HR-2001-600 - Rt-2002-872
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-27 |
| Publisert: | HR-2001-00600 - Rt-2002-872 (188-2002) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om straffutmålingen for innførsel av ca. 3,4 kg kokablader, påstått å være for eget bruk.
Høyesterett mente det var formildende at kokabladene var tenkt å brukes av domfelte selv til tygging eller til å lage te, og således et mindre farlig bruksområde. Videre mente Høyesterett at den lange saksbehandlingstiden, 3 år siden lagmannsrettens kjennelse, og formildende omstendigheter knyttet til selve overtredelsen, gjorde at hele straffen ble gjort betinget. |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett saknr 2000-00367 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-871 M - Høyesterett HR-2001-00600, straffesak, anke |
| Parter: | A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) |
| Forfatter: | Coward, Kst dommer Zimmer, Bruzelius, Gussgard, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, §54 |
Dommer Coward: Saken gjelder straffutmålingen for å ha innført ca 3,4 kg kokablader.
Eidsvoll herredsrett avsa 18. september 2000 dom med slik domsslutning:
Side:873
«A, født xx.xx.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. I medhold av straffeloven §52 flg utstår fullbyrdelse av 55 dager av straffen med en prøvetid på to år.
Til fradrag i straffen kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.»
Den domfelte anket til Eidsivating lagmannsrett over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og subsidiært straffutmålingen. Bare straffutmålingsanken ble henvist til ankeforhandling. I lagmannsrettens kjennelse 15. februar 2001 ble anken forkastet.
Den domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen. Professor, dr. med., avdelingsoverlege ved Statens rettstoksikologiske institutt Jørg Mørland har vært oppnevnt som sakkyndig for Høyesterett for å vurdere kokabladers skadepotensial og ruseffekt i forhold til andre illegale narkotiske stoffer. Han har utarbeidet en skriftlig vurdering og har også forklart seg muntlig for retten.
Jeg er kommet til at anken bør føre frem.
Den domfelte er 25 år gammel, tidligere ustraffet og for tiden under medisinsk attføring. Han er dømt for å ha overtrådt straffeloven §162 første ledd ved at han i september 1999 innførte ca 3,4 kg kokablader til Norge.
Det nærmere saksforholdet er beskrevet i herredsrettens dom, som lagmannsretten viser til. Den domfelte lider av depresjon og hadde forgjeves prøvd forskjellige former for behandling. Etter å ha fått informasjon, blant annet via internett, om at bruk av kokablader kunne virke positivt overfor depresjon, reiste han i august 1999 til Peru for å prøve ut dette. I Andesfjellene drakk han koka-te og tygget kokablader, og det heter i herredsrettens dom at han ble, i hvert fall kortsiktig, kvitt depresjonen: Humøret gikk opp, og konsentrasjonsevnen kom tilbake. Da han reiste hjem, tok han med seg i kofferten de ca 3,4 kg kokablader, som han hadde kjøpt på markedet i Peru. Kokabladene var pakket i 11 poser gjennomsiktig plast og var ikke forsøkt skjult. Da han ble stoppet i tollen, fortalte han selv at det var kokablader.
Høyesterett har ikke tidligere tatt stilling til straffutmålingen for overtredelser som gjelder kokablader. Kokabladene kan imidlertid brukes som utgangspunkt for å fremstille ren kokain, som Høyesterett etter en dom i Rt-1996-1726 har sett som straffutmålingsmessig omtrent likeverdig med amfetamin. Etter det opplyste skal det være relativt enkelt å foreta slik fremstilling. En annen måte å bruke kokabladene på er som utgangspunkt for å fremstille koka-te, og en tredje bruksmåte er å tygge bladene. Lagmannsretten har lagt til grunn at det var de to siste bruksmåtene som den domfelte hadde tenkt seg, og da som en behandling av hans depresjon.
Den sakkyndige, dr. Mørland, har gjennomgått beslaget i saken - som nøyaktig utgjør 3,4155 kg kokablader - for å sammenlikne det med et beslag av rent kokain. Dette har han gjort ut fra hver av de tre bruksmåtene jeg har nevnt.
Mørland er kommet frem til at man ville kunne fremstille oppimot 13 gram ren kokain av beslaget, og at dette ville representere 130 rusdoser ved sniffing av kokainen. Ved fremstilling av koka-te ville beslaget utgjøre «170 potensielle rusdoser á 100 mg kokain hver inntatt i ca 400 ml væske».
Side:874
For tygging av kokablader opplyser Mørland at det er vanskelig å gjøre slike beregninger, fordi forsøk har vist store individuelle forskjeller med hensyn til opptaket av kokain i blodet. Forskjellene har blant annet sammenheng med hvordan tyggingen skjer, og om man tilfører andre stoffer i munnen, som aske eller bakepulver. For beslaget i vår sak har Mørland angitt en spredning på fra 0 til ca 450 rusdoser.
I sin sakkyndige vurdering har Mørland redegjort for seks typer skadevirkninger ved kokainbruk: generelle rusvirkninger, risiko for å utvikle avvikende (sinnssykelige) symptomer i forbindelse med rus, medisinske bivirkninger under rus, risiko for omgivelsene under rus, risiko for å utvikle avhengighet som følge av bruken, og risiko for varige skader som følge av gjentatt bruk. Mørland gir uttrykk for at drikking av koka-te og tygging av kokablader ikke vil innebære like stor risiko i relasjon til disse skadevirkningene som sniffing av kokain. Om drikking av koka-te uttaler han:
«Den sakkyndige vil tro at denne bruksformen av en relativt lavkonsentrert kokainoppløsning ville tendere mot å gi noe mindre uttalte akutte effekter enn samme mengde kokain inntatt gjennom munnen i konsentrert form. Videre ville kokainfortynningen også redusere sjansen for hyppig gjentatt dosering, pga. de relativt store væskemengder som da måtte inntas.
I sum betyr det ovenstående at de 170 beregnede rusdoser mht. de seks punkter som er diskutert foran, ville være å anse som mindre risikable enn 170 «vanlige» rusdoser av kokain inntatt ved sniffing eller gjennom munnen. Videre ville som nevnt kokainfortynningen også redusere sjansen for hyppig gjentatt dosering, pga. de relativt store væskemengder som da måtte inntas.»
Tilsvarende uttaler Mørland om risikoen ved tygging av kokablader:
«Selv om man skulle legge til grunn at en person oppnådde høye blodkonsentrasjoner av kokain etter tygging, vil man igjen tro at risikoen for de skadelige virkninger som foran er gjennomgått i seks punkter, ville være noe lavere enn det som ville vært tilfelle dersom et tilsvarende antall rusdoser hadde vært brukt på mer «vanlig» måte, fordi man også ved denne inntaksmåten vanskelig kunne oppnå de raske konsentrasjonsøkninger og høye konsentrasjoner i hjernen, som ville kunne oppnås ved bruk av rene kokainpreparater.»
Lagmannsretten har lagt til grunn for straffutmålingen at den domfelte i vår sak ville bruke alle kokabladene selv. Det at narkotika er til eget bruk, er i Høyesteretts nyere praksis uttrykkelig tillagt vekt i formildende retning, se blant annet Rt-2000-1446 med henvisninger til Rt-1999-33 og Rt-1999-1504. Ved et såpass stort parti som det her er tale om, kan man likevel ved straffutmålingen vanskelig se bort fra at det kunne ha foreligget en spredningsfare hvis kokabladene var kommet inn i landet. I formildende retning mener jeg at det må ha en viss vekt at kokabladene her var tenkt til tygging eller til å lage te av, altså de mindre farlige av de mulige bruksmåtene. Til tross for dette ville jeg i utgangspunktet ikke ha vesentlige motforestillinger mot den straffen som ble fastsatt i de tidligere instanser - fengsel i 90 dager, derav 55 dager betinget.
Side:875
Det har imidlertid tatt beklagelig lang tid før saken er blitt behandlet i Høyesterett; det er nå gått mer enn 16 måneder siden lagmannsrettens kjennelse ble avsagt, uten at dette kan bebreides den domfelte. Fra lovovertredelsen fant sted, nærmer det seg nå tre år, og den domfelte sliter stadig med sin depresjon. Når det da også er formildende omstendigheter knyttet til selve overtredelsen, mener jeg at hele straffen må kunne gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 til §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Kst.dommer Zimmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Bruzelius: Likeså.
Dommer Gussgard: Likeså.
Dommer Schei: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 til §54 med en prøvetid på 2 - to - år.