LE-1990-318
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-04 |
| Publisert: | LE-1990-00318 |
| Stikkord: | Erstatning utenfor kontraktsforhold, Ansvar for hest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lier, Røyken og Hurum herredsrett Nr. 90A/1988 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1990-00318. |
| Parter: | Ankende part: Rolf Kollbær (Prosessfullmektig: Advokat Svein Duesund, Drammen). Motparter: 1. Svein Eliassen (Prosessfullmektig: H.r. advokat Erik Samuelsen v/advokat Ann Gunn Edvardsen, Oslo). 2. Julius Klemmetsdal (Prosessfullmektig: Advokat Torleiv Rike, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Mary-Ann Hedlund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §69, Skadeserstatningsloven (1969) §1-5, §172, §180 |
Dom :
Saken gjelder krav om erstatning for skade som Rolf Kollbærs bil den 20. september 1987 ble påført ved at den kolliderte med en hest tilhørende Svein Eliassen oppstallet hos Julius Klemmetsdal. Spørsmålet i saken er om den ansvarlige for hesten har "latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade", jfr. skadeserstatningsloven §1-5 nr. 4.
Rolf Kollbær reiste opprinnelig saken mot Svein Eliassen som påsto at det i tilfelle ville være Julius Klemmetsdal som var erstatningsansvarlig. I medhold av tvistemålsloven §69 trakk Svein Eliassen Julius Klemmetsdal inn i saken. I medhold av samme bestemmelse trakk også Rolf Kollbær Julius Klemmetsdal inn i saken.
Lier, Røyken og Hurum herredsrett avsa dom i saken den 17. januar 1990 med slik domsslutning:
1. Svein Eliassen og Julius Klemetsdal frifinnes for erstatningskravet fra Rolf Kollbær.
2. Julius Klemetsdal frifinnes i regresssøksmlet fra Svein Eliassen.
3. Rolf Kollbær tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 16000,- - kronersekstentusen 00/100 til Svein Eliassen, og kr 12670,- - kronertolvtusensekshundreogsytti 00/100 til Julius Klemetsdal.
Rolf Kollbær har ved sin prosessfullmektig, advokat Svein Duesund, i rett tid påanket dommen og har nedlagt slik endelig påstand:
1. Svein Eliassen og Julius Klemmetsdal dømmes in solidum til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale Rolf Kollbær kr 30000,- pluss 15 % rente fra 1. desember 1987 til betaling skjer.
2. Svein Eliassen og Julius Klemmetsdal dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger for begge retter.
Svein Eliassen har ved sin prosessfullmektig, h.r. advokat Erik Samuelsen v/advokat Ann Gunn Edvardsen, tatt til gjenmæle og har også trukket Julius Klemmetsdal inn i saken for lagmannsretten og har nedlagt slik påstand:
I saken mot Rolf Kollbær:
1. Lier, Røyken og Hurum herredsretts dom av 30. januar 1990 stadfestes.
2. Svein Eliassen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
I saken mot Julius Klemmetsdal:
1. For det tilfelle at søksmålet fra Rolf Kollbær i ankesaken fører frem, og Svein Eliassen blir avkrevet og betaler domsbeløpet helt eller delvis, dømmes Julius Klemmetsdal til å erstatte Svein Eliassen disse beløp i sin helhet, med 15 % rente p.a. fra betalingsdato.
2. Svein Eliassen tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Julius Klemmetsdal har ved sin prosessfullmektig, advokat Torleiv Rike, tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
I sak mot Rolf Kollbær:
1. Lier, Røyken og Hurum herredsretts dom av 30. januar 1990 stadfestes.
2. Julius Klemmetsdal tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
I sak mot Svein Eliassen:
1. Lier, Røyken og Hurum herredsretts dom av 30. januar 1990 stadfestes.
2. Julius Klemmetsdal tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Ankeforhandling ble avholdt 29. oktober 1991. Samtlige parter møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner hvorav 4 var nye for lagmannsretten. Retten foretok åstedsbefaring sammen med partene og prosessfullmektigene. Sakens nærmere sammenheng fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Den ankende part, Rolf Kollbær, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Herredsretten har begått feil både i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen når den har frifunnet Eliassen og Klemmetsdal for den ankende parts erstatningskrav.
Det var ialt fire hester som var involvert i ulykken. Disse fire hestene gikk i en innhegning på Klemmetsdals gård. Den ene av hestene var Eliassens og de tre andre eides av Klemmetsdal. Det var først og fremst Eliassens hest som skadet Kollbærs bil, ført av Kollbærs sønn, Odd Kollbær.
Erstatningsspørsmålet reguleres av skadeserstatningsloven §1-5 nr. 4. Ved avgjørelsen av om den eller de ansvarlige for hestene har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade, er det naturlig å se hen til at skade oppsto. Det naturlige utgangspunkt er da at det har sviktet i tilsyn eller på annen måte.
Innhegningen besto av en elektrisk tråd satt opp på stolper i ca 80-90 cm høyde. Ordinært er kanskje dette en tilstrekkelig sikker innhegning. Forholdene var imidlertid spesielle denne dag. Det var motorcross-stevne på Lyngåsbanen ulykkesdagen. Lyngåsbanen er nærmeste nabo til Julius Klemmetsdals eiendom. Avstanden til innhegningen var i luftlinje ca 800-900 m. Bråket under et slikt stevne er betydelig og var særlig betydelig denne gang idet det var et EM-løp. Hestene ble urolige på grunn av bråket, og man må legge til grunn at hestene har tråkket ned gjerdet.
Klemmetsdal visste at det skulle være stevne på Lyngåsbanen og visste om det bråk som ville oppstå. Han burde derfor ha satt hestene inn på stallen og på den måte hindret at hestene sprang ut. I følge vaktjournalen ved Lier lensmannskontor uttalte Julius Klemmetsdal overfor lensmannen at han hadde vært på skogen søndag, hvorfor han ikke hadde fått tatt inn hestene.
Det må også kunne konstateres at det har skortet på tilsyn til hestene angjeldende dag. Hensett til det bråk som var, burde den eller de ansvarlige ha etablert et forsvarlig tilsyn.
Eliassen og Klemmetsdal må være solidarisk ansvarlige for skaden idet de har vært sammen om å sette opp innhegningen, og de var begge kjent med den særlige situasjon som oppsto ved EM-løpet på Lyngåsbanen.
Det er nå avholdt skadetakst over bilen. Skaden er taksert til kr 30000,-. Skadens omfang er ikke omtvistet.
Ulykken skjedde ved at hestene sprang ut i veien rett foran Kollbærs bil. Føreren av bilen, Odd Kollbær, maktet å stanse bilen, iallfall praktisk talt, men hestene kom i stor fart og Eliassens hest sprang på bilen.
Ankemotpartene må ha fullt ansvar for skaden. Bilføreren er intet å bebreide. Han kjørte ikke for fort, og han var i enhver henseende så oppmerksom som det kan kreves. Han reagerte raskt og riktig straks det var mulig å se hestene.
Det er på det rene at ankemotpartene er erstatningsansvarlige bare dersom de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. Det er gjennom rettspraksis culpanormen fastlegges. Det bør stilles strenge krav i dette tilfellet. Hestehold av denne type er ren hobbyvirksomhet. Når denne virksomhet påfører andre skade, er det naturlige utgangpsunkt at det foreligger erstatningsgsansvar. Til belysning av culpanormen har den ankende part vist til Rt-1966-405, Rt-1965-1309, Rt-1970-627, Rt-1988-1272 og RG-1950-223.
Ankemotpartene, Svein Eliassen og Julius Klemmetsdal, har i det alt vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten og har vist til herredsrettens premisser. Lagmannsretten nøyer seg derfor med å henvise til disse.
I regressomgangen har Eliassen gjort gjeldende at han har fått oppstallet sin hest hos en meget dyktig gårdbruker, vel kjent med hester. I forholdet dem i mellom må det være Klemmetsdal som er ansvarlig.
Klemmetsdal har gjort gjeldende at oppstallingen var en ren vennetjeneste. Eliassen betalte ingen ting for oppstallingen og de to var sammen om å sette opp inngjerdingen. Klemmetsdal har derfor ikke noe ansvar for den skade Eliassens hest måtte ha påført Kollbærs bil.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det alt vesentlige henvise til herredsrettens begrunnelse.
Etter bevisførselen må det legges til grunn at innhegning med elektrisk gjerde er den vanligst brukte, og er fullt forsvarlig når hester går i havning, med mindre det dreier seg om løpshester. De hestene som var i innhegningen var ikke løpshester.
Bevisførselen har ikke gitt noe grunnlag for å anta at hestene var uroet av motorcross-stevnet. Det hadde pågått i to dager. De som så hestene da har samtlige forklart at hestene var rolige. De stedlige forhold taler for at støyen, selv om den var betydelig, ikke i særlig grad rammet innhegningen som lå nede i en dump 800-900 m fra banen.
Bevisførselen har ikke klarlagt det nøyaktige tidspunkt da hestene kom ut av innhegningen. Et nytt vitne for lagmannsretten, Anders Hansen Fuglerud, forklarte at han så hestene i innhegningen i 17.00-17.30 tiden da han kjørte ut på besøk. De var da rolige. Da han kom tilbake fra besøket ca kl. 22.15 var hestene utenfor innhegningen, fremdeles rolige. Han varslet da Klemmetsdal om at hestene var utenfor innhegningen. Partene er enige om at motorstevnet sluttet kl. 16.30 med premieutdeling kl 17.30. Det vesentlige av støy var således opphørt på et tidspunkt da det må anses på det rene at hestene var inne i innhegningen.
Bevisførselen har ikke klarlagt med full sikkerhet hva som har bevirket at innhegningen ble brutt ned. Klemmetsdal har, som det også fremgår av herredsrettens dom, forklart at den elektriske tråd var trukket inn i innhegningen på sydsiden og trukket ut på nordsiden av innhegningen. Retten legger det til grunn og finner som herredsretten at en elg eller et annet større skogsdyr må ha gått gjennom havnehagen slik at ledningen ble brutt ned, og at dette gir forklaringen på at hestene kom seg ut.
All den stund man ikke kjenner tidspunktet for når dette skjedde, finnes det ikke godtgjort at den ansvarlige for innhegningen har latt det skorte på tilsyn.
Lagmannsretten kan ikke finne at bilføreren, Odd Kollbær, er noe å bebreide for den skade som oppsto. Bevisførselen gir ikke grunnlag for å anta at han har kjørt for fort eller at han på noen annen måte har utvist uaktsomhet. Hensett til resultatet er det imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet.
Svein Eliassen og Julius Klemmetsdal vil etter dette bli å frifinne i saken mot Rolf Kollbær. Det er da, også etter Svein Eliassens påstand, ikke noen tvist mellom ham og Julius Klemmetsdal. I forholdet dem imellom vil saken bli avsluttet uten dom. Det antas tilstrekkelig å gi uttrykk for dette i premissene uten at det utformes i noen slutning, jfr. forutsetningsvis Rt-1989-1056. Etter resultatet finnes imidlertid Svein Eliassen å måtte betale Julius Klemmetsdal saksomkostninger for begge retter. Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 2000,- for hver instans.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse for så vidt angår Rolf Kollbær, bortsett fra at han er tilpliktet å betale også de omkostninger som er påløpt i saken mellom Eliassen og Klemmetsdal. Det er det ikke hjemmel for, jfr. Rt-1989-1056. Saksomkostninger for herredsretten fastsettes til kr 14000,- i saken mot Svein Eliassen og kr 10670,- vedrørende Julius Klemmetsdal. De tilsvarende tall for lagmannsretten fastsettes til kr 11500,- og kr 10670,-. Av beløpene er kr 21500,- samlet salær i saken vedrørende Svein Eliassen og kr 22500,- samlet salær i saken mot Julius Klemmetsdal. Det vises til tvistemålsloven §172 første ledd og hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Svein Eliassen og Julius Klemmetsdal frifinnes.
2. Rolf Kollbær dømmes til å betale Svein Eliassen saksomkostninger med 25500 - tjuefemtusenfemhundre - kroner, og Julius Klemmetsdal saksomkostninger med 21340 - tjueentusentrehundreogførti - kroner alt innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
3. Svein Eliassen dømmes til å betale Julius Klemmetsdal saksomkostninger med 4000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
Jørgen Wilberg Hjalmar Austbø Mary-Ann Hedlund
Bekreftes:
For førstelagmannen: V