LA-2000-663
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-22 |
| Publisert: | LA-2000-00663 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett nr. 39/00 M - Agder lagmannsrett LA-2000-00663 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01261. |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Hans W Hygen). Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokat Sigmund Løkensgard). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommer Per Holtar Evensen. Ekstraord. lagdommer Oluf Skarpnes. 1 meddommer. Mindretall: 3 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §35 |
Politimesteren i Larvik satte 17. desember 1999 A under tiltale ved Larvik herredsrett overtredelse av
«Vegtrafikkloven §31, første og fjerde ledd, jf. §22, annet ledd,
hvoretter fører av motorvogn ikke må nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Grunnlag er følgende forhold:
Lørdag 5. juni 1999 drakk han alkohol etter at han ca kl. 01.00, som fører av personbil xxx, hadde kjørt av vegen, rv. 32, ved Vindfjell i Lardal, slik at blodprøve tatt samme natt kl. 03.20 viste en minsteverdi av 1,30 promille, til tross for at han forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen og trafikkuhellet.»
Ved herredsrettens dom 23. mars 2000 ble tiltalte frifunnet. Nærmere om tiltaltes personlige forhold og sakens bakgrunn framgår av herredsrettens dom.
Politimesteren har anket herredsretttens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Subsidiært er det anket over saksbehandlingen. Ved lagmannsrettens beslutning 8. mai 2000 ble den prinsipale anke henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen ble holdt i Tønsberg i dag. Tiltalte og ett vitne avga forklaring. Det ble framlagt en del dokumenter.
Lagmannsrettens dommere har delt seg i et flertall på 4 medlemmer, som mener at tiltalte må dømmes etter tiltalen, og et mindretall på 3 medlemmer, som mener at tiltalte bør frifinnes. Flertallet består av førstelagmann Christiansen, lagdommer Evensen, ekstraorinær lagdommer Skarpnes og 1 meddommer. Mindretallet består av 3 meddommere. Med den stemmefordeling som foreligger med hensyn til skyldspørsmålet blir tiltalte å frifinne, jf. straffeprosessloven §35 første ledd 1. punktum.
Flertallet finner at tiltalte forsto eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. I det minste har han ingen unnskyldning for sin manglende forståelse av at det forelå en reell mulighet for politietterforskning.
Kjøreuhellet fant sted ved riksvei 32, som er en alminnelig brukt vei fra Skiensdistriktet og til Oslo. Veien har en god del trafikk. Tiltalte hadde tenkt å hente bilen neste dag etter å ha vært hjemme i X for å hente hjelp. Bilen sto med bakparten nede i veigrøften og med fronten nær veikanten. Det var bremsespor i veikanten. Bilen var således lett synlig, og med de planer tiltalte hadde, ville den bli stående slik i adskillige timer. Det er nærliggende å tenke seg at bilens plassering ville kunne påkalle slik interesse hos forbipasserende at politiet ville bli varslet eller at en politipatrulje ville oppdage bilen og foreta nærmere undersøkelser. I denne forbindelse påpekes at utforkjøringen fant sted rundt midtnatt mellom en fredag og en lørdag, og at det på et slikt tidspunkt erfaringsmessig foretas en del uregelmentert kjøring, bl.a i ungdomsmiljøer. Det påpekes også at tiltalte i samtale med en bilfører han fikk sitte på med etter uhellet, var inne på tanken om at politiet burde vært varslet.
Mindretallet mener tiltalte verken innså eller måtte innse at kjøreuhellet kunne medføre politietterforskning. Det påpekes at kjøringen ikke medførte skader på bilen, og bilens plassering m.v. tilsa ikke at det hadde funnet sted en lovovertredelse som ga grunn til interesse fra politiets side. Slik situasjonen fortonte seg på stedet, måtte den gi inntrykk av det hadde skjedd et hendelig kjøreuhell. Journalutskriften fra Skien politistasjon viser at den som anmeldte kjøreuhellet, skal ha opplyst til politiet at den forulykkede bilen lå på taket, hvilket ikke var riktig. Det kan reises spørsmål om politiet hadde funnet grunn til å rykke ut dersom det ikke var gitt en slik uriktig opplysning, som må ha virket dramatiserende. Mindretallet viser videre til de høyesterettsdommene i Rt-1974-1024, Rt-1982-20 og Rt-1986-1199 som forsvareren har framlagt. Det er etter mindretallets oppfatning best i samsvar med disse avgjørelsene om tiltalte frifinnes. Det vises særlig til Rt-1974-1024, hvor de aktuelle forhold totalt sett i større utstrekning enn i den foreliggende sak, måtte tilsi at det kunne bli aktuelt med politietterforskning.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1971, frifinnes.