LE-1989-22

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1990-05-16
Publisert:	LE-1989-00022
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 16. mai 1990 i overskjønn nr. 22/89, hl. nr 223/89 og overskjønn nr. 47/89, hl. nr. 859/89.
Parter:	Saksøker: Bærum kommune, Hjelpeintervenient: Staten v/Samferdselsdepartementet (Prosessfullmektig: H.r. advokat Ingolf Vislie, Oslo). Saksøkt: 1. Takst nr. 28, Wenche og Rolf Evensen 2. " nr. 39, Else Marie Midtskog 3. " nr. 17 og 18, Norske Shell A/S 4. " nr. 33, Hjørdis og Odd Chr. Leine 5. " nr. 51, Martin Ødegaard 6. " nr. 54, Olaug O. Fagervold 7. " nr. 1, K/S Eiendomspart Engelschiøn A/S 8. " nr. 47, Elin K. Bauer-Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Tor Bøhler, Oslo)
Forfatter:	Lagmann Nils Erik Lie, formann. Skjønnsmenn: Landskapsarkitekt Knut Grobstok, Gjettum. Byggmester Hans Bakken, Lommedalen. Eiendomsmegler Erik Stormfelt, Jar. Bestyrer Jon Fossum, Hvalstad
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§54, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§53, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §9

I årene 1983 - 1985 stadfestet fylkesmannen i Oslo og Akershus ialt 3 reguleringsplaner for den del av Kirkeveien i Bærum som ligger mellom Bærumsveien og Dragveien. Ved skjønnsbegjæring av 11. mars 1987 begjærte Bærum kommune avholdt skjønn for fastsettelse av erstatning for erverv av grunn og rettigheter i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanene. Skjønnsbegjæringen var rettet mot ialt 54 grunneiere og rettighetshavere langs Kirkeveien. Ved skjønnsbegjæring av 16. juni 1987 begjærte Bærum kommune skjønn overfor ytterligere 2 parter. Asker og Bærum herredsrett, som hadde forenet de to saker til felles behandling, avhjemlet underskjønnet 12. september 1988. Et tilleggsskjønn med en del rettelser og tilføyelser ble avhjemlet 26. april 1989. 8 av de saksøkte ved underskjønnet har i rett tid begjært overskjønn. Av disse er 1 (takstnr. 33) part i det skjønn som ble begjært 16. juni 1987, og 1 (takstnr. 47) fikk erstatning fastsatt i tilleggsskjønnet.

Overskjønnsforhandlinger har vært holdt i Sandvika i dagene 3. - 5. april 1990. Lagmannsretten har foretatt befaring av de berørte eiendommer, og det har vært foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Partene er enige om at det rettslige grunnlag for overskjønnet - herunder de alminnelige skjønnsforutsetninger - er det samme som for underskjønnet. Lagmannsretten viser for så vidt til underskjønnets gjengivelse av skjønnsforutsetningene. For lagmannsretten har det vært oppstilt korrigerte spesielle skjønnsforutsetninger. Disse blir gjengitt nedenfor under hvert enkelt takstnummer. Etter underskjønnet er anleggsarbeidene gjennomført, og det har vært holdt kart- og delingsforretninger over de avståtte arealer. For øvrig står saken i det alt vesentlige i samme stilling som for underskjønnet.

Samtlige avståelser gjelder striper av bebygget eiendom.

Partene er i utgangspunktet enige om at verdsettelsen av grunnen skal skje ved en differansebetraktning etter de prinsipper som er trukket opp i Sandefjordkjennelsen i Rt-1976-1507, og etter en konkret vurdering av forholdene på den berørte eiendom.

Det er videre fremsatt krav om ulempeserstatning av forskjellig art, i første rekke knyttet til forskjellige sider ved nærføringsproblematikken. Lagmannsretten finner det hensiktsmessig å gjengi partenes anførsler i tilknytning til hvert enkelt takstnummer i det følgende.

Takstnr. 1.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 50.

Eier(e): K/S Eiendomspart Engelschiøn A/S c/o Eiendomsutvikling A/S Sandviksvn. 26, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Forretningseiendom på 10612 m2, Kirkeveien 59.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1) Eksproprieres til veigrunn:

Underskjønnet: Overskjønnet:

Ca. 370 m2 325 m2

Ca. 286 m2 til skråning 245 m2 skråning

Ca. 104 m2 tiltrådt, 104 m2 tiltrådt, uoppgjort veigrunn uoppgjort veigrunn

Ca. 760 m2 674 m2

Endringene fra underskjønn til overskjønn består i at ekspropriasjonsgrensen etter ønske fra grunneieren er trukket tilbake i forhold til opprinnelig plan.

Merknad 1: Tiltrådt, uoppgjort veigrunn går til tidligere gammelt gjerde, og dettes forlengelse frem til trafokiosk, se vedlegg 1-5: Korrespondanse 18. oktober 1968 - 1. november 1968. 2)

Eksproprieres til ny trafo-tomt: Overskjønnet 69 m2 (underskjønnet ca 65 m2). Av dette areal er tidligere 28 m2 ervervet og betalt (men ikke fradelt). Erstattes nå: 69 - 28 = 41 m2.

Merknad 2: Rett for Bærum Energiverk (tidligere Glommen Tresliperi) til å ha liggende trafokiosk i henhold til skjønn av 7. mai 1947, dagbokført 2. oktober 1947. 3)

Eiendommens private gangvei til bussholdeplass er hevet i en lengde av ca 12 m og tilpasset ny bussholdeplass, se vedlegg 6: tegning 232-56, datert febr. -88. Omleggingen medfører intet ytterligere eiendomserverv.

Nytt for overskjønn: 4)

Ved underskjønnet ble gitt erstatning for 106 lm. vanlig gjerde.

For å unngå skade ved brøyting har vegvesenet senere krevd oppsatt et sikringsgjerde langs foten av den bratte skråningen.

Etter dette har kommunen funnet å burde påta seg anlegg og vedlikehold av dette gjerde. Valg av gjerdetype tilligger kommunen. 5)

Autovern blir forlenget og ført rundt kurven i avkjørselsvei.

Merknad: Tiltredelse 11. mars 88.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse

2. Ulempe for gjenværende eiendom p.g.a. dyrere utbygging av p-plasser og vanskeliggjort trafikkforhold.

3. Erstatning for gjerde.

Saksøkeren har anført at differanseprinsippet gjelder også i et tilfelle som dette, hvor avståelsen gjelder et ubebyggelig areal av en bebygget næringseiendom. Ved vurderingen må det tas hensyn til at grunneieren plikter å tilpasse seg på det gjenværende areal, jfr. Rt-1989-1014. For selve grunnerstatningen er antagelig kr 250,- pr. m2 en egnet gjennomsnittpris for denne og de andre berørte eiendommer. Den skråning inngrepet omfatter, er i ethvert fall ubebyggelig. Det må regnes med at eiendommen er fullt utnyttet med den eksisterende bebyggelse. Det er fortsatt mulig å bygge et parkeringsanlegg i skråningen mot Kirkeveien. Dette vil ikke bli dyrere enn det hadde blitt tidligere. At trafikkforholdene på eiendommen er vanskelige, i første rekke for lastebiler og trailere, erkjennes, men dette er en følge av at bebyggelsen er for tett, og står ikke i årsakssammenheng med ekspropriasjonsinngrepet.

Kommunen vil forlenge autovernet på skråningstoppen, slik det fremgår av pkt. 5 i de spesielle skjønnsforutsetninger, og sette opp sikringsgjerde langs skråningsfoten, slik det fremgår av skjønnsforutsetningenes pkt. 4. Eiendommen har ikke behov for gjerde utover dette.

Saksøkte har anført at eiendommen er svært trang, og at ialt 20 virksomheter er etablert på den. Flere av disse er avhengig av trailertransport. De arealer som kan disponeres til parkering og transport, er svært verdifulle for eiendommen. Reduksjonen av utearealene, som også tidligere var i minste laget, vil ha betydelig innvirkning på verdien. Trafikken, i første rekke trailertransporten, vil få betydelige vanskeligheter med å passere det punkt der det nå er smalest mellom bebyggelsen og skråningen. Å bygge et parkeringsanlegg i den nåværende skråning blir betydelig dyrere enn det ville ha blitt å etablere flere parkeringsplasser på den tidligere eiendom.

Dette er også en verdireduserende ulempe. Saksøkte har videre fastholdt at eiendommen har behov for gjerde, og at vilkårene for å kreve erstatning for gjerde er til stede.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at en forretningseiendom av denne art som utgangspunkt vil ha en høyere tomteverdi enn en boligeiendom, og at denne høyere verdi også som hovedregel må gi seg utslag ved en differansevurdering. Alle utearealer på eiendommen er og har vært intensivt utnyttet til trafikkareal og parkering. En kan ikke se at det er grunnlag for å verdsette de deler av eiendommen som nå er avstått, lavere enn de øvrige deler av utomhusarealet. På bakgrunn av det materiale som er fremlagt til belysning av prisnivået ved tilsvarende avståelser, er en enig med herredsretten i at erstatning for grunnen passende kan settes til kr 350,- pr. m2.

Grunnerstatningen inkluderer arealet til ny trafotomt, jfr. pkt. 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger.

Det areal som kan benyttes til nytt parkeringsanlegg, vil bli trangere enn tidligere, men vil etter lagmannsrettens syn kunne utnyttes til det samme antall parkeringsplasser som før inngrepet. Det kan ikke sees at inngrepet har fordyret utbyggingen av det påtenkte parkeringsanlegg. En kan heller ikke se at inngrepet har medført vanskeliggjorte trafikkforhold på eiendommen. Det er påvist at trailere vil kunne passere det smaleste punktet mellom bebyggelsen og skråningen, og at de også vil kunne kjøre i kurve frem til eiendommens utkjøring. Dette vil også gjelde etter utbygging av et parkeringsanlegg i henhold til de tegninger som er fremlagt for retten. Trafikkproblemene er en følge av at bygningene er plassert trangt og uhensiktsmessig på eiendommen, og ikke av inngrepet.

Når det gjelder spørsmålet om erstatning for gjerde, er lagmannsretten enig med saksøkte i at autovernet på skråningstoppen ikke tilfredstiller eiendommens behov for gjerde. Det fastsettes derfor erstatning for 50 lm gjerde, som er den strekning det vernegjerde som vil bli oppsatt i skråningsfoten, ikke vil dekke. Erstatningen fastsettes til kr 228,- pr. lm i.h.t. det fremlagte tilbud fra Røa Gjerdefabrikk A/S.

Erstatning:

Grunn: Kr. 350,- pr. m2.

Gjerde: Kr. 228,- pr. lm (50 meter)

Takstnr. 17 og 18 behandles under ett.

Takstnr. 17.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 36.

Eier(e): Norske Shell A/S, Tullingsgt. 2, 0166 Oslo 1.

Eiendomsbeskrivelse: Forretningseiendom på 1769 m2, Kirkeveien 58 B.

Prosessfullmektig: H.r. advokat Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1) Eksproprieres til veigrunn:

Underskjønnet: Overskjønnet:

Ca. 216 m2 216 m2

Ca. 23 m2 gammel veigrunn 12 m2 til skråning 23 m2 gammel veigrunn

Ca. 239 m2 251 m2

Merkand: Gammel veigrunn er regnet til asfaltkant pluss 1,5 m bankett og snølager. 2)

Eksproprieres til veigrunn for adkomst/stikkvei i Presteveien: 5 m2 (uforandret fra underskjønnet). 3)

Eksisterende kjøreadkomst til Kirkeveien i nordenden av eiendommen er flyttet som vist på vedlegg 1: tegning nr. 232-52, datert feb. - 88. Det blir nedsenket kantstein i ca 17 lm i kjørebanekant. 4)

Eksisterende kjøreadkomst til Kirkeveien i sydenden av eiendommen opprettholdes for utkjøring, men stenges for innkjøring. 5)

Nærværende eiendom får rett til bruk av 1/3 av de regulerte parkeringsplasser (F1) på gnr. 8, bnr. 64 (tnr. 18).

Merknad: Tiltredelse 4. august 1988.

Takstnr. 18:

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 64.

Eier(e): Norske Shell A/S, Tullingsgt. 2, 0166 Oslo 1

Eiendomsbeskrivelse: Forretningseiendom på 1326 m2, Kirkeveien 58 B.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1)

Eksproprieres til veigrunn for adkomst/stikkvei Presteveien: 122 m2. 20 m2 av dette er beslaglagt til privat adkomstvei. 2)

Det eksproprieres rett til bruk av ca 700 m2 for felles kjøre adkomst og parkering i område F1 for gnr. 8 bnr. 36 (takstnr. 17) og gnr. 8, bnr. 1017 (takstnr. 19), samt for nærværende eiendom. 3)

Ca. 133 m2 av nærværende eiendom er regulert til parkering.

Dette areal eksproprieres og tillegges gnr. 8 bnr. 1017 (takstnr. 19). 4) 1/3 av regulerte parkeringsplasser (F1) på denne eiendom, kan disponeres av gnr. 8 bnr. 1017 (takstnr. 19). 5) 1/3 av regulerte parkeringsplasser (F1) på denne eiendom, kan disponeres av gnr. 8, bnr. 36 (takstnr. 17). 6)

Resten (1/3) disponeres av nærværende eiendom. 7)

Vegetasjon (furubusker) langs Gamle Prestevei på ekspropriasjonsarealet på 122 m2 kan bli stående, men arealet vil bli brukt til snølagring.

Merknad: Det vises til bilag 4 og 5 til prosesskrift av 16. juni 88.

Merknad til overskjønnet:

Arealet er nå oppmålt.

For øvrig ingen endring fra underskjønnet.

Tiltredelse 4. august 1988.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse. 2. Klausulering av 700 m2 grunnareal. 3. Opparbeidelse av nye biloppstillingsplasser.

Saksøkeren har anført at takstnr. 17 og 18 er en bensinstasjon med tilliggende parkeringsarealer, som eies og drives under ett.

Pkt. 5 i de spesielle skjønnsforutsetninger for de to eiendommer er derfor uten reell betydning. Store deler av takstnr. 18 er også felles adkomstareal for denne eiendom og takstnr. 19, som ikke er part i overskjønnet. Realiteten i pkt. 4 i de spesielle skjønnsforutsetninger for takstnr. 18 er derfor at denne eiendom avstår disposisjonsretten til 4 av de 12 innregulerte parkeringsplasser til fordel for takstnr. 19.

Når det gjelder grunnavståelsen har saksøkeren fremhevet at denne gjelder et perifert areal, og ikke rammer selv bensinstasjonsvirksomheten. Erstatningen bør fastsettes etter en gjennomsnittspris for forretningsarealer uten særlig driftsmessig betydning. Kr. 350,- pr. m2 vil være i samsvar med vanlig nivå ved denne type avståelser. Stripen mot Presteveien må verdsettes lavere.

Saksøkte har anført at pkt. 4 i de spesielle skjønnsforutsetninger for takstnr. 18 i realiteten innebærer at selskapet avstår rådigheten over 1/3 av de samlede parkeringsareal på 700 m2. Erstatning for denne klausuleringen er uteglemt av underskjønnet. Eiendommen er ellers i minste laget som den er. Utearealer er mangelvare på alle bensinstasjoner, og hver kvadratmeter vil da telle ekstra mye.

Lagmannsretten legger til grunn at utearealene på bensinstasjonen er intensivt utnyttet og at bortfall av parkeringsog manøvreringsarealer må tillegges stor vekt ved differansevurderingen. Selv om deler av det eksproprierte areal besto av et grøntanlegg mellom stasjonen og Kirkeveien, har det representert et reservepotensial for opparbeidelse av nytt parkeringsareal. Dette potensial er nå borte. Lagmannsretten er etter dette kommet til at erstatningen for dette arealet kan settes til kr 400,- pr. m2. For arealene mot Presteveien, som delvis består av skråning, og som må opparbeides for å kunne benyttes til parkeringsplasser, settes erstatningen til kr 250,- pr. m2. Gammel veigrunn settes til 0.

Lagmannsretten er ikke enig med saksøkte i at avståelsen av 4 parkeringsplasser til takstnr. 19 må likestilles med avståelse av 1/3 av det samlede parkeringsareal. De deler av dette som benyttes til kjøring og manøvrering, forblir således felles som tidligere. Saksøktes tap vil være dekket ved fastsettelse av en erstatning som tilsvarer markedspris for en ikke tidsbegrenset rett til parkering på plassene. Denne erstatning settes passende til kr 10000,- pr. plass eller samlet kr 40000,-.

Noe grunnlag for å fastsette særskilt erstatning for opparbeidelse av nye parkeringsplasser, kan lagmannsretten ikke se at det er.

Erstatning:

Grunn mot Kirkeveien kr 400,- pr. m2.

Grunn mot Presteveien kr 250,- pr. m2.

Gammel veigrunn kr 0,-

Avståelse av 4 parkeringsplasser til takstnr. 19 kr 40000,-

Takstnr. 23.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 1001

Eier(e): Hjørdis og Odd Chr. Leine, Fossveien 2, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 1325 m2. Fossveien 2.

Prosessfullmektig: H.r. advokat Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1) eksproprieres til veigrunn: 210 m2.

Ny gjerdelengde på 51 lm.

Merknad til overskjønnet:

Arealet er nå oppmålt.

For øvrig ingen endring fra underskjønnet.

Tiltredelse 6. desember 1988.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse 2. Gjerde 3. Omfattende beplantning/vegetasjon 4. Nærføringsulemper

Saksøkeren har anført at det areal denne eiendom avstår, og som utgjør en smal stripe langs Kirkeveien, samt et areal i eiendommens nordende i forbindelse med omleggingen av krysset

Kirkeveien - Fossveien, er av en slik art at det ikke er grunnlag for å fastsette noen annen grunnerstatning enn de kr 250,- pr. m2 som ble benyttet av underskjønnet, og som også har vært benyttet ved en rekke andre skjønn i Bærum av tilsvarende art. Denne verdsettelse er godtatt av 90 % av de parter i underskjønnet som har tilsvarende eiendommer.

I forbindelse med vegetasjonen på det avståtte areal har saksøkeren gjort gjeldende at det også tidligere var relativt åpent mot nord, der hvor det befant seg en del større trær. De busker som er fjernet mot Kirkeveien, hadde nok en viss skjermeffekt, men i denne forbindelse må det legges til grunn at nye busker vil kunne vokse opp i løpet av 3-5 år, og at eieren plikter å tilpasse seg ved nyplanting.

Saksøkeren har trukket i tvil at eiendommen er påført nye ulemper av trafikken til dagligvareforretningen på nordsiden av

Fossveien, selv om veien er lagt om slik at den ligger nærmere bebyggelsen på eiendommen. Ulempene er heller en følge av at forretningen har utvidet åpningstiden. Ikke i noe tilfelle går ulempene ut over hva man må finne seg i i et boligstrøk. Etter saksøkerens syn er ikke eiendommen påført noen ulempe som gir grunnlag for erstatning ut over det underskjønnet har fastsatt for grunn og vegetasjon.

Saksøkte har anført at eiendommen totalt har endret karakter etter inngrepet. Tidligere var det store, gamle trær som skjermet mot nord. Disse kan ikke være erstattet ved underskjønnet, idet den vegetasjonserstatning som er fastsatt, ikke kan dekke mer enn hekken mot Kirkeveien. En differansevurdering vil vise at den del av eiendommen som er avstått, har vært særlig verdifull, idet det var denne som hindret særlige skadevirkninger for eiendommen og bebyggelsen ved å opprettholde avstand til Kirkeveien og butikken. Den kjøpervurdering som skal foretas av eiendommen, slik den var før og er etter inngrepet, vil vise en betydelig prisdifferanse.

Lagmannsretten bemerker at denne eiendom er hardt rammet av ekspropriasjonsinngrepet, idet den del av eiendommen som er avstått, har hatt en betydelig skjermeffekt mot Kirkeveien.

Dette skyldes både at arealet har ligget noe høyere enn veibanen, og at en stor del av det har vært relativt tett bevokst med større trær. Selv om vegetasjon av denne art ikke har vesentlig støydempende virkning, gir den visuelt et inntrykk av avstand til veien. Dette er av vesentlig betydning ved fastsettelse av eiendommens omsetningsverdi før og etter inngrepet.

Ved differansebetraktningen vil derfor ulempene for resteien dommen som følge av tapet av skjermvegetasjonen, og den verdireduksjon dette tapet således medfører for eiendommen, måtte tilleggs betydelig vekt.

Når grunnerstatningen ved en differansebetraktning fastsettes pr. m2, vil den normalt inkludere påstående vegetasjon. Når vegetasjonen har en særlig verdi for eiendommen, vil det bero på en hensiktsmessighetsvurdering om denne merverdi skal gi seg utslag i en høyere pris for grunnen med påstående vegetasjon, eller om det i tillegg til en normalisert grunnerstatning skal fastsettes en særskilt erstatning for den tapte vegetasjon.

Lagmannsretten velger den siste fremgangsmåte.

Etter det sammenligningsmateriale som har vært fremlagt i første rekke fra tilsvarende skjønn i distriktet - er lagmannsretten enig med herredsretten i at selv grunnerstatningen passende kan settes til kr 250,- pr. m2.

I det foreliggende tilfellet finner lagmannsretten det videre klart at tapet av skjermvegetasjonen mot nord og hekken i eiendommens lengde mot Kirkeveien medfører en verdireduksjon som ikke fanges opp av erstatningen for grunnen. Etter lagmannsrettens syn bør erstatningen for tapt beplantning fastsettes til kr 20000,-, i tillegg til grunnerstatningen.

Erstatningen for gjerde settes som for takstnr. 1 til kr 228,- pr. m2.

Det kan ikke sees at eiendommen for øvrig er påført erstatningsbetingende nærføringsulemper, heller ikke som følge av omleggingen av Fossveien eller endringer i trafikkmønsteret til forretningen på Fossveiens nordside.

Erstatning:

Grunn: kr 250,- pr. m2

Vegetasjon: kr 20000,-

Gjerde: kr 228,- pr. lm (51 m)

Takstnr. 28.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 88.

Eier(e): Wenche og Rolf Evensen Kirkeveien 46 B, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 1034 m2, Kirkeveien 46 B.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1)

Ingen grunnavståelse. 2)

Det eksproprieres rett til anlegg og bruk av regulert felles privat kjøreadkomst fra Bauneveien (F2) for tnr. 27, 31, 32 og 33, samt nærværende eiendom. Til dette beslaglegges 156 m2 grunn av nærværende eiendom.

Ny gjerdelengde: 26 lm lengde langs F2, jfr. takstnr. 31. 3)

Eksisterende kjøreadkomst til Kirkeveien er stengt, men gangtrafikk blir fortsatt tillatt. Nærværende eiendom får rett til bruk av den regulerte felles private kjøreadkomst F2 som er opparbeidet av kommunen. 4)

Nærværende eiendom får rett til bruk av privat gangvei (tidligere felles kjøreadkomst for tnr. 27, 28 og 32) som etableres over tnr. 27 og 32. 5)

Utgifter til fremtidig vedlikehold av F2 samt gangvei nevnt under pkt. 4 er det offentlige uvedkommende. Utgiftene for deles i mangel av overenskomst mellom brukerne ved skjønn mellom disse, jfr. vegloven §54 tredje ledd. 6)

Bærum kommune oppfører mur på venstre side av snuhammer som vist på vedlegg 1: tegning nr. 232-67, datert 26. juni 1987.

Merknad til overskjønnet:

Anlegget beskrevet under pkt. 2 er utført. På ett sted går anlegget lenger inn på eiendommen enn forutsatt ved underskjønnet. På et annet sted beslaglegges mindre areal. Samlet beslagleggelse av areal blir 156 m2.

Tiltredelse 1. april 1989.

Eierne har krevet erstatning for:

1. Klausulering av veigrunn 2. Opparbeidelse av biloppstillingsplass 3. Flytting tørkestativ 4. Lyktestolper m/lamper 5. Beplantning 6. Gjerde 7. Snefanger

Denne eiendommen avstår ikke grunn til veianlegget. Inngrepet gjelder utelukkende klausulering av grunn til opparbeidelse av ny adkomst for de takstnummer som er nevnt i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 2.

Saksøkeren har gjort gjeldende at eiendommens tidligere tilknytning til Kirkeveien var bratt og farlig. Den nye adkomstveien representerer en særfordel, som det etter ekspropriasjonserstatningsloven §9 skal gjøres fradrag for ved erstatningsfastsettelsen. Det kan ikke legges til grunn at eieren hadde kunnet få tillatelse til å etablere ny adkomst over takstnr. 29 og 31, slik han selv har gjort gjeldende. Det avgjørende er hvilke rettigheter eiendommen hadde da inngrepet fant sted. Utgiftene med å anlegge en slik adkomstvei ville også ha blitt for høye til at et slikt alternativ hadde vært aktuelt.

Ulempen med økt trafikk over eiendommen fra de andre eiendommer som har rett til å bruke den nye veien, er i seg selv ikke erstatningsbetingende.

Grunneieren har anført at den tidligere adkomst var fullt brukbar om sommeren, og at også den nyetablerte adkomst er for bratt til å være brukbar om vinteren. I ethvert fall hadde det vært tilstrekkelig for ham å etablere ny adkomst over takstnr. 29 og 31 frem til en ny biloppstillingsplass og garasje i eiendommens sydvestre hjørne. Dette ville han ha fått tillatelse til av naboene, og kostnadene ville ikke ha blitt så store som saksøkeren gjør gjeldende. Han kunne også ha begjært skjønn etter vegloven §53. Den nye adkomsten er således ingen reell fordel for hans eiendom. Noen særfordel er den i ethvert fall ikke.

Klausuleringen er etter hans syn jevngod med ekspropriasjon.

Erstatning må fastsettes for hele det klausulerte areal som om grunnen hadde blitt avstått.

Grunneieren har meddelt at han aksepterer underskjønnets erstatningsfastsettelse for så vidt angår pkt. 3, 4 g 5 i hans krav.

Lagmannsretten bemerker:

Klausuleringen av grunn til felles avkjørsel medfører det samme resultat for eieren som om grunnen hadde blitt avstått. Erstatningen fastsettes i utgangspunktet som for grunn som avstås med kr 250,- pr. m2.

Lagmannsretten er enig med saksøkeren i at opparbeidelsen av ny adkomstvei til Bauneveien gir langt tryggere avkjøringsforhold for grunneieren, og representerer en særfordel for ham. Fordelen gir grunnlag for fradrag i erstatningen, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §9. Fradraget kan imidlertid ikke gå lenger enn de reelle fordeler for den berørte eiendom. Det kan ikke gis fradrag for de deler av den nye avkjørsel som bare er til nytte for de øvrige eiendommer som skal benytte den. En er enig i at ogå den nye avkjørsel er bratt, selv om den er langt bedre enn den tidligere avkjørsel ut i Kirkeveien, og videre enig i at det for denne eiendom hadde vært tilstrekkelig å føre en adkomstvei et stykke inn på eiendommens sydvestre hjørne.

For øvrig må adkomstveien over eiendommen anses for opparbeidet av hensyn til de øvrige bruksbrettigede. Lagmannsretten er kommet til at det skjønnsmessig kan gjøres fordelsfradrag i erstatningen for 1/2 av det klausulerte areal, slik at erstatning for så vidt tilkjennes for 78 m2 med kr 250,- pr.m2.

For postene 3-5 i grunneierens krav er underskjønnets erstatningfastsettelse akseptert. Lagmannsretten oppfatter dette som om overskjønnsbegjæringen er frafalt for disse poster, slik at det for så vidt ikke fastsettes noen erstatning.

Gjerdeertatning fastsettes til kr 228,- pr. lm.

En kan ikke se at det er oppstått noe erstatningsbetingende tap vedrørende opparbeidelse av biloppstillingsplasser eller oppsettelse av snøfanger på taket.

Erstatning:

Klausulering av grunn: kr 250,- pr. m2 (78 m2)

Gjerde: kr 228,- pr. lm (26 lm)

Takstnr. 39.

Eiendom: Gnr. 10, bnr. 241.

Eier(e): Elsa Marie Midtskog, Kirkeveien 28, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 1696 m2, Kirkeveien 28.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler.

Spesielle skjønndsforutsetninger: 1) Eksproprieres til veigrunn:

Underskjønnet: Overskjønnet:

Ca. 41 m2 41 m2

Ca. 47 m2 til skråning 37 m2

Ca. 88 m2 78 m2

Endringen fra underskjønn til overskjønn består i mindre skråningsareal enn forutsatt. 2)

Kommunen har opparbeidet ny kjøreadkomst som vist på "Forslag til ny adkomst, garasje og biloppstilling", vedlegg 1. Innkjøring og biloppstillingsplass asfalteres. 3)

Kommunen opparbeider en ca 1,5 m bred gangsti fra nivå øst for huset og ned til gammel garasje. Stigning ikke brattere enn 1 : 5. 4)

Kommunen setter opp et 1 m høyt gjerde i ekspropriasjonsgrensen mot Kirkeveien, frem til nåværende gjerde mot Kokkerudåsen. 5)

Kommunen utfører ny betongtrapp fra syd, av tilsvarende bredde og med opptrinn som nåværende trapp fra nord.

Merknad: Tiltredelse 1. mai 1989.

Eieren har krevet erstatning for: 1. Grunnavståelse 2. Beplantning 3. Gjerde og kjøreport 4. Ulempeserstatning for nærføring, redusert brukelighet av underetasje og skjemmet utseende.

Saksøkeren har anført at grunneierens erstatningskrav i betydelig grad er imøtekommet i og med de endrete spesielle skjønnsforutsetninger som er oppstilt etter befaringen. Som følge av dette er gjenværende ulemper ikke større enn det grunneieren må finne seg i uten erstatning. At det ikke kan kreves erstatning fordi det ikke lenger blir mulig å benytte garasjen i underetasjen, følger direkte av Rt-1988-51.

Grunneieren har anført at det ved den differansebetraktning erstatningsfastsettelsen skal bygges på, må tas hensyn til at eiendommen ikke lenger har garasje. Subsidiært må man se den tidligere garasje som en del av boligen, som det ikke lenger er mulig å komme til. Hun er ikke enig i saksøkerens forståelse av Rt-1988-51.

Lagmannsretten bemerker:

Når det gjelder grunnavståelsen står denne eiendom i samme stilling som flertallet av de øvrige som rammes av inngrepet.

Grunnerstatningen fastsettes til kr 250,- pr. m2, inklusive beplantning. En er enig med saksøkeren i at de fleste av de ulemper som kreves erstattet, er eliminert ved de reviderte spesielle skjønnsforutsetninger. En er også enig i at det følger av Rt-1988-51 at det ikke kan kreves erstatning fordi eksisterende garasje ikke lenger kan benyttes til det opprinnelige formål. Inngrepet har imidlertid også medført at det tidligere garasjeroms generelle brukelighet som lager til hageredskap m.v. er nedsatt. For dette fastsettes en erstatning på kr 3000,-. Gjerde mot Kirkeveien skal etter de spesielle skjønnsforutsetninger settes opp av saksøkeren. En kan ikke se at det er oppstått noen erstatningsbetingende nærføringsulempe.

Noe grunnlag for å tilkjenne erstatning for gjerde og kjøreport mot Kokkerudåsen kan en heller ikke se at det er. Det samme gjelder erstatning for skjemmet utseende.

Erstatning:

Grunn: kr 250,- pr. m2.

Redusert brukelighet av tidligere garasje i kjelleretasjen kr 3000,-.

Takstnr. 47.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 947.

Eier(e): Elin K. Bauer-Nilsen, Hans Øverlandsvei 45 B, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 489 m2, Hans Øverlands vei 45 B.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1) Underskjønnet:

Det eksproprieres ca 104 m2 til skråning.

Overskjønnet:

Det eksproprieres 77 m2 til skråning.

Endringen fra underskjønn til overskjønn består i at skråningsareal er blitt mindre enn forutsatt.

Merknad: Tiltredelse 1. september 1988.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse 2. Vegetasjon 3. Tørkestativ 4. Nærføringsulemper

Saksøkeren han anført at det for denne eiendommen ikke er grunnlag for å tilkjennes ulempeserstatning i tillegg til den ordinære stripeerstatning. Riktig nok er skråningen kommet nærmere huset, slik det vises av de fremlagte profiler, men samtidig er støyulempen blitt betydelig redusert, hvilket det må tas hensyn til. Det samme gjelder ulempen ved innsyn fra veien.

Dessuten må grunneieren forventes å innrette seg fornuftig, og sørge for beplantning av skråningen. Saksøkeren aksepterer å betale erstatning for ødelagt tørkestativ med kr 650,-.

Grunneieren har gjort gjeldende at eiendommen er en liten rekkehustomt, at den mister en betydelig del av arealet, og at det område som tidligere lå mellom huset og veien var en særlig verdifull del av eiendommen. Vegetasjonen i den tidligere tomtegrensen må erstattes. Det må videre tilkjennes erstatning for nærføringsulemper, idet skråningen mot Kirkeveien innebærer en vesentlig større ulempe for eiendommen enn det har vært naturlig å forvente. Dersom det har vært noen endring for så vidt angår støyen fra Kirkeveien, har denne vært svært lite merkbar.

Lagmannsretten bemerker:

Grunnerstatningen for denne eiendom fastsettes i likhet med flertallet av de øvrige til kr 250,- pr. m2, idet en for så vidt legger til grunn at forholdene er relativt likeartet.

Eiendommen blir imidlertid fraekspropriert en relativt stor del av et på forhånd beskjedent tomteareal. Som følge av dette har bebyggelsen fått en høy og dominerende skråning tett innpå seg mot vest. Denne er sterkt sjenerende, både for bebyggelsen og for benyttelsen av eiendommens naturlige uteområder. Lagmannsretten er enig i at skråningen representerer en ulempe for eiendommen, som går ut over det som er påregnelig, og som representerer en vesentlig forverring av forholdene på eiendommen.

Etter dette fastsettes en erstatnng på kr 10000,- for nærføringsulemper. Det kan ikke legges til grunn at redusert støyulempe og innsyn representerer noen fordel av betydning.

Erstatnng:

Grunn: kr 250,- pr. m2.

Nærføringsulemper: kr 10000,-.

Ødelagt tørkestativ: kr 650,-.

Takstnr. 51.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 125.

Eier(e): Martin Ødegaard, Kirkeveien 51, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 2087 m2, Kirkeveien 51.

Prosessfullmektig: H.r. adv. Tor Bøhler

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1)

Eksproprieres til veigrunn: 199 m2. 2)

Eksisterende kjøreadkomst til Kirkeveien stenges. Ny kjøreadkomst til Ekeberglia er opparbeidet av kommunen, se vedlegg 1: tegning nr. 232-58, datert feb. -88, revidert 15. juni 88. 3)

Det forutsettes at ekspropriasjonsinngrepet ikke medfører redusert delingsmulighet for eiendommen.

Merknad: Bærum energiverk har i forbindelse med kabling bekostet nytt gjerde. Saksøkeren erkjenner ansvar for flytting av 1 kjøreport.

Merknad til overskjønnet:

Arealet er nå oppmålt.

For øvrig ingen endring fra underskjønnet.

Tiltredelse 28. september 1988.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse 2. Beplantning 3. Ulempeserstatning for redusert verdi fradelbar tomt 4. Kostnad ferdigstillelse av adkomstvei kr 2600,-.

Saksøkeren har anført at det er eieren selv som ønsket ny adkomstvei over eiendommen fra den nye adkomst mot Ekeberglia, og frem til eiendommens gamle garasje. Han kan ikke kreve erstatning for det areal den nye adkomstveien legger beslag på, heller ikke for den verdireduksjon dette eventuelt måtte medføre for den tomt som kan fradeles eiendommen, jfr. Rt-1988-51.

Grunneieren har anført at Rt-1988-51 ikke løser det problem som oppstår på denne eiendommen, idet det er spørsmål om verdireduksjon på den tomt som kan fradeles, som følge av nødvendige tiltak inne på eiendommen. Denne verdireduksjonen vil være langt større enn en gjennomsnittlig kvadratmeterpris.

Vegetasjonen må være alt for lavt verdsatt av underskjønnet.

Han må videre kunne kreve erstatning for den kantpølse han selv måtte legge på adkomstveien, som følge av at veien helte inn mot haven. Denne kostet kr 2600,-.

Lagmannsretten bemerker:

For denne eiendom settes grunnerstatningen til kr 250,- pr. m2.

Det vises til bemerkningene vedrørende de foregående, i det vesentlige likeartede takstnummer. En kan ikke se at den tomt som kan fradeles eiendommen blir utsatt for noen verdireduksjon ut over den generelle grunnerstatning på kr 250,- pr. m2. En kan heller ikke se at grunneierens anskaffelse av en kantpølse gir ham grunnlag for å kreve denne erstattet av saksøkeren. Når det gjelder vegetasjonserstatningen - som etter det opplyste gjelder 3 epletrær - finner en herredsrettens verdsettelse på kr 1500,- passende.

Erstatning:

Grunn: kr 250,- pr. m2.

Vegetasjons: kr 1500,-.

Takstnr. 54.

Eiendom: Gnr. 8, bnr. 131.

Eier(e): Olaug O. Fagervold, Kirkeveien 57, 1322 Høvik.

Eiendomsbeskrivelse: Boligeiendom på 1070 m2, Kirkeveien 57.

Prosessfullmektig: H.r.advokat Tor Bøhler.

Spesielle skjønnsforutsetninger: 1)Eksproprieres til veigrunn: 103 m2.

Ny gjerdelengde: 25 lm. 2) Eksisterende kjøreadkomst til Kirkeveien stenges.

Eiendommen har fått ny kjøreadkomst som kommunen har opparbeidet over F1 og kommunens turveiareal. 3) Det er satt opp ny mur i ekspropriasjonsgrense, inn mot garasjen. Det er anbragt utsparing for gjerdestolper i topp av mur. 4) Kommunen utfører gangadkomst ut på gangvei i eiendommens søndre del.

Merknad til overskjønnet:

Arealet er nå oppmålt.

Forøvrig ingen endring fra underskjønnet.

Tiltredelse 11. mars 1988.

Eieren har krevet erstatning for:

1. Grunnavståelse 2. Gjerde 3. Beplanting 4. Nærføringsulempe 5. Tap av adgang til å gå rundt huset og vanskeliggjort adkomst til hovedinngang.

For denne eiendoms vedkommende har saksøkeren anført at biltrafikken i Kirkeveien ikke kommer nærmere bebyggelsen enn tidligere, selv om eiendomsgrensen nå blir gående kloss i bebyggelsen. Saksøkeren har også understreket eierens tilpasningsplikt.

Selv om det nå blir vanskelig å få noen glede av eiendommens tidligere uteplass på toppen av garasjen, lar det seg gjøre å etablere en tilsvarende plass utenfor huset på sydsiden, kombinert med en vegetasjonsskjerm mot veien. Saksøkeren har videre understreket at eiendommen har vært sterkt eksponert mot trafikken også tidligere.

Grunneieren har understreket at denne eiendommen står i en særstilling. Den blir urimelig hardt rammet, idet bebyggelsen nå blir liggende i eiendomsgrensen. Eiendommen har ikke lenger brukbare utearealer. Andre eiendommer i tilsvarende situasjon - f.eks. takstnr. 53 - fikk ulempeserstatning for nærføring ved underskjønnet. Likhetsbetraktninger må her være av sentral betydning.

Det må også tilkjennes erstatning fordi eieren som følge av inngrepet har fått ødelagt adkomstveien til inngangsdøren, og at hun ikke lenger kan gå rundt huset.

Lagmannsretten bemerker:

Selve grunnerstatningen settes, som for de øvrige, i det vesentlige likeartede eiendommer, til kr 250,- pr. m2.

Når det gjelder kravet om ulempeserstatning for nærføring, er lagmannsretten enig med grunneieren i at denne eiendommen blir særlig hardt rammet av inngrepet. Den nye eiendomsgrensen, som også blir grensen for den nye gang- og sykkelveien, blir således liggende kloss i bebyggelsen. Dette innebærer i praksis at uteplassen på toppen av garasjen ikke lenger lar seg benytte. Lagmannsretten kan vanskelig se at eieren kan tilpasse seg ved å etablere ny uteplass på husets sydside, slik saksøkeren har gjort gjeldende. Riktig nok har eiendommen også tidligere vært eksponert for støy og innsyn. Den ytterligere nærføring den nå blir utsatt for, går imidlertid langt ut over det påregnelige, og fører til en vesentlig forverring av forholdene på eiendommen. Lagmannsretten er kommet til at den nærføringsulempe resteiendommen er utsatt for, er en særulempe som kan kreves erstattet. Erstatningen for denne post fastsettes til kr 30 000,-. Vegetasjonen - som etter det opplyste besto av ett tre - verdsettes til kr 1 000,-. Det fastsettes videre gjerdeerstatning som for de øvrige takstnummer med kr 228,- pr. m2. Tapt adgang til å gå rundt huset på egen eiendom samt vanskeliggjort adkomst til inngangsdøren foranlediger ingen erstatning.

Erstatning:

Grunn: kr 250,- pr. m2

Nærføringsulemper: " 30 000,-

Vegetasjon: " 1 000,-

Gjerde: " 228,- pr. lm (25 lm) - - - - - - -

For samtlige takstnummer fastsettes avsavnsrenten til 12 % årlig fra de angitte tiltredelsestidspunkter og til erstatningsoppgjør finner sted.

Overskjønn er begjært av de saksøkte. Takstnummerne 17 og 18, 23, 28, 39, 47 og 54 har oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. For disse takstnummer skal spørsmålet om saksomkostninger avgjøres etter skjønnsloven §54a, litra a.

Samtlige takstnummer har under overskjønnsforhandlingene vært representert av h.r.advokat Tor Bøhler. Han har inngitt en samlet salæroppgave med kr 42 000,-. Takstnr. 28 og 39 har i innledningsfasen av overskjønnet vært representert av h.r.advokat Sverre Thune, som for sitt arbeid i forbindelse med overskjønnet har inngitt salæroppgave med kr 7 500,-. Oppgavene er godtatt av Bærum kommune, h.r.advokat Bøhlers omkostningsoppgave, som ikke er spesifisert på de enkelte parter, fordeles likt mellom dem, og blir følgelig å redusere med kr 10 500,- for takstnr. 1 og 51. Saksomkostningene til disse 6 parter fastsettes etter dette til kr 39 000,-.

Takstnr. 1 og 51 har ikke oppnådd bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, og må selv bære sine omkostninger, jfr. skjønnsloven §54a. En har ikke funnet grunn til å anvende unntaksbestemmelsen i skjønnsloven §54a tredje ledd.

Bærum kommune bærer de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Bærum kommune betaler de erstatninger til de saksøkte som er fastsatt foran.

2. Av erstatningene betaler Bærum kommune 12 - tolv - prosent årlig avsavnsrente til de saksøkte fra de tiltredelsestidspunkter som er angitt i de spesielle skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnummer, til betaling skjer.

3. I erstatning for saksomkostninger betaler Bærum kommune 39.000 - trettinitusen - kroner til A/S Norske Shell, Hjørdis og Odd Leine, Wenche og Rolf Evensen, Else Marie Midtskog, Ellen K. Bauer-Nilsen og Olaug O. Fagervold. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker for overskjønnets forkynnelse. For øvrig bærer hver av partene sine saksomkostninger.

4. Bærum kommune bærer de lovbestemte utgifter med overskjønnet.