LB-1999-46
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-01 |
| Publisert: | LB-1999-00046 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-7700 M/63 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00046 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Berit Sagfossen mot A (Forsvarer: Advokat Trygve Staff). |
| Forfatter: | Lagmann Ola Melheim, formann. Sorenskriver Kjell Gundelsby. Byrettsdommer Nina Opsahl. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d, §60, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A er født xx.xx.1970, bor i Litauen, for tiden i varetektsfengsel. Han er gift og har ett barn som er åtte år. A er utdannet bilmekaniker og har hatt en inntekt på ca 800-1600 norske kroner netto pr. måned. A kone, B, er dømt i samme sak og har vedtatt dommen.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 14 juli 1998, ble han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:
Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd
For ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 15. mars 1998 med M/S Prinsesse Ragnhild fra Kiel til Hjortneskaia i Oslo med ankomst ca. kl. 0930 innførte han/hun til Norge til sammen 3449,5 gram amfetamin og 3080 amfetaminsulfatholdige tabletter med en samlet vekt av 750,5 gram. Stoffet var skjult i rom i bensintank i VW Passat stasjonsvogn med litauiske kjennetegn - - -.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Tiltalebeslutningen er uttatt etter riksadvokatens ordre.
Oslo byrett avsa dom den 27 november 1998 for A vedkommende, med slik domsslutning:
1. A født xx.xx.1970 dømes for overtredelse av straffelovens §162 første og tredje ledd jfr femte ledd til en straff av fengsel i 7 -syv- år.
2. Til fradrag i straffen for A kommer 258 -tohundreogfemtiåtte- dager utholdt varetekt.
3. -
4. -
5. Bensintank fra VW passat med litauiske kjennemerker - - - inndras i medhold av straffelovens §35 jfr §37d.
A har i rett tid anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 5 januar 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 27 30 september 1999. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 8 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det må legges til grunn at det ble innført ca 5 kilo fuktig amfetaminblanding og ca 750 gram amfetaminsulfatholdige tabletter. Omregnet til brukerdoser ville dette ha utgjort ca 20 000 doser i tillegg til tablettene. Verdien på gateplan ville ha utgjort ca 4 millioner kroner. Spredningsfaren var meget stor.
Den avgjørelse som forsvareren særlig har påberopt, Rt-1997-1667, går i første rekke ut på å trekke grensen mellom annet og tredje ledd i straffeloven §162. Kjennelsen kaster ikke særlig lys over straffenivået under tredje ledd. I nærværende sak er man klart over grensen for tredje ledd, idet det ble innført til sammen nesten 6 kilo amfetaminsulfatholdig blanding.
Tiltalte har bare i meget liten grad medvirket til sakens opplysning. Først da han ble gjort kjent med fingeravtrykkene, oppga han navn på noen av bakmennene i Nederland.
Statsadvokaten har ytterligere vist til Rt-1990-1339, Rt-1995-242, Rt-1998-1673 og Rt-1996-170.
Det er lagt ned slik endelig påstand:
A, født xx.xx.70, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, til en straff av fengsel i 7 -syv- år. Til fradrag kommer 565 dager for utholdt varetekt, jf strl. §60.
Forsvareren har i det vesentlige gjort gjeldende:
Tiltalte har hatt en ren kurerrolle. Han ble utnyttet av bakmenn i Nederland.
Først underveis til Norge ble han klar over at det var skjult et narkotisk stoff i bensintanken.
Tiltaltes forsett ligger helt i det nedre sjikt.
Hva angår stoffmengden, må man ta utgangspunkt i tiltalen, som gjelder 3,5 kilo amfetamin (70 %) og de der angitte tabletter, som hadde et meget lavt amfetamininnhold (ca 4 %).
Kripos har omregnet det beslaglagte pulver til å utgjøre ca 2,4 kilo ren amfetamin. Tablettene utgjør bare ca 30 gram ren amfetamin. Det er disse kvanta som må legges til grunn ved straffutmålingen. Avgjørelsen i Rt-1997-1667 blir da meget sentral. Avgjørelsen er særlig aktuell fordi den ikke bare omfatter 2,034 kilo som angitt i ingressen, men ca 3 kilo ren amfetamin. Dette fordi det andre partiet som er omtalt i ingressen utgjør ca 1 kilo slik det fremgår av lagmannsrettens dom. Forsvareren har i tilknytning til nevnte kjennelse også vist til Rt-1998-4 og Rt-1998-1673. Disse tre avgjørelsene viser at statsadvokatens påstand er for høy. Straffen i nærværende sak bør ligge under 5 års fengsel.
Forsvareren har ytterligere vist til Rt-1996-1726, Rt-1995-1347, Rt-1992-826, Rt-1991-360, Rt-1990-1343, Rt-1986-779 og Rt-1984-1076.
Det er lagt ned slik påstand:
1. Tiltalte anses på mildeste måte.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Lagmannsretten skal bemerke:
Det legges til grunn at tiltalte ved tre tidligere anledninger har smuglet sigaretter fra Litauen til Nederland. I 1998 bestemte han seg for å utvide smuglingen til andre varer. Tiltalte fikk låne en bil av en venn av seg fordi hans egen var i dårlig stand. Med bistand av en blikkenslager fikk tiltalte laget to bokser som ble nedfelt i bensintanken. Boksene hadde lokk på toppen av tanken. Det vises til fremlagt billedmateriale.
Ifølge tiltalte skulle boksene opprinnelig brukes til sigarettsmugling. Lagmannsretten fester ikke lit til denne forklaring. Selv om rommene ble noe mindre (til sammen ca 9 liter) enn det tiltalte skal ha forutsatt, er det helt usannsynlig at man ville foreta en så omfattende ombygging for transport av sigaretter. Lagmannsretten fester heller ikke lit til tiltaltes forklaring om at han i Nederland ble tilbudt å frakte et prøveparti sprit i boksene. Retten finner det godtgjort ut over rimelig tvil at tiltalte allerede ved ombyggingen av tanken tok sikte på å smugle narkotika, nærmere bestemt amfetamin eller et tilsvarende pulverstoff som ikke var plasskrevende.
Det kan være noe uklart om stoffet ble lagt i tanken allerede i Litauen. Retten legger derfor til grunn at amfetaminen først ble lagt inn i Nederland, hvor tiltalte hadde forbindelse med C og hans kone D samt en person ved navn E. Tiltalte har gjort gjeldende at stoffet ble lagt inn i boksene av E, som skal ha disponert bilen alene noen timer. Dette stemmer ikke med de rettslige forklaringer avgitt av C og D. Da tiltalte ellers har gitt uriktige forklaringer om sitt opphold hos C og D helt frem til under ankeforhandlingen, fester man ikke lit til tiltaltes forklaring på dette punkt. Det legges derfor til grunn at tiltalte, eventuelt i samarbeid med E, pakket stoffet i boksene i Nederland. Det er all grunn til å tro at man da ville unngå å sette fingeravtrykk. Det er likevel funnet avtrykk som refererer seg til tiltalte på en av plastposene, noe som sannsynlig har skjedd ved et uhell. Rettens vurdering på dette punkt innebærer at man ikke fester lit til tiltaltes forklaring om at fingeravtrykk først ble satt på et senere tidspunkt da han måtte feste bensintanken som skal ha løsnet under veis til Norge.
Lagmannsretten finner det etter dette godtgjort at tiltalte har deltatt i forberedelsene av smugleropplegget allerede i Litauen samt ved pakkingen i Nederland. Han fremstår derfor ikke som en ren kurer i den betydning at han bare har transportert narkotikaen.
Ved den nærmere vurdering av hvilken stoffmengde som skal legges til grunn i relasjon til straffutmålingen, må man etter lagmannsrettens oppfatning bygge på ca 5 kilo fuktig amfetaminsulfatholdig blanding med en renhetsgrad på ca 48 %. Det vises til den dokumenterte rapport fra laboratorieundersøkelsen. Det var i våt eller fuktig tilstand og med denne vekt stoffet ble innført. I denne stand ville amfetaminen raskt ha blitt omsatt. At stoffet senere som en nødvendig del av de analyser Kripos skulle foreta, ble tørket ned til ca 3,5 kilo med en renhetsgrad på ca 70 %, er etter lagmannsrettens oppfatning ikke relevant vekt ved straffutmålingen. Når det er vekten i tørket tilstand som er angitt i tiltalen, antas dette å være gjort fordi påtalemyndigheten har ment at grensen for strl §162 tredje ledd uansett var overskredet.
Lagmannsretten legger videre til grunn at de ca 5 kilo vått pulver ville ha blitt omsatt i brukerdoser basert på 4 doser pr gram. Dette utgjør i så fall ca 20 000 brukerdoser. I tillegg kommer tablettene, hvor det er noe mer usikkert hvordan man ville ha vurdert antall brukerdoser. Omsetningsverdien på gateplan ville da ha utgjort mer enn 4 millioner kroner. Ved beregningen av brukerdoser kan det for øvrig bemerkes at Kripos har lagt an en noe annen beregningsform hvoretter antall doser ville blitt vesentlig høyere (fra ca 24 000 til ca 48 000).
Ved den nærmere vurdering på dette punkt bemerker lagmannsretten at man ikke er enig med forsvareren i at det er nødvendig å gå veien om en omregning av hva stoffet ville ha utgjort som ren amfetamin (i nærværende sak ca 2,4 kilo). Dette fordi det som foran nevnt er all grunn til å tro at stoffet ville ha blitt omsatt forholdsvis snart etter innførselen i den form og med den renhetsgrad som da forelå, hvilket var innenfor gjennomsnittlig vektprosent for amfetamin til rusbruk.
Forsvareren har særlig fremhevet avgjørelsene i Rt-1997-1667 og Rt-1998-1673 som uttrykk for at nyere rettspraksis legger opp til et lavere straffenivå.
Lagmannsretten finner det noe vanskelig å trekke sikre slutninger på bakgrunn av avgjørelsen i Rt-1997-1667, som fremstår som en prinsippavgjørelse vedrørende grensen mellom annet og tredje ledd i strl §162. Det uttales at grensen bør ligge nærmere 3 kilo. I ingressen og lenger ute i kjennelsen (side 1670) sies det at saken dreier seg om 2,034 kilo amfetaminsulfat av renhetsgrad 98 %. Foran i kjennelsen (side 1668) er det imidlertid også vist til en tidligere innførsel (tiltalens post II) som gjaldt en noe mindre mengde amfetaminsulfat, som ikke spesifiseres. Av lagmannsrettens dom fremgår det imidlertid at dette gjaldt ca 1 kilo. Det er derfor grunn til å tro at saken egentlig gjaldt ca 3 kilo amfetamin, som likevel ble henført under §162 annet ledd. Dertil kommer at det i kjennelsens avsnitt vedrørende selve straffutmålingen (punkt 2 side 1670) er vist særlig til Rt-1991-360 som gjaldt 1,933 kilo ren amfetamin og Rt-1990-1343 (som for C s vedkommende) gjaldt 2,1 kilo amfetamin. Begge disse avgjørelser går under annet ledd.
Lagmannsretten finner derfor bedre veiledning i Rt-1990-1339, Rt-1995-242 og Rt-1998-1673 som alle gjelder tredje ledd. Det var her innført henholdsvis ca 4,7 kilo, ca 4 kilo og ca 3 kilo amfetamin. I førstenevnte avgjørelse ble straffen satt til 7 og 6 år for to involverte, som begge hadde lagt kortene på bordet. I den andre avgjørelsen ble straffen 6 år og 6 måneder. Vedkommende hadde samarbeidet med politiet. I avgjørelsen Rt-1998-1673 ble straffen satt til fengsel i 5 år og 6 måneder, som riktignok omfatter noen andre forhold, dog av mindre betydning. Tiltaltes rolle i sistnevnte sak er omtalt som en formidler som ifølge dommen skal bedømmes noe mildere enn kurerens.
Lagmannsretten anser tiltaltes rolle i nærværende sak som klart alvorligere enn formidlerens i Rt-1998-1673. Dertil kommer at tiltalte ikke bare har opptrådt som kurer, men deltatt aktivt under forberedelsene og planleggingen. Det bygges som nevnt også på et vesentlig høyere kvantum enn i avgjørelsen i Rt-1998-1673 som foran beskrevet. Stoffet ville omsatt ha utgjort et meget høyt antall brukerdoser av et farlig og vanedannende stoff. Tiltaltes motiv har utelukkende vært å tjene penger, og da med et langt større utbytte enn det han har villet erkjenne for sin påståtte spritsmugling.
I formildende retning er det ikke noe vesentlig å vektlegge. De personlige problemer som tiltalte har på grunn av blant annet barnet i Litauen, får liten vekt når sterke almenpreventive grunner gjør seg gjeldende.
Lagmannsretten har heller ikke funnet grunn til å legge særlig vekt på tiltaltes bidrag til sakens opplysning. Det legges til grunn at tiltalte har opplyst til politiet, etter at boksene var avdekket, at han skulle plassere bilen ved Oslo Sentralstasjon. Han har senere oppgitt navn på foran omtalte kontaktpersoner i Nederland, og deltatt under telefonsamtaler for å avdekke kontaktpersoner i Norge. Dette lyktes imidlertid ikke.
At tiltalte har en vanskelig varetektstid på grunn av blant annet språkproblemer, er tillagt begrenset vekt, idet tiltalte må ha tatt disse problemer i betraktning da han innrettet sin virksomhet mot utlandet.
Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at straffen passende bør settes til fengsel i 6 år og 6 måneder. Til fradrag i straffen går 566 dager for utholdt varetektsfengsel.
Saksomkostninger idømmes ikke, jf strpl §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf første ledd, til en straff av fengsel i 6 -seks- år og 6 -seks- måneder.
Til fradrag i straffen går 566 -femhundreogsekstiseks- dager for utholdt varetektsfengsel.