LA-1996-1347

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-04-17
Publisert:	LA-1996-01347
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Kristiansand byrett Nr. 96-0449 M - Agder lagmannsrett LA-1996-01347 M
Parter:	Ankende parter: 1. A, 2. B og 3. C (Prosessfullmektig: 1. Advokat Kjell Myrland 2. Advokat Ivar Sveen 3. Advokat Øyvind Elseth). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Bjørgulv Rygnestad).
Forfatter:	Lagdommer Per Holtar Evensen, Sorenskriver Jørn Ree, herredsrettsdommer Anne-Kristine Hagli, med meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §35, §37C, §37, §37d, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §344

Statsadvokatene i Agder har 8. juli 1996 satt de nederlandske statsborgere A, f. 1952, B f. 1962, og C, f. 1943, under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av

"Straffelova §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovleg å ha innført stoff som etter reglar med heimel i lov er rekna som narkotika og brotet er grovt ved at det særleg er lagt vekt på kva slags stoff det gjeld, kvantumet og karakteren på brotet, eller medverka til dette. jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste som bestemmer at bl.a. cannabisharpiks (hasjis) skal reknast som narkotika.

Grunnlaget er følgjande forhold eller medverknad til dette: a. For alle:

Laurdag 11. november 1995 frå Hirtshals i Danmark til Kristiansand, innførte dei 19,971 kg. hasjis. b. For tiltalte nr. 1, A:

Torsdag 07. september 1995 frå Hirtshals i Danmark til Kristiansand, innførte ho ca 10 kg. hasjis."

Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62 første ledd fikk anvendelse for A. Der var også tatt forbehold om nedleggelse av påstand om inndragning av en Citroen BX personbil med nederlandske kjennetegn PP 66 NJ i medhold av straffeloven §35 annet ledd, jfr. §37C første ledd.

Kristiansand byrett avsa 27. september 1996 dom med slik domsslutning:

"1. A, f. 1952 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jfr. første og femte ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - og 3 - tre - måneder. Til fradrag i straffen går 322 - trehundreogtjueto - dager for varetektsfengsel.

2. B, f. 1962 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jfr. første og femte ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går 322 - trehundreogtjueto - dager for varetektsfengsel.

3. C, f. 1943 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, annet ledd jfr. første og femte ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går 322 - trehundreogtjueto - dager for varetektsfengsel.

4. Citroen personbil med nederlandsk kjennetegn PP 66 NJ tilhørende ukjent person inndras til fordel for statskassen i medhold av straffeloven §35, annet ledd, jfr. §37 første ledd og §37d, første ledd."

Sakens bakgrunn, de tiltaltes personlige forhold og byrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.

Alle de tre tiltalte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Deres anker gjelder straffutmålingen, og den 29. oktober 1996 henviste lagmannsretten ankene til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 tredje ledd.

Ankeforhandling er holdt i Tinghuset i Kristiansand 14. og 15. april 1997. De tiltalte møtte sammen med sine respektive forsvarere, advokat Kjell Myrland for A, advokat Ivar Sveen for B, og advokat Øivind Elseth for C, og alle tre avga forklaring. Det ble avhørt 2 vitner, og dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser. Som aktor møtte statsadvokat Bjørgulv Rygnestad. A har ved forsvareren, advokat Kjell Myrland, gjort gjeldende at den av byretten utmålte straff er for streng både i forhold til det alminnelige straffenivå og i forhold til de straffer som ble idømt de norske mottagere av hasjisjen ved Skien og Porsgrunn byretts og Agder lagmannsretts dommer av hhv. 22. august 1996 og 18. mars 1997.

Byretten har lagt til grunn at A forsettlig medvirket til innførsel av de kvanta som er angitt i begge tiltalepunkter. Det er imidlertid ikke bevismessig dekning for å gjøre det, og hensett til den tvil som under enhver omstendighet må sies å foreligge for så vidt, bør lagmannsretten legge mindre kvanta til grunn. A har opptrådt som ren kurer, og det er ikke grunnlag for å tillegge henne en mer sentral rolle enn de medtiltalte. Fra de tiltaltes side var opplegget heller ikke særlig profesjonelt, jfr. bl.a. at det ikke var truffet avtale om noen dekkhistorie.

Ved den nærmere straffutmåling må det tillegges adskillig vekt at A, som den første og allerede 12. november 1995, avga forklaring om og erkjente straffeskyld for innførselen foregående dag, samtidig som hun gjorde det samme om innførselen hun hadde vært med på 7. september 1995, et forhold politiet overhodet ikke hadde kjennskap til. Ved dette og den senere bistand som hun ydte politiet, bidro hun i sterk grad til å oppklare en stor narkotikasak med flere involverte i såvel Norge som Nederland. Hun har på denne måte utsatt seg for en betydelig risiko.

I formildende retning må det også telle at A har sittet lenge i varetekt, at hun er nederlender, noe som på grunn av språkvansker gjør fengselsoppholdet særlig tyngende, og ikke minst det forhold at hun har gjennomgått flere kreftoperasjoner og stadig lever i frykt for tilbakefall. Endelig må det sees hen til at kurerer vanligvis er ressurssvake mennesker, noe som også gjelder A.

Det er nedlagt slik påstand:

"A anses på mildeste måte."

B har ved sin forsvarer, advokat Ivar Sveen, i det vesentlige anført:

Byretten har med urette lagt til grunn at B gjentatte ganger hadde spurt om å få være med på en smuglertur, idet han trengte penger. Det riktige er at han hadde spurt om A visste om noe han kunne tjene penger på. For øvrig har byretten lagt rett faktum til grunn.

Bs handling, innførselen av henimot 20 kg hasjisj til Norge, er alvorlig, men når straff skal utmåles må det sees hen til stoffets art og ikke minst til Bs plass i hierarkiet, nemlig hans plass som ren kurer. For hans vedkommende gjaldt det en enkeltstående handling begått i en anstrengt økonomisk situasjon, men med beskjedent økonomisk utbytte. B har kort tid etter anholdelsen avgitt en uforbeholden tilståelse, og han har nå en lang og tung varetektstid bak seg, tung på grunn av språkproblemer og derav følgende isolasjon. Som nederlender har han heller ikke hatt besøk, bare en viss telefonkontakt med hjemlandet. Hans handling må sees i lys av hans dårlige økonomi og hans alkoholproblemer.

Straffen for B må være klart lavere enn straffen for A. På bakgrunn av rettspraksis bør det være grunnlag for å sette straffen lavere enn 3 år. Foruten til de av advokat Myrland nevnte dommer, vises det til Rt-1981-46, Rt-1982-25, Rt-1988-734, Rt-1993-366 og Rt-1995-363.

Det er nedlagt slik påstand:

"B anses på mildeste måte." C har ved sin forsvarer, advokat Øivind Elseth, fremholdt:

Som for byretten, har C forklart at hun antok at den smuglertur som hun ble med på, gjaldt et hasjisjparti på 4-6 kg, samt at hun ikke ville blitt med dersom hun hadde visst at det dreide seg om hele 20 kg. I mangel av holdepunkter for noe annet, bør det mindre kvantum legges til grunn ved straffutmålingen. Ved vurderingen av hvorvidt hun måtte regne med at hasjisjpartiet var større, må det sees hen til at hun ikke hadde hatt befatning med narkotika og smugling tidligere, jfr. det brev politiet sendte til varetekstfengslet, til at hun er enkelt utrustet og til at hun befinner seg nederst på den økonomiske og sosiale rangstige. C gjorde seg ingen tanker om at partiet kunne være større enn 4-6 kg, hun hørte intet om at dette skulle være tilfellet, og hun unnlot å spørre.

Cs rolle var kurerens og snaut nok det. Det var noe tilfeldig at hun ble med, og hun må sies å være utnyttet av andre i en for henne vanskelig livssituasjon. Som for de andre, må det legges vekt på at hun som nederlender som bare taler sitt morsmål, har hatt et langt og tungt fengselsopphold med mye isolasjon bak seg. Fengselsoppholdet er ikke blitt lettere ved at hun hjemme har en 15-årig datter å tenke på. Foruten til dommer som er fremlagt av de andre forsvarere, vises det til Agder lagmannsretts dom av 25/9-89.

Dommen over C må være vesentlig mildere enn den dom A får, og straffen bør settes til godt under 3 års fengsel.

Det er nedlagt slik påstand:

"C dømmes på mildeste måte."

Aktor har anført:

Som bl.a. kjennelsene inntatt i Rt-1982-28, og 1466, Rt-1993-923, samt dommer inntatt i Rt-1993-366 og Rt-1995-636 og 705 viser, er straffutmåling i narkotikasaker ikke ren matematikk basert på kvantum. Straffen for den rene kurer skal være mildere enn for selve gjerningsmannen, men når det gjelder kurererne må deres respektive roller vurderes.

Alle de tre tiltalte må anses som kurerer med A som sin formann. Hun hadde nærmere konktakt med den bakenforliggende organisasjon, skaffet B og C som begge var i økonomiske vanskeligheter, som kurerer, og det var hun som organiserte turen til Norge som de la ut på 10. november 1995. Penger var det hun som hadde fått av oppdragsgiver, og hun som fordelte til de andre. Ved selv å kjøre i ledsagerbilen, løp hun mindre risiko enn de andre. Likevel hadde hun større økonomisk utbytte enn disse. Fra tidligere er hun idømt en lengre fengselsstraff for forhold av annen art.

Påtalemyndigheten har overveiet å erklære motanke over straffutmålingen, men har etter omstendighetene funnet å burde avstå fra dette.

Som gjort av byretten, må det legges til grunn at As forsett ved de to smuglerturene omfattet de kvanta som er angitt i tiltalebeslutningen, 10 kg i september og tett oppunder 20 kg i november 1995.

Når det gjelder B finnes det tilstrekkelig å vise til byrettens premisser og vurdering som tiltres.

Også for Cs vedkommende må det, slik byretten gjorde, legges til grunn at hennes forsett omfattet så mye som 20 kg. Hensett til hva de andre visste om partiets størrelse, og til hva hun kjente til om smugling fra tidligere, må det anses helt usannsynlig at hun ikke var innforstått med at det dreide seg om så mye som 20 kg. Hvis det skulle være riktig at hun ikke var det, og at hun heller ikke gjorde noe for å bringe partiets størrelse på det rene, må hun likevel hodes ansvarlig for det samlede kvantum etter den positive innvilgelsesteori. Om denne vises det til Andenæs: "Alminnelig strafferett" side 217 og til Agder lagmannsretts dom av 10. november 1994.

Det er nedlagt slik påstand:

"Ankene forkastes."

Lagmannsretten skal bemerke:

De tiltalte domfelles for overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, grove narkotikaforbrytelser. For A gjelder det to overtredelser, for B og C en.

Som gjort av byretten, anser lagmannsretten det godtgjort ut over enhver rimelig tvil at alle de tiltaltes forsett med hensyn til kvantum hasjisj har omfattet de mengder som er angitt i tiltalebeslutning.

B har for sitt vedkommende forklart at han antok at smuglerturen i november ville gjelde 19-20 kg. Dette sluttet han seg til på bakgrunn av hva han hadde hørt om godtgjørelse til kurerer for slike turer, nemlig 100 Fl pr. kg, og det at han nå ble tilbudt 2.000 Fl for å være med. Til politiet har han dessuten forklart at han av A var blitt fortalt at det var 20 kg hasjisj i bilen.

Det sist nevnte som lagmannsretten fester lit til, godtgjør at også A var klar over at det i november 1995 gjaldt 20 kg eller tett oppunder dette. Hun har da også forklart at hun, da hun forespurte C og B om de ville være med, ga uttrykk for at hver av disse ville få 2.000 Fl for å være med på smugling av 10-20 kg hasjsisj. Dette viser igjen at A for sitt vedkommende var innstillet på å gjennomføre smuglerturen selv om det skulle være så mye som 20 kg hasjisj i bilen, og det ble det da også til. Når situasjonen var denne, må As forsett anses å ha foreligget for det samlede kvantum. Til støtte for dette syn viser lagmannsretten til Andenæs "Alminnelig strafferett" side 217 og til Agder lagmannsretts dom av 10. november 1994.

Når det gjelder C, anses det overveiende sannsynlig at også hun helt fra først av var kjent med at innførselen gjaldt et vesentlig større kvantum enn de 4-6 kg hun selv hevder at hun antok at det var snakk om. Lagmannsretten fester ikke lit til at hun ikke fikk høre om dette hverken før de startet fra Nederland eller under den lange kjøreturen sammen med B opp til Hirtshals. Hva hun bygget antydelsen om 4-6 kg på, er ikke opplyst. Det at hun etter eget sigende ikke har forespurt noen om hvilket kvantum det gjaldt, viser eventuelt at spørsmålet om kvantum ikke var avgjørende for hennes deltagelse. Hun ville uansett blitt med for å oppnå den godtgjørelse på 2.000 Fl som hun var tilsagt og hadde behov for. Under henvisning til det som er anført for så vidt gjelder A, må også Cns forsett da anses å ha omfattet 20 kg.

Når det sluttelig gjelder kvantum under tiltalens post b, har A overfor politiet forklart at hun antok at dette dengang var 10 kg. Riktigheten av denne forklaring som ble avgitt i nærvær av tolk og As egen forsvarer, finner lagmannsretten ikke grunn til å tvile på selv om A, før hun forklarte seg, var foreholdt at det faktiske kvantum ikke hadde vært 10, men 20 kg. A blir etter dette å domfelle for medvirkning til innførsel av henimot 30 kg hasjisj, og B og C for medvirkning til innførsel av henimot 20 kg. Dette er for alles vedkommende alvorlige narkotikaforbrytelser som det, ikke minst av almenpreventive grunner, må reageres på med strenge fengselsstraffer, noe som også følges opp i rettspraksis.

Som grunnlag for straffutmålingen bygger lagmannsretten i det alt vesentlige på de faktiske forhold som er beskrevet av byretten og som anses dekkende. I likhet med den anser lagmannsretten alle de tiltalte som rene kurerer som ble med på de straffbare handlinger ut fra ønsket om å bedre på en vanskelig økonomi. Noen betydelig økonomisk vinning var det ikke tale om for noen av dem. A som hadde kontakten med bakmennene og fra disse mottok instrukser om hvorledes smuglerturen skulle gjennomføres, og som også mottok og fordelte penger til dekning av reiseutgifter, hadde en mer sentral rolle i novemberturen enn C og B. Lagmannsretten finner imidlertid ikke dekning for å si at A utnyttet disse og deres vanskelige økonomiske situasjon, noe som er anført fra påtalemyndighetens side. Såvel C som B hadde selv henvendt seg til A og bedt henne si dem til dersom hun visste om noen måte de kunne tjene penger på. Hva dette skulle være, er ikke opplyst.

Straffen for A må nødvendigvis bli en del høyere enn straffen for de andre tiltalte, dette både fordi det for henne gjelder to smuglerturer og vesentlig større kvantum, og fordi hun spilte en noen mer sentral rolle på den turen de var sammen om. Når dette er sagt, skal det straks tilføyes at lagmannsretten ser det som en betydelig formildende omstendighet for A at hun allerede dagen etter anholdelsen ga politiet detaljerte opplysninger om den smuglerturen hun hadde vært med på i september 1995, jfr. tiltalens post b, et forhold som politiet dengang ikke hadde noe som helst kjennskap til, og som neppe hadde blitt oppklart uten As åpenhet og forklaring. A må også godskrives for den bistand hun senere ydte politiet under dets arbeid med oppklaring av en meget omfattende narkotikasak med involverte i Nederland og Norge.

De tiltalte er alle nederlendere med mangelfulle kunnskaper om annet språk enn sitt eget morsmål. Dette har gjort det lange varetektsoppholdet svært vanskelig for dem, idet de har vært mye isolert, samtidig som besøk av eller kontakt med familie og venner har vært tilnærmet umulig på grunn av avstand. Også den fortsatte soning vil være ekstra tyngende som følge av det her nevnte.

Når det gjelder A, er hun tidligere operert 3 ganger for kreft. Analyse av prøver tatt under varetektsoppholdet har vist indikasjon på at hennes frykt for spredning kan være begrunnet, noe som for A må være en ytterligere påkjenning i en isolert fengselstilværelse. I varetektstiden har hun da også vært innlagt et par dager i psykiatrisk sykehus etter politiets begjæring og ut fra depresjon og suicidalfare. Også dette er det funnet å måtte tas noe hensyn til ved straffutmålingen.

På tilsvarende måte er det for Cs vedkommende sett noe hen til den ekstrabelastning det for henne må være at hun er tilnærmet avskåret fra kontakt med sin 15-årige datter som hun har eneomsorgen for.

Idet lagmannsretten for øvrig har vektlagt de straffutmålingsmomenter som er nevnt i byrettens dom, har den blitt stående ved at straffen for A bør reduseres noe og settes til fengsel i 3 år og 9 måneder.

Når det gjelder B og C, har lagmannsretten etter nøye å ha vurdert også forsvarernes anførsler, funnet den av byretten idømte straff på 3 års fengsel passende og i godt samsvar med rettspraksis. En slik straff kan ikke under noen omstendighet anses å stå i et åpenbart misforhold til deres straffbare handlinger, og deres anker må da bli å forkaste, jfr. straffeprosessloven §344.

Alle de tiltalte har pr. idag sittet 524 dager i varetekt, og de tilkommer fradrag for disse ved straffens fullbyrdelse.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I

Kristiansand byretts dom av 27. september 1996 gjøres disse endringer

1. For A, født 1952, settes straffen til fengsel i 3 - tre - og 9 - ni - måneder.

2. Ankene fra B, født 1962, og C, født 1943, forkastes.

3. Ved straffens fullbyrdelse har A, B og C alle krav på fradrag med 524 - femhundreogtjuefire - dager for utholdt varetekt.