LE-1989-717

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1991-05-29
Publisert:	LE-1989-00717
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	LE-1989-00717 D Dom av 29. mai 1991 i ankesak nr 89-00717.
Parter:	Ankende part: MG Invest A/S (Prosessfullmektig: Advokat Truls Leikvang, Oslo). Motpart: Oslo kommune (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten v/advokat Torbjørn Breistrand, Oslo).
Forfatter:	1 Lagdommer Hjalmar Austbø, formann 2 Lagdommer Anders Bøhn 3 Ekstraordinær lagdommer Frederik Beichmann dom
Lovhenvisninger:	Skatteloven (1911) §42, Ligningsloven (1980) §9-5, §43, §44, §45, Tvistemålsloven (1915) §180, Distriktsskatteloven (1969), Aksjegevinstbeskatningsloven (1971) §42, §43, Aksjegevinstbeskatningsloven (1971), LOV-1974-06-14-25

Credentus A/S, som senere skiftet navn til Confidentia Venture A/S og nå heter MG Invest A/S, oppga ved ligningen for inntektsåret 1985 å ha hatt en samlet aksjegevinst i næring på 7.693.169 kroner, etter fradrag for tap på salg av aksjer. Aksjesalgene var følgende:

Einersen Kontor & Data A/S gevinst 8.592.460 kroner Geco A/S gevinst 33.935 kroner Skipper Data A/S gevinst 219.938 kroner Hansen Vakuumrør A/S tap 118.286 kroner Norsk LCD A/S tap 369.000 kroner Hambo A/S tap 125.000 kroner Sim-X A/S tap 377.366 kroner SimTech A/S tap 24.750 kroner Delcom Elektro A/S tap 138.762 kroner.

Oslo ligningskontor sendte selskapet varsel om fravikelse av selvangivelsen, og ba om nærmere opplysninger. Ettersom svar ikke var innkommet da ligningsbehandlingen ble avsluttet, ble selskapet lignet i samsvar med sin selvangivelse, men under forutsetning av at ligningen skulle tas opp i medhold av ligningsloven §9-5 under klagebehandlingen.

I forbindelse med den videre behandling av selskapets ligning, skrev selskapets revisorer i brev 13 februar 1987 blant annet slik til Oslo ligningskontor:

5. AKSJER I NÆRING (Post 210)

Virksomheten i selskapet Confidentia Venture A/S består i å erverve aktive eierposisjoner i andre selskaper for derigjennom å kunne bidra til at disse selskaper oppnår en tilfredsstillende utvikling. Vår klients engasjement omfatter således både rådgivning og annen støtte ved bl.a. formidling av relevante kontakter e.t.c.

Selskapet Confidentia Venture A/S driver således en virksomhet som vil plassere det i gruppen "venture-selskaper". Dette forhold vil også gå frem av selskapets vedtekter hvoretter formålet med virksomheten er å "delta i virksomhet med økonomisk formål, av enhver art, herunder å investere i andre selskaper".

Confidentia Venture A/S' investeringer synes således utelukkende å være notivert ut fra virksomhetens formål som er å engasjere seg aktivt i utviklingen av andre selskaper.

Aksjegevinsten som oppsto på selskapets hånd i 1985 har vi fått opplyst at refererte seg til aksjer som var ervervet i den hensikt som er beskrevet ovenfor. Den vesentligste del av aksjegevinsten - kr 7.693.169 - refererte seg til Confidentia Venture A/S' engasjement i - det nåværende børsnoterte selskapet Einersen Kontor & Data A/S.

Vår klient's engasjement i dette selskapet startet høsten 1984. Confidentia Venture A/S deltok da aktivt ved utskillelsen av selskapet Eienersen A/S fra Scanvest Ringgruppen. Denne utskillelsen var betinget av en betydelig tilførsel av egenkapital i form av aksjekapital som delvis ble tegnet av Confidentia Venture A/S for egen regning.

Videre formidlet Confidentia Venture A/S kontakt med andre interesserte investorer. Investorgruppen tegnet seg for 43 % av aksjene, hvorav Confidentia Venture A/S hadde 14 %.

Resten av aksjene var i hovedsak eiet av selskapets ledelse. På bakgrunn av dette engasjement fra bl.a. Confidentia Venture A/S, kunne utkjøp og stiftelse av selskapet Einersen A/S - som eget selskap - finne sted.

Videre ledet ytterligere engasjement fra Confidentia Venture A/S til at selskapet Einersen A/S og selskapet Kontor og Data A/S innledet forhandlinger om samarbeid, hvilket ledet til fusjon av selskapene 1. januar 1985 der selskapet Einersen A/S var det fortsettende selskap - dog under navnet Einersen Kontor & Data A/S. Etter det som er opplyst ble Confidentia Venture A/S' eierinteresse - i det "nye" selskapet Einersen Kontor & Data A/S - gjennom fusjonen redusert til 9 %.

Etter at fusjonen var gjennomført fortsatte Confidentia Venture A/S' aktive engasjement i Einersen Kontor & Data A/S. Vår klient så nå videre utviklingsmuligheter for sistnevnte selskap ved å søke det børsnotert. Da det ble klart at Einersen Kontor & Data A/S faktisk ville bli børsnotert anså Confidentia Venture A/S sitt engasjement som "videreutvikler" for fullført og det begynte en gradvis nedtrapping av sine eierinteresser i selskapet. I løpet av 2. halvår 1985 hadde Confidentia Venture A/S avhendet samtlige av sine aksjer i selskapet Einersen Kontor & Data A/S.

At det tok noe tid - fra det tidspunkt da Confidentia Venture A/S trakk seg ut av Einersen Kontor & Data A/S - til sistnevnte selskap ble notert på Oslo Børs (våren 1986) skyldes det faktum at Einersen Kontor & Data A/S ønsket å konsolidere sitt regnskap før noteringen fant sted.

Det opplyses av ledelsen i Confidentia Venture A/S at den ikke har betraktet Einersen Kontor & Data A/S som et spekulasjonsobjekt. Aksjekjøpet var heller ikke diktert av et ønske om midlertidig plassering av ledig kapital. Tvert imot var hensikten med engasjementet en aktiv deltakelse i selskapet Einersen Kontor & Data A/S for å bidra til videreutvikling og stimulans av selskapets potensiale i et stadig økende marked.

På bakgrunn av det ovenstående vil vi anta at det således kan konstateres at Confidentia Venture A/S' aksjekjøp - og etterfølgende engasjement - i selskapet Einersen Kontor & Data A/S har skjedd under selskapets utøvelse av næring i videste forstand.

I tillegg vil vi anføre at den virksomhet som utøves i Confidentia Venture A/S i hovedsak er lik den virksomhet som utøves i andre "venture-selskaper". Det vil si erverv av aksjer i selskaper for å utvikle dem gjennom tilførsel av finansiell og administrativ know-how. Etter det vi har brakt i erfaring har Oslo ligningskontor - i de senere år - tatt det standpunkt at "venture-selskaper" med formål som nevnt anses for å eie aksjer i andre selskaper som aksje i næring. Vi antar således at samme betraktning må legges til grunn også for vår klient.

I brevet ble det videre opplyst at gevinsten ved salg av næringsaksjene i 1985 ble reinvestert i aksjeposter i selskaper som man betraktet som interessante utviklingsobjekter. Totalt var det pr 31 desember 1985 reinvestert for 4.638.731 kroner. Det ble opplyst at hele gevinsten var reinvestert pr 31 mars 1986. I brevet ble det på vegne av selskapet lagt ned slik påstand:

Varslet fravikelse av selvangivelsen for 1985, frafalles.

Gevinsten ved salget av aksjene i Einersen Kontor & Data A/S godtas som reinvestert i nye næringsaksjer.

Subsidiært, gevinsten godtas som avsatt betinget skattefritt.

Ligningsnemnda i Oslo fant i vedtak 15 mai 1987 at selskapet ikke drev næringsvirksomhet eller virksomhet i skatteloven forstand, og at selskapets gevinst ved salg av aksjer ble å beskatte etter lov 10 desember 1971 nr 99 om gevinstbeskatning ved avhendelse av aksjer (aksjegevinstbeskatningsloven). Vedtaket gikk således ut på at det skulle betales 30 % skatt, som etter skattefritt fradrag beløp seg til 2.307.650 kroner.

Credentus A/S påklaget vedtaket til overligningsnemnda, som stadfestet ligningsnemndas vedtak. Overligningsnemnda fant under henvisning til avgjørelse i Rt-1962-273 (Solvang-dommen) at når en virksomhets hovedinnhold er kjøp og salg av aksjer, kan gevinster ikke beskattes etter virksomhetsregelen i skatteloven §42 første ledd, så lenge omsetningen ikke skjer som ledd i annen virksomhet. Nemnda fant at Credentus A/S' investeringer i aksjer ikke kunne sies å ha skjedd som ledd i annen næring som selskapet hadde drevet.

Ved stevning 14 juni 1988 reiste Credentus A/S søksmål mot Oslo kommune med krav om blant annet at ligningen skulle oppheves. Oslo byrett avsa 23 juni 1989 dom med slik domsslutning:

1. Oslo kommune frifinnes.

2. MG Invest A/S (tidligere Credentus A/S) betaler innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse saksomkostninger med kr 13000.- -trettentusen- til Oslo kommune.

Credentus A/S (MG Invest A/S) har anket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 17 og 18 april 1991. For Credentus A/S møtte Jens Harald Henriksen, som er daglig leder og styremedlem i MG Invest A/S, samt selskapets prosessfullmektig. For Oslo kommune møtte prosessfullmektigen sammen med rådgiver Fredrik Brun, Oslo ligningskontor, som forklarte seg. For øvrig gav tre vitner forklaring, av disse er to nye for lagmannsretten.

Den ankende part gjør i det vesentlige gjeldende:

De aksjegevinstene saken gjelder, ble reinvestert i aksjer. Saken gjelder spørsmålet om den ankende parts aksjebesittelse har skjedd i virksomhet, og den tradisjonelle grensen mellom aksjer i og utenfor næring må være avgjørende også for spørsmålet om adgangen til betinget skattefritak.

Prinsipalt gjøres gjeldende at den ankende part drev virksomhet i skatteloven §42's forstand, og at det da følger direkte av denne bestemmelsen at gevinst ved salg av selskapets aksjer er fordel vunnet ved virksomhet. Avgjørelsen i Rt-1962-273, Solvang-dommen, er ikke lenger et uttrykk for gjeldende rett. Det fulgte av dommen at selv om en skatteyter drev kjøp og salg av aksjer i et slikt omfang at det i seg selv måtte karakteriseres som næringsvirksomhet, var gevinst og tap ved salg av aksjene ikke skattepliktig eller fradragsberettiget etter henholdsvis skatteloven §42 og §44. Domsresultatet bygger på det generelle fritak for gevinstbeskatning av verdipapirer som ble vedtatt i 1921. Ved innføringen av aksjegevinstbeskatningsloven i 1971 og endringen av skatteloven §43 ved lov 14 juni 1974 nr 25, ble hovedregelen om gevinstbeskatning endret, ved at den såkalte spekulasjonsregelen falt bort. Etter lovendringen bortfalt den avgjørende begrunnelsen for Solvang-dommen, og den kan da ikke lenger anses for å gi uttrykk for gjeldende rett. Den ankende part slutter seg til de synspunkter som er hevdet av Per Sandvik: "Tap på aksjer i næring" (LoR 1979 301 følgende), og Magnus Aarbakke: "Skatt på inntekt" (1990) side 130.

Subsidiært anfører den ankende part at Credentus A/S må anses som et utviklings- eller venture-selskap. Slike selskaper engasjerer seg i utvikling av andre selskaper på en slik måte at de må anses for å drive en særskilt og selvstendig virksomhet i forhold til skatteloven §42. Den vesentlige aksjegevinsten i saken gjelder aksjer i selskapet Einersen Kontor & Data A/S. Dette selskapet er utviklet av Credentus A/S, som sørget for finansiering og praktisk gjennomføring av fusjoner, planlegging og gjennomføring av en utvidelse av selskapet til å bli landsomfattende, og planlegging og gjennomføring av selskapets registerering på Børs 2. Det stilles tradisjonelt små krav til en aktivitet for at den skal betegnes som virksomhet i skatteloven §42's forstand, jf blant annet Rt-1934-229. At aksjebesittelsen har den nødvendige tilknytning til den utviklingsvirksomhet Credentus A/S drev, kan ikke anses tvilsomt. Dersom den ankende parts subsidiære grunnlag fører fram, aksepterer den ankende part at aksjeposten i Geco A/S ikke kan anses som aksjer i næring. Dette selskapet var i motsetning til de øvrige selskapene hvor Credentus A/S hadde aksjer, ikke i noen utviklingsfase. Den ankende part har lagt ned subsidiær påstand i samsvar med dette. Den ankende parts argumentasjon er for øvrig den samme som i revisors brev av 13 februar 1987.

Det er etter den ankende parts mening ikke kommet fram opplysninger i saken som retten er avskåret fra å bygge på.

Den ankende part har lagt ned slik endelig påstand: 1) Ligningen av MG Invest A/S (tidligere Credentus A/S) for inntektsåret 1985 oppheves. Ved ny ligning legges til grunn at selskapets aksjegevinster er gevinster ved salg av aksjer i næring.

Subsidiært:

Ved ny ligning legges til grunn at selskapets aksjer, bortsett fra Geco-aksjene, utgjør aksjer i næring. 2) Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og herredsretten.

Ankemotparten, Oslo kommune, gjør i det vesentlige gjeldende:

Det følger av Solvang-dommen at den ankende parts aksjesalg ikke kan anses for å ha skjedd i næring, selv om selskapets virksomhet med kjøp og salg av aksjer i seg selv må anses som så omfattende at det er naturlig å kalle den næringsvirksomhet. Solvang-dommen er fortsatt gjeldende rett. De rettsregler Solvang-dommen gir uttrykk for, kan ikke anses endret gjennom vedtakelsen av aksjegevinstbeskatningsloven eller omredigeringen av gevinstbeskatningsregelen i skatteloven §43 i 1974. Solvang-dommen var helt sentral i forbindelse med spørsmålene om aksjer i næring, og det er åpenbart at departementet ikke mente å endre rettstilstanden når dette ikke ble vurdert i forarbeidene. Solvang-dommen ligger videre til grunn for en sikker og fast ligningspraksis.

Oslo kommune vil ikke utelukke at et selskap kan anses for å drive en så omfattende utvikling av et annet selskap, at aksjene i det andre selskapet kan anses for å besittes i næring. Det er imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til dette. Kommunen er her enig i byrettens begrunnelse, og gjør gjeldende at den ankende part ikke har drevet noen virksomhet ut over det som er naturlig for et alminnelig investeringsselskap, som ikke anses for å ha aksjer i næring. Selskapets investering i Einersen Kontor & Data A/S har heller ikke det langsiktige preg som kjennetegner investeringer foretatt av et utviklingsselskap. Det må legges avgjørende vekt på den korte tiden som gikk fram til aksjene ble avhendet.

Lagmannsretten er avskåret fra å ta i betraktning opplysninger som er kommet fram etter at ligningsbehandlingen ble avsluttet.

Oslo kommune har lagt ned slik påstand:

1. Oslo byretts dom stadfestes.

2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten.

Credentus A/S gjør gjeldende at gevinsten ved aksjesalgene skal bedømmes etter skatteloven §42 første ledd om fordel vunnet ved virksomhet, eller, som problemstillingen ofte har vært formulert, at aksjepostene skal anses som "aksjer i næring". Gevinsten skal derfor etter selskapets mening ikke beskattes i medhold av aksjegevinstbeskatningsloven. Bakgrunnen for dette er at aksjesalgsgevinst i næring skattefritt kan benyttes til reinvesteringer i nye aksjer i næring, jf skatteloven §45 åttende ledd. Credentus A/S har foretatt slik reinvestering.

Prinsipalt anfører Credentus A/S at den virksomhet selskapet drev faller inn under virksomhetsbegrepet i skatteloven §42 første ledd, og at dette er tilstrekkelig til at gevinst og tap ved salg av selskapets aksjer, må anses som gevinst og tap i næring. Anførselen bygger på at det syn Solvang-dommen gir uttrykk for om forholdet mellom virksomhetsbestemmelsen i §42 og gevinstreglene i §43, ikke lenger er gjeldende rett etter vedtakelsen av aksjegevinstbeskatningsloven i 1971 og endringen av skatteloven §43 annet ledd ved lov 14 juni 1974 nr 25.

Lagmannsretten bemerker om dette:

Det er på det rene at Credentus A/S ikke har omsatt andre kapitalobjekter enn aksjer. Hvilke regler som gjelder dersom skattyter også driver virksomhet i form av investeringer i andre kapitalobjekter, er det derfor ikke grunn til å komme inn på.

Etter landskatteloven §42 første ledd slik den også opprinnelig lød, var gevinst ved avhendelse av aksjer i næring skattepliktig. Etter §43 annet ledd var imidlertid gevinst ved salg av aksjer også skattepliktig dersom aksjene måtte antas ervervet av selgeren for å avhendes med fordel, "selv om avhendelsen ikke inngår under vedkommendes næring". Bestemmelsen betegnes også som spekulasjonsregelen. Ved en lovendring 22 februar 1921 ble det i §43 annet ledd gjort et alminnelig unntak for verdipapirer, herunder aksjer. Gevinst ved salg av aksjer utenfor næring ble dermed gjort helt skattefrie. Lovendringen ble gjort for å avskjære adgangen til å benytte de korresponderende reglene i landsskatteloven §45 om inntektsfradrag for tap ved salg av verdipapirer i forbindelse med de økonomiske nedgangstidene etter første verdenskrig. For andre avhendelsesgevinster var spekulasjonsbestemmelsen etter 1921 noe objektivisert, idet avhendelse innen 5 år etter ervervet alltid var skattepliktig. Formuleringen "ervervet av selgeren for å avhendes med fordel" ble beholdt, og den fikk dermed bare betydning for avhendelse mer enn 5 år etter ervervet. Senere er 5-årsfristen endret til 10 år. Videre var det skatteplikt når formuesgjenstanden var ervervet "i anledning av næring eller forretningsforetakende eller - benyttet dertil". Sistnevte bestemmelse innebar en regulering av andre avhendelsesgevinster enn verdipapirgevinster i grenselandet næring/ikke næring.

I rettspraksis i de følgende årene kom spørsmålet flere ganger opp om hva som skulle til for at en skattyter skulle anses for å eie aksjer i næring. Lagmannsretten viser særlig til Jerndahldommen i Rt-1934-347 og Grieg-dommen i Rt-1936-390. Kjøp av aksjer ble av skattemyndighetene normalt ansett som kapitalplassering, ikke som næringsvirksomhet, og gjennom rettspraksis ble det slått fast at det krevdes en særlig nær sammenheng mellom skattyterens egen virksomhet og besittelsen av aksjene for at gevinst og tap ved salg av dem skulle bedømmes etter §42 og §44. Gjennom rettspraksis ble det videre slått fast at banker og forsikringsselskaper besatt sine aksjer i næring.

I Solvang-dommen, Rt-1962-273, slo Høyesterett fast at selv om skattyteren drev kjøp og salg av aksjer i en slik utstrekning at det var naturlig å betegne virksomheten som næringsvirksomhet, kunne gevinst ved salg av aksjene ikke skattlegges etter virksomhetsregelen i §42 første ledd. Høyesterett fant at det alminnelige fritaket for skattlegging/tapsfradrag for verdipapirer fra 1921 måtte slå igjennom. I dommen sa Høyesterett uttrykkelig at regelen også måtte gjelde "storspekulanter". Høyesteretts synspunkt var ikke nytt. At kjøp og salg av aksjer ikke i seg selv kunne anses som virksomhet i §42 forstand, er det støtte for allerede i Rt-1928-656. På bakgrunn av Høyesteretts begrunnelse i Solvang-dommen må det etter lagmannsrettens syn anses klart at resultatet ville blitt det samme selv om skattyteren hadde vært et aksjeselskap, som Credentus A/S. Rettstilstanden fastlagt i blant annet Griegdommen ble ellers ikke berørt av Solvang-dommen.

Lagmannsretten finner det klart at innføringen av aksjegevinstbeskatningsloven i 1971 ikke endret den rettstilstanden som var fastslått ved Solvang-dommen og avgjørelsen i Rt-1928-656. Retten kan ikke se at aksjegevinstbeskatningsloven forandret innholdet av skatteloven §42 eller §43 når ordlyden i disse bestemmelsene ikke ble endret, og det heller ikke er sagt noe om dette i forarbeidene. Lagmannsretten kan heller ikke se at innføringen av en særskilt hjemmel for beskatning av aksjegevinster utenfor næring endret virksomhetsbegrepet i skatteloven §42. Lagmannsretten tilføyer at i forbindelse med avgjørelsen i Rt-1982-501 (Awilco-dommen), som gjaldt inntektsåret 1974, altså etter vedtakelsen av aksjegevinstbeskatningsloven, frafalt skattyteren for Høyesterett en anførsel om at selskapets virksomhet i form av kjøp og salg av aksjer i seg selv skulle anses som næringsvirksomhet i skatteloven forstand.

Heller ikke endringen av skatteloven §43 annet ledd i 1974 fikk etter lagmannsrettens mening noen betydning for rettstilstanden på dette punkt. Rettstilstanden etter Solvang-dommen kan uttrykkes på to måter: Man kan se det slik at virksomhet som utelukkende består i kjøp og salg av aksjer (verdipapirer) faller utenfor virksomhetsbegrepet i §42 første ledd. Eller man kan se det slik at dette er virksomhet i §42 's forstand, men at reglene om gevinst og tap i §43 annet ledd og §45 første ledd går foran bestemmelsen i §42 og §44. Hva som må anses som det riktigste, avhenger av om gevinsten ville utløst skatteplikt etter dagjeldende §42 første ledd eller §43 annet ledd før lovendringen i 1921. Det er ikke nødvendig å ta standpunkt til dette. Det har vært sikker rett at Solvang-tilfellene ikke medfører skatteplikt etter §42 første ledd, men omfattes av verdipapirfritakt i §43 annet ledd. Selv om §43 annet ledd senere er endret, kan dette etter lagmannsrettens mening ikke medføre at et tilsvarende tilfelle skal falle utenfor bestemmelsen og igjen vurderes etter §42 første ledd, uten at dette sies i lovteksten eller i lovforarbeidene. Ved lovendringen i 1974 ble skattefritaket i skatteloven for gevinst på verdipapirer opprettholdt, men med en i og for seg overflødig henvisning til aksjegevinstbeskatningsloven, jf §43 annet ledd b). Retten kan ikke se at de endringene som er gjort i §43 annet ledd for så vidt gjelder gevinst ved avhendelse av andre formuesobjekter enn verdipapirer, kan få betydning for den rettstilstanden som Solvang-dommen fastslo for verdipapirer. Det må også legges til grunn at ligningspraksis har fulgt Solvangdommen også etter 1974, jf Lignings-ABC 1990 20. Lagmannsretten legger således til grunn at såkalte investeringsselskaper som investerer i verdipapirer, i ligningspraksis er blitt ansett for ikke å ha disse verdipapirene i næring. Etter dette kan den ankende part ikke gis medhold i sin prinsipale anførsel.

Subsidiært anfører den ankende part at Credentus måtte anses som et såkalt utviklings-("venture"-)selskap, og at selskapet som sådant drev egen næringsvirksomhet der kjøp og salg av aksjer hadde slik nær tilknytning til virksomheten at aksjene må anses besittet i næring. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til nedenfor, er det ikke nødvendig å ta standpunkt til om en skattyter betegnet som et utviklingsselskap etter omstendighetene kan anses for å eie aksjer i næring. Spørsmålet er berørt i Awilco-dommen, mens rettspraksis om aksjer i næring forøvrig stort sett gjelder tilfeller der det er drevet ordinær næringsvirksomhet, slik at tvistepunktet i sakene har vært aksjenes tilknytning til denne næringsvirksomheten.

Credentus A/S har anført at det skal lite til før en aktivitet anses som virksomhet i skatteloven forstand. Etter rettens mening følger det imidlertid av rettspraksis at også en forholdsvis betydelig aktivitet fra en aksjonærs side for å følge opp og sikre en aksjeinvestering, bare anses som et ledd i sikringen av kapitalplasseringen, og ikke som noen virksomhet i skatteloven forstand. Typisk er her den virksomheten som drives av et investeringsselskap som ikke gjør gjeldende å være noe utviklingsselskap. På grunn av det skillet som her er trukket i forhold til virksomhetsbegrep i skatteloven §42, må det antas at det stilles krav om en aktivitet fra skattyterens side som ikke bare etter sin art, men også etter sitt omfang faller utenfor virksomhet med naturlig tilknytning til kapitalplasseringen.

Dersom Credentus A/S må sies å ha drevet en særskilt virksomhet av tilstrekkelig omfang utenom sin stilling som aksjonær, kan det på den annen side ikke anses tvilsomt at den nødvendige tilknytningen mellom denne virksomheten og aksjene er tilstrekkelig til at aksjene anses som næringsaksjer. Dette er heller ikke bestridt av Oslo kommune. Lagmannsretten er imidlertid, som byretten, etter en helhetsvurdering kommet til at Credentus A/S ikke kan anses for å ha drevet en særskilt og selvstendig næringsvirksomhet.

Virksomheten som påstått utviklingsselskap er knyttet til selskapet Einersen Kontor & Data A/S. Ved vurderingen av Credentus A/S virksomhet i forhold til dette selskapet, legger lagmannsretten til grunn den fremstilling som er gitt i revisors brev, gjengitt foran i dommen side side 2 til 4. Credentus A/S hadde på det aktuelle tidspunktet bare en person ansatt, Peter Dybwad Gram, som var daglig leder i selskapet. Forretningsfører for Credentus A/S var Grams personlige firma Peter Gram & Co. Gram kom i kontakt med Bernt Einersen i forbindelse med at Einersen ønsket å kjøpe tilbake den kontorutstyr-virksomheten han tidligere hadde solgt til Scanvest Ring. Det er på det rene at Gram på vegne av Credentus A/S sammen med selskapet Gabriel Convest A/S, representert ved Bjørn Q. Aaserød og Ragnvald Gabrielsen, sørget for tilførsel av aksjekapital og gjennomføring av Einersens kjøp av sin tidligere virksomhet fra Scanvest Ring. Videre legges det til grunn at Gram førte Einersen sammen med selskapet Kontor og Data A/S i Drammen, og sørget for kapital og for gjennomføring av fusjonen mellom disse partene og dannelsen av Einersen Kontor & Data A/S. Gram, sammen med Aaserød og Gabrielsen, sto så bak ideen om å gjøre Einersen Kontor & Data A/S' virksomhet landsomfattende gjennom oppkjøp eller fusjoner i en rekke norske byer. Credentus A/S og Gabriel Convest A/S stod for den økonomiske gjennomføringen av dette utvidelsesprosjektet, mens Einersens selv og hans nærmeste medarbeidere sørget for den praktiske delen av virksomheten på de nyetablerte salgsstedene.

Lagmannsretten kan ikke se at Credentus A/S har drevet en slik særskilt økonomisk virksomhet at selskapet i forhold til reglene om aksjer i næring skulle bedømmes annerledes enn et vanlig investeringsselskap. Det kan riktignok ikke være avgjørende om Credentus A/S som "utvikler" hadde tatt ut vederlaget for sin virksomhet i form av gevinst ved salg av aksjer i det andre selskapet, i stedet for som konsulenthonorar. Det er antakelig ikke grunn til å forskjellsbehandle disse tilfellene skatterettslig, jf Gjølstad i Utv 1989 763 følgende.

Ved bedømmelsen av hva som kjennetegner et utviklingsselskap, er det grunn til å vise til "Venture Kapital Guide 1986", der Norges Industriforbund har gitt sine medlemsbedrifter en orientering om venture-kapital og venture-virksomhet. Virksomheten beskrives her som langt mer omfattende og langsiktig enn den virksomhet Credentus A/S har drevet. Avtalen av 15 november 1984 mellom Bernt Einersen og Einersen A/S på den ene siden og Gabriel Convest A/S og Credentus A/S på den andre siden, er formulert som en ren investeringsavtale. Uttrykkene "utvikling" eller "venture" er ikke benyttet. Heller ikke styreprotokollene i Credentus A/S avspeiler annen virksomhet enn den som er naturlig for en aksjonær og investor. For at et selskap skal anses for å drive en selvstendig utviklings-virksomhet, må det etter lagmannsrettens mening kreves at selskapet bidrar med råd og ekspertise også i forbindelse med produktutvikling og markedsføring av produktet. Det er på det rene at Credentus A/S ikke har bidratt til utviklingen av denne siden av virksomheten i Einersen Kontor & Data A/S. Dette var det Bernt Einersen og hans medarbeidere som fullt ut sto for. Credentus A/S har i det hele tatt ikke formelt knyttet til seg personer med ekspertise i forhold til den virksomheten Einersen drev. En god del av den finansielle og organisatoriske virksomheten som var nødvendig i forbindelse med oppbyggingen av Einersen Kontor & Data A/S, er forøvrig ikke utført av Peter Gram, men av Bjørn Q. Aaserød. Selv om Gabriel Convest A/S og Credentus A/S samarbeidet, og i investeringsavtalen med Bernt Einersen hadde avtalt felles styrerepresentasjon, må virksomhetskravet i forhold til Credentus A/S bedømmes etter hvilken aktivitet dette selskapets ansatte har utøvet, eventuelt hvilke tjenester selskapet har kjøpt hos andre i denne forbindelse. Peter Gram har forklart at bistand fra personer utenfor Credentus A/S har vært muliggjort gjennom kontakter, gjensidige tjenester og innsats til felles beste. Lagmannsretten finner at den finansielle og organisatoriske innsats Credentus A/S har medvirket til ved opprettelsen og utviklingen av Einersen Kontor & Data A/S, ikke kan anses som en virksomhet i skatteloven §42's forstand, og dermed ikke medføre at aksjene i Einersen Kontor & Data A/S kan anses som aksjer i næring. At Credentus A/S har hatt en viss næringsinntekt gjennom provisjoner i forbindelse med fulltegningsgarantier selskapet har gitt, kan ikke være avgjørende. Ved vurderingen legger lagmannsretten også betydelig vekt på at aksjene ble solgt allerede året etter at Peter Gram kom i kontakt med Bernt Einersen, slik at investeringen mangler den langsiktighet som kjennetegner utviklingsselskaper.

Etter det resultatet lagmannsretten er kommet til, er det ikke nødvendig å gå inn på kommunens anførsler om hvilke faktiske opplysninger retten har adgang til å bygge på ved avgjørelsen. Retten har ved avgjørelsen ikke sett bort fra noe av det bevisstoff som er presentert av den ankende part.

Etter dette kan lagmannsretten ikke se at det foreligger feil ved overligningsnemdas vedtak som skulle føre til opphevelse. Det er ingen feil at overligningsnemda i vedtaket har kommet inn på reglene om adgang til å investere avsetninger etter distriktsskatteloven i utviklings og investeringsselskaper.

Byrettens dom stadfestes, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjeves og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges MG Invest A/S saksomkostninger for lagmannsretten. Det er ikke grunn til å benytte unntaksbestemmelsen samme sted. Omkostningene settes i samsvar med oppgave fra kommuneadvokaten til 37 600 kroner. Av dette er 37 000 kroner salær.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler MG Invest A/S 37.600 -trettisyvtusensekshundrekroner til Oslo kommune innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.