LB-2000-362 - RG-2001-442
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-21 |
| Publisert: | LB-2000-00362 - RG-2001-442 (64-2001) |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Halden byrett Nr 99-00231 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00362 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01342. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Knut Kallerud) mot A (Forsvarer: Advokat Hanne Pentzen). Bistandsadvokat: Advokat Janne Kristiansen. |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Lagdommer Sverre Mitsem. Herredsrettsdommer Siggen Witt. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §196, §3, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §3, §431, §437, LOV-2000-08-11-76 |
Tiltalte A, er født *.*. 1976. Han bor i X. Han er kosovoalbaner, ugift, uten forsørgelsesbyrde, arbeidsledig og uformuende.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning av 14. april 1999, utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, ble han satt under tiltale ved Halden byrett for overtredelse av:
I
Straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ,
for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.
Grunnlag:
Tirsdag 16. juni 1998 ca kl. 19.00, i leilighet i Y, tilhørende C, dyttet han B, født *.*. 1983, ned på en seng, holdt rundt armene hennes og kledde av henne klærne. Han fortsatte å holde fast i hendene hennes, og førte sin erigerte penis inn i hennes skjede.
II
Straffeloven §196, første ledd,
for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor B, født *.*. 1983.
Halden byrett avsa dom 1. november 1999 med slik domsslutning:
1. A, fnr *.*..76 ....., dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 4 -fire- måneder. Til fradrag i straffen går 57 -femtisju- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 60.000 -sekstitusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Tiltalte har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 28. januar 2000 ble anken over bevisbedømmelsen henvist til ankeforhandling. Ankeforhandlingen ble holdt i Sarpsborg tinghus 18. til 20. september 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 13 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt to hovedspørsmål. Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte, A, blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §196, første ledd, jf. §62.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder. I tillegg er det lagt ned påstand om oppreisning.
Forsvareren har lagt ned påstand om at tiltalte må ansees på mildeste måte.
Lagmannsretten er kommet til at straffen passende bør settes til fengsel i 2 år og 6 måneder.
Når det gjelder straffutmålingen, vil lagmannsretten i tillegg til den gjerningsbeskrivelse som fremgår av spørsmålsskriftet, bemerke:
Tiltalte er Kosovo-albaner og kom til Norge for cirka 9 år siden. Han er ikke norsk statsborger. Han har fullført 8-årig grunnskole og har arbeidet som bilmekaniker. Han har to brødre som også bor i Halden, D og C. D er gift og bodde i 1998 med sin kone i leilighet i X, mens C bodde i leilighet i Y. Tiltalte bodde på gjerningstiden sammen med broren og svigerinnen i X.
Den 16. juni 1998 var fornærmede, B, sammen med sine to venninner, E og F samt kjæresten G, også han fra Kosovo, på Z sentrum. Ved 16-17-tiden bestemte de seg for å gå på kino om kvelden. De tre venninnene hadde ikke penger til kinobilletten og måtte dessuten spørre sine foreldre om lov. De bodde i nærheten av hverandre, et stykke fra sentrum.
Tiltalte var i Z sammen med sin svigerinne som han hadde kjørt dit i brorens bil. Han traff de fire utenfor postkontoret. G, som kjente ham fra det Kosovo-albanske miljøet i byen, spurte om tiltalte kunne kjøre jentene hjem så de kunne få spurt om lov til å gå på kino og hente penger, og deretter kjøre dem tilbake igjen. Tiltalte sa seg villig til det. F ble satt av først, deretter fornærmede og E. Tiltalte kjørte tilbake dit F var satt av. Hun fikk ikke lov til å gå på kino av sine foreldre og ga tiltalte beskjed om det. Tiltalte kjørte deretter tilbake til det sted fornærmede og E var satt av. Bare fornærmede møtte opp, idet E hadde ombestemt seg.
Fornærmede ble med i bilen fordi hun ville tilbake til kjæresten som ventet ved Z. I stedet for å kjøre dit, kjørte tiltalte til broren Cs leilighet i Y under foregivende av at kjæresten ventet der. Da de kom inn i leiligheten og hun oppdaget at kjæresten ikke var der, ville hun gå igjen, men tiltalte overtalte henne til å bli, idet hun forsto ham slik at kjæresten ville komme dit. Tiltalte gikk inn på et av soverommene og la en pute på sengen. Deretter begynte han å gjøre tilnærmelser overfor fornærmede og uttalte at de burde bli bedre kjent uten at kjæresten fikk vite noe om det. Hun ble redd og reiste seg, men ble skjøvet ned i stolen hvor hun satt. Hun reiste seg på ny for å gå, men tiltalte uttalte at hun ikke ville komme lengre enn til soverommet. Hun ble da alvorlig redd. Han tok deretter tak om livet hennes og ville ha henne med til soverommet, men hun protesterte. Da tok han tak rundt håndleddene hennes og dro henne inn på soverommet mens hun strittet imot. Inne på soverommet skjøv han henne ned på sengen, hvor hun ble liggende på ryggen. Han holdt armene hennes fast over hodet og kledde av henne mens hun vred seg og strittet imot. Deretter kledde han av seg selv mens han hele tiden holdt henne fast. Hun fikk ved en anledning den ene armen fri og slo løs på ham, men han fikk tak i den igjen. Hun skrek og holdt lårene tett sammen, men han presset dem etter hvert fra hverandre og førte sin erigerte penis inn i skjeden hennes. Etter å ha utført samleiebevegelser, trakk han seg tilbake og hadde sædavgang på sengeteppet. Fornærmede løp inn på badet, låste døren, kledde på seg og forlot leiligheten. Etter å ha fortalt sin venninne E og kjæresten om hendelsen, anmeldte hun forholdet samme kveld.
Under henvisning til avgjørelser i Rt-1999-363 og Rt-1999-919, samt til lov av 11. august 2000 nr. 76, endring av bl.a strl. §192 og til denne lovs forarbeider, har aktor anført at straffenivået for denne type voldtekt må heves. Han har derfor skjerpet straffepåstanden til fengsel i 3 år og 6 måneder i forhold til påstanden for byretten, som var 2 år og 6 måneder.
Lagmannsretten peker på at krenkelsen, nedverdigelsen og risikoen for store og lagvarige psykiske skadevirkninger medfører at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt, jf. Rt-1994-1552. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten videre til grunn at voldtektssaker er ytterst forskjellige, og at den enkelte sak må vurderes ut fra de konkrete omstendigheter. Denne sak gjelder en voldtekt til samleie med en jente på 15 år. Tiltalte misbrukte et tillitsforhold ved at han på en utspekulert måte lokket henne med seg til leiligheten, under foregivende av at hun ville møte kjæresten sin der. Det ble anvendt vold, tilstrekkelig til å gjennomføre handlingen, som varte i 10 - 15 minutter. Det var ingen grov vold. Fornærmede gjorde markert motstand, og tiltalte brukte ikke prevensjon. Det legges til grunn at voldtekten ikke var planlagt før tiltalte og fornærmede kom til leiligheten, den ble først aktuell da hans tilnærmelser ble avvist.
Lagmannsretten har funnet støtte for sin utmåling av straffen til fengsel i 2 år og 6 måneder i avgjørelsen inntatt i Rt-1999-919, der straffen ble fastsatt til fengsel i tre år for en voldtekt som må karakteriseres som grovere enn i nærværende sak. På den annen side foreligger også en overtredelse av straffeloven §196 første ledd, som må betraktes som grovt uaktsomt og som isolert sett, og selv om fornærmede hadde seksuell erfaring, ville ha medført en ubetinget fengselsstraff. Samlet sett bør straffen fastsettes til en fengselsstraff av samme lengde som i Rt-1999-363, hvor det dreier seg om ett tilfelle av voldtekt til samleie og ett tilfelle av utuktig omgang overfor en sovende kvinne. Lagmannsretten legger til at hensynet til forutseelighet og prinsippet i straffeloven §3 om tilbakevirkning, jf. bemerkningene i Rt-1994-1552, taler for at domstolene er varsomme med å endre straffenivået i store sprang.
I formildende retning vites intet å bemerke. Forsvareren har anført at saken er blitt gammel uten at tiltalte kan lastes for dette. Etter lagmannsrettens vurdering er saken ikke så gammel at det kan få noen nevneverdig betydning for straffutmålingen.
Aktor har påstått fornærmede tilkjent et oppreisningsbeløp på 60.000 kroner under henvisning til skadeserstatningsloven §3-5 pkt. b, jf. §3-3. Bistandsadvokaten har nærmere begrunnet påstanden. Forsvareren har akseptert at betingelsene foreligger for tilkjennelse av oppreisning, men har hevdet at påstandsbeløpet er for høyt og har begrunnet dette nærmere.
De juridiske dommere finner at det er grunnlag for å ta kravet opp til pådømmelse, jf. straffeprosessloven §3 og §431, og tar kravet til følge.
Om følgene av overgrepet har fornærmede forklart det samme som for byretten. Hun hadde hodepine, søvnproblemer og mareritt i tiden etter hendelsen. Hun føler seg utrygg og redd for å være alene. På skolen har hun hatt konsentrasjonsvanskeligheter slik at karakterene er blitt dårligere. Dette er nå i ferd med å endre seg. Hun har mistet matlysten og fått store humørsvingninger. Etter overgrepet har hun fått den smittsomme kjønnssykdommen Chlamydia. Lagmannsretten legger til grunn at hun ble smittet av tiltalte, idet hun har opplyst at hun ved tidligere seksuell omgang har brukt beskyttelse. Det har vært en ytterligere påkjenning for henne at det etter overgrepet er satt ut rykter om at hun er lett på tråden, og lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har medvirket til dette. Hun har også vært utsatt for legemsfornærmelse fra en av tiltaltes brødre, som denne har vedtatt forelegg for, men dette er et forhold som tiltalte ikke kan lastes for.
Ved utmålingen av oppreisningsbeløpet er det tatt hensyn til krenkelsens grovhet og tiltaltes økonomi, dog ikke utover det som fremgår av prinsippet i Rt-1988-532. Det er også sett hen til lagmannsrettens utmåling i saken gjengitt i Rt-1999-363.
Byrettens avgjørelse av oppreisningskravet blir etter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført frem, men saksomkostninger idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd. Tiltalte er sosialklient, og dømt til å betale fornærmede et ikke ubetydelig oppreisningsbeløp.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §196 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i straffen går 57 -femtisju- dager for utholdt varetekt.
2. Byrettens dom - domsslutningen punkt 2 - stadfestes.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.