LA-1994-140
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-29 |
| Publisert: | LA-1994-00140 |
| Stikkord: | Eiendom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Aust-Agder jordskifterett nr 1991-27 - Agder lagmannsrett LA-1994-00140 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Ragnar Bjerkholt, Tønsberg (Prosessfullmektig: Advokat Pål Christensen, Arendal). Motparter: 1. Ruth Høiseth og Solveig Fersnes (Prosessfullmektig: Advokat Alf D. Gjølme, Tvedestrand). 2. Holmesund Vel v/Thor Ingvald Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Alice Jervell, Arendal). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, formann. Lagdommer Trude Sæbø. Kst. lagdommer Anne Cathrine Frøstrup |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Jordskifteloven (1979) §2, §88 |
Saken gjelder grensene i sjøen mellom naboer i Holmesund i Arendal kommune. Saken er brakt inn for lagmannsretten som anke over grensefastsettelse foretatt av Aust-Agder jordskifterett ved forretning avsluttet 22. oktober 1993. Begjæring for jordskifteretten var fremmet av Ragnar Bjerkholt, eier av bnr. 74 bnr. 151. Kravet gjaldt bruksordning etter jordskifteloven §2 bokstav c og grensegang etter §88. Under jordskiftet ble begjæringen trukket tilbake forsåvidt gjelder bruksordning etter jordskifteloven §2 bokstav c, og det ble inngått rettforlik datert 10. juni 1993 om at jordskifteretten skulle fastsette grenser utover i sjøen fra der grensene går ned etter fremlagt kommunalt kartutsnitt, og at retten dessuten skulle vurdere om Storeholmen og Teineholmen hadde eiendomsrett til sjøgrunnen og eventuelt hvor mye. Av jordskifterettens rettsbok fremgår at retten anså de to holmer av en slik størrelsesorden at de hadde ordinær sjøgrunnsrett. Det fremgår videre at retten har trukket nabogrensene etter det såkalte geometriske prinsipp, d.v.s. slik at hvert punkt på sjøbunnen tilhører den eiendom på land som ligger nærmest.
Ragnar Bjerkholt har påanket jordskifterettens avgjørelse til Agder lagmannsrett. Anken var rettet mot naboene på hver side, Bjørg Larsen som eier gnr. 74 bnr. 94 på nordsiden og Ruth Høiseth og Solveig Fersnes som sammen eier gnr. 74 bnr. 207 på sydsiden. Anken gjelder også Holmesund Vel, som eier Teineholmen gnr. 74 bnr. 502. Det sjøareal som av jordskifteretten er lagt til Teineholmen, avgrenser utstrekningen av Bjerkholts sjøareal videre utover. Bjerkholt mener at Teineholmen ikke skal tillegges noe sjøareal og at hans sjøbunnsområde derfor strekker seg lenger ut. Når det gjelder grensen mot Høiseth og Fersnes, mener han at denne har et galt utgangspunkt fra land og at linjen er trukket i gal retning til fordel for naboeiendommen på hans bekostning. Han er enig i jordskifterettens grense mot Larsen så langt den går, men har trukket Larsen inn i saken fordi hans anke mot Holmesund Vel også kan få betydning for Larsen. Bjørg Larsen har erklært at hun ikke ønsker å være part i ankesaken. Anken mot henne er deretter trukket tilbake, og saken er hevet for hennes del.
I Bjerkholts ankeerklæring var det nedlagt subsidiær påstand om opphevelse av rettsforliket på grunn av saksbehandlingsfeil ved at jordskifteretten ikke har avsagt dom med nærmere begrunnelse for avgjørelsene i de tvister som forelå. Denne del av påstanden er frafalt. I tilsvaret fra Høiseth og Fersnes ble det nedlagt prinsipal påstand om avvisning av anken fordi ankeerklæringen var fremsatt etter utløpet av en ankefrist med utgangspunkt i datoen for rettsforliket. Også denne påstand er senere frafalt.
Ankeforhandling ble holdt i Eydehavn 27. juli 1994. Alle parter var representert ved prosessfullmektig. Ragnar Bjerkholt møtte og ga forklaring. For Ruth Høiseth møtte ektefellen, Thor Høiseth og forklarte seg. For Holmesund Vel møtte medlem av styret, Gunnar Odne Waagestad. Det ble avhørt ett vitne og foretatt befaring av de aktuelle eiendommer.
Ragnar Bjerkholts anførsler kan sammenfattes slik:
Det fastholdes at Teineholmen er av en slik størrelse at det ikke kan knyttes noen sjøgrunnsrett til denne. Det vises til Rt-1878-782, Rt-1908-753 og Rt-1940-460. Subsidiært hevdes at holmen i hvert fall ikke kan tilegges sjøgrunnsrett i full utstrekning.
Som nytt grunnlag for lagmannsrett anføres at en eventuell sjøgrunnsrett for Teineholmen er blitt avstått til de innenforliggende eiendommer i forbindelse med en utskifting på nåværende gnr. 74 i 1828. Ved denne forretningen ble de holmer som hørte til gården liggende uskiftet og skulle fremdeles brukes til sauebeite som før, men etter brukernes skyld. Det ligger utenfor formålet med bruken av holmen å reservere sjøgrunnsrett for denne på bekostning av det innenforliggende fastland som tilhørte eller ble tillagt de bruk som var parter i utskiftingsforretningen.
Forsåvidt gjelder sjøgrensen mot Høiseth og Fersnes, retter anken seg mot at jordskifteretten har tatt sitt utgangspunkt i det nordlige hjørne av bryggen på bnr. 207. Bryggen danner her en spiss nordover ut i sjøen utenfor strandlinjen og inn på et område som ihvertfall opprinnelig har tilhørt bnr. 151. Etter forliket skal man legge kommunekartets grenser til grunn, og da må sjøgrensen ta sitt utgangspunkt noe lenger sør.
Bjerkholt har nedlagt slik påstand:
"1. Den nordlige grense i sjøen for eiendommen gnr. 74 bnr. 151 i Arendal, tilhørende Ragnar Bjerkholt, trekkes som vist med blå farge på vedlagte kart.
Grensen trekkes så langt ut i sjøen som sjøgrunnen er undergitt privat eiendomsrett.
2. Den sydlige grense i sjøen for eiendommen gnr. 74 bnr. 151 i Arendal, tilhørende Ragnar Bjerkholt, trekkes som vist med grønn farge på vedlagte kart.
Grensen trekkes så langt ut i sjøen som sjøgrunnen er undergitt privat eiendomsrett.
3. Ankemotpartene tilpliktes i fellesskap å erstatte Ragnar Bjerkholt hans saksomkostninger for lagmannsretten."
Ruth Høiseth og Solveig Fersnes har ved sin felles prosessfullmektig gjort gjeldende at spissen på bryggen ligger på deres eiendom, og er det riktige utgangspunkt for grensetrekkingen. Bryggen i sin nåværende utstrekning har ligget der fra gammel tid, og det fremgår av skylddelingsforretning for bnr. 207 fra 1956 og oppmålingsforretning for bnr. 151 fra 1967 at bryggespissen tilhører bnr. 207. Det fremheves videre at Bjerkholts påstandslinje danner en forlengelse av grensen på land og ikke er i samsvar med det såkalte geometriske prinsipp. Ruth Høiseth og Solveig Fersnes har nedlagt slik påstand:
"1. Aust-Agder jordskifteretts fastsettelse av grense mellom gnr. 74 bnr. 207 og gnr. 74 bnr. 151 i Arendal kommune i sak nr. 27/1991 stadfestes.
2. Ragnar Bjerkholt tilpliktes å betale saksomkostningene til Ruth Høiseth og Solveig Fersnes for lagmannsretten."
Holmesund Vel har i det vesentlige anført følgende:
Det klare utgangspunkt er at sjøområde som er undergitt privat eiendomsrett tilhører det nærmestliggende landområde. Unntak fra dette prinsipp kan begrunnes bare i helt spesielle tilfeller. Høyesterettsdommene fra 1878, 1908 og 1940 som den ankende part har påberopt seg, gjelder andre situasjoner enn den foreliggende både faktisk og rettslig. I dette tilfelle er det tale om en holme som ligger nær land og nærmest fremtrer som en fortsettelse av fastlandet og som har vært utnyttet i forbindelse med virksomhet knyttet til sjøen, således til lagring av teiner og fortøyning av skuter i opplag. Det må også legges vekt på at holmen idag brukes som småbåthavn for vellets medlemmer og at dette er en naturlig utnyttelse av et område som Teineholmen etter forholdene idag.
Det bestrides at det kan utledes av utskiftingen fra 1828 at sjøgrunnen omkring Teineholmen skulle forbeholdes eiendommene på fastlandet. På tiden for utskiftingen var det tre oppsittere i Holmesund. Bare en av disse var part i utskiftingen, og det har formodningen mot seg at partene i utskiftingen mente å tilgodese strandeiere utenfor utskiftingen med sjøgrunn som lå til Teineholmen.
Vellet har nedlagt slik påstand:
"1. Aust-Agder jordskifteretts fastsettelse av grense mellom gnr. 74 bnr. 502 og gnr. 74 bnr. 151 i Arendal kommune i sak nr. 27/1991 stadfestes.
2. Ragnar Bjerkholt tilpliktes å betale Holmesund Vels saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten har for begge tvistene kommet til samme resultat som jordskifteretten og skal bemerke:
Når det gjelder sjøgrensen mellom bnr. 151 og 207, er spørsmålet om denne skal ta sitt utgangspunkt i den nordlige spissen på bryggen på bnr. 207, slik det er gjort av jordskifteretten. Det må legges til grunn at bryggen i sin helhet ligger innenfor grensene for bnr. 207. Dette fremgår av en grensebeskrivelse for bnr. 207 i en skylddelingsforretning for denne eiendom fra 1956 der nordspissen av bryggen inngår. Ved skylddelingsforretningen møtte Emil Olsen som representant for eieren av bnr. 151. Det er protokollert at alle interesserte var enige i grensebeskrivelsen. Nordspissen markerer således det siste punkt i grensen mellom 151 og 207 på landområdet til bnr. 207.
Landområdet for bnr. 151 går ikke like langt ut mot sjøen som landområdet for bnr. 207, men ender ca 2,5 meter innenfor nordspissen ved bryggens nordvestre kant. Dette fremgår av en oppmålingsforretning for bnr. 151 fra 1967. Det er endepunktet 2,5 meter innenfor bryggespissen den ankende part mener skal være utgangspunktet for sjøgrensen. Lagmannsretten kan ikke se at dette utgangspunktet kan gi noen vesentlig annen grense enn den jordskifteretten er kommet til. Hvis man skal følge det geometriske prinsipp om at hvert punkt på bunnen tilhører nærmeste eiendom på land, vil Bjerkholt med sitt utgangspunkt få et mindre areal enn det som følger av jordskifterettens grense, antagelig også om man legger til grunn den opprinnelig strandlinje under bryggen på bnr. 207. Det bemerkes i denne sammenheng at Bjerkholts påstandslinje med det nevnte utgangspunkt er trukket over bryggen og sannsynligvis også over opprinnelig fastland på bnr. 207 før den når sjøen, hvilket ikke kan være riktig. Grensen må i tilfelle svinge utenom spissen på bryggen bnr. 207. Påstandslinjen er dessuten trukket som en forlengelse av grensen på land, og gir Bjerkholt et større område enn om man skulle følge det geometriske prinsipp.
Lagmannsretten er enig med jordskifteretten i at sjøgrensens utgangspunkt bør være bryggens nordspiss, selv om landarealet på bnr. 151 ikke går så langt ut men slutter ca 2,5 meter lenger inne. Dette gir den mest hensiktsmessige arrondering som er forenlig med det det geometriske prinsipp. Det tilføyes at det ikke er noen innsigelser mot den grensetrekking jordskifteretten har foretatt med det utgangspunkt retten har valgt.
Tvisten med Holmesund Vel gjelder spørsmålet om Teineholmen er tillagt eiendomsrett til tilstøtende sjøgrunn etter vanlige regler. Bjerkholt har påberopt seg to grunnlag for at så ikke er tilfelle, for det første rettspraksis om dette spørsmål og for det annet en utskifting fra 1828.
Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn den rettspraksis som Bjerkholt har påberopt seg. De aktuelle dommer, som er av eldre dato, gjelder forhold som både faktisk og rettslig skiller seg fra forholdene i den foreliggende tvist. Hvorvidt en holme skal ha sjøgrunnrett beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Slike forholdene ligger an i den foreliggende sak, er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke særlig tvilsomt at Teineholmen har rett til den omkringliggende sjøgrunn på vanlig måte. Området utgjør nærmere ett mål og høyeste punkt er på 3,7 meter. Avstanden fra fastlandet er ca 12 meter og sjøbunnen mellom holmen og land er i sin helhet underlagt privat eiendomsrett. Det er idag en gangbro ut til holmen. Etter de stedlige forhold fremtrer holmen som en integrerende del av et større område i Holmesund med muligheter for virksomhet med tilknytning til sjøen og bruk av sjøområdet utenfor stranden både nå og i tidligere tider. Som nevnt har holmen vært brukt til lagring av teiner og som fortøyningsplass for skuter i opplag, mens den i dag benyttes som småbåthavn for fastboende som er medlemmer av Holmesund Vel. Som påpekt av prosessfullmektigen for Holmesund Vel må holmen ses som en fortsettelse av landområdet og ikke som en del av sjøbunnen eller som ubetydelige hevninger av denne, slik forholdet var i dommen inntatt i Rt-1878-782 som den ankende part har påberopt seg.
Lagmannsretten kan heller ikke se at utskiftingsforretningen fra 1828 kan gi noen veiledning for den foreliggende tvist. Det er i denne ikke nevnt noe om sjøgrunnen til de holmer som inngikk i skiftet, og det er mest nærliggende å anta at partene ikke har hatt tanker om dette forhold. Som påpekt av prosessfullmektigen for Holmesund Vel har det i særlig grad formodningen mot seg at sjøgrunnen rundt holmen skulle ha blitt avstått til innenforliggende eiere når to av disse ikke var parter i utskiftningen.
Anken har vært forgjeves og den ankende part bør erstatte ankemotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Prosessfullmektigen for Høiseth og Fersnes har fremlagt omkostningsoppgave på 18200 kroner hvorav 18000 kroner gjelder salær. Den ankende parts prosessfullmektig mener at salærkravet er for høyt, og lagmannsretten er enig i dette. Med hjemmel i tvistemålsloven §176 første ledd 1. punktum legger lagmannsretten til grunn et salærkrav på 12000 kroner. Holmesund Vels prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på 18442 kroner, hvorav 17000 kroner gjelder salær. Denne oppgaven legges til grunn av lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Jordskifterettens grensefastsettelse stadfestes så langt den er påanket.
Ragnar Bjerkholt dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten 12200 - tolvtusentohundre - kroner til Ruth Høiseth og Solveig Fersnes og 18442 - attentusenfirehundreogførtito - kroner til Holmesund Vel.