LA-2000-1663
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-08 |
| Publisert: | LA-2000-01663 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett nr.: 00-00288 M - Agder lagmannsrett LA-2000-01663 M. |
| Parter: | Påtalemyndighet: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Agder). Tiltalt: A (Forsvarer: Advokat Halvard Duesund). |
| Forfatter: | Lagdommerne Ivar Danielsen, Erik Holth, Trude Sæbø |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §228, §54, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Sand herredsrett avsa 16. oktober 2000 dom i saken med slik domsslutning:
«1. A f.nr *.*..78 - - - -, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 3.000 - kronertretusen 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Domfelte har anket over straffutmålingen til Agder lagmannsrett som henviste den til ankeforhandling 23. november 2000. 8. desember 2000 ble det besluttet skriftlig behandling av anken.
Begge parter har hatt ett innlegg hver og har i telefon opplyst at ytterligere innlegg ikke er aktuelt.
Om saksforholdet for øvrig, siktedes personlige forhold og herredsrettens avgjørelsesgrunner vises det til herredsrettens dom.
Den ankende part gjør gjeldende at straffeloven §64 første ledd må gis anvendelse fordi straffen idømt i dom av 23. desember 1998 ikke var sonet da det forhold det nå skal utmåles straff for ble begått. Det har gått svært lang tid før soningen av dommen fra 1998 ble påbegynt. Dette har sammenheng med forhold som etter ordinær søknadsbehandling har medført utsettelser av soningen. Samlet straff for de to dommene blir 126 dager. Dette er for strengt. Det må også tas hensyn til den ekstra ulempe det innebærer at soningen må foregå i to omganger. Domfelte er kommet i arbeid etter at soningen av dommen fra 1998 ble avsluttet. Det er vist til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1991-365.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
«I Sand herredsretts dom av 16. oktober 2000 gjøres den endring at straffen gjøres betinget helt eller delvis, - subsidiært at straffen reduseres etter rettens skjønn.»
Ankemotparten viser til at det ikke kan være riktig å tillegge det betydning i saken at dommen fra 1998 ikke var sonet da det nye straffbare forholdet ble begått. Det er i seg selv straffskjerpende at domfelte tidligere er dømt for voldsanvendelse.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
«Anken forkastes.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Det skal i denne saken utmåles straff for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ. Domfelte skallet fornærmede i ansiktet og påførte ham med dette en hevelse og et dypt kutt i pannen som måtte syes. Forholdet fant sted i byens sentrum om natten i en kø foran en grillbar. Tiltalte var beruset.
Det er viktig å reagere strengt mot legemskrenkelse under slike forhold som i denne saken. Fengsel i 90 dager finnes å være en passende straff og i tråd med den senere tids rettspraksis.
Det vises for øvrig til herredsrettens begrunnelse som lagmannsretten i det vesentlige finner å kunne slutte seg til.
Når det gjelder forsvarerens anførsel knyttet til straffeloven §64 bemerkes:
Domfelte ble 23. desember 1998 dømt for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd, jf. første ledd, m.m. til en straff ev fengsel i 36 dager. Soningen av denne straffen er opplyst å ha funnet sted fra 9. oktober til 14. november 2000.
Det forhold som nå er til pådømmelse ble begått 29. oktober 1999 og pådømt i herredsretten 16. oktober 2000.
Om betydningen av straffeloven §64 i en slik situasjon, heter det i «Alminnelig strafferett» av Johs. Andenæs, 4. utgave side 407:
«5. Hvis den domfelte gjør seg skyldig i ny straffbar handling etter domfellelsen, blir det derimot ikke tale om noen fellesstraff. Anvendte man her prinsippet i §62 om fastsettelsen av straffen i konkurrenstilfelle, ville tiltalte slippe for billig. Det blir fastsatt en selvstendig straff for det nye forhold, og ved straffutmålingen for dette er den tidligere domfellelse på samme måte som annen kriminell belastning et straffskjerpende moment. Selvstendig straff for det nye forhold blir fastsatt, selv om den første dom står ufullbyrdet når den nye straffbare handling blir forøvet. Det blir i så fall tale om to selvstendige dommer, som begge blir å fullbyrde, men Høyesterett har antatt at det ved straffutmålingen i den nye sak kan tas hensyn til at tiltalte også har en eller flere tidligere straffedommer som gjenstår å sone (jf. drøftelsen i Rt-1987-763, Rt-1988-633, Rt-1991-1483). (Jeg ser bort fra særreglene om betinget dom, straffeloven §54 nr. 3 og nedenfor s. 439-441).»
I Rt-1987-763 og side 764 heter det:
«Til dette bemerker jeg at det er riktig at Høyesterett i flere tidligere avgjørelser har gitt uttrykk for at det ved straffutmålingen i situasjoner som tilsvarer domfeltes situasjon i vår sak, bør legges vekt på prinsippene i straffelovens §62, §63, §64 Dette betyr imidlertid, slik jeg forstår det, ikke mer enn at Høyesterett ved utmålingen av straffen i den enkelte sak har funnet det naturlig å se hen til at den domfelte ved pådømmelsen også har en eller flere tidligere straffedommer som gjenstår å sone. Etter min oppfatning tar herredsrettens resultat i den foreliggende sak tilstrekkelig hensyn til dette, når straffen på bakgrunn av de ytterst straffskjerpende omstendigheter som foreligger, er blitt satt til ubetinget fengsel i 5 måneder.»
Situasjonen i herværende sak er noe annerledes ved at soningen av den tidligere dommen nå er avsluttet og domfelte således vil måtte sone i to omganger. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne tillegge dette særlig betydning. Ved å fastsette straffen til 90 dager er det tatt tilstrekkelig hensyn til den foreliggende situasjon. Anken blir etter dette å forkaste.
Avgjørelsen ved ankesaken går siktede imot og han bør ilegges saksomkostninger i medhold av straffeprosesslovens §436 annet ledd, jf. første ledd. Saksomkostningene fastsettes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale omkostningene ved ankebehandlingen med kroner 1.000,- - kronerettusen - innen 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse.