LE-1992-1735
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-26 |
| Publisert: | LE-1992-01735 |
| Stikkord: | Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hallingdal herredsrett Nr. 355-1991A - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01735 A. |
| Parter: | Ankende part: Rørsenteret AS (Prosessfullmektig: Advokat Ulla Wangestad). Motpart: Asbjørn Modalen (Prosessfullmektig: Adv. fa. Føyen & Co ANS v/advokat Karsten Øvretveit). |
| Forfatter: | Lagdommer Einar M. Olsen, formann. Lagdommer Dag Stousland. Lagdommer Mary-Ann Hedlund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder Rørsenteret AS' krav mot Asbjørn Modalen om betaling av et restbeløp for leveranser og rørleggerarbeid under oppførelsen av boligprosjektet Friluften Terrasse-bo i Gol med Modalens selskap Hallingdal Byggelag A/S som hovedentreprenør m.m. Det er enighet om kravets størrelse, men Modalen mener at det ikke er han, men det konkursrammede entrepenørselskapet som er ansvarlig.
Den 21. april 1992 avsa Hallingdal herredsrett dom med slik domsslutning:
1. Asbjørn Modalen frifinnes.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Rørsenteret AS påanket dommen i rett tid. Asbjørn Modalen tok til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt 18. mars 1993. Lagmannsretten hørte forklaringer av begge parter og tre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Ved sin prosessfullmektig, advokat Ulla Wangestad, nedla Rørsenteret AS slik påstand:
1. Asbjørn Modalen dømmes til å betale til Rørsenteret AS kr 99 829,- med tillegg av 15 % rente fra 25. april 1991 til betaling skjer.
2. Rørsenteret AS tilkjennes saksomkostninger for både byog lagmannsrett.
Ved sin prosessfullmektig, Karsten Øvreveit nedla Asbjørn Modalen slik endelig påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Asbjørn Modalen tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Saken er blitt bedre belyst gjennom vitneforklaringene, men den står ellers i samme stilling som for herredsretten. Også partenes anførsler er hovedsakelig de samme.
Den ankende part, Rørsenteret AS, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Kontrakten kom i stand ved at Rørsenteret AS fremsatte skriftlig tilbud til Asbjørn Modalen som aksepterte det muntlig. Det er ikke ført bevis for at Rørsenteret AS fremsatte noe tilbud til eller fikk noen aksept fra Hallingdal Byggelag A/S. En bestiller som ikke oppgir å opptre på vegne av andre, blir selv bundet, slik som Modalen i dette tilfellet. Han har ikke oppfyllt sin bevisbyrde med hensyn til de angivelige forbehold eller krav om rettelser eller endringer i partsforholdet eller for øvrig med hensyn til at det ikke var Modalen men et aksjeselskap som skulle være medkontrahenten.
Det er irrelevant hva Rørsenteret angivelig burde ha visst om Modalen og hans selskap. Ikke engang vitnet Huuse visste at det var et aksjeselskap, idet dette ikke hadde vært synliggjort i bygda. Det er likeledes irrelevant hvem som betalte eller hvem som nøt godt av leveransene, jfr. Rt-1980-1109. Videre er det irrelevant hvordan Modalen og hans selskap ordnet seg med de øvrige underentreprenører, idet Rørsenteret AS ved kontraktsinngåelsen ikke hadde noe kjennskap til dette.
Sommeren 1990 fikk Rørsenterets daværende avdelingsleder på Gol, Lars Flaathen, kjennskap til at Modalen drev sin virksomhet under navnet Hallingdal Byggelag A/S. Han forklarte i retten at han da aksepterte at det var dette selskap som var Rørsenteret AS' medkontrahent, men at han ikke overfor noen ga uttrykk for denne oppfatning, verken i ord eller handling. Modalen ble ikke løst fra sine forpliktelser, og Rørsenteret AS har aldri godtatt hans aksjeselskap som medkontrahent istedenfor for ham selv.
Ankemotparten, Asbjørn Modalen, har i det vesentlige anført:
Herredsrettens dom er riktig. Modalen opptrådte på vegne av sitt selskap da han aksepterte tilbudet. Det var selskapet som fikk krav på naturalprestasjonen. Det ville kreve særlige forhold hvis andre skulle komme inn i bildet. Det er Hallingdal Byggelag A/S som har mottatt og betalt for leveransene fra Rørsenteret AS, og de er inkorporert i byggeprosjektet. Det er ikke bestridt at Modalen hadde kompetanse til å tegne selskapet og binde det. Det vises til Rt-1980-1109, Rt-1930-1439 og Rt-1981-1047.
En konkret tolkning må foretas. Spørsmålet blir hvordan partene har oppfattet situasjonen. Den som forstod at motparten hadde en annen oppfatning, kan ikke kreve sin egen oppfatning lagt til grunn.
Tilbudet fra Rørsenteret AS var første ledd. Situasjonen var da at Hallingdal Byggelag A/S hadde annonsert prosjektet i avisen Hallingdølen. Spørsmålet er om annonsen ble bemerket av Rørsenteret AS v/Flaathen eller burde ha vært bemerket av ham. Retten må legge til grunn at Flaathen hadde sett annonsen og at det var slik han og Rørsenteret AS var blitt kjent med prosjektet, nemlig som et prosjekt i regi av Hallingdal Byggelag A/S. I tillegg til annonsen stod det plakat i vinduet til Fokus Bank i Gol.
Det var alminnelig kjent at Modalen ikke drev virksomhet i eget navn. Når det gjaldt Friluften Terrasse-bo, var Hallingdal Byggelag A/S både grunneier, hovedentrepenenør og selger av leilighetene. Modalen var styreformann og daglig leder og for øvrig kontaktperson. Ingen andre var i tvil om hvordan dette forholdt seg, jfr. tilbudene fra de øvrige underentreprenører. Rørsenteret AS hadde vært aktive i Gol siden ca 1. januar 1989. Avdelingslederen, Flaathen, hadde godt kjennskap til forholdene i Gol. Han hadde arbeidet for firmaet Bygg og Fjøs og burde i hvert fall vite at Hallingdal Byggelag A/S eksisterte. Dette er bakgrunnen for tilbudet.
Når Rørsenteret AS's tilbud ble adressert til Modalen til tross for firmaets forhåndskunnskap om de reelle forhold, hadde Modalen likevel klar plikt til å si ifra, og det gjorde han også flere ganger. Det innrømmes at hvis retten kommer til at han ikke sa ifra, ble han selv part i kontrakten. Man står overfor en ren bevisvurdering av hvordan aksepten ble gitt, og her må retten legge Modalens forklaring til grunn. Han sa ifra både da han fikk det første tilbudet som gjaldt to terrasse-blokker, og da han fikk det korrigerte tilbudet som gjaldt alle de tre prosjekterte blokker. Flaathen lovet begge ganger å foreta rettelser slik at Hallingdal Byggelag A/S ble satt inn istedenfor Modalen. Modalen sa også ifra til Flaathen da han fikk de første fakturaene i sitt eget navn istedenfor i selskapets navn. På ny lovet Flaathen å ordne med rettelse, men holdt ikke sine løfter. Modalen klaget dessuten til factoringselskapet Elcon Finans A.S som også lovet å ordne opp i forholdet, men uten at løftet ble holdt. Alle fakturaer og alt som i denne saken kom fra Rørsenteret AS og/eller Elcon Finans A.S lød på Asbjørn Modalen. Hans klager skjedde muntlig, dels pr. telefon og dels ved at han besøkte Rørsenteret AS og sa ifra til Flaathen personlig.
Rørsenteret AS har for øvrig ikke vært konsekvent i sin fakturering, idet feilfakturering skjedde i tre tilfeller vedrørende et annet prosjekt. Det svekker bevisverdien av den fakturering som skjedde vedrørende Friluften Terrasse-bo, og det styrker tilliten til Modalens forklaring.
Man kan kanskje bebreide Modalen at han ikke sa ifra skriftlig om at hans aksept av tilbudet var gitt på vegne av Hallingdal Byggelag A/S, men det kan ikke bli avgjørende idet retten på bakgrunn av Rørsenteret AS's forhåndsviten må legge til grunn at Modalen sa ifra på en tilstrekkelig grundig måte.
Subsidiært må retten legge til grunn at Rørsenteret AS senere aksepterte at Hallingdal Byggelag A/S trådte inn istedenfor Modalen, jfr. Flaathens vitneforklaring om at han aksepterte dette, dog uten at det materialiserte seg. Flaathen tok det imidlertid opp med Arne Willy Karlsen, og noe mer kan ikke kreves. Aksept fra Modalen var ikke nødvendig sommeren 1990. Han hadde jo ment det samme hele tiden. Det kan ikke være riktig at Modalen skal lide for at Flaathen ikke rapporterte videre i systemet og lot faktureringen etc. gå som før.
Etter at ansvarsforholdene var klarlagt kunne Rørsenteret AS ikke fortsette å holde seg til den personen som man kanskje trodde var den rette dengang man skrev tilbudet. Når man fortsatte leveransene etter at forholdet var klarlagt, må det sees som konkludent adferd som bandt Rørsenteret AS til å holde seg til Hallingdal Byggelag A/S. De udekkede fakturaer gjelder leveranser og arbeider fra den tiden.
Hallingdal Byggelag A/S gikk konkurs 29. august 1991. Rørsenteret AS meldte sitt krav i konkursboet og innrømmet på den måten at det var selskapet som var rette debitor og ikke Modalen. Riktignok er det i anmeldelsen tatt forbehold om å gjøre ansvar gjeldende overfor Modalen for det tilfellet at det ikke var dekning i boet, men anmeldelsen er likevel en indikasjon på at Modalen i sin tid hadde sagt ifra at det ikke var han personlig som stod for prosjektet, og det indikerer også at Rørsenteret AS sommeren 1989 visste mer enn man senere har villet tilkjennegi.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:
Asbjørn Modalen har ikke bevist at Rørsenteret AS kjente til at det var selskapet Hallingdal Byggelag A/S som stod for prosjektet Friluften Terrasse-bo. Lagmannsretten legger til grunn at Rørsenteret AS oppfattet situasjonen slik som det fremgår av tilbudene av 1.6 og 2.6 1989 til Asbjørn Modalen personlig, nemlig at det var han selv som stod for prsojektet. Anførselen om hva Rørsenteret angivelig burde ha kjent til, kan åpenbart ikke føre frem.
Det er på det rene at tilbudet av 2. juni 1989 ble akseptert muntlig av Modalen og at han deretter i en periode på nesten 2 år mottok en lang rekke fakturakopier, purringer, inkassovarsler, etc. som alle var stilet til ham. Han var således klar over at Rørsenteret AS betraktet ham som sin medkontrahent. Likevel kom det ikke et eneste dokument fra ham om at han personlig ikke var rette vedkommende. Retten finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på hans forklaring om sine muntlige reklamasjoner og Rørsenteret AS's og Elcon Finans AS's muntlige løfter. Vitneforklaringene går ut på at han overhodet ikke har nevnt noe slikt, og retten legger dette til grunn idet Modalen ikke har oppfylt den bevisbyrden som retten finner at han må bære på dette punkt.
Modalen brukte meget sterke ord i retten når han skulle karakterisere sannhetsgehalten i vitneforklaringene. Retten har imidlertid funnet forklaringene troverdige og har tillagt dem vesentlig betydning som bevis i saken. Det gjelder også vitnet Huuses forklaring, som gikk ut på at han var klar over at det var Hallingdal Byggelag som stod for prosjektet og at det var det samme som Modalen, men ikke at det var et aksjeselskap. Retten har for øvrig ikke grunn til å tro at folk i Gol visste noe mere om dette enn Huuse.
Ved deltagelse i et annet byggeprosjekt ble Flaathen sommeren 1990 oppmerksom på at Modalen da opptrådte som representant for Hallingdal Byggelag A/S. Han noterte seg dette i sitt stille sinn og snakket ikke om det med Modalen og heller ikke med andre. Flaathen sa i retten at han på vegne av Rørsenteret AS akspepterte at det var Hallingdal Byggelag A/S som var medkontrahenten. Også dette var imidlertid noe som bare foregikk i hans stille sinn uten at det kom til uttrykk i ord eller handling overfor omverdenen før det kom frem i lagmannsretten. Lagmannsretten har ikke funnet å kunne legge noen vekt på denne delen av Flaathens forklaring og tiltrer forøvrig Rørsenteret AS' anførsler på dette punkt, jfr. ovenfor. I tillegg bemerkes at Flaathen ikke tok forholdet opp med Karlsen.
Rørsenteret AS' fordringsanmeldelse i konkursboet til Hallingdal Byggelag A/S har åpenbart ingen betydning i saken.
Etter dette må Asbjørn Modalen dømmes til å betale i overensstemmelse med Rørsenteret AS' påstand. Lagmannsretten har ikke funnet saken tvilsom. Modalen har tapt saken fullstendig og må dømmes til å betale saksomkostninger for begge retter, jfr, tvistemålsloven §172, første ledd, jfr. §180, annet ledd. Vilkårene for å anvende §172, annet ledd foreligger ikke, og det foreligger heller ikke særlig omstendigheter som gir grunn til å frita Modalen for erstatningsplikten med hensyn til omkostningene for lagmannsrett, jfr. tvistemålsloven §180, første ledd.
Advokat Wangestad har oppgitt omkostningene for herredsretten til kr 18628, hvorav kr 3900,- er rettsgebyr og utlegg. For lagmannsretten har hun oppgitt kr 21800,- med tillegg av ankegebyret kr 11250,-, tilsammen kr 33050,-. Asbjørn Modalen har ikke hatt noe å bemerke til omkostningsoppgavene. Retten fastsetter det samlede omkostningsbeløp til kr 51678,- .
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Asbjørn Modalen dømmes til å betale Rørsenteret AS 99.829,- - nittinitusenåttehundreogtyveni - kroner med tillegg av 15 - femten - % årlig rente fra 25. april 1991 til betaling skjer.
2. Asbjørn Modalen dømmes til å betale Rørsenteret AS saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tilsammen 51.678,- - femtientusensekshundreogsyttiåtte - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.