HR-1999-689-K - Rt-1999-2064
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-12-20 |
| Publisert: | HR-1999-00689-K - Rt-1999-2064 (496-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Motsøksmål |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om å fremme motsøksmål i forbindelse med ankebehandling. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1999-1321 A/03 - Høyesterett HR-1999-00689K, jnr. 374/1999 |
| Parter: | Peder Møller mot Odd Andrén, Jan Helge Salvesen (advokat Thomas S. Farhang) |
| Forfatter: | Holmøy, Flock, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §180, Vassdragsloven (1940) §17, §19, §20, Veglova (1963) §53, §54, Forurensningsloven (1981) §23 |
Saken gjelder spørsmål om å fremme motsøksmål i forbindelse med ankebehandling.
Sommeren 1997 bestemte Odd Andrén seg for å selge sin bolig, gnr. 19, bnr. 104 og 355 i Bærum kommune. Peder Møller, som hadde forestått utparsellering av eiendommen ca 10 år tidligere, tilskrev eiendomsmegleren i august 1997 og opplyste at han i forbindelse med utparselleringen hadde bekostet adkomstveier og avløpsledninger. Bortsett fra Andrén, hadde de eiendommene som hadde fått forbedret adkomst, betalt refusjon. Møller gjorde oppmerksom på at han i forbindelse med det forestående salg ville kreve ca 600.000 kroner i refusjon for sine tidligere utgifter.
Jan Helge Salvesen kjøpte etter en tid eiendommen for 2.550.000 kroner. Det ble avtalt at Andrén skulle ta initiativ til en rettslig avklaring med Møller.
Andrén og Salvesen reiste i oktober 1998 søksmål mot Møller. De krevde fastsettelsessdom for at gnr. 19 bnr. 104 og eventuelt senere utskilte parseller hadde vederlagsfri adkomst over Møllers eiendom gnr. 19 bnr. 192, og for at Møller ikke hadde refusjonskrav for opparbeidelsen og utvidelsen av den felles adkomstvei til eiendommen.
Asker og Bærum herredsrett avsa 4. februar 1999 dom med slik domsslutning:
«1. Eier av gnr 19 bnr 104 har veirett over den felles adkomstvei og stikkveien over gnr 19 bnr 192 for eksisterende og senere bebyggelse.
2. Senere utskilte parseller fra gnr 19 bnr 104 har veirett over gnr 19 bnr 192.
3. Senere utskilte parseller fra gnr 19 bnr 104 og gnr 19 bnr 355 og senere bebyggelse på gnr 19 bnr 104 og gnr 19 bnr 355 har rett til å benytte den felles adkomstvei.
4. Peder Møller har ikke krav på økonomisk kompensasjon overfor eier av gnr 19 bnr 104 og gnr 19 bnr 355 for den opprustning/utviding av den felles adkomstveien.
5. Peder Møller dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forynnelse å betale saksomkostninger til Odd Andrén og Jan Helge Salvesen, begge ved advokat Thomas Farhang kr 149.090,- - kronerethundreogførtnitusenognitti 00/100 -, med tillegg av 12 - tolv - % rente regnet fra forfall til betaling skjer.»
Møller innga ankeerklæring med motsøksmål 25. mars 1999. Han nedla slik påstand:
«I. Prinsipalt
Asker og Bærum herredsretts dom av 4. februar 1999 i sak 97-2137 A1 1. Odd Andrén 2. Jan Helge Salvesen mot Peder Møller oppheves.
II. Subsidiært
A I hovedsøksmålet
1. Eier av eiendommene 19/104 og 355, Bærum, Jan Helge Salvesen og Webtech AS og senere eiere har ingen veirett over Peder Møllers eiendom 19/192 Bærum, verken for eksisterende eller senere bebyggelse og heller ikke for utskilte parseller.
2. Eier av eiendommene 19/104 og 355 Bærum, har ingen veirett som kan benyttes til bebyggelse eller deling av eiendommene over den halvpart av felles adkomstvei som Peder Møller er grunneier av.
3. Eier av eiendommene 19/104 og 355 Bærum, har ingen vederlagsfri veirett over noen del av felles adkomstvei, som kan benyttes til bebyggelse og deling av eiendommene.
B. I motsøksmålet
Eier av eiendommene 19/104 og 355 Bærum kan ikke vederlagsfritt knytte seg til det ledningsanlegget for vann og avløp som Peder Møller opparbeidet.
III. I begge søksmål
Odd Andrén og Jan Helge Salvesen dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten til Peder Møller med tillegg av 12 % renter fra forfall til betaling skjer.»
Andrén nedla slik påstand:
«A. Hovedsøksmålet:
1. Asker og Bærum herredsretts dom av 4. februar 1999 i sak 97-213 A stadfestes.
2. Odd Andrén tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % morarente regnet fra forfall til betaling skjer.
B. Motsøksmålet:
1. Punkt B i påstanden i ankeerklæringen av 25. mars 1999 avvises.
2. Odd Andrén tilkjennes kr 1.200 med tillegg av 12 % morarente regnet fra forfall til betaling skjer for arbeid i forbindelse med spørsmålet om avvisning av punkt B i påstanden i ankeerklæringen av 25. mars 1999.»
Borgarting lagmannsrett avsa 1. september 1999 kjennelse med slik slutning:
«1. Motsøksmålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten i forbindelse med avvisningsspørsmålet betaler Peder Møller 1 200 - ettusentohundre - kroner til Odd Andrén senest to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen, og i tillegg lovens forsinkelsesrente med den rentesatsen som til enhver tid gjelder, for tiden 12 prosent pr år, fra forfall til betaling skjer.»
Møller har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i det vesentlige gjort gjeldende:
Lagmannsretten har begått feil både når det gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
Verken herredsretten eller lagmannsretten har fått tak i hva saken gjelder. Lagmannsretten har feilaktig fastslått at tvisten har vært begrenset til en påstått veirett og økonomisk kompensasjon for opprustning av den felles adkomstveien.
På begynnelsen av 80-tallet besto eiendommene av det som kan betegnes som råtomter. Kostnadene ved opprustningen, som tilsammen beløp seg til ca 2, 4 millioner kroner, gjorde at Møller kontaktet grunneierne. Andrén valgte å ikke selge sin eiendom til Møller.
Andrén og Salvesens krav er at de vederlagsfritt skal kunne benytte seg av den adkomstvei som Møller har bygget. Møllers motkrav er at Andrén og Salvesen ikke skal kunne benytte seg av noen del av det Møller har bekostet, herunder ledningsanlegget, uten å betale sin forholdsmessige andel av totalutgiftene. Omgjøringen av råtomtene til byggeklare tomter har gjort at verdien overstiger 1,5 millioner kroner etter dagens priser, og det er dette vederlagskravet saken gjelder.
Etter gjeldende rett har den som bekoster vann, avløp, vei m.v. rett til å kreve vederlag fra andre som senere ønsker å benytte seg av anleggene, jf. vassdragsloven §17, §19 og §20, forurensningsloven §23, vegloven §53 og §54 og Rt-1976-1362. Selv om denne dommen bare omhandler størrelsen på ekspropriasjonserstatning, illustrerer den eierens rett til vederlag ved andres tilknytning til et bekostet anlegg.
På grunn av det nevnte var det naturlig for Møller å nekte Andrén og hans rettsetterfølger å benytte seg av de to parsellene Møller var eier av. Saken ble imidlertid avsporet for herredsretten, som overså at grunnlaget for nektelsen av å benytte parsellene skyldtes manglende betaling for andel av utgiftene.
Lagmannsretten har feiltolket tvistemålsloven §366 annet ledd første alternativ. Ifølge Hov, Rettergang (1994) side 260 flg. må det være klart at en ankedomstol må kunne avsi dom for rettsforhold som har vært gjort gjeldende i underinstansen, selv om disse ikke har vært pådømt eller prøvet av underinstansen. Motkravet, som omfattet ledningsanlegget, ble gjort gjeldende for herredsretten, jf. blant annet Møllers prosesskrift av 31. august 1998 og 16. november 1998.
Møller fremsatte motkravet i herredsretten som en innsigelse. Fordi Møller skulle frifinnes dersom retten kom til at motparten var pliktig til å betale fullt vederlag, ble det ikke funnet grunn til å reise motsøksmål. I herredsretten nektet imidlertid dommeren å drøfte annet enn motpartens krav. Derfor er det nå nødvendig å kreve fastsettelsesdom som også omfatter ledningssnettet. Kravet er uløselig knyttet til alt som ble gjort for å gjøre tomtene byggeklare, og informasjon om hva saken gjelder vil kunne være avgjørende for anken.
Lagmannsretten må således prejudisielt ta stilling til berettigelsen av hele motkravet for å avgjøre rettsforholdet vedrørende adkomstveien. Når det dermed er nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til det rettsforhold som også omfatter ledningsanlegget, er det ingen grunn til at dette kravet ikke skal bli avgjort.
Selv om motpartens samtykke ikke er noe vilkår etter tvistemålsloven §366, er det ingen saklig grunn til å motsette seg at motsøksmålet reises ved anke til lagmannsretten. Også betingelsene for å endre sakens gjenstand ved å kreve fastsettelsesdom om motkravet vedrørende ledningsanlegget er til stede.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 1. september 1999 i ankesak nr 99-01321 A/03 Peder Møller - 1. Odd Andrén 2. Helge Salvesen oppheves.
2. Peder Møller tilkjennes saksomkostninger med forsinkelsesrente hos Odd Andrén og Jan Helge Salvesen for herredsretten og lagmannsretten, tilsammen kr 2.000,- for arbeidet med avvisningsspørsmålet og rettsgebyr for kjæremålet kr 3.180.-.»
Andrén og Salvesen har i sitt tilsvar i det vesentlige gjort gjeldende:
Spørsmålet om Møller har krav på kompensasjon for påstått oppføring av ledningsanlegget ble ikke gjort til tvistegjenstand i herredsretten. Spørsmålet om ledningsanlegget ble under hovedforhandlingen ikke fremmet som en innsigelse til det søksmålet omfattet. Det vises til herredsrettens gjengivelse av Møllers anførsler i dommen. Spørsmålet om ledningsanlegget har ingen saklig sammenheng med de krav søksmålet omfattet. Det er derfor naturlig at Møller ikke fremmet spørsmålet om ledningsanlegget som innsigelse under hovedforhandlingen for herredsretten.
Ifølge tvistemålsloven §366 annet ledd nr. 1 må spørsmålet være omtvistet under saken. I tillegg må spørsmålet være avgjørende for anken. Anvendt på vår sak har spørsmålet om ledningsanlegget ikke vært tvistegjenstand i saken. Det er heller ingen saklig sammenheng mellom spørsmålet om ledningsanlegget og spørsmålet om veirettens omfang og vederlagskravet for opprustningen av veien. Spørsmålet om ledningsanlegget er derfor ikke avgjørende for anken. Tvistemålsloven §366 annet ledd nr. 1 gir derfor ikke adgang til å inndra spørsmålet om ledningsanlegget som motsøksmål for lagmannsretten.
Det kan synes som om den kjærende part mener spørsmålet om ledningsanlegget er «påkjent i dommen» i tvistemålsloven §366 annet ledds forstand. Grunnlaget for anførselen synes å være at Møller mener at han under saksforberedelsen ga uttrykk for at han hadde krav på kompensasjon for ledningsanlegget. Dette bestrides imidlertid med henvisning til Schei 1998, bind II side 979. Her fremgår at for at et krav skal være «påkjent», er det ikke nok at det er fremsatt for den instans som avsa den avgjørelse som påankes. Kravet må være avgjort i realiteten. Blir det avvist, forbigått eller satt ut av betraktning, er det ikke pådømt, jf. Rt-1982-1721. Når spørsmålet om ledningsanlegget ikke ble gjort til tvistegjenstand for herredsretten, er spørsmålet ikke «avgjort i realiteten». Kravet kan derfor ikke anses som påkjent i dommen i lovens forstand. Det er ikke tilstrekkelig at den kjærende part i løpet av saken har uttrykt at han mener han har krav på kompensasjon for ledningsanlegget.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 1. september 1999 i ankesak nr. 99-01321 A/03 stadfestes.
2. Odd Andrén tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med kr 3.000,-, med tillegg av 12% forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Utvalget finner at lagmannsretten korrekt har avgjort saken på grunnlag av unntaksbestemmelsene i §366 annet ledd. Kompensasjonskravet for opparbeidelse av ledningsnettet kan ikke anses «påkjent» av herredsretten slik som forutsatt i innledningen til denne bestemmelse. Selv om Møllers standpunkt med hensyn til dette krav fremgikk av hans prosedyre for herredsretten, ble det ikke gjort til tvistegjenstad og heller ikke realitetsbehandlet av herredsretten.
Utvalget er videre enig med lagmannsretten i at vilkårene for å fremme kravet for lagmannsretten ikke foreligger etter noen av alternativene i §366 annet ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for utvalget med 3 000 kroner, jf. hoveregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Peder Møller til Odd Andrén og Jan Helge Salvesen i fellesskap 3.000 - tretusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.