LE-1991-2520
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-23 |
| Publisert: | LE-1991-02520 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Valdres herredsrett Nr. 91-59B - førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02520 B jf 91-02519 B. |
| Parter: | Saksøker: Nord-Aurdal kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Johs. Thallaug, Lillehammer). Saksøkt: Takstnr. 2: Åse Solveig Brenna. Takstnr. 3: Harry Hilsen. Takstnr. 5: Ingar Fossbråten. Takstnr. 6: Bjørn Olav Sagsveen. Takstnr. 7: Ola Dieserud. Takstnr. 9: Solveig Hansen. Takstnr. 18: Bjørg Lauvhaug. (Prosessfullmektig: Advokat Sigurd Bang, Fagernes). Saksøkt: Takstnr. 20: Peder O. Tvedt (Prosessfullmektig: Advokat Jørgen Sveen, Fagernes). |
| Forfatter: | Rettens formann: Lagdommer Dag Stousland. Skjønnsmenn: 1. Gardbruker Torbjørn Voldheim, Dokka 2. Banksjef Gudbrand Dahle, Heggenes 3. Husmor/gardbruker Ingrid Fretheim Piltingsrud, Begna. 4. Gardbruker Erik Juvkam, Bagn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Tvistemålsloven (1915) §176, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54a, §54, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Fylkeskommuneloven (1961)5-§9, §4, §8, Plan- og bygningsloven (1985) §103, §35 |
- - - - -
Overskjønn og kjennelse :
Valdres herredsrett avhjemlet 11. juli 1991 skjønn i sak nr. 91-60B. Saksøker var Nord-Aurdal kommune, og saksøkt var 20 takstnummer/eiendommer beliggende langs Garlivegen i Fagernes sentrum. Skjønnet gjaldt erverv av grunn m.v. for anlegg av fortau. Skjønnet var hjemlet i ekspropriasjonsvedtak fattet i medhold av Plan- og bygningsloven §35.
Ved begjæringer av 13. og 16. september 1991 begjærte i alt 8 takstnummer overskjønn. Nord-Aurdal kommune innga tilsvar datert 15. oktober 1991.
Overskjønnsforhandlingene fant sted på Fagernes 26. mai 1992. Med partenes samtykke ble det samtidig og med samme rett holdt overskjønn vedrørende vei m.v. langs Neselva, overskjønn 912519. Under overskjønnets inkaminasjon trakk takstnummer 5, 6 og 9 overskjønnsbegjæringen tilbake og begjærte saken hevet. Saksøkeren hadde ingen bemerkninger til dette. De gjenværende berørte takstnummer ble befart. Under befaringen kunne det konstateres at anleggsarbeidene var startet på deler av takstnummer 20.
Det er ikke fremkommet formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. Til grunn for overskjønnet legges de samme alminnelige skjønnsforutsetninger som for herredsretten. Lagmannsretten viser til herredsrettens rettsbok 3 - 6 hvor skjønnsforutsetningene er inntatt. De spesielle skjønnsforutsetninger inntas under de enkelte takstnumrene nedenfor.
De saksøkte har generelt anført: - At den av herredsretten fastsatte erstatning så vel for grunn som for verdireduksjon er vesentlig for lav. - At prinsippet i Sandefjord-kjennelsen, Rt-1976-1507 flg. nødvendigvis tilsier en differensiert verdifastsettlse avhengig av ekspropriasjonsinngrepets størrelse og karakter. - At erstatning for beplantninger og opparbeidet hagegrunn må stå i forhold til hva det koster å anskaffe og bringe tilbake trær og beplantning i samme posisjon som før inngrepet. - At man ved ulemper på gjenværende eiendommer må sondre mellom særulemper og alminnelige ulemper. Ved særulemper skal et hvert økonomisk tap kompenseres. Ved alminnelige ulemper må man kumulere ulempene i relasjon til tålegrenseproblematikken i ekspropriasjonserstatningsloven §8. - At det må tilkjennes gjerdeerstatning hvor tidligere gjerde eller hekk som tjente som gjerde, er medgått i ervervet.
De saksøkte har nedlagt slik generell påstand: De saksøkte tilkjennes full erstatning for grunnavståelse, skader og ulemper samt utgiftene til juridisk bistand.
De spesifiserte erstatningskrav for hver enkelt eiendom er inntatt under behandlingen av takstnumrene nedenfor.
Nord-Aurdal kommune har generelt anført: - At det ikke er mulig å operere med noen gjennomsnitts strøkspris hvor man i striper erverver grunn til allerede bebygde boligeiendommer. - At begrensede stripeerverv fra bebygde boligeiendommer i liten grad påvirker omsetningsverdien for eiendommene. - At trær og beplantninger kun skal erstattes i den grad de har verdimessig betydning for vedkommende eiendom. - At ekspropriasjonservervet ikke endrer trafikkbildet i området og at det følgelig ikke er noen årsakssammenheng mellom veiutbyggingen og eventuelt påberopte ulemper.
Under enhver omstendighet er ulempene av alminnelig karakter, og tålegrensen er ikke overskredet for noen eiendoms vedkommende. - At opparbeidelsen av fortau innebærer en forbedring av trafikkmiljøet.
Nord-Aurdal kommune har nedlagt slik generell påstand: Overskjønnet fremmes.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ekspropriasjonservervet omfatter grunn m.v. til opparbeidelse av fortau langs Garlivegen nord-øst for Fagernes sentrum. Veien vil gå i samme trassse' som tidligere. Enkelte eiendommer får avskåret sin direkte avkjørsel til Garlivegen. For disse eiendommer anlegger saksøker ny avkjørsel over naboeiendommer.
Ekspropriasjonsinngrepet skjer i henhold til stadfestet reguleringsplan. Lagmannsretten viser til herredsrettens redegjørelse på 2 i skjønnsutskriften.
De eiendommer som berøres av ekspropriasjonservervet, er bebygde boligeiendommer på festet grunn. Alle festeforholdene er inngått i 1950-årene. Festetidens lengde er 99 år med rett for festeren til å forlenge festetiden med nye 99 år. Boligbebyggelsen er etablert i forbindelse med inngåelsen av festeavtalene. Tomtene er omkring 1 mål med velholdte hager. Garlivegen er bebygget på begge sider, men det er bare eiendommene på oversiden som berøres av ekspropriasjonsinngrepet. Disse eiendommene ligger vestvendt med utsikt i retning Strandefjorden og i kort gangavstand til Fagernes sentrum. Eiendommene ligger i et attraktivt strøk, og lagmannsretten er enig med saksøkeren i at etablering av fortau utvilsomt innebærer en forbedring av trafikkmiljøet.
Til grunn for erstatningsfastsettelsene legges ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr. 17.
Lagmannsretten behandler innledningsvis enkelte spørsmål av generell interesse for flere taksnumre. Ved behandlingen av tilsvarende spørsmål under de enkelte takstnummer blir det bare vist til rettens generelle betraktninger. Når det gjelder spesielle spørsmål, som bare gjelder ett eller få takstnumre, behandles dette under de enkelte eiendommer.
For samtlige eiendommers vedkommende, unntatt takstnummer 20, fastsettes erstatningen til en sum basert på differanseprinsippet, jf Rt-1976-1507 flg. I verdidifferansebetraktningen vurderes selve inngrepet ved grunnavståelsen m.v. samt de særulemper og erstatningsbetingende alminnelige ulemper som påføres gjenværende eiendom. Erstatning for beplantning inngår i verdidifferansebetraktningen.
Det følger av festekontraktene at festeavgiften skal nedsettes overensstemmende med reduksjonen i tomteareal. Den enkelte fester er med dette skadesløs for så vidt gjelder tapet av tomtegrunn. Festernes erstatning forøvrig skal, som partene er enige om, fastsettes etter differanseprinsippet slik dette er kommet til uttrykk i Høyesteretts kjennelse og senere rettsavgjørelser. Dette prinsipp innebærer at erstatningen skal fastsettes til forskjellen i eiendommens salgsverdi før og etter inngrepet. Ved fastsettelsen av denne forskjellen må det bygges på nytten en vanlig kjøper ville regne med å få av arealet som grunnlag for den pris han vil gi for eiendommen. De berørte eiendommers byggemuligheter påvirkes lite av grunnavståelsen.
Nærføringsulemper i form av støy, støv og eksos gir bare grunnlag for erstatning for så vidt det samlede ulempenivå overstiger tålegrensen. At fortau i vanlig bredde anlegges inn over eiendommene har ingen merkbar innvirkning på støystyrken.
Det foreligger derfor ikke nødvendig årsakssammenheng etter ekspropriasjonserstatningsloven §8 for å tilkjenne erstatning på ekspropriasjonsrettslig grunnlag. I rettspraksis er imidlertid fastslått at ekspropriaten under en ekspropriasjonssak kan fremme krav om erstatning for nærføringsulemper med grunnlag i naboloven §9, jf §2. Forutsetningen er at det eksproprieres til fordel for det tiltak som ulempene skriver seg fra, jf Rt-1990-526.
I dette tilfelle avgir eiendommene grunn til hjelpeareal, fortau for allerede eksisterende vei og avkjørsel for naboeiendommer. Når erstatningskravet fremmes på naborettslig grunnlag, er det naborettens materielle årsakskrav som gjelder. Det blir derfor spørsmål om de ulemper som skriver seg fra veien slik den fremstår etter ekspropriasjonsinngrepet, overstiger tålegrensen. At ulempenivået ikke har økt som følge av ekspropriasjonen, hører således ikke til spørsmålet om det foreligger årsakssammenheng, men inngår som et moment i vurderingen av den konkrete tålegrense.
Eiendommene ligger langs en beferdet lokalvei. Den tjener bl.a. som adkomst til flere skoler fra barnetrinnet til videregående. Selv om dagens trafikk og støynivå ikke var ventelig den gang eierne bosatte seg på eiendommene, var de dog klar over at de hadde en vei som nabo. De har dermed tatt risikoen for økning i støynivået og omlegning av avkjørsler som er en følge av den alminnelige samfunnsutvikling med den moderne bilisme.
To av eiendommene har hekk som tjener som gjerde mot veien. Eiendommene har ingen plikt til å ha gjerde i henhold til Plan- og bygningsloven §103. I festekontraktene er det bestemmelse om plikt for festeren til å holde tomten forsvarlig inngjerdet. Eiendommene ligger relativt nær bortfesterens innmark, og det kan derfor ikke utelukkes at det er dette som er årsaken til bestemmelsen i festekontrakten. Under befaringen merket lagmannsretten seg at det var flere eiendommer som ikke var inngjerdet, uten at det kom frem noe om at dette hadde fått noen konsekvenser for festeren. Lagmannsretten lar, som herredsretten, hekkene inngå som et moment i differansebetraktningen.
De enkelte takstnummer.
Takstnr. 2, gnr. 25 bnr. 147. Fester: Åse Solveig Brenna. Eiendomsinngrepet: Det eksproprieres 195 må grunn.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Erstatning etter differanseprinsippet kr 18000.
Spesiell skjønnsforutsetning: Nord-Aurdal kommune flytter dukkestue til anvist tomt i hagen.
Erstatningspåstand:
1. Erstatning for verdireduksjon av eiendommen, herunder under hensyn til avståelse av grunn til fortau og grunn til ny adkomstvei for takstnr. 1.
2. Erstatning for beplantning og vernetrær, herunder tap av trær i forbindelse med flytting av dukkestuen opp i hagen.
3. Erstatning for ulempe ved ny adkomstvei til takstnr. 1.
Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er på 1170 må Det avståtte areal utgjør en del av opparbeidet hage med trær og beplantning. Det avståtte areal inkluderer grunn som går med til ny avkjørsel for nabotomten over denne eiendom. I tillegg til den beplantning som er beskrevet i herredsrettens rettsbok medgår 1 syrin og 4 bjerketrær. Eiendommen har benk og bord ved inngangsdøren. Det er så stort restareal i hagen at det ikke er noe vanskelig å finne en ny plass til disse. Nærføringen av biltrafikk til naboeiendommen over den nye adkomstveien, representerer ingen særulemper for eiendommen. Lagmannsretten er enig i herredsrettens erstatningsfastsettelse.
Erstatning: Erstatning etter differanseprinsippet kr 18000.
Takstnr. 3, gnr. 25 bnr. 149 i Nord-Aurdal.
Fester: Harry Hilsen Eiendomsinngrep: Det eksproprieres 188 må grunn.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse. Erstatning etter differanseprinsippet kr 35000.
Spesiell skjønnsforutsetning. Det forutsettes at begge garasjer til eiendommen kan benyttes etter ekspropriasjonen.
Erstatningspåstand:
1. Erstatning for verdireduksjon av eiendommen ved avståelse av grunn til fortau.
2. Erstatning for beplantning og vernetrær.
Erstatningsfastsettelse. Eiendommen er på 1183 må Grunnen som avstås, er dels et asfaltert område foran huset og dels opparbeidet hagegrunn, bl.a. beplantet med hekk langs veien. Den beplantning som medgår, er beskrevet i herredsrettens rettsbok som det vises til. Saksøkte har påpekt at det blir liten plass igjen foran huset til parkering, manøvrering og snebrøyting. Etter lagmannsrettens oppfatning blir ikke arealet så vesentlig beskåret at det innebærer noen særulempe. Fortauet vil i en viss utstrekning kunne brukes i forbindelse med manøvrering slik arealet benyttes i dag. Det blir ingen vesentlig reduksjon i mulighetene for plassering av sne. Lagmannsretten er enig i herredsrettens erstatningsfastsettelse, også når det tas hensyn til hekkens gjerdemessige karakter.
Erstatning. Erstatning etter differanseprinsippet kr 35000.
Takstnr. 7, gnr. 25 bnr. 181 i Nord-Aurdal. Fester: Ola Dieserud. Eiendomsinngrep: Det eksproprieres 297 må grunn.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse:
1. Erstatning etter differanseprinsippet kr 30000.
2. Flytting av gjerde kr 150 pr. løpemeter.
Erstatningspåstand:
1. Erstatning for verdireduksjon av eiendommen, avståelse av grunn til fortau og grunn til ny adkomstvei til takstnr. 6.
2. Erstatning for beplantning av vernetrær.
3. Erstatning for flytting av mur med nettinggjerde med jernstolpe på egen eiendom og mot takstnr. 6, Sagsveen.
4. Erstatning for ulempe ved felles adkomstvei med takstnr. 6, som er felles innkjørsel for takstnr. 6, 7 og 8.
Erstatningsfastsettelse.
Eiendommen er på 1043 må Eiendomsinngrepet er derfor relativt betydelig for denne eiendom. Adkomstveien for naboeiendommen, takstnr. 6, berører det alt vesentlige av kjøkkenhagen. Øvrige beplantning som medgår, fremgår av herredsrettens rettsbok som det vises til. Utearealet foran hovedinngangen i underetasjen blir berørt, men det er nok areal for øvrig på tomten til at dette kan reetableres annet sted. Uteplassen med adkomst fra eiendommens 1. etasje berøres i det hele tatt ikke av inngrepet. Trafikken til naboeiendommen er en ulempe som man må finne seg i uten erstatning. Den representerer ingen særulempe for eiendommen. Lagmannsretten er enig i Herredsrettens erstatningsfastsettelse. Erstatning for flytting av gjerdet er ikke omfattet av overskjønnsbegjæringen og er derfor rettskraftig.
Erstatning. Erstatning etter differanseprinsippet kr 30000.
Takstnr. 18, gnr. 26 bnr. 103 i Nord-Aurdal. Fester: Bjørg Lauvhaug.
Eiendomsinngrepet: Det eksproprieres 147 må grunn.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Nord-Aurdal kommune eksproprierer bruksrett over denne eiendom til avkjørselsvei til takstnr. 13 i henhold til plan.
2. Denne eiendom gis rett til å komme inn på denne avkjørselsvei og bruke den til sitt formål frem til lokalvei. Dersom denne rett brukes, har takstnr. 18 og takstnr. 13 felles vedlikeholdsplikt for den felles brukte strekningen.
3. Festeretten avløses.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Grunnerstatning kr 40 pr. må
Erstatningspåstand: Erstatning for verdireduksjon av eiendommen og under særlig hensyn til at eiendommen må avgi grunn til ny adkomstvei til takstnr. 13.
Erstatningsfastsettelse: Eiendommen er på 994 må Det avståtte areal er i sin helhet opparbeidet gressplen. Terrengforholdene gjør det nødvendig å legge adkomstveien på en fylling. Saksøkte har fremhevet at inngrepet fratar henne muligheten av å bygge dobbeltgarasje, hvilket det er behov for. Lagmannsretten deler ikke denne oppfatning. Med adkomst via den nye adkomstveien er det plass nok til å bygge enkel eller dobbelt garasje. Erstatningen settes skjønnsmessig til kr 25000.
Erstatning: Erstatning etter differanseprinsippet kr 25000.
Takstnr. 20, gnr. 25 bnr. 1 og gnr. 26 bnr. 2 i Nord-Aurdal. Eier: Peder O. Tvedt.
Eiendomsinngrepet: Det eksproprieres ca 6839 må hvorav ca 2500 fra bortfestede eiendommer, takstnr. 1 - 13 og takstnr. 15 - 19.
Herredsrettens erstatningsfastsettelse. 1. For bortfestede grunnarealer:
Takst nr. 1 kr 1430.
Takst nr. 2 kr 1950.
Takst nr. 3 kr 1880.
Takst nr. 4 kr 1144.
Takst nr. 5 kr 2206.
Takst nr. 6 kr 1.55o/2414
Takst nr. 7 kr 4030.
Takst nr. 8 kr 1666.
Takst nr. 9 kr 2314.
Takst nr. 10 kr 1932.
Takst nr. 11 kr 515.
Takst nr. 12 kr 679.
Takst nr. 13 kr 1053.
Takst nr. 15 kr 824.
Takst nr. 16 kr 501.
Takst nr. 17 kr 67/698/980/1611.
Takst nr. 18 kr 1407.
Takst nr. 19 kr 1457.
2. For tomtegrunn mellom Garlivegen og de bortfestede tomter langs veien, kr 8 pr. må
Erstatningspåstand: Som den generelle påstand, jf foran.
Erstatningsfastsettelse. Foruten stripen som tas av de bortfestede eiendommer, medgår en stripe mellom festetomtene og veien som er blitt værende på grunneierens hånd etter bortfeste av de bakenforliggende eiendommer. Dette areal medgår til bygging av fortauet. Saksøkte har anført at pkt. 9 i festekontrakten, som omhandler fordelingen av erstatningen i et tilfelle som det foreliggende, er binnende for retten. Det er her avtalt at grunneieren skal ha erstatningen for grunnen som råtomt for bolig, samt i to tilfelle som forretningstomtegrunn, mens den øvrige erstatning, dvs. verdien av opparbeidelse av hagen og oppført bebyggelse, tilfaller festeren. Dette følger etter lagmannsrettens oppfatning også av alminnelige ekspropriasjonsrettslige prinsipper.
Saksøkte skal ha erstattet grunnavståelsen etter salgsverdien i henhold til ekspropriasjonserstatningsloven §5 eller bruksverdien etter loven §6 om denne er høyere enn salgsverdien, jf ekspropriasjonserstatningsloven §4. Når fast eiendom er bortfestet, vil som regel salgsverdien og bruksverdien være ekvivalente. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det er tilfelle i denne sak. Saksøktes tap når det gjelder den bortfestede grunn, er således tapet av festeavgifter for gjenværende festetid. Tapet utgjør en forholdsmessig andel av festeavgiften for hver enkelt festetomt. Lagmannsretten er enig i herredsrettens beregningsmåte, men benytter 6 % som kapitaliseringsrentefot. Dette gjøres dels for å fange opp den avtalefestede reguleringsklausul for festeavgiften, og dels fordi rentenivået for plassering av beløp i denne størrelsesorden, og dermed realrenten, jfr. Rt-1986-178, etter lagmannsrettens oppfatning, er noe lavere enn det herredsretten har lagt til grunn.
Arealet mellom Garlivegen og de bortfestede tomtene skal også erstattes på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien. Siden det her dreier seg om en stripe som ikke er noe salgsobjekt, skulle erstatningen i og for seg fastsettes etter differanseprinsippet. I så fall ville erstatningen være meget nær 0. Saksøkeren har ikke villet trekke denne konsekvens av rettsreglene, men hevdet at arealet har sin største verdi som tilleggstomt til de bakenforliggende festetomter. Lagmannsretten legger, i likhet med herredsretten, dette til grunn. Det har den konsekvens for verdien at kjøpekretsen er meget begrenset med derav følgende sterkt press på prisen. Lagmannsretten finner ikke at noen av de priseksemplene som partene har vist til, er sammenlignbare med denne eiendom. Noen råtomtpris i nærheten er ikke påvist. Råtomtprisen på et tomtefelt ca 5 km unna, og som i 1979 var kr 10,50, finnes ikke å være sammenlignbart. Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten enig i herredsrettens erstatningsfastsettelse.
Erstatning.
1. Erstatning for bortfestet grunn:
Takstnr. 1 kr 1668.
Takstnr. 2 kr 2275.
Takstnr. 3 kr 2193.
Takstnr. 4 kr 1335.
Takstnr. 5 kr 2574.
Takstnr. 6 kr 1.808/2816.
Takstnr. 7 kr 4702.
Takstnr. 8 kr 1944.
Takstnr. 9 kr 2700.
Takstnr. 10 kr 2254.
Takstnr. 11 kr 601
Takstnr. 12 kr 792.
Takstnr. 13 kr 1228.
Takstnr. 15 kr 961.
Takstnr. 16 kr 585.
Takstnr. 17 kr 78/814/1.143/1880.
Takstnr. 18 1641.
Takstnr. 19 1700.
2. Erstatning for tomtegrunn mellom Garlivegen og de bortfestede tomter kr 8 pr. må
Tiltredelse og avsavnsrente. Herredsretten har fastsatt avsavnsrenten til 11 % p.a. Over denne avgjørelse er det ikke begjært overskjønn, og den er som sådan rettskraftig avgjort. Avsavnsrenten løper fra tiltredelse til betaling finner sted.
Saksomkostninger. Takstnr. 18 og 20 har ved overskjønnet oppnådd et bedre resultat enn ved underskjønnet. Under henvisning til skjønnsloven §54, jf §54a har de krav på å få dekket sine nødvendige utgifter til juridisk og teknisk bistand. Lagmannsretten finner ikke at underskjønnets avgjørelse har vært så tvilsom at de øvrige takstnumre hadde grunn til å begjære overskjønn.
Advokat Bang har representert takstnr. 2, 3, 7 og 18 og innlevert omkostningsoppgave pålydende kr 23350. Advokat Sveen har representert takstnr. 20 og innlevert omkostningsoppgave pålydende kr 18350. Lagmannsretten finner at salærkravene fra begge prosessfullmektigene ligger for høyt i forhold til hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jf skjønnsloven §54 og tvistemålsloven §176, jf skjønnsloven §2. Retten har i denne forbindelse lagt vekt på at overskjønnsforhandlingene varte en drøy rettsdag, forberedelsene skulle derfor kunne begrenses til 2-3 dager, at advokat Sveen representerte takstnr. 20 også under underskjønnet, og at de samme spørsmålene har vært til vurdering i underskjønnet og overskjønnet. Saksomkostningene settes etter dette for advokat Sveens part til kr 13850, hvorav salær utgjør kr 12000. Dette gjelder for begge overskjønn. Advokat Sveen har angitt at 2/3 av salæret vedrører nærværende skjønn, slik at saksomkostningene for hans part utgjør kr 9234, hvorav salær utgjør kr 8000. For advokat Bangs part, takstnr. 18, settes saksomkostningene skjønnsmessig til kr 4350, hvorav salær utgjør kr 4000. Saksøkeren må i tillegg dekke de lovbestemte utgifter ved overskjønnet for takst nr. 18 og 20, samt en forholdsmessig andel av utgiftene til skjønnsmennene. Utgiftene til skjønnsmennene for dette overskjønn, fastsettes til 2/3 av de samlede utgiftene til disse.
Slutning :
1. Nord-Aurdal kommune betaler erstatning som fastsatt i overskjønnet.
2. Nord-Aurdal kommune betaler til Peder O. Tvedt saksomkostninger med 9234 -nitusentohundredeogtrettifirekroner og til Bjørg Lauvhaug med 4350 - firetusentrehundredeogfemti - kroner innen 2 -to- uker fra overskjønnets forkynnelse. I tillegg betaler Nord-Aurdal kommune de to saksøktes lovbestemte utgifter ved overskjønnet og deres forholdsmessige andel av utgiftene til skjønnsmennene.
Bekreftes for førstelagmannen:
Kjennelse :
Under inkaminasjonen av overskjønnet har advokat Sigurd Bang på vegne av takstnr. 5, 6 og 9 trukket overskjønnsbegjæringen tilbake. Høyesterettsadvokat Johs. Thallaug meddelte at ankemotparten ikke krever saksomkostninger. Etter dette blir overskjønnssaken å heve, uten tilkjennelse av saksomkostninger.
Slutning :
Overskjønnet heves for så vidt gjelder takstnr. 5, 6 og 9.