LA-1998-1081
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-15 |
| Publisert: | LA-1998-01081 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal herredsrett nr: 98-00070 - Agder lagmannsrett LA-1998-01081 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiinspektør Einar Hald). Tiltalt: A (v/Advokat Helge Abrahamsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Trude Sæbø, førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Dag Bugge Nordén |
| Lovhenvisninger: | Bidragsinnkrevingsloven (1955) §12, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §333 |
Lyngdal herredsrett avsa den 23. juni 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av lov om innkreving av underholdsbidrag §12 første ledd til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Han pålegges å erstatte det offentlige saksomkostninger med 3000,- tretusen - kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens rettsbok og domsgrunner.
A ved advokat Helge Abrahamsen har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 31. juli 1998 ble anken over bevisvurderingen under skyldspørsmålet nektet fremmet. Anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Lagmannsretten besluttet under henvisning til straffeprosessloven §333 at saken skulle undergis skriftlig behandling. Begge parter hadde samtykket i dette. Domfelte ved advokat Abrahamsen er gitt anledning til to innlegg i saken. Påtalemyndigheten har kommet med ett innlegg, og har opplyst at man ikke ønsker å komme med ytterligere innlegg i saken.
Domfelte har anført at straffen bør gjøres betinget, subsidiært bør den ubetingede fengselsstraff reduseres betydelig. A er eneste ansatte i firmaet - - - AS, og dersom han må sone en ubetinget fengselsstraff, vil det få store følger for firmaet. A må regne med å miste sin arbeidsplass, og ettersom han ikke har noen utdannelse utover vanlig gymnas, vil det være vanskelig å skaffe seg nytt arbeid.
Videre er det anført at det er uriktig når herredsretten har lagt til grunn at A har neglisjert opplysningsplikten overfor bidragsmyndighetene, og at han har utvist forsett. Hans forhold kan ikke betraktes som annet enn uaktsomt.
Herredsretten har ikke tatt hensyn til at A har hatt sterkt begrensede midler til disposisjon fordi han i sitt arbeid har hatt store utgifter til leiebil, overnatting m.v. Det må også tas i betraktning at han i slutten av åttiårene var i en konkurssituasjon med påfølgende stor gjeldsbyrde. Fortsatt har han en stor skattegjeld som skal betjenes. Det må også tas i betraktning at A har medansvar for forsørgelse av to mindreårige tvillinger. Han må delta direkte i den daglige omsorg av barna fordi moren er uføretrygdet og trenger avlastning. Når det gjelder rettspraksis, er det vist Rt-1993-1613, hvor det ble gitt 30 dager ubetinget fengsel som også omfattet underslag av skattetrekk.
De dommer påtalemyndigheten har vist til, gjelder ikke helt sammenlignbare forhold.
Endelig er det vist til at bidragsmyndighetene nå har satt bidragene til 0 uten at As inntektsforhold har endret seg nevneverdig. Det vises til Farsund trygdekontors vedtak av 10. februar 1998.
Påtalemyndigheten har anført at den utmålte straff ikke er for streng, og det er vist til herredsrettens utførlige domsgrunner. A har gjennom år neglisjert sin bidragsplikt, og da kommer man ikke utenom bruk av ubetinget fengselsstraff. Det er vist til Rt-1984-75, Rt-1978-1071, Rt-1990-729 og Rt-1984-142.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten er kommet til at det i denne saken bør utmåles en ubetinget fengselssraff, slik herredsretten har gjort, og at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den utmålte straff på 60 dager ubetinget fengsel. Det er tale om unndragelse av et stort beløp over en periode på ca fire år. Etter rettens syn følger det av Høyesteretts praksis, jf. de dommer påtalemyndigheten har vist til, at det i et slikt tilfelle normalt skal utmåles en ubetinget fengselsstraff. Når det gjelder den Høyesterettsavgjørelse som forsvareren har vist til, vil lagmannsretten bemerke at bidragsgjelden der var klart mindre - ca 130.000,- - og at domfelte var tidligere ustraffet. At han også ble dømt for underslag av skattetrekk, kan ikke antas å ha hatt særlig betydning ved straffutmålingen, ettersom beløpet var på ca kr 10000,- og forholdet var fire år gammelt.
For øvrig viser lagmannsretten til herredsrettens domsgrunner, som lagmannsretten er enig i.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.