LE-1992-744
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-05-19 |
| Publisert: | LE-1992-00744 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum namsrett Nr. A 27/91 Asker og Bærum skifterett Nr. A 41/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00744 A, jf LE-1992-03057 A - Høyesterett HR-1994-00664 K: anket til Høyesterett, nektet fremmet. |
| Parter: | 92-00744 A: Ankende part: Theodor Kittelsen (Prosessfullmektig: H.r.advokat Jon Tenden, Oslo). Motpart: Bodil Lahelle (Prosessfullmektig: Advokat Kim Heger, Oslo). Ankesak nr. 92-03057 A: Ankende part: Theodor Kittelsen (Prosessfullmektig: H.r.advokat Jon Tenden, Oslo). Motpart: 1. Bodil Lahelle 2. Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo (Prosessfullmektig: Advokat Ole Løken, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jan Hein Eriksen, formann 2. Lagdommer Sissel Rydman Langseth 3. Ekstraordinær lagdommer Bjørn Vade |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §61, Arveloven (1972) §38, §40, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §181, §324, §98, §19, §61, §83 |
Ankesak nr. 92-3057 A gjelder spørsmål om livsarvingers rett til å få utlagt arvelaters eiendom på skifte, jf skifteloven §61 annet ledd.
Ektefellene Bonde Th. Kittelsen og Kirsten Kittelsen eide eiendommen gnr. 36 bnr. 40, 41 og 49 på Hvasser i Tjøme. Bonde Th. Kittelsen døde 10. mars 1972. Kirsten Kittelsen satt i uskifte til sin død 21. august 1989. Boet er undergitt offentlig skifte. De hadde tre barn, Randi Kittelsen, Bodil Lahelle og Theodor Kittelsen. Randi Kittelsen døde 21. februar 1990. Hennes bo skiftes av advokat Ole Løken som testamentfullbyrder. Bodil Lahelles datter, Inger Lahelle, er etter testamentet arving til Randi Kittelsens rettigheter i eiendommen.
Theodor Kittelsen krever utlagt en parsell av gnr. 36 bnr. 41, hvor han eier en hytte. Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo krever utlagt resteiendommen.
Asker og Bærum skifterett avsa dom 4. september 1992 med slik domsslutning:
Hovedsøksmålet:
1. Theodor Kittelsen frifinnes for naturalutleggskravet.
2. Bodil Lahelles fordring stor kr 8844,50 - kroneråttetusenåttehundreogførtifireogfemtiøre - i bo nr. 27/87 (92-2054 S) for Asker og Bærum skifterett godkjennes.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Motsøksmålet:
1. Krav om utleggelse av tomteparsell av gnr. 36, bnr. 41 i Tjøme tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Theodor Kittelsen har i rett tid påanket skifterettens avgjørelse av hans utleggskrav, motsøksmålet punkt 1. Videre har Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo påanket skifterettens avgjørelse av deres utleggskrav, hovedsøksmålet punkt 1. Skifterettens avgjørelse av Bodil Lahelles pengekrav er godtatt, slik at dette krav er rettskraftig avgjort.
Ankesak nr. 92-0744 A gjelder spørsmål om avkortning for en tomt, gnr. 9 bnr. 140 i Blommenholm i Bærum, som Bodil Lahelle mottok som arveforskudd ved skjøte i 1955 fra moren, jf arveloven §38 jf §40.
Asker og Bærum skifterett avsa dom 6. november 1991 med slik domsslutning: I hovedsøksmålet:
1. Bodil Lahelles arv i bo nr. 20/87 avkortes med kr 8000,-.
2. Theodor Kittelsen dømmes til å betale kr 29600,- kronertjuenitusensekshundre 00/100- i saksomkostninger til Bodil Lahelle innen fire uker.
I motsøksmålet:
1. Theodor Kittelsen frifinnes.
2. Bodil Lahelle betaler kr 16000,- - kronersekstentusen 00/100 - i saksomkostninger til Theodor Kittelsen innen fire uker.
I hovedsøksmålet har Bodil Lahelle fått medhold i at avkortningsbeløpet skal tilsvare tomtens verdi på gavetiden. Theodor Kittelsen har i rett tid påanket denne del av dommen. I motsøksmålet er han frifunnet for søsterens krav om tilsvarende avkortning i hans arv. Bodil Lahelle har akseptert denne del av dommen, slik at hennes avkortningskrav er rettskraftig avgjort.
Lagmannsretten har besluttet å forene sakene til felles forhandling, jf tvistemålsloven §98. Det er tilkalt to meddommere av det alminnelige utvalg, i ankesak nr. 92-3057 A etter ankemotpartenes begjæring, og i ankesak nr. 92-0744 A etter rettens tiltak, jf tvistemålsloven §324 første ledd. Ankeforhandling ble holdt 26., 27., 28. og 29. april 1994. Theodor Kittelsen, Bodil Lahelle og Inger Lahelle ga partsforklaringer. Retten foretok befaring av eiendommen på Hvasser i Tjøme, der partene, prosessfullmektigene og vitnene deltok. Det ble avhørt 4 vitner og foretatt dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part, Theodor Kittelsen ved advokat Jon Tenden, nedla slik endelig påstand:
Ankesak nr. 92-0744 A:
Bodil Lahelles arv i bo nr. 20/87 - Kittelsens dødsbo, skal avkortes oppad begrenset til kr 1050000,-.
Th. Kittelsen tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett.
Ankesak nr. 92-3057 A:
I. Th. Kittelsens anke (motsøksmålet):
1. Prinsipalt:
Saken avvises.
2. Subsidiært:
Prinsipalt:
Th. Kittelsen har rett til å kreve utlagt til seg etter skiftetakst tomteparsell av gnr. 36 bnr. 41 i Tjøme etter grenser som fremgår av skisse vedlagt brev til Asker og Bærum skifterett av 22. oktober 87.
Subsidiært:
Th. Kittelsen har rett til å kreve utlagt til seg etter skiftetakst tomteparsell av gnr. 36 bnr. 41 i Tjøme tilsvarende tidligere oppmålt parsell bnr. 100 og med rett til adkomst og biloppstillingsplasser over/ i nordøstre del av gnr. 36 bnr. 41.
3. Th. Kittelsen tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett.
II. Bodil Lahelles m/fl. anke (hovedsøksmålet):
1. Prinsipalt:
Saken avvises.
2. Subsidiært:
Skifterettens dom av 4. september 1992 stadfestes.
3. Th. Kittelsen tilkjennes saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett.
Ankemotpart nr. 1 og 2, Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo ved advokat Ole Løken, nedla i ankesak nr. 92-3057 A slik endelig påstand:
Hovedsøksmålet:
1. Boets faste eiendom, gnr. 36 bnr. 40, 41 og 49 i Tjøme kommune utlegges Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo v/Inger Lahelle etter skiftetakst og i så stor grad Theodor Kittelsen ikke gis rett til utlegg eller ikke gjennomfører slik tilkjent rett.
2. Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo og Bodil Lahelle tilkjennes saksomkostninger for henholdsvis lagmannsrett og lagmannsrett og skifterett.
Motsøksmålet:
1. Skifterettens dom av 4. september 1992 pkt. 1 stadfestes.
2. Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo og Bodil Lahelle tilkjennes saksomkostninger for henholdsvis lagmannsrett og lagmannsrett og skifterett.
Ankemotpart, Bodil Lahelle ved advokat Kim Heger, nedla i ankesak nr. 92-0744 A slik endelig påstand:
1. Skifterettens dom av 6. november 1991, pkt. 1 og 2 stadfestes.
2. Theodor Kittelsen dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten.
Saksforholdene fremgår av skifterettens dommer og lagmannsrettens fremstilling nedenfor.
Theodor Kittelsen har i det vesentlige anført:
Skifteretten tar feil når den har funnet at hans rett til å kreve utlagt en parsell som tilsvarer tidligere oppmålt gnr. 36 bnr. 100, og rett til adkomst og biloppstillingsplasser, ikke er rettskraftig avgjort ved skifterettens dom av 21. august 1989. Dommen avgjør videre, så langt den rekker, motpartenes krav om å få utlagt resteiendommen. Det er uten betydning at skifteretten dengang la til grunn at resteiendommen skulle selges. Betingede dommer kan ikke avsies, idet det ikke foreligger rettslig interesse. Betingelsen er for øvrig ikke medtatt i domsslutningen. Motpartene anket dommen, men trakk senere anken. Dommen er således rettskraftig, og saken må avvises.
Subsidiært anføres at han har gode grunner for kravet om utleggelse, og at skifteretten tar feil når den har funnet at motpartene har rimelig grunn til å motsette seg det, jf skifteloven §61 annet ledd. Ved interesseavveiningen må det legges vekt på at de vil få utlagt 2/3 av Hvassereiendommen, og at søsteren tidligere har fått overta tomter på Blommenholm og hytte i Etnedal.
Han har en sterkere faktisk og følelsesmessig tilknytning til Hvassereiendommen enn sine søsken. Faren kjøpte eiendommen med hus i 1936, og Theodor Kittelsen har vært der jevnlig i alle år. Han fikk i 1969 rett til å føre opp hytte på eiendommen, mens faren nektet søsteren tomt der i 1964. Han har, særlig etter farens død i 1972, brukt eiendommen mer enn sine søsken. Faren ønsket ikke å stykke opp eiendommen, men mente at tomten som hytten ble bygget på, skulle tilfalle ham. Farens ønske ble etter hans død realisert av moren, idet Theodor Kittelsen i 1972 fikk overdratt en naturlig arrondert parsell, gnr. 36 bnr. 100, som gikk til sjøen. Etter krav fra hans søsken ble overdragelsen ved dom i 1979 omstøtt i medhold av arveloven §19 første ledd.
Interesseavveiningen må føre til at han i tillegg til gnr. 36 bnr. 100 får utlagt parkeringsarealet syd for sin hytte med eksklusiv rett, idet resteiendommen har tilstrekkelig parkeringsareal vest for hovedhuset.
Han krever videre å få utlagt stranden som hører til parsellen med eksklusiv rett. Til gjengjeld gir han avkall på sin bruksrett til resteiendommens strand. Det bestrides at denne er uegnet til bading og båtbruk. Den kan videre utbedres ved oppføring av brygge m.v. Partenes motsetningsforhold gjør enhver sambruk av strandområdene umulig. Det er fremhevet at motpartene ikke har rimelig grunn til å motsette seg at han får utlagt svaberget.
Hvis han ikke får utlagt den omsøkte tomt med eksklusiv strandrett, har han rimelig grunn til å motsette seg at motpartene får utlagt resteiendommen. De krevet ikke eiendommen utlagt i den første skifterettssaken. Det vil være klart urimelig om de nå skulle kunne få resteiendommen utlagt slik at den ikke blir solgt, noe som i realiteten ville medføre at de i ettertid kunne tilintetgjøre dommen av 1989.
Skifteretten tar feil når den har funnet at det ikke er grunnlag for å oppjustere til dagens verdi avkortningsbeløpet for tomten på Blommenholm, som Bodil Lahelle mottok som arveforskudd i 1955 for å oppføre bolig. Skifteretten tar feil når den har lagt til grunn at halvparten av tomten er arv etter faren. Tomten tilhørte morens rådighetsdel av felleseiet, og arveforskuddet må i sin helhet anses gitt av henne. Avkortningsspørsmålet skal avgjøres etter gjeldende arvelov, jf §83, og hele tomteverdien er gjenstand for avkortning.
Skifteretten tar videre feil når den har lagt tomteverdien på gavetidspunktet til grunn for beregningen av avkortningsbeløpet. Arvelater har ikke fastsatt beløpet. Tomteverdien er 21. oktober 1992 taksert til kr 1050000. Skifterettens fastsettelse av kr 8000 som avkortningsbeløp er åpenbart urimelig. Vilkårene for å anvende unntaksregelen i arveloven §40 om at arveforskudd kan avkortes til dagens verdi, er oppfylt. Skifteretten tar feil når den har lagt vekt på at han har fått oppført en hytte på foreldrenes eiendom på Hvasser. Tomten på Blommenholm hadde en vesentlig høyere verdi enn bruksretten på Hvasser. Det er vist til at motpartene i annet søksmål for skifteretten har motsatt seg at han får utlagt tomten hytten er oppført på. For øvrig må det ved vurderingen legges vekt på at hans søsken har hatt full bruksrett til familiens hovedeiendom på Hvasser.
Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo har i det vesentlige anført:
Skifteretten har riktig lagt til grunn at brorens krav om å få utlagt Hvassertomten ikke er rettskraftig avgjort ved dommen i 1989. Dommen er nærmest en nullitet, idet det er motstrid mellom premissene på side 15 og 16 og domsslutningen. Hvis dommen har rettskraftvirkninger, er disse begrenset. Dommen avgjør i tilfelle kun nedlagt påstand om at han har rett til utlegg ved salg av resteiendommen. Det fremgår av premissene at dommen ikke kan påberopes hvis medarvingene overtar resteiendommen. Interesseavveiningen etter arveloven §61 annet ledd må da baseres på et annet grunnlag.
Partene er gjensidig innforstått med at det foreligger gode grunner for utleggskravene. Under behandlingen av den nye arveloven ble forslaget om "sterke grunner" endret til "gode grunner", og det stilles i praksis ikke særlig strenge krav, jf Rt-1978-1513, Rt-1981-513 og Rt-1984-552. Det er tilstrekkelig for utleggelse av tomt og resteiendom at stedet har vært tilholdssted for familien siden 1936.
Det aksepteres således at broren har gode grunner for å få utlagt tomt, hvis det kan skje uten skade for resteiendommen. Ved interesseavveiningen må det legges vekt på at faren ikke ønsket å gi ham tomt med eksklusiv strandrett. Det kan ikke tillegges vekt at han, etter farens død i 1972, fikk overtalt moren til å skille ut gnr. 36 bnr. 100, som hun overdro til ham. Gaven ble senere omstøtt ved dom, og det var han som utformet dokumentene. Kjøpekontrakten og skjøtet hadde for øvrig bestemmelse om fri adgang til hele strandlinjen for begge eiendommene så lenge begge hyttene er i familiens besittelse. Dette viser at også moren ønsket at hele stranden skulle være felles.
Tomten bør ikke omfatte svaberget og stranden, som er en naturlig del av resteiendommen. Man får dermed en naturlig grense og unngår gjensidig innsyn på eiendommene. Strandbruken bør være felles. Broren har ikke gode grunner for eksklusiv rett til sandstranden, og de har rimelig grunn til å motsette seg dette. Den øvrige strand er helt uegnet til bading og båtbruk, og forholdene kan i praksis ikke utbedres. Tomtens behov for atkomst og parkering dekkes ved bruksrett, og broren har ikke gode grunner for å kreve arealet utlagt til seg. Bruksretten må være gjensidig for begge hyttene, idet parkeringsforholdene på resteiendommen for øvrig er utilfredsstillende. Han kan opparbeide eksklusiv atkomst og parkeringsplass på nordsiden av tomten.
Bodil Lahelle har videre fremholdt at skifterettens fastsettelse av avkortningsbeløpet for Blommenholmtomten er riktig.
Skifteretten har riktig lagt til grunn at det kun er morens halvdel av arveforskuddet som kan gjøres til gjenstand for avkortning etter arveloven §38. Gaven var ikke "monaleg" i forhold til boets øvrige verdier, ca kr 4 millioner. Den medførte ingen særbegunstigelse, idet dagens tomteverdi, kr 600000 ifølge takst 21. oktober 1992, må sammenholdes med verdien av brorens bruksrett til Hvassertomten, kr 750000 ifølge takst av 25. oktober 1988.
Selv om gaven i skjøte og arvemelding er betegnet som arveforskudd, er det ikke påvist at foreldrene har forutsatt avkortning. Som hovedregel skal avkortning skje på grunnlag av verdien da gaven ble gitt, jf arveloven §40. Det vil være urimelig å forhøye avkortningsbeløpet, og det er ingen holdepunkter for å anta at en oppjustering vil være i samsvar med arvelaters forutsetning for gaven. Hun betaler full pris for en tilleggstomt som ikke kunne bebygges selvstendig.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten når det gjelder partenes krav om å få utlagt Hvassereiendommen.
Ved skifterettens dom av 21. august 1989 fikk Theodor Kittelsen rett til å kreve utlagt til seg en tomteparsell tilsvarende tidligere oppmålt parsell, gnr. 36 bnr. 100, og med rett til atkomst og biloppstillingsplasser. Dommen må anses å innebære en tilsvarende begrensning av medarvingenes rettsstilling. Dommen ble påanket av Randi Kittelsen og Bodil Lahelle, men anken ble senere trukket tilbake. Spørsmålet blir derfor om det kan legges til grunn at det er anledning til å få prøvet utleggskravene i nærværende sak, i betraktning av at hans rett er fastslått ved en rettskraftig dom.
Rettskraftig avgjort er det pådømte krav, og lagmannsretten tar utgangspunkt i at domsslutningen må tolkes med bakgrunn i de tolkningsmomenter som fremgår av dommen. Theodor Kittelsen krevet at skifteretten la til grunn for vurderingen av hans krav på naturalutlegg, at eiendommen skulle selges, jf dommen side 3. Det fremgår av skifterettens premisser at retten har lagt dette alternativet til grunn for sin avgjørelse, og på side 16 uttaler skifteretten: "Dette innebærer at denne dom ikke vil kunne påberopes fra saksøkers side hvis hovedbølet, mot formodning, ikke skulle bli solgt." Skifterettens avgjørelse må ses på bakgrunn av forholdet på domstiden, slik skifteretten selv uttaler i premissene. Når det etter dommen blir klart at eiendommen ikke skal selges, og dette vil gi en helt ny basis for interesseavveiningen, finner lagmannsretten, i likhet med skifteretten, at dommen ikke kan være avgjørende for nærværende sak.
Avvisningspåstanden tas etter dette ikke til følge.
Kittelsenfamilien har eiet eiendommen på Hvasser siden 1936, og den har i alle år vært tilholdssted for familiens medlemmer. Eiendommen er på i alt 8 dekar, og den grenser i vest til Røssesundet og i øst til Langstrandveien. Det vises for øvrig til skifterettens beskrivelse av eiendommen.
Hovedregelen i skifteloven §61 første ledd er at enhver arving kan kreve eiendommen solgt. Etter §61 annet ledd, 2. pkt. kan en loddeier bare kreve naturalutlegg dersom "gode grunner" taler for det, og de øvrige arvingene ikke har "rimelig grunn" til å motsette seg naturalutlegg.
Lagmannsretten forstår uttrykket "gode grunner" i skifteloven §61 annet ledd slik at det må foreligge særlige forhold som tilsier at den som krever utlegget, peker seg ut. Retten finner, som skifteretten, at partene har slike gode grunner til å få deler av eiendommen utlagt til seg. Det har tidligere vært fremholdt at del av fast eiendom ikke kan kreves utlagt, men denne anførsel er frafalt under ankeforhandlingen.
Når det gjelder spørsmålet om, og i hvilken utstrekning, partene gjensidig har rimelig grunn til å motsette seg utlegg, må det foretas en samlet vurdering. Ankemotpartene har opptrådt samlet i saken, og etter lagmannsrettens oppfatning er det mest naturlig å vurdere dem under ett i relasjon til vilkårene i skifteloven §61 annet ledd. Deres faktiske tilknytning til eiendommen har, etter farens død i 1972, vært vesentlig mindre enn brorens. Årsaken var dels at Bodil Lahelle hadde egen hytte på Nøtterøy som nå er solgt, dels den motsetning som oppsto i forhold til broren og som ble forsterket da skifteretten i 1979 omstøtte morens overdragelse av tomten til ham. Lagmannsretten aksepterer at denne motsetningen gjorde situasjonen vanskelig for partene, men kan ikke se at dette er en holdbar grunn for Theodor Kittelsen til å motsette seg naturalutlegg.
Med grunnlag i befaringen finner lagmannsretten, i likhet med skifteretten, at stranden, med unntak for sandstranden er uegnet for bading og båtbruk. Det vises til skifterettens fremstilling. Sandstrandlinjen er som det fremgår, ca 30 meter av den samlede strandlinje på ca 90 meter. Lagmannsretten er videre, med grunnlag i befaring og vitneførsel, kommet til at det ikke vil være praktisk mulig å utbedre forholdene i nevneverdig grad innenfor en rimelig økonomisk ramme. Gode grunner tilsier derfor at retten til sandstranden ligger i fellesskap, også etter at eiendommen er delt. Lagmannsretten finner bevist at arvelaterne ønsket å opprettholde fellesskapet i hele strandområdet, og retten anser at dette vil være en løsning som Theodor Kittelsen ikke har rimelig grunn til å motsette seg. Spørsmålet om sameie ble berørt under ankeforhandlingen, men synes på grunn av motsetningsforholdet mellom partene ikke å være en egnet løsning.
Etter forholdene på stedet fremtrer sandstranden som en naturlig del av resteiendommen, mens Theodor Kittelsens tomt bør arronderes slik at den omfatter en del av svaberget. Lagmannsretten finner at steingjerdet vest for svaberget vil være en naturlig grense mellom eiendommene. Fra et punkt i steingjerdet, 5 meter nord for sydgrensen for tidligere oppmålt parsell gnr. 36 bnr. 100, følger grensen steingjerdet nordover til grensen mot gnr. 36 bnr. 39. Denne grense følges østover til Langstrandveien. Grensen går sydover langs veien til atkomstveien. Videre bør grensen mellom eiendommene følge atkomstveiens nordlige kant til et punkt 5 meter nord for sydgrensen for tidligere oppmålt parsell gnr. 36 bnr. 100. Grensen videre vestover bør trekkes parallelt med denne grense tilbake til utgangspunktet i steingjerdet. Grenselinjen vil medføre at resteiendommen omfatter en rimelig del av svaberget. Atkomstveien og biloppstillingsplassene blir liggende på resteiendommen. Eiendommene bør ha gjensidig rett til å bruke biloppstillingsplassene, idet parkeringsforholdene er lite tilfredsstillende på resteiendommen for øvrig. Det er enighet om at retten til å bruke atkomstveien bør være felles.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten når det gjelder avkortningsspørsmålet. Skifteretten har satt avkortningsbeløpet til kr 8000, og partene er enige om at beløpet tilsvarer Blommenholmtomtens verdi på gavetidspunktet i 1955. Bodil Lahelle har akseptert dommen, mens Theodor Kittelsen krever beløpet forhøyet til dagens tomteverdi.
Lagmannsretten er enig med skifteretten i at arveforskuddet må anses gitt av foreldrene med en halvpart fra hver, og at arveloven ikke gir hjemmel for at farens del kan gjøres til gjenstand for avkortning. Skifterettens begrunnelse tiltres.
Det beløp som skal avkortes, er etter hovedregelen i arveloven §40 verdien av forskuddet på gavetidspunktet dersom dette ikke ville være åpenbart urimelig. Lagmannsretten finner at gaven må ses i sammenheng med at Theodor Kittelsen i 1969 fikk samtykke fra foreldrene til å oppføre hytten på Hvasser vederlagsfritt. Etter de verditakseringer som foreligger, kan lagmannsretten ikke se at det foreligger noen særbegunstigelse av Bodil Lahelle som skulle tilsi at avkortningsbeløpet forhøyes til dagens verdi. Lagmannsretten finner at en slik forhøyelse ville være i strid med arvelaters forutsetninger for gaven.
Skifterettens dom blir etter dette å stadfeste.
I ankesak nr. 92-0744 A er lagmannsretten enig i skifterettens saksomkostningsavgjørelse i hovedsøksmålet. Saksomkostningsspørsmålet i motsøksmålet er rettskraftig avgjort av skifteretten.
Anken har vært forgjeves, og Theodor Kittelsen tilpliktes å erstatte Bodil Lahelle saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §181 første ledd. Advokat Heger har levert omkostningsoppgave med salær kr 46000. Advokat Tenden har anført at beløpet er for høyt. Advokat Heger deltok i ankeforhandlingene som varte i 4 rettsdager. Sakene ble forenet til felles forhandling etter begjæring fra advokat Tenden. Lagmannsretten har intet å bemerke til at advokat Heger etter omstendighetene fant det nødvendig å delta under befaring og vitneavhør på Hvasser. Lagmannsretten kan ikke se at beløpet er høyere enn nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176, og fastsetter omkostningene i samsvar med oppgaven. I tillegg kommer honorar og omkostninger til taksering, begjært av ankemotparten, kr 11000, i alt kr 57000.
I ankesak nr. 92-3057 A har Bodil Lahelle og testamentfullbyrderboet i realiteten fått medhold i begge søksmål. Testamentfullbyrderboet har ikke krevet saksomkostninger for skifteretten. Lagmannsretten finner at kravene om naturalutlegg har reist så tvilsomme spørsmål at Theodor Kittelsen hadde fyllestgjørende grunn til å la saken komme for retten. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 annet ledd tilkjennes ikke saksomkostninger for skifteretten og for lagmannsretten når det gjelder anken i hovedsøksmålet. Lagmannsretten finner videre at saksomkostninger ikke bør tilkjennes i motsøksmålet, idet det anses å foreligge særlige omstendigheter, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Det er lagt vekt på at saken reiser vanskelige spørsmål om rettskraft.
Meddommernes omkostninger deles med 3/4 på advokat Løkens parter og 1/4 på advokat Tendens part.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Ankesak nr. 92-0744 A:
1. Skifterettens dom av 6. november 1991 i hovedsøksmålet stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Theodor Kittelsen 57000 - femtisjutusen - kroner til Bodil Lahelle innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
Ankesak nr. 92-3057 A:
1. Av eiendommen gnr. 36 bnr. 40, 41 og 49 i Tjøme utlegges Theodor Kittelsen til skiftetakst parsell og rettigheter begrenset slik:
Fra punkt i steingjerdet vest for svaberget på gnr. 36 bnr. 41 og 5 meter nord for sydgrensen for tidligere oppmålt parsell gnr. 36 bnr. 100, følger grensen steingjerdet nordover til grensen mot gnr. 36 bnr. 39.
Denne grense følges østover til Langstrandveien. Grensen går sydover langs veien til atkomstveien. Vestover følger grensen atkomstveiens nordlige kant til et punkt 5 meter nord for sydgrensen for gnr. 36 bnr. 100, og går parallelt med denne grense tilbake til utgangspunktet i steingjerdet.
Parsellen har, felles med resteiendommen, bruksrett til stranden, atkomstveien og biloppstillingsplassene i nordøstlig del av resteiendommen.
2. Resteiendommen utlegges Bodil Lahelle og Randi Kittelsens testamentfullbyrderbo ved Inger Lahelle i fellesskap til skiftetakst.
3. Saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.