemålsloven §401, som omhandler det kontradiktoriske prinsipp, er ikke overholdt. Partene kan komme med ytterligere innlegg selv om det ikke settes en frist. I denne saken kjente ikke Feriehus til Hytteformidlingens kjæremålstilsvar, og hadde derfor ingen mulighet for å innsende nødvendige kommentarer. Feriehus ville hatt god tid til å kommentere kjæremålstilsvaret datert 9. juli 1999 når kjennelsen ikke ble avsagt før 15. september 1999.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 15.09.99 i sak 99-02057 K/04 oppheves.
2. Den Norske Hytteformidling AS og Den Norske Hytteformidling Bergen AS betaler Feriehus Europa AS innen to uker saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12 % morarenter regnet fra forfall.»
Hytteformidlingen har i sitt tilsvar i det vesentlige gjort gjeldende:
Feriehus sitt kjæremål til lagmannsretten ble oversendt Hytteformidlingens prosessfullmektig med frist for å inngi tilsvar senest syv dager etter at kjæremålet var forkynt. Forkynnelsen ble vedtatt 5. juli 1999. Hytteformidlingens prosessfullmektig oversendte kjæremålstilsvar til namsretten 9. juli 1999. Saken ble trolig oversendt lagmannsretten 13. juli 1999; oversendelsesbrevet er feildatert 13. juni. Det fremgår av oversendelsesbrevet fra namsretten at kopi av oversendelsesbrevet ble sendt sakens parter og at kjæremålstilsvaret ble oversendt Feriehus. Ved en feil i namsretten ble kopi av oversendelsesbrevet og kjæremålstilsvaret imidlertid ikke oversendt partene.
Feriehus sin prosessfullmektig tok i denne forbindelse kontakt med namsretten 20. og 23. august og 13. september 1999. Feriehus mottok kjæremålstilsvaret fra namsretten 13. september 1999. At namsretten ikke oversendte kjæremålstilsvaret til Feriehus i forbindelse med oversendelsen til lagmannsretten 13. juli 1999 er en saksbehandlingsfeil. Feilen må imidlertid anses reparert ved Feriehus sin etterfølgende passivitet.
Feriehus var kjent med at tilsvarsfristen for Hytteformidlingen utløp i juli 1999. Feriehus mottok kopi av namsrettens brev av 2. juli 1999, hvor det fremgår at tilsvarsfristen var satt til syv dager fra brevets forkynnelse. Likevel ventet Feriehus sin prosessfullmektig på oversendelse av kjæremålstilsvaret helt til 20. august 1999. Han fikk da vite at saken var oversendt lagmannsretten uten at prosesskriftet var oversendt ham. Da prosessfullmektigen heller ikke oppnådde noe ved sin henvendelse 23. august 1999 og så ventet helt til 13. september 1999, burde han ha underettet lagmannsretten om at det forelå en saksbehandlingsfeil fra namsretten. I det minste burde han ha tatt kontakt med Hytteformidlingens prosessfullmektig og fått kjæremålstilsvaret tilsendt derfra. Prosessfullmektigen burde ha skjønt at kjennelse kunne bli avsagt.
Under enhver omstendighet burde Feriehus sin prosessfullmektig ha kontaktet lagmannsretten når han ble kjent med innholdet av kjæremålstilsvaret 13. september 1999. Siden saken gjaldt en midlertidig forføyning måtte partene forvente at saksbehandlingen skjedde med en viss hurtighet.
Det er uansett ingen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke satte frist for Feriehus for ytterligere bemerkninger, jf. tvistemålsloven §401, Rt-1954-1021 og Rt-1990-137. Det fremkom ingen nye opplysninger av faktisk art i kjæremålstilsvaret som har slik betydning at det ga grunnlag for foreleggelse for Feriehus. Opplysningene fra Statens Kartverk er offentlige statistiske opplysninger som alle kan tilegne seg. Øvrige bemerkninger i kjæremålstilsvaret er kommentarer til Feriehus sitt kjæremål.
Under enhver omstendighet er Hytteformidling av den mening at en eventuell saksbehandlingsfeil ikke kan sies å ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf. tvistemålsloven §384 første ledd. Feriehus har ikke pekt på noe konkret som kan sannsynliggjøre at lagmannsretten ville kommet til et annet resultat dersom Feriehus hadde fått uttale seg til kjæremålstilsvaret før saken ble avgjort. Lagmannsretten har bemerket at saken i hovedsak sto i samme stilling som da namsretten behandlet den. Den har også vist til at Feriehus verken for namsretten eller for lagmannsretten har anført konkrete opplysninger om hvordan selskapet skaffet seg navn og adresser til Hytteformidlingens kunder.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjærmålsmotparten tilkjennes sakens omkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder saksbehandlingen for lagmannsretten, som utvalget kan prøve ved et videre kjæremål, jf. tvistemålsloven §404 første ledd nr. 2.
Det er på det rene at namsrettens oversendelsesbrev av 13. juli 1999 til lagmannsretten med saksdokumentene ved en feil ikke ble oversendt prosessfullmektigene, og at kjæremålstilsvaret ikke ble oversendt Feriehus' prosessfullmektig, til tross for at oversendelsesbrevet inneholdt opplysning om at dette var skjedd. Utvalget legger videre til grunn opplysningene fra prosessfullmektigen om at han gjorde telefonhenvendelse til namsretten 20. og 23. august 1999 og fikk opplyst at kjæremålstilsvaret var mottatt og oversendt lagmannsretten, men at han ikke fikk kjæremålstilsvaret tilsendt før han gjorde en ny telefonhenvendelse til namsretten den 13. september 1999. Kjæremålstilsvaret ble da oversendt ham på telefaks. Kjæremålsutvalget har funnet å burde be om namsrettens uttalelse til det som her er opplyst, men det har ikke lykkes namsretten å finne ut hvilken saksbehandler som mottok telefonhenvendelsene og hva som var årsaken til at kjæremålstilsvaret ikke ble oversendt før 13. september 1999.
De feil namsretten har begått med hensyn til oversendelsen av kjæremålstilsvaret til Feriehus' prosessfullmektig, må anses for å knytte seg til lagmannsrettens saksbehandling, selv om lagmannsretten ikke kjente til feilene da den avsa sin kjennelse den 15. september 1999. Utvalget er imidlertid kommet til at den kjærende part må anses avskåret fra å påberope seg feilene på grunn av passivitet. Allerede ved telefonhenvendelsene den 20. og 23. august ble prosessfullmektigen klar over at saken var oversendt lagmannsretten med kjæremålstilsvar. Hensett til at saken gjaldt krav om midlertidig forføyning, som skal behandles raskt, måtte han være forberedt på at lagmannsretten kunne ta saken opp til avgjørelse når som helst. Han gjorde likevel ingen henvendelse til lagmannsretten for å forhindre dette slik at han kunne få anledning til å gi uttalelse til kjæremålstilsvaret. Da han mottok dette på telefaks 13. september, var det fortsatt tid til å gjøre en slik henvendelse, men prosessfullmektigen foretok seg intet annet enn å oversende kjæremålstilsvaret til Feriehus. Selv om de saksbehandlingsfeil som ble begått i namsretten er beklagelige, finner utvalget at den passivitet som ble utvist fra prosessfullmektigens side, har en så vesentlig vekt at Feriehus må anses avskåret fra å påberope seg saksbehandlingsfeilene.
Utvalget finner for øvrig grunn til å tilføye at det synes tvilsomt om kjæremålstilsvaret har hatt vesentlig betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Lagmannsretten har bemerket at saken «står i hovedsak i samme stilling som da namsretten behandlet den».
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 4.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Feriehus Europa AS 4.000 - firetusen - kroner til Den norske Hytteformidling AS og Den norske Hytteformidling Bergen AS i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.