LE-1990-161

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1991-01-03
Publisert:	LE-1990-00161
Stikkord:	Forkjøpsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Drammen byrett Nr. 276/88 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00161 A - - Anket til Høyesterett - lagmannsrettens dom stadfestet - HR-1994-00037 A.
Parter:	Ankende part: 1. Tord B. Wikborg 2. Kaare Wikborg 3. Jan Wikborg (Prosessfullmektig: H.r.advokat Arne Meltvedt, Oslo). Motpart: 1. Axel Arentz 2. Will Arentz (Prosessfullmektig: H.r.advokat Alf Skogly, Drammen).
Forfatter:	1. Lagdommer Johannes Smit, formann, 2. Lagdommer Mary-Ann Hedlund, 3. Ekstraordinær lagdommer Olaf Hagen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180

Dom av 3. januar 1991 i ankesak nr. 90-00161 A

Dom:

Saken gjelder tvist om forkjøpsrett til aksjer i Harald Lyche & Co. A/S.

Lydia Lyche, som døde 6. juni 1985, hadde en større aksjepost i Harald Lyche & Co. A/S. Axel Arentz og Will Arentz - som også var aksjonærer - fikk forkjøpsrett til 4427 aksjer ved en avtale datert 25. mars 1984. Prisen er i avtalen fastsatt til 50 % av siste regnskaps beskattede egenkapital. Fru Lyche bestemte i testament datert 24. april 1985 at aksjene skulle overdras Will Arentz og Axel Arentz på avtalte vilkår etter hennes død, og at vederlaget skulle tilfalle det allmennyttige fondet.

Selskapets vedtekter - §5 - har bestemmelser om forkjøpsrett for aksjonærene. Det er gjort unntak for aksjeovergang innenfor en vernet krets. Det sentrale tvistetemaet er om forkjøpsretten utløses når aksjer overdras til andre aksjonærer.

Tord B. Wikborg, Kaare Wikborg og Jan Wikborg anla søksmål ved Drammen byrett med krav om fastsettelsesdom for at aksjeoverdragelsen til brødrene Arentz utløste forkjøpsrett for de daværende aksjonærene i selskapet. De krevde også dom for at Axel og Will Arentz skulle tilpliktes å fremby aksjene til fordeling mellom de samme aksjonærene. Påstanden er i sin helhet inntatt i byrettens dom. Søksmålet var rettet mot Axel Arentz, Will Arentz og Lydia og Harald Lyches fond. Drammen byrett avsa den 10. november 1989 dom med slik domsslutning:

1. Aksel Arentz, Will Arentz, samt Lydia og Harald Lyches fond ved fondstyrets formann, frifinnes.

2. Tord Wikborg, Kaare Wikborg og Jan Wikborg dømmes til å erstatte Aksel Arentz, Will Arentz, samt Lydia og

Harald Lyches fond ved fondstyrets formann, deres saksomkostninger med tilsammen kr 35530,- -trettifemtusenfemhundreogtrettikroner- innen 14 -fjortendager.

Dommen er rettskraftig for så vidt gjelder Lydia og Harald Lyches fond. Den er anket i forhold til Axel Arentz og Will Arentz. Som ankegrunner er påberopt feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse. De ankende parter - Tord Wikborg, Kaare Wikborg og Jan Wikborg - har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Axel og Will Arentz' overtagelse av 4427 aksjer i Harald Lyche & Co. A/S fra Lydia Lyche i 1987 utløste forkjøpsrett for medaksjonærene.

2. Axel og Will Arentz tilpliktes, etter senere fondsemisjoner i selskapet, å fremby tilsammen 17708 aksjer til fordeling mellom dem som var aksjonærer i selskapet på overtagelsestidspunktet.

3. Axel og Will Arentz tilpliktes overfor selskapet å refundere det utbytte som er mottatt for de forannevnte aksjer, med tillegg av 18 % rente p.a. fra utbetalingsdato til oppgjør finner sted.

4. Axel og Will Arentz tilpliktes i fellesskap å dekke de ankende parters saksomkostninger for begge instanser.

Axel Arentz og Will Arentz har tatt til gjenmæle. De har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Drammen byretts dom stadfestes.

2. De ankende parter dømmes til å betale saksomkostninger til ankemotpartene også for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Drammen tinghus 10. og 11. desember 1991. Med unntak for Kaare Wikborg møtte alle partene. Jan Wikborg, Axel Arentz og Will Arentz avga forklaring. Det ble avhørt 4 vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

I 1966 ble selskapsformen i firmaet Harald Lyche endret fra kommandittselskap til aksjeselskap. Aksjeselskapets vedtekter §5 hadde den gang følgende bestemmelse:

Salg av aksjer kan først finne sted etter at selgeren på forhånd har gitt underretning gjennom styret til alle de øvrige registrerte aksjonærer med minst 14 dagers varsel. I 1984 tok Jan Wikborg initiativ for å få endret denne vedtektsbestemmelsen. På generalforsamling 15. mars 1984 ble §5 endret. Den nye §5 lyder slik:

Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede- og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesiddelse. Dersom de overdratte aksjer derved ikke kan fordeles fullt ut blant de som gjør forkjøpsrett gjeldende, skal de overskytende aksjer fordeles ved loddtrekning.

Forkjøpsrett må gjøres gjeldende innen 6 uker efter at meddelelse om påtenkt overdragelse er sendt aksjonærene i rekommandert brev. Gjøres forkjøpsrett ikke gjeldende, kan styret innen 4 uker og med 3 dagers frist til aksjonærene innkalle til ekstraordinær generalforsamling som avgjør om selskapet selv skal erverve de tilbudte aksjer for amortisasjon. Hvis overdragelse har funnet sted vederlagsfritt, skal de øvrige aksjonærene pro rata ha rett til å overta aksjene til en rimelig takst. I mangel av enighet om slik verdi, blir denne å fastsette ved rettslig skjønn.

Oppgjør for aksjene skal skje senest en måned efter at prisen er bestemt.

Vedtektsendringen var enstemmig. 18935 av 19000 aksjer var representert på generalforsamlingen.

Før vedtaket på generalforsamlingen hadde flere tekstforslag vært forelagt både for styret og aksjonærene.

Styret behandlet vedtekt-saken i møter henholdsvis 7. februar og 6. mars 1984. Fra møtet 7. februar 1984 er det protokollert følgende om vedtektendring:

Sak nr 2.

Forandring av selskapets vedtekter §5

Vedtektenes §5 har i dag følgende ordlyd:

"Salg av aksjer kan først finne sted etter at selgeren på forhånd har gitt underretning gjennom styret til alle de øvrige registrerte aksjonærer med minst 14 dagers varsel."

Jan Wikborg foreslo at adgangen til fritt å omsette aksjer blir innskrenket og foreslo følgende endring av vedtektenes §5 etter det samme mønster som vedtektene til Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S med nødvendige endringer foreslått av h.r.advokat Knut Rasmussen med følgende ordlyd: §5

Ved overdragelse av aksjer ved salg, gave, arv eller på annen måte, har de øvrige aksjonærer pro rata forskjøpsrett, dog slik at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende ved overdragelse av aksjer til ektefelle eller slektsarvinger eller til andre aksjonærer. ............... ....................

Det er protokollert at styret enstemmig vedtok å anbefale dette forslaget overfor generalforsamlingen.

Den samme teksten ble forelagt for aksjonærene som ledd i forberedelsene til generalforsamlingen. I brevet til aksjonærene - som er datert 17. februar 1984 og sendt ut av selskapets administrasjon - heter det at endringsforslaget er fremsatt av Jan Wikborg. Riktigheten av det er bestridt.

Vedtektsendringsspørsmålet ble behandlet på nytt i styremøte 6. mars 1984. Det er protokollert at det hadde kommet "et par innvendinger mot det utsendte forslag til forandring av vedtektenes §5", og at styreformannen hadde konferert med advokat Finn Krog. Det er videre protokollert et nytt anbefalt endringsforslag, som er identisk med det som ble vedtatt på generalforsamlingen. Det er enighet om at denne delen av protokollen er ukorrekt. Begge styreprotokollene er undertegnet. Rutinen var at forslag til protokoll fra styrets møter ble sendt ut noen dager etter møtet, og at protokollen ble undertegnet i det påfølgende møte.

Dagen etter det siste styremøte tilskrev administrasjonen på nytt aksjonærene. I brevet heter det bl.a.:

I forbindelse med pkt. 6 på dagsorden, er det kommet følgende reviderte forslag fra styret til forandring av vedtektenes §5: "Aksjenes omsettelighet er begrenset, idet aksjonærene i selskapet og deres livsarvinger i rett nedadstigende linje, utenom normal arvefølge, har fortrinnsrett til overtagelse.

Kjøp og salg kan fritt avtales innen denne gruppe. ............... ....................

Et par dager senere - den 9. mars 1984 - ble det sendt nok et brev til aksjonærene med enda et revidert tekstforslag. Her heter det:

Etter forslag fra advokat Finn Krog, er det foretatt følgende formelle forandring av teksten, slik at den blir klarere formulert. "Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og Deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesiddelse.

Dersom de overdratte aksjer derved ikke kan fordeles fullt ut blant de som gjør forkjøpsrett gjeldende, skal de overskytende aksjer fordeles ved loddtrekning. ............... ....................

Samme dag ble det undertegnet et brev til aksjonærene med en annen vedtektstekst. Dette ble ikke sendt, men er oppbevart i selskapets arkiv. Her er forslaget til ny §5 første ledd formulert slik:

Aksjonærene og deres livsarvinger kan fritt erverve aksjer ved enhver form for overdragelse. Ved overdragelse til andre personer enn aksjonærene og deres livsarvinger, har de øvrige aksjonærer pro rata forkjøpsrett. Dersom aksjene ikke kan fordeles fullt ut, skal de overskytende fordeles ved loddtrekning.

Etter Lydia Lyches død oppstod det uenighet om forståelsen av den vedtektsbestemte forkjøpsretten. Spørsmålet ble behandlet på styremøte 12. desember 1985. Fra møteprotokollen refereres følgende:

Sak nr. 3.

Eventuelt.

På bakgrunn av den tvil som er reist om innholdet av vedtektenes §5, ba Axel Arentz styreformannen om en redegjørelse om hans forståelse av denne paragraf.

Styreformannen uttalte at paragrafen var formet av advokat

Finn Krogh på grunnlag av det forslag som var fremkommet i styremøte 7. februar 84, og selv om den virket noe klossete formulert, mente formannen at paragrafen ga 2 muligheter til fri omsetning av aksjene i selskapet, nemlig mellom de forkjøpsberettigede som er alle nåværende aksjonærer og de forkjøpsberettigede og deres livsarvinger selv om de ikke er aksjonærer fra før. All annen aksjeomsetning skulle foregå etter pro rata prinsippet.

Protokollen er undertegnet av alle de styremedlemmene som var til stede på møtet.

Aksjene ble overdratt til Axel Arentz og Will Arentz i mars 1987.

Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens dom.

De ankende parter: Tord B. Wikborg, Kaare Wikborg og Jan Wikborg har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. For lagmannsretten er særlig fremholdt følgende:

Overdragelsen av Lydia Lyches aksjer til Axel Arentz og Will Arentz utløste forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene.

Med unntak for overdragelse til livsarvinger, bestemmer vedtektenes §5 at all annen aksjeovergang utløser forkjøpsrett for de øvrige aksjonærer. Ordlyden er klar og entydig. Tankestreken etter "forkjøpsberettigede" tilsier ingen annen forståelse. Selskapets vedtekter skal gi informasjon til aksjonærer og andre interesserte, herunder potensielle kjøpere. Ordlyden må derfor tillegges tilnærmet avgjørende vekt. Det vises til Rt-1957-581 og til Mads H. Andenæs: "Aksjeselskapsrett" (1981) side 36 - 37.

Påstanden om at aksjene kan selges fritt aksjonærene imellom, har ingen støtte i vedtektenes ordlyd. Et slikt unntak fra forkjøpsretten kan heller ikke utledes av noen felles partsoppfatning, slik som anført.

Før endringen i 1984 hadde aksjonærene i realiteten en ubegrenset forkjøpsrett når aksjer ble solgt. Den tidligere vedtektsbestemmelsen om underretning ble i alle år praktisert som en regel om forkjøpsrett for aksjonærene. Forkjøpsrett for aksjonærene må utledes av bestemmelsen, som ellers ville vært uten noen fornuftig mening. Forkjøpsrett for aksjonærene var også i tråd med vedtektene i to andre Lyche-selskaper (konvoluttfabrikken og trykkeriet).

Tilblivelseshistorien til vedtektsendringen gir ikke grunnlag for å trekke slutninger om hva "partene" måtte ha ment. Det har versert flere forskjellige forslag til vedtektsendring. Forkjøpsrettens innhold har variert fra det ene forslaget til det andre. Styreprotokollen gir tildels et uriktig bilde av hvilke forslag som har vært behandlet. Det er derfor usikkert hva styret har anbefalt. Aksjonærene har fått seg forelagt ulike alternativer med misvisende opplysninger om hvem som er initiativtaker, og i hvilke organer forslagene har vært behandlet. I selskapets arkiver er det funnet et brev til aksjonærene som ikke ble sendt. Brevet, som er datert 9. mars 1984, refererer et forslag fra advokat Finn Krog. Det fremgår uttrykkelig av dette forslaget at "aksjonærer og deres livsarvinger" fritt kan erverve aksjer, og at aksjonærene skal ha proratarisk forkjøpsrett ved overdragelse til andre. Dette brevet ble holdt tilbake. I det brevet som ble sendt til aksjonærene denne dagen, er det fremsatt et forslag til utvidet forkjøpsrett, idet det bare er gjort unntak for overdragelse til livsarvinger.

Utviklingen av vedtektsendringssaken etterlater et forvirrende inntrykk, og gir ikke grunnlag for den slutning at aksjonærene har ment å vedta unntak fra forkjøpsretten ved salg seg imellom. Det bestrides også at styreformannen ga uttrykk for et slikt standpunkt på generalforsamlingen.

Flertallet av styrets aksjonærer har gjort gjeldende forkjøpsrett til Lydia Lyches aksjepost. De var også interessert i å opptre som hjelpeintervenienter på de ankende parters side. Dette er klare uttrykk for aksjonærenes egen oppfatning.

Avtalen mellom Lydia Lyche og Axel Arentz og Will Arentz omfatter 4427 aksjer. Ved fondsemisjon i 1985 ble aksjekapitalen fordoblet. Den ble fordoblet på nytt ved en ny fondsemisjon i 1989. I tråd med dette er påstanden endret for så vidt gjelder antall aksjer.

Ankemotpartene - Axel Arentz og Will Arentz - har i hovedtrekk påberopt de samme anførsler som for byretten. De har særlig fremholdt:

Aksjenes omsettelighet ble begrenset ved vedtektsendringen i 1984. Da fikk aksjonærene i selskapet forkjøpsrett med unntak for overdragelse til livsarvinger og til andre aksjonærer. Det fremgår av §5 i vedtektene, tolket forstandig. Forkjøpsrettens innhold - herunder dens begrensning - fremgår av første og annet ledd lest i sammenheng. Ordlyden er ikke helt vellykket. Tolkingen må derfor suppleres med andre relevante faktorer, som ytterligere underbygger det syn at aksjer fritt skal kunne omsettes innen aksjonærgruppen. Dette tolkningsresultatet har støtte i både rettspraksis og i juridisk teori. Det vises til Rt-1965-140, Rt-1967-133, Rt-1984-1392, til Mads H. Andenæs "Aksjeselskapsrett" side 36 - 37 og til Torgeir Austenå "Løsningsrettigheter" side 103 og 110.

Før 1984 hadde aksjonærene ingen vedtektsbestemt forkjøpsrett. Den tidligere vedtektsbestemmelsen var en ren varslingsregel. Med underretningen fikk aksjonærene rent faktisk en mulighet til å påvirke selgeren. Men aksjonærene hadde ingen forkjøpsrett. Noen forkjøpsrett kan heller ikke utledes av praktiseringen av vedtektene. Det bestrides at den tidligere vedtekten har vært praktisert som en forkjøpsregel til fordel for aksjonærene. I perioden 1966 - 1984 har Wikborg-grenen økt sin eierandel langt mer enn Arentz-familien har gjort.

Det var Jan Wikborg som tok initiativet til vedtektsendringen. Det sentrale formålet var å hindre at Lydia Lyches aksjer gikk inn i det allmennyttige fondet. Dette viser at aksjonærene tidligere ikke hadde noen forkjøpsrett. Hvis de hadde hatt det, ville aksjonærene kunne hindret aksjeovergang til fondet uten vedtektsendring.

Spørsmålet om vedtektsendring ble behandlet på styremøtet 7. februar 1984. I dette møtet vedtok styret å anbefale en begrenset forkjøpsrett for aksjonærene, men slik at det ble gjort unntak for overdragelse til ektefelle, slektsarvinger og til andre aksjonærer.

Dette forslaget ble gjenstand for videre bearbeiding. Omfanget av den vernede kretsen ble drøftet og forslaget ble senere endret på følgende to punkter: Overdragelse til ektefelle ble tatt ut, og slektsarvinger ble erstattet med livsarvinger. Det var aldri på tale at overdragelser aksjonærene imellom skulle utløse forkjøpsrett. Anbefalingen til generalforsamlingen var at det skulle vedtas forkjøpsrett for aksjonærene med unntak for overdragelse til livsarvinger og til andre aksjonærer. Utover dette var formålet med de forskjellige tekstforslagene utelukkende av redigeringsmessig art.

Den teksten som ble vedtatt på generalforsamlingen var tidligere styrebehandlet. Det ble også redegjort for innholdet på generalforsamlingen. Protokollen fra styremøtet 6. mars 1984 er satt opp på en lite anbefalelsesverdig måte, men det endrer ikke realiteten i generalforsamlingens vedtak. Kreutzer - som var sekretær for styret - har forklart at styret var blitt enige om bare å protokollere det siste forslaget som var behandlet.

Den 15. mars 1987 var realiteten i avtalen mellom Lydia Lyche og brødrene Arentz klar. De var alle tre til stede på generalforsamlingen. Lydia Lyches stemme var nødvendig for vedtektsendringen. Det har formodningen mot seg at hun stemte for en endring som kunne hindre gjennomføringen av overenskomsten.

Spørsmålet om forkjøpsrettens innhold ble behandlet på nytt i styremøtet 12. desember 1984. Styrets formann ga da klart uttrykk for at overdragelser til livsarvinger og andre aksjonærer var fri, og at all annen aksjeovergang utløste forkjøpsrett. Protokollen fra dette styremøtet er undertegnet av alle dem som var til stede, herunder Jan Wikborg og hans bror Tord.

Byrettens dom er riktig. Selv om ordlyden i vedtekten ikke er helt vellykket, må det legges avgjørende vekt på at alle som har deltatt i utformingen av bestemmelsen, har ment at overdragelser til andre aksjonærer skulle være fri på linje med overdragelse til livsarvinger.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:

Spørsmålet om forkjøpsrett til aksjene beror på en tolkning av §5 i selskapets vedtekter, slik bestemmelsen lyder etter vedtaket på generalforsamlingen den 15. mars 1984. Kjernespørsmålet i saken er om forkjøpsretten utløses når aksjer blir overdratt til andre aksjonærer.

Alminnelige prinsipper for avtaletolkning er utgangspunktet også for tolking av et aksjeselskaps vedtekter. Om dette vises til Mads H. Andenæs "Aksjeselskapsrett" (1981) side 36-37 og til Torgeir Austenå "Løsningsrettigheter" side 103.

Ordlyden er en sentral tolkningsfaktor. Lagmannsretten er ikke enig med byretten i at en "streng fortolkning av ordlyden" medfører at "forkjøpsrett kan gjøres gjeldende ved enhver overdragelse av aksjer, unntatt til livsarvinger". Etter lagmannsrettens syn er ordlyden tvetydig og uklar. Bestemmelsen er bygget opp som en regel om forkjøpsrett for aksjonærene, men med unntak for en vernet krets. Dette er regulert i første og annet ledd, som derfor må leses i sammenheng. Etter annet ledd har selskapets aksjonærer forkjøpsrett "ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt". Unntaket for en vernet krets er i første ledd angitt slik: "de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede- og deres livsarvinger". Etter ordlyden er det uklart hvilken krets som er vernet mot inngripen i form av forkjøpsrett. Slik lagmannsretten leser bestemmelsen, utelukker ordlyden ikke den tolkning at forkjøpsrett er avskåret når aksjer overdras til andre aksjonærer. Ordlyden må suppleres med andre relevante tolkningsfaktorer, herunder bakgrunnen for forkjøpsretten.

Før 1984 hadde aksjonærene ingen vedtektsbestemt forkjøpsrett. Det fremgår av protokollen fra styremøtet 7. februar 1984 og av brev datert 10. februar 1984 fra advokat Rasmussen til Jan Wikborg. Vedtektene hadde en varslingsregel. Når aksjonærene ble underrettet om forestående aksjesalg, fikk de derved en mulighet til å komme i forhandlingsposisjon. Etter det opplyste har flere aksjonærer ervervet nye aksjer på denne bakgrunn. Men det er ikke godtgjort at bestemmelsen har vært praktisert som en vedtektsbestemt forkjøpsrett for aksjonærene.

I det første forslaget til ny bestemmelse om forkjøpsrett - jfr. vedtaket i styremøtet 7. februar 1984 - var det gjort unntak for overdragelser til ektefelle, til slektsarvinger og til andre aksjonærer. Dette forslaget ble bearbeidet. Etter råd fra styrets formann, Geir Falck-Pedersen, ble det gjort følgende innskrenkninger i den vernede kretsen: overdragelser til ektefeller gikk ut og slektsarvinger ble erstattet med livsarvinger. På grunnlag av forklaringen fra Roar Kreutzer - som var sekretær for styret - legger retten til grunn at det siste forslaget styret behandlet, var identisk med det som ble vedtatt på generalforsamlingen. Teksten er laget etter at styrets formann hadde konferert med advokat Finn Krog, men den er ikke direkte formulert av advokaten. Falck-Pedersen og Krog har forklart at formålet med den reviderte teksten var å innskrenke den vernede kretsen i forhold til det opprinnelige forslaget, men slik at overdragelser til livsarvinger og salg aksjonærene i mellom fortsatt skulle være fri. Lagmannsretten legger til grunn at de begge ga uttrykk for tilsvarende synspunkter på generalforsamlingen, bl.a. foranlediget av spørsmål om hva som lå i begrepene "livsarving" og "slektsarving". Den uklarhet som eventuelt måtte ha oppstått under saksforberedelsen, ble derved brakt ut av verden. Lagmannsretten kan ikke se at den irregulære måten protokollen fra styremøte 6. mars ble ført på, har noen betydning for sakens realitet. Protokollen ble undertegnet på det etterfølgende styremøte uten merknader. De ankende parter har påberopt et ikke utsendt, men arkivert forslag til vedtektstekst. Dette har en annen ordlyd enn det som ble sendt ut. Lagmannsretten tillegger ikke dette særlig vekt ved tolkingen. Falck-Pedersen forklarte som vitne at formålet med omformuleringen utelukkende var å klargjøre, ikke å endre. Sammenholdt med foranstående, legger retten det til grunn - selv om formålet med klargjøring ikke ble oppnådd.

Før generalforsamlingsvedtaket 15. mars 1984 hadde aksjonærene ingen vedtektbestemt forkjøpsrett. Lagmannsretten legger til grunn at det sentrale formålet med vedtektsendringen var å hindre at det allmennyttige fondet ble aksjonær. Forkjøpsrett for aksjonærene var et hensiktsmessig virkemiddel for å hindre det, samtidig som aksjene kunne forbli familie-eiet. Dette formålet hindres ikke av fri omsettelighet aksjonærene imellom. Formålsbetraktninger tilsier ikke at forkjøpsretten utløses ved internt aksjesalg. Det gjør heller ikke sakens forhistorie og utvikling. Forkjøpsrett for aksjonærene med unntak for salg aksjonærene imellom er også forenlig med vedtektens ordlyd. Dette tolkingsresultatet har klar støtte i protokollen fra styremøtet 12. desember 1985. Protokollen er undertegnet av styrets medlemmer uten merknader.

Overenskomsten mellom Lydia Lyche og Axel Arentz og Will Arentz er undertegnet få dager etter generalforsamlingen i 1984. På grunnlag av forklaringene fra Axel og Will Arentz, legger lagmannsretten til grunn at realiteten i avtalen var på det rene da generalforsamling ble avholdt, men at undertegningen var blitt utsatt av praktiske årsaker. Lydia Lyches stemme var nødvendig for vedtektsendringen. Lagmannsretten er enig med byretten i at det har formodningen mot seg at Lydia Lyche ville ha stemt for en vedtektsendring som kunne ha forhindret gjennomføringen av avtalen. Det har ytterligere formodningen mot seg at Axel og Will Arentz ville ha stemt for en vedtektsendring som åpnet for at de øvrige aksjonærene fikk forkjøpsrett til fru Lyches aksjer.

Lagmannsretten er enig med byretten i at vedtektenes §5 må tolkes slik at aksjonærene har forkjøpsrett når aksjer blir overdratt, men med unntak for overdragelser fra aksjonær til egne livsarvinger og for overdragelser aksjonærene imellom. At et flertall av aksjonærene skal ha meldt seg som forkjøpsberettigede etter at aksjene ble overdratt til brødrene Arentz, tillegges mindre vekt ved tolkingen. Retten er enig med ankemotpartene på dette punkt.

Overdragelsen av Lydia Lyches aksjer til Axel Arentz og Will Arentz utløste ikke forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene. Byrettens dom blir å stadfeste for så vidt gjelder realiteten.

Anken har vært forgjeves. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse, og har kommet til at de ankende parter bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. For lagmannsretten er det fremsatt samlet omkostningskrav på kr 44700,-. Av dette er kr 43500,- salær. Det er ikke fremkommet innsigelse mot omkostningskravet. Lagmannsretten legge omkostningsoppgaven til grunn og fastsetter saksomkostninger for lagmannsretten til kr 44700,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning :

1. Drammen byretts dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Tord B.

Wikborg, Kaare Wikborg og Jan Wikborg en for alle og alle for en å betale Axel Arentz og Will Arentz i fellesskafødt xx.xx.00 - førtifiretusensyvhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Johannes Smit, Mary-Ann Hedlund, Olaf Hagen

Bekreftes for førstelagmannen: