HR-2001-10 - Rt-2001-411
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-20 |
| Publisert: | HR-2001-00010 - Rt-2001-411 (87-2001) |
| Stikkord: | Strafferett, Seksualforbrytelse, Dommeres habiblitet, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for to voldtekter til samleie i et samboerforhold under avslutning.
A ble i herredsretten dømt til fengsel i 1 år og 9 måneder for et tilfelle av voldtekt til samleie. Påtalemyndigheten og A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten fant A skyldig i to tilfeller av voldtekt til samleie og fastsatte straffen til fengsel i 3 år og 3 måneder. A anket over straffutmålingen. Forsvareren for Høyesterett tok utenom anken opp spørsmålet om fagdommerne var inhabile, fordi den statsadvokat som opptrådte som aktor for lagmannsretten var utnevnt til dommer i lagmannsretten, jf. Rt-2000-1891. Høyesterett forkastet anken. En dommer i en kollegial domstol er ikke uten videre inhabil i de tilfelle en kollega er part eller har et nært forhold til en part, jf. Rt-1972-702, Rt-1993-129 og Rt-1998-901. Dette innebar at dommerne i en kollegial domstol heller ikke var inhabile fordi en nyutnevnt, men ikke tiltrådt dommer, handler i saken på vegne av en part. Saksforholdet og flertallets begrunnelse i Rt-2000-1891 gjaldt et helt særegent og sjeldent forekommende tilfelle. Den påankede sak gjaldt ikke et slikt tilfelle. Ved straffutmålingen tok Høyesterett utgangspunkt i at straffenivået i de senere år er hevet for flere kategorier voldtekt, jf. eksempelvis Rt-1994-1552 og Rt-1999-363 og Rt-1999-919. Ankesaken gjaldt voldtekter til samleie som ble begått to påfølgende helger i september 1998. Den siste voldtekten var spesielt krenkende og nedverdigende, og hadde karakter av seksuell mishandling som varte om lag tre og en halv time. Mishandlingen var så omfattende og langvarig ved siste anledning at det var uten betydning at domfelte og fornærmede inntil da fortsatt bodde sammen. Tidsforløpet på omlag to og et halvt år kunne det heller ikke legges nevneverdig vekt på. |
| Saksgang: | Sunnfjord herredsrett saknr 1999-00549 - Gulating lagmannsrett LG-2000-796 - Høyesterett HR-2001-00010, straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Ole A. Bachke jr.) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) |
| Forfatter: | Stang Lund, Frisak, Skoghøy, Gussgard, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §213, §62, Straffeprosessloven (1981) §435 |
Dommer Stang Lund: Saken gjelder utmåling av straff for to voldtekter til samleie i et samboerforhold under avslutning.
Sunnfjord heradsrett avsa 14. februar 2000 dom med slik slutning:
«1. A, f. *.*.1969, vert dømd for brot på straffeloven §192, første ledd, første punktum, andre straffalternativ, jf straffelova §213, til ei straff av fengsel i 1 -eitt- år og 9 -ni- månader.
2. A vert frifunnen for grunnlag a) i tiltalen for brot på straffelova §192, første ledd, første punktum, andre straffalternativ
3. A vert dømd til å betale til B innan 14 -fjorten- dagar frå forkynninga av dommen erstatning på kr 950 -kroner nihundreogfemti 0/100- for lidd tap, og oppreisingserstatning på kr 40.000 - kroner førtitusen 0/100-.
4. A vert pålagd å betale sakskostnader med kr 5.000 -kroner femtusen 0/100-.»
A anket til Gulating lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og de borgerlige rettskrav. Påtalemyndigheten anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for dommens frifinnende del. Lagmannsretten henviste ankene til behandling.
Lagmannsretten avsa 30. november 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*.1969, dømmes for to overtredelser av straffeloven §192 første ledd første pkt. annet straffalternativ, jf. straffeloven §213, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder.
2. A dømmes til å betale til B erstatning for lidt tap på kr 950,- -kronernihundreogfemti-,
Side:412
og erstatning for ikke-økonomisk skade på kr 60.000,- -kronersekstitusen- innen 2 - to - uker fra forkynning av dommen.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, og erstatning og oppreisning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 18. januar 2001 å tillate fremmet anken over straffutmålingen til Høyesterett. For anken over erstatningskravet viste utvalget til straffeprosessloven §435.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Forsvareren for Høyesterett har utenom anken tatt opp spørsmålet om fagdommerne kan være inhabile fordi den statsadvokat som opptrådte som aktor for lagmannsretten, var utnevnt til dommer i Gulating lagmannsrett 29. september 2000, jf. Rt-2000-1891. Statsadvokaten tiltrådte dommerembetet 1. mars i år. Ved innledning av hovedforhandlingen 28. november 2000 tok rettens formann opp utnevnelsen. Det framgår av rettsboken at det ikke kom innsigelser mot at statsadvokaten møtte som aktor. Domfelte gjør for Høyesterett ikke gjeldende at fagdommerne var inhabile.
Jeg bemerker at en dommer i en kollegial domstol ikke uten videre er inhabil i de tilfeller en kollega er part eller har et nært forhold til en part, jf. eksempelvis Rt-1972-702, Rt-1993-129 og Rt-1998-901. Dette innebærer at dommerne i en kollegial domstol heller ikke blir inhabile fordi en nyutnevnt, men ikke tiltrådt, dommer handler i saken på vegne av en part. Saken kan imidlertid være så spesiell med hensyn til alvor, omfang og offentlig interesse at dette utgangspunkt må fravikes, jf. Rt-2000-1891 på side 1893 (flertallet). Avgjørelsen gjaldt en straffesak som var berammet over fem uker fra 22. januar 2001, og hvor statsadvokaten skulle tiltre dommerembetet i mars samme år. Høyesteretts flertall fant at samtlige dommere i Gulating lagmannsrett var inhabile dersom den statsadvokat som var utnevnt til dommer, møtte som aktor i saken. Jeg oppfatter saksforholdet og flertallets begrunnelse slik at avgjørelsen gjelder et helt særegent og sjeldent forekommende tilfelle. Etter min mening kommer vår sak ikke i samme stilling. Det alminnelige prinsipp om at en dommer ikke er inhabil fordi en kollega er part eller handler for eller på annen måte har et nært forhold til parten, må da være avgjørende.
Domfelte er en tidligere ustraffet 31 år gammel mann. Han er funnet skyldig i to tilfeller av voldtekt til samleie. Lagmannsretten la til grunn at fornærmede og domfelte var samboere i seks og et halvt år. Det oppsto problemer i samlivet fra 1997, og sommeren 1998 ble det klart at de skulle flytte fra hverandre. Fornærmede skaffet seg ny leilighet, men ble boende sammen med tiltalte fordi leiligheten skulle pusses opp. Da overgrepene fant sted, arbeidet hun i X og var hjemme i Y hver uke fra torsdag kveld til søndag kveld.
De straffbare forhold har lagmannsretten under straffutmålingen beskrevet slik:
«Lørdag 4. september 1998 var fornærmede på kino med en venninne. Da
Side:413
hun kom hjem satt tiltalte og så på pornofilm. Han var sterkt beruset. Hun avslo å ha seksuell omgang med ham, og gikk og la seg på soverommet deres. Tiltalte kom inn til henne, og ville ta av henne klærne. Hun var iført t-skjorte, pyjamasbukse og truse. Det oppsto et basketak mellom dem, der han forsøkte å få klærne av og hun forsøkte å holde dem oppe. Hun forklarte i lagmannsretten at hun klarte å holde ham borte en stund, men så fikk han overtaket. Han satte seg oppå henne, og bandt fast hendene hennes til sengegavlen. Hun ble liggende på ryggen med hendene bundet over hodet. Deretter presset han sin penis inn i munnen hennes, og han førte også sin penis inn i hennes vagina. Fornærmede forklarte at hun gråt mens handlingene pågikk. Dagen etter reiste fornærmede tilbake til X, og forholdet ble ikke anmeldt.
Neste helg var hun tilbake i Y, og lørdag 12.9.1998 var tiltalte og fornærmede i 50-års lag hos fornærmedes onkel i - - -marka. Tiltalte ble sterkt beruset utover kvelden, mens fornærmede ikke drakk alkohol og kjørte bil. De returnerte til sin bopel ca kl. 02.00. Etter at fornærmede hadde laget mat til tiltalte, gikk hun og la seg. Tiltalte kom inn på soverommet og ba om å få seksuell omgang med henne. Hun nektet, og pakket dynen godt rundt seg. Tiltalte lukket vinduet på soverommet og gikk på badet hvor han hentet to badekåpebelter. Han rev av henne dynen og etter et basketak fikk han også revet av henne klærne. Han bandt fast hendene hennes til sengegavlen, og da hun klarte å få ene hånden løs, slo han til henne i ansiktet. Han bandt hendene hennes på ny fast i sengegavlen. Deretter bandt han beina hennes sammen, bøyde dem bakover over hodet hennes og bandt beina fast til samme sengegavl. Fornærmede har forklart at hun gjorde den motstand hun kunne, og at hun skrek. Tiltalte ba henne slutte å skrike fordi han ellers ville slå henne mer. Mens fornærmede lå bundet med hender og føtter til sengegavlen, førte tiltalte sin penis vekselvis inn i hennes vagina og anus en rekke ganger. Han hentet deretter en sprayboks med kremfløte og sprøytet underlivet og magen hennes med krem som han slikket bort. På et tidspunkt bet han henne i armen og i kinnet. Etter en stund fjernet han beltene, og tvang henne til å beføle hennes underliv og brystene mens han så på. Fornærmede hadde gitt opp å kjempe mot fysisk, men forklarte i lagmannsretten at hun gråt og skrek mye av tiden. Han sprøytet deretter krem på sin penis og tvang henne til å ha oralsex med seg. Fornærmede ble etter hvert kvalm, og kastet opp dels på hans mage og dels på seg selv. Da hun gjorde motstand la han en gang en pute over hodet hennes og presset hodet hennes ned i sengen. Etter en stund trodde fornærmede at tiltalte var sovnet, men da hun sluttet å onanere ham ble han sint og tvang henne til å fortsette til han fikk sædavgang. Overgrepet varte fra ca kl. 02.30. - 06.00.»
Lagmannsretten fant også bevist at deler av overgrepet ble filmet, og at domfelte truet med at han skulle vise videoopptaket til en kamerat dersom hun flyttet fra ham. Fornærmede anmeldte forholdet samme dag som siste overgrep fant sted. Bofellesskapet opphørte ved at fornærmede straks flyttet hjem.
Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i at Høyesterett i de senere år har hevet straffenivået for flere kategorier voldtekt, jf. eksempelvis Rt-1994-1552, Rt-1999-363 og Rt-1999-919. Denne saken gjelder to voldtekter til samleie som er begått to påfølgende helger. Den siste voldtekten var spesielt krenkende og nedverdigende, og har etter min mening karakter av seksuell mishandling. Domfelte bandt etter et basketak fornærmedes hender og føtter til sengegjerdet før han hadde
Side:414
vaginalt og analt samleie med henne. Deretter foretok han en rekke alvorlige seksuelle overgrep som var sterkt krenkende for fornærmede, herunder tvang han henne til oralt samleie og til å onanere ham. Overgrepene fortsatte også etter at fornærmede ble kvalm og kastet opp på hans mage og seg selv. Mishandlingen varte omlag tre og en halv time. Det må også ha vært sterkt krenkende for fornærmede at deler av mishandlingen ble filmet, og at domfelte truet med at han skulle vise videoopptaket til en kamerat om hun flyttet fra ham.
Domfelte har for Høyesterett vist til at voldtektene fant sted under avslutning av et langvarig samboerforhold. De bodde fortsatt sammen og delte seng da overgrepene fant sted. Herredsretten la til grunn at domfelte og fornærmede frivillig hadde hatt seksuell omgang kvelden før det første overgrepet. Dette anføres å ha betydning for straffens lengde, jf. særlig Rt-1995-801. Jeg bemerker at den siste meget grove voldtekt ble begått etter at domfelte hadde voldtatt fornærmede helgen før. Den seksuelle mishandlingen ved den siste voldtekten var så omfattende og langvarig at det blir uten betydning at domfelte og fornærmede fortsatt bodde sammen.
Domfelte har også vist til at det har gått omlag to og et halvt år fra siste overgrep og anmeldelse til endelig dom vil foreligge. Han kan ikke belastes for dette. Forsinkelsen skyldes blant annet at fornærmede trakk anmeldelsen, og at saken ble henlagt og tatt opp igjen etter klage. Jeg finner i en så alvorlig sak ikke å kunne legge nevneverdig vekt på tidsforløpet.
Jeg er etter dette kommet til at den utmålte straff i alle fall ikke er for streng.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Frisak: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Skoghøy: Likeså.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Aasland: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Anken forkastes.