HR-2001-1188 - Rt-2002-599
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-08 |
| Publisert: | HR-2001-01188 - Rt-2002-599 (129-2002) |
| Stikkord: | Strafferett, Ulovlig innførsel av rusmidler, Organisert innførsel, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffenivået ved ulovlig innførsel av Rohypnoltabletter.
A og B var i Frostating lagmannsrett dømt for ulovlig innførsel fra Tsjekkia av 75.000 Rohypnoltabletter samt forsøk på innførsel av 57.000 tilsvarende tabletter. Tablettene inneholdt 1mg flunitrazepam. Videre var de ved herredsrettens rettskraftige avgjørelse funnet skyldig i forsøk på innførsel av dopingmidler for fire års forbruk for én person. Lagmannsretten idømte begge fengsel i 5 år og 6 måneder. Høyesterett var enig med lagmannsretten i straffutmålingen og forkastet anken. Denne saken er den første saken Høyesterett behandler hvor det er tale om et betydelig omfang Rohypnol. I dommen foretas det en sammenligning i rusvirkning med hasj, men det tilføyes at Rohypnol øker rusvirkningen sterkt ved kombinasjonsrus, at den i kombinasjon med heroin øker risikoen for overdose, og at den er mer avhengighetsskapende enn hasj. Med hensyn til straffutmålingen i denne saken ble det særlig fremhevet at det var de to som hadde tatt initiativet til og organisert innførselen, at den hadde et profesjonelt preg, og var drevet ut fra et rent fortjenestemotiv. Videre hadde de trukket fem andre personer inn i virksomheten. |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett saknr 1998-788/794 - Frostating lagmannsrett LF-2000-771, LF-2000-772, LF-2000-773, LF-2000-774 - Høyesterett HR-2001-01188 (sak nr. 2001/1188), straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Erling O. Lyngtveit) og B (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Jan Hoel) |
| Forfatter: | Matningsdal, Kst dommer Zimmer, Utgård, Coward, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §162b, §35, §37d, §49, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Matningsdal: Saken gjelder straffenivået ved ulovlig innførsel av Rohypnoltabletter.
Nordmøre herredsrett avsa 15. juni 2000 dom som for så vidt gjelder B og A har denne domsslutning:
«10. B, født *.*.1975 dømmes for overtredelse av
- straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd (to tilfeller)
- straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf §49
- straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd
- straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, jf §49
- straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd, jf §49
sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av fengsel i 5 år.
Til fradrag i straffen kommer 231 dager for utholdt varetekt.
11. A, født *.*.1974 dømmes for overtredelse av
- straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd (to tilfeller)
- straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf §49
- straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd
- straffeloven §162b første og annet ledd, jf fjerde ledd, jf §49
sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 år.
Til fradrag kommer 203 dager for utholdt varetekt.
12. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 75.000 i medhold av straffeloven §35, jf §37d.»
Dommen omfattet totalt syv personer som primært ble dømt for ulike roller ved fullbyrdet og forsøkt innførsel av et større parti Rohypnol fra Tsjekkia. Fire av de domfelte anket dommen til Frostating lagmannsrett, hvor de tiltalepostene som gjaldt befatning med Rohypnol, ble behandlet. Samtlige ble også funnet skyldige ved lagmannsrettens behandling, og lagmannsretten avsa 22. juni 2001 dom som for As og Bs vedkommende har denne domsslutning:
«1. A, født *.*.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd (to tilfeller) straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf §49, alt sammenholdt med §62 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nordmøre herredsretts dom av 15. juni 2000 til en straff av fengsel i 5 - fem år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen fragår 203 - tohundreogtre - dager for utholdt varetekt.
A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen med 75 - syttifemtusen - kroner i medhold av straffeloven §35, jf §37d.
Side:600
2. B, født *.*.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd (to tilfeller), straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nordmøre herredsretts dom av 15. juni 2000 til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen fragår 231 - tohundreogtrettien - dager for utholdt varetekt.»
B og A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ankene er henvist til ankebehandling for så vidt gjelder straffutmålingen.
Jeg er kommet til at ankene ikke fører fram.
A, som er 27 år gammel, er i perioden 1994 til 2001 straffedømt i Norge tre ganger, primært for overtredelse av vegtrafikkloven. Videre er han i august 1999 i Tyskland dømt for ulovlig besittelse av 72 kg hasj til fengsel i 4 år. Etter å ha sont ca 11 måneder av denne dommen ble han utvist fra Tyskland.
B, som er 26 år gammel, er i perioden 1995 til 1997 dømt to ganger. Dommene gjelder tyverier og overtredelse av vegtrafikkloven.
I lagmannsretten ble de domfelte funnet skyldig i ulovlig innførsel fra Tsjekkia av 75.000 Rohypnoltabletter og forsøk på innførsel av 57.000 tabletter som samtlige inneholdt 1 mg flunitrazepam. Ved herredsrettens dom er de videre funnet skyldig i ulovlig erverv samme sted av 445 ampuller Parabolan 75 mg og 100 stk. Anapolontabletter som inneholder henholdsvis dopingvirkestoffene Trenbolon og Oksymetolon samt forsøk på innførsel av det samme partiet. Herredsretten opplyser at dopingmidlene tilsvarer fire års forbruk for én dopingmisbruker. B er dessuten funnet skyldig i forsøk på oppbevaring av noen brukerdoser amfetamin.
B og A begynte mot slutten av 1997 å undersøke muligheten for å tjene penger på å innføre narkotika til Norge med tanke på videresalg. Blant annet reiste de i begynnelsen av februar 1998 på en rekognoseringstur til X uten at det er kjent at det kom noe ulovlig ut av denne turen. Kort tid etterpå dro de til Y i Tsjekkia hvor de fikk kontakt med noen som kunne levere store mengder Rohypnoltabletter. Her innbetalte de et forskudd for senere leveranse.
Da de kom tilbake til Norge, engasjerte de en kamerat som kurér. Han skulle frakte tablettene hjem til Norge med bil. Videre fikk de fire andre personer til å «investere» penger i prosjektet. Fra begynnelsen av mars 1998 til begynnelsen av mai samme år gjennomførte kuréren i alt fire turer hvor det ifølge lagmannsretten totalt ble innført 75.000 tabletter Rohypnol. Under den femte turen ble imidlertid kuréren den 4. juni 1998 stanset og pågrepet av tollmyndighetene i Z. Ved denne anledningen hadde han ca 57.000 Rohypnoltabletter samt de omtalte dopingmidlene i bilen.
Dette er første sak Høyesterett behandler som gjelder et større parti Rohypnol. Ved straffutmålingen har både herredsretten og lagmannsretten sammenlignet med straffenivået ved ulovlig befatning med hasj. Under etterforskningen var det innhentet en sakkyndig utredning fra professor Asbjørg S. Christophersen ved Statens rettstoksikologiske institutt, hvor Rohypnol sammenlignes med hasj. I erklæring av 25. juli 1998 uttaler hun blant annet:
Side:601
«...
Flunitrazepam tilhører gruppen benzodiazepiner og selges i Norge under navnene Rohypnol, Flunipam, og Flutraz, styrkegraden er 0,5 og 1 mg/tablett ... Preparatene er reseptpliktige, forskrivningsgruppe B, dvs. reseptene er gyldige for kun en gangs ekspedisjon og kan ikke reitereres (ikke flere gangers utlevering på samme resept). Tablettpakningene er merket med rød varseltrekant.
...
Benzodiazepiner
Virkning:
Benzodiazepiner virker på sentralnervesystemet og er en medikamentgruppe som har søvnfremkallende, beroligende, avslappende, angstdempende, sløvende og antiepileptiske virkninger. Etter inntak av benzodiazepiner vil man foruten de nevnte effekter kunne få svekket konsentrasjonsevne, redusert hukommelse og innlæringsevne. Reaksjonsevnen blir langsom og benzodiazepinbrukeren vil ofte ha noe langsomme og trege bevegelser. Det må utøves forsiktighet ved bruk av benzodiazepiner ved bilkjøring og betjening av farlige maskiner, inntil reaksjonen på bruk av medikamentet er kjent. Tablett-pakningene er derfor merket med rød varseltrekant. Benzodiazepiner har også mulighet til å gi en slags rusvirkning etter inntak. Dette sees særlig ved inntak av høye behandlingsdoser eller enda høyere doser. Rusen kan minne noe om alkoholrus der de dempende og sløvende effektene vil være fremtredende.
Benzodiazepiner regnes for å være avhengighetsskapende, men mindre uttalt enn hva man finner for f.eks morfin. Faren for livstruende forgiftning ved overdose regnes som relativt liten.
...
Brukt sammen med andre rusmidler som virker på sentralnervesystemet og sammen med alkohol, er flunitrazepam kraftig rusforsterkende. Brukt sammen med alkohol er det funnet ved flere anledninger at den kombinerte bruken har ført til forvirringsreaksjoner, ledsaget av bisarr oppførsel med total hukommelsestap for det inntrufne i ettertid.
Benzodiazepiner er blant de medikamenter som oftest misbrukes, ofte i kombinasjon med andre medikamenter som virker på sentralnervesystemet, illegale stoffer og/eller alkohol.
Terapeutiske doser og rusdoser.
Vanlig behandlingsdose av flunitrazepam mot søvnløshet er fra 0,5 - 2 mg. Den høyeste dosering er forbeholdt kun hardnakkede tilfeller av søvnløshet. Ruseffekter ved inntak av flunitrazepam vil kunne oppnås ved doseringer fra 2 mg og oppover til ikke-tilvendte personer. Benzodiazepiner brukes ofte av stoffmisbrukere, både i kombinasjon med alkohol og/eller andre rusmidler enn alkohol, for å oppnå en forsterket ruseffekt.
Abstinensreaksjoner ved langvarig bruk
Benzodiazepiner kan ved kronisk bruk, fremkalle relativt plagsomme abstinensreaksjoner når medikamentbruken avsluttes. Dette vil særlig gjelde benzodiazepiner med lang halveringstid, som for eksempel flunitrazepam har. ...
Avhengighet
Benzodiazepiner har generelt et avhengighetsskapende potensial. Dette regnes imidlertid for å være mindre enn for f.eks morfin. Dette er grunnen til at preparatet er plassert i forskrivnings-gruppe B. Det kan være vanskelig å avslutte benzodiazepinbruk pga avhengighet. Abstinensreaksjoner kan oppstå ved jevnt bruk av terapeutiske doser i 2 - 4 uker. Slike reaksjoner viser seg ved at en kan få motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker og irritabilitet.
Side:602
Toleranse
Toleranse utvikles vanligvis for benzodiazepinenes beroligende effekt etter 1 - 2 ukers terapeutisk inntak. Dette betyr at det er behov for større doser for å oppnå samme effekt. Det utvikles derimot ikke toleranse for effekten på hukommelsen, slik at denne vil bli betydelig nedsatt dersom dosen økes i slike tilfelle.
Risiko ved akutt overdose
Risikoen for alvorlig forgiftning ved akutt overdosering ansees for å være liten for benzodiazepiner generelt. Det antas at dette gjelder i noe mindre grad for flunitrazepam sammenlignet med diazepam. Derimot er det visse holdepunkter for at benzodiazepiner, og spesielt flunitrazepam, brukt sammen med andre rusmidler og alkohol kan ha bidratt til livstruende forgiftninger i flere tilfelle. Dødelig dose for flunitrazepam som eneste forgiftningsårsak er ukjent.
Sammenligning av benzodiazepiner med illegale stoffer.
Skal man forsøke å gjøre en sammenligning av benzodiazepiner som rusmiddel og avhengighetsskapende stoff med illegale stoffer som er mer kjent på det norske markedet, synes det mest naturlig å gjøre denne sammenligning med cannabis, i form av hasjisj. En sammenligning med heroin synes mindre aktuelt, pga stor mulighet for overdose ved bruk av heroin, noe som altså ikke er aktuelt for benzodiazepiner.
Det avhengighetsskapende potensial for benzodiazepiner, kan antagelig grovt likestilles med det man ser for cannabis. Risikoen for overdosering av benzodiazepiner synes i så måte sammenlignbar med risikoen for overdose ved hasjisjbruk, der denne risikoen også er meget liten.
En rusdose tetrahydrocannabinol (THC = det aktive virkestoff i hasjisj) settes gjerne til 25 mg hos ikke tilvendte personer. Med utgangspunkt i en THC-styrke på 5%, tilsvarer dette 0,5 g hasjisj.
... .»
Professor Christophersen ble før herredsrettens behandling også bedt om å avgi en tilleggsuttalelse hvor det sammenlignes med heroin. I uttalelse av 31. august 1998 uttaler hun blant annet:
«... I denne forbindelse vil det være mest aktuelt å gi en sammenligning basert på antall rusdoser flunitrazepam som de omtalte tabletter Rohypnol representerer, med tilsvarende antall rusdoser beregnet som heroin. Det er her tatt utgangspunkt i 60.000 mg [ som omtrent tilsvarer beslaget i Z ] flunitrazepam (60.000 Rohypnol-tabletter à 1 mg), tilsvarende 30.000 rusdoser flunitrazepam à 2 mg. (jf. uttalelse datert 25.07.1998).
Rusdoser som heroin
En rusdose heroin settes gjerne til 10 mg som injeksjon, hos ikke tilvendte personer. Et parti med 30.000 rusdoser beregnet som heroin, vil således tilsvare 300.000 mg, dvs. 300 g ren heroin.
Det må videre bemerkes at denne sammenligning kun er vurdert ut fra stoffenes ruspotensial og ikke for andre effekter som disse stoffer kan fremkalle, bl.a en betydelig risiko for overdose ved bruk av heroin.
Videre er sammenligningen av rusdoser basert på flunitrazepam inntatt gjennom munnen (per oralt), mens heroin er vurdert ut fra inntak som injeksjon.»
Før behandlingen i Høyesterett har professor Christophersen avgitt
Side:603
en tilleggsuttalelse datert 2. april 2002. Her kommer hun særlig inn på nye kunnskaper om misbruk av Rohypnol, og uttaler blant annet:
«...
På grunn av et betydelig omfang av misbruk, ofte i kombinasjon med illegale stoffer (se nedenfor), har det vært vurdert å flytte flunitrazepam-holdige preparater til utleveringsgruppe A (tilsvarende som f.eks morfin). Helsemyndighetene vedtok imidlertid å beholde flunitrazepam i samme utleveringsgruppe som de andre benzodiazepinene.
...
Misbruk av flunitrazepam.
Preparater med innhold av hhv diazepam og flunitrazepam har i en årrekke representert de vanligste misbruksmedikamenter i Norge, hvorav diazepampreparater synes å ha vært de mest vanlige. I løpet av de siste 1 - 2 år, viser en del statistikk at flunitrazepam nå sannsynligvis har passert diazepam ...
Forekomst av flunitrazepam i overdosetilfelle
Med henvisning til tidligere uttalelse, viser analyser av biologiske prøver fra overdosetilfelle, at flunitrazepam ofte er inntatt i kombinasjon med heroin og har således forsterket heroinets respirasjonshemmende (pustehemmende) effekt. Flunitrazepam kombinert med heroin kan således føre til respirasjonsstans ved inntak av lavere dose heroin, enn om heroin hadde vært inntatt alene.
Siste års statistikk fra SRI viser at flunitrazepam er inntatt sammen med heroin i ca 25 - 30% av overdosetilfellene med heroin. Andre vanlige forekommende stoffer i slike tilfelle er alkohol og diazepam, men det synes som om forekomst av flunitrazepam også i disse tilfelle har passert diazepam.
Flunitrazepam som eneste påviste stoff i overdosetilfelle er sjelden i Norge. Derimot er det publisert en rapport fra Sverige som viser at i perioden 1992 - 1998, var flunitrazepam eller dets omdannelsesprodukt eneste positive analysefunn i tilsammen ca 130 tilfelle og ble således regnet som dødsårsak. Det er ikke kjent hvor store doser av flunitrazepam som er inntatt i disse tilfelle. I samme tidsintervall ble det også påvist flunitrazepam i ytterligere 511 tilfelle, hvor det ble konkludert med at stoffet hadde en medvirkende dødsårsak.
...
På denne bakgrunn synes det som om flunitrazepam har større skadepotensial i forhold til andre benzodiazepiner og at det samtidig er registrert et økende misbruk i en rekke land i løpet av de siste år.»
På bakgrunn av professor Christophersens utsagn om økningen i bruk av flunitrazepam nevner jeg at Kriminalpolitisentralens narkotikastatistikk for 2001 viser at beslag av benzodiazepiner utgjør 22,7% av samtlige beslag, og at denne gruppen kommer på andreplass etter cannabis. Beslagene innen denne gruppen har vært sterkt økende de siste årene. Målt i tablettenheter har beslaget av flunitrazepam blitt tidoblet siden 1998, og flunitrazepam har nå klart passert diazepam.
Ved straffutmålingen har både herredsretten og lagmannsretten tatt utgangspunkt i en sammenligning med hasj. Dette er jeg enig i. Under sakens behandling har imidlertid de sakkyndige ved en sammenligning av rusvirkningen av de to stoffene kommet til forskjellige resultat.
Som det fremgår av sitatene foran, har professor Christophersen tatt utgangspunkt i at en rusdose tetrahydrocannabinol gjerne settes til 25
Side:604
mg hos ikke tilvendte personer. Med utgangspunkt i en THC-styrke på 5% tilsvarer dette 0,5 g hasj. Hun har videre tatt utgangspunkt i at en rusdose flunitrazepam tilsvarer 2 mg. I rusvirkning tilsvarer i så fall det aktuelle partiet ca 33 kg hasj.
For lagmannsretten var også overingeniør Tormod Bønes ved Kriminalpolitisentralen oppnevnt som sakkyndig. I lagmannsrettens dom opplyses det at han skal ha uttalt at «en rusdose hasjisj på 0,5 gram med tetrahydrocannabinol innhold på 6% er mest vanlig for den hasjisjen som omsettes i Norge». På den annen side økte han rusdosen for Rohypnol til 3 mg. Ved denne beregningen tilsvarer det aktuelle partiet i rusvirkning ca 22 kg hasj.
Lagmannsretten har også vist til en uttalelse i Gulating lagmannsretts dom av 11. november 1999 hvor overlege dr.med. Anders Bjørnboe og overingeniør Bønes som sakkyndige ved sammenligningen med hasj skal ha benyttet faktorer som ved omregning i vår sak ville ha gitt 16 kg hasj. I lagmannsrettens dom opplyses det at overingeniør Bønes ikke kunne bekrefte at denne gjengivelsen var korrekt for hans oppfatning.
Ved sammenligningen med hasj har forsvarerne anført at all rimelig tvil må komme de domfelte til gode. Det er vist til Rt-1998-1945 hvor dette beviskravet ble lagt til grunn ved fastleggingen av hvor stort kvantum narkotikaforbrytelsen omfattet, og det anføres at denne avgjørelsen også har gyldighet når stoffets farlighet skal fastlegges.
Jeg er ikke enig i at denne avgjørelsen også har gyldighet i vår sak. I Rt-1998-1945 tok Høyesterett stilling til beviskravet mht. omfanget av den handlingen som den domfelte hadde blitt funnet skyldig i. De hensyn som begrunner det strenge beviskravet i straffesaker har da samme vekt enten omfanget har betydning for subsumsjonen, eller om omfanget bare har betydning for grovheten innenfor det enkelte ledd i straffeloven §162. I vår sak er derimot spørsmålet hvilke slutninger man kan trekke på bakgrunn av den fagkunnskap de sakkyndige har om det enkelte stoffs skadevirkninger. Ved denne proporsjonalitetsbetraktningen må man etter min mening ta utgangspunkt i hva en realistisk og nøktern sammenligning tilsier. Da grunnlaget for sammenligningen må baseres på flere usikre faktorer, konkluderer jeg ikke med en sammenligning med noe bestemt kvantum hasj, men bemerker samtidig at et kvantum omtrent på nivå med det overingeniør Bønes antydet for lagmannsretten, kan synes å gi et brukbart utgangspunkt.
Straffenivået ved ulovlig befatning med Rohypnol må etter mitt syn syn ta hensyn til at Rohypnol øker rusvirkningen sterkt ved kombinasjonsrus, at den i kombinasjon med heroin øker risikoen for overdose, og at den er mer avhengighetsskapende enn hasj. Derimot kan jeg ikke i motsatt retning legge vekt på at Rohypnol etter forskrivning av lege vil være lovlig legemiddel. Ved lovlig bruk har legen foretatt en avveining mellom skade- og nyttevirkningene, og funnet nyttevirkningene større enn skadevirkningene. Ved misbruk er derimot skadevirkningene nærmest enerådende.
Ved straffutmålingen i vår sak viser jeg videre i skjerpende retning til at innførselen var nøye planlagt, at det var B og A som tok initiativet til og organiserte hele virksomheten, og at den ble drevet ut fra et rent profittmotiv. I jakten på profitten trakk de fem andre personer inn i virksomheten.
Side:605
Virksomheten fremstår videre som profesjonell ved at de på samtlige turer benyttet kurér, slik at faren for at de selv skulle bli avslørt ble redusert. De opphørte dessuten ikke med virksomheten av seg selv, men fortsatte den helt til de ble stanset av tollmyndighetene i Z.
For A kommer straffeloven §64 til anvendelse idet handlingene er begått før Oslo byretts dom av 22. januar 2001 hvor han ble dømt til 21 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven. Men da straffen etter denne dommen er såpass kort, har den omtrent ingen betydning ved straffutmålingen. Straffeloven §64 kommer derimot ikke direkte til anvendelse for dommen avsagt i Tyskland i 1999. Det følger imidlertid av sikker rettspraksis at straffutmålingsprinsippene i §64 kan anvendes analogisk for dommer avsagt i utlandet. Men etter min mening kan ikke denne dommen føre til noen reduksjon av straffen i denne saken: Etter å ha sont ca 11 måneder av straffen ble A utvist fra Tyskland, og norsk påtalemyndighet fikk aldri svar på en henvendelse til tyske myndigheter om å overføre resten av fullbyrdingen til Norge. Jeg legger til grunn at det ikke er aktuelt å fullbyrde noen del av dommen i Norge. A har da klart reelt sett ikke fått noen strengere reaksjon enn om alle forholdene hadde blitt pådømt samlet, og det er ikke plass for noen straffreduksjon etter en analogisk anvendelse av straffeloven §64.
Jeg kan heller ikke se at tidsforløpet fram til herredsrettens dom kan begrunne noen straffreduksjon for noen av de domfelte. Det er tale om en forbrytelse med forgreininger til utlandet, og hvor det var nødvendig med bevisopptak i Tsjekkia. I slike saker har ikke tidsforløpet samme vekt som i saker hvor etterforskningen og bevisførselen er mer kurant. For As vedkommende viser jeg dessuten til at han ved forbrytelsen i Tyskland forårsaket at hovedforhandlingen, som opprinnelig var berammet til september 1999, måtte omberammes til juni 2000. Derimot må det legges noe vekt på at det nå har gått nærmere to år siden herredsrettens dom. Ved straffutmålingen kan det riktignok normalt ikke legges vekt på et tidsforløp som må regnes som ordinær saksbehandlingstid i tre instanser, jf. Rt-1997-34. Men når ankebehandlingen tar så lang tid som i vår sak, er den ikke helt uten betydning, jf. Rt-2001-44.
Etter en helhetsvurdering er jeg kommet til at den straff som lagmannsretten har utmålt er passende.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Ankene forkastes.
Kst. dommer Zimmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommar Utgård: Det same.
Dommer Coward: Likeså.
Dommer Schei: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
Ankene forkastes.