LE-1993-786
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-21 |
| Publisert: | LE-1993-00786 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00786 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: advokat Helge Sørhaug). |
| Forfatter: | Odd Jarl Pedersen, rettens formann, Knut Sandvik, Kjell Gundelsby |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §212, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §62, §3-5 |
Det ble avsagt slik dom og kjennelse:
Tiltalte, A, født xx.xx.1941, er ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 23. mars 1993 - rettet under hovedforhandlingen - satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §195 første ledd, første straffalternativ
For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet høsten 1983 til 31. mai 1985 på bopel i X i Asker, sugde han ved flere anledninger B, født xx.xx.1971 sin penis.
b) I tidsrommet 1979 til 4. februar 1981 på bopel i X i Asker samt under biltur, sugde han ved flere anledninger C, 4. februar 1967 sin penis, samt masturberte ham til sædavgang.
II Straffeloven §196 første ledd For å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tiden 31. mai 1985 til 31. mai 1987 på sted som nevnt under post I a), trengte han ved flere anledninger sin penis inn i anus til B, født xx.xx.1971, samt forsøkte dette ved en anledning. Ved flere anledninger masturberte han B og sugde hans penis.
b) I tidsrommet 4. februar 1981 til 4. februar 1983 på sted som nevnt under post I b), sugde han ved flere anledninger C, født xx.xx.1967 sin penis, samt masturberte ham til sædavgang.
III Straffeloven §212 annet ledd; For å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Tirsdag den 21. juli 1992 ca kl. 1130 ombord på fergen M/S Jupiter mellom Hirtshals og Oslo i et rom der spilleautomatene var plassert, tok han kontakt med nederlandsk statsborger D, født xx.xx.1981 og ga ham penger til å spille på automaten, samtidig som han selv sto bak ham og klappet og strøk ham over ryggen og baken, samt inviterte gutten med til sin lugar.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse. Påstand om erstatning til de fornærmede forbeholdes nedlagt.
Etter at bevisføringen var avsluttet, trakk statsadvokaten tiltalens pkt. I b og II b, som gjaldt utuktig omgang med C. Statsadvokaten anførte at forholdene var foreldet i det A for disse forhold var siktet mere enn 10 år etter at C var fylt 16 år. Tiltalte blir derfor å frifinne for tiltalens pkt. I b og II b.
Lagretten har i samsvar med tiltalebeslutningens pkt. I a og III blitt forelagt ett hovedspørsmål om straffeloven §195 første ledd første straffalternativ, ett hovedspørsmål etter straffeloven §196 første ledd og ett hovedspørsmål etter straffeloven §212 annet ledd. Alle spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte er født xx.xx.1941. Han bor i - - -vei 3, Y, er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 7. september 1967 ble han dømt til 9 måneders fengsel og sikring for utuktig omgang med mindreårige gutter, og ved Asker og Bærum herredsretts dom av 27. februar 1981 til 6 måneders fengsel for samme overtredelse. Han ble løslatt etter soning den 4. oktober 1981.
Slik spørsmålene til lagretten ble stilt, fremgår det ikke av svarene hvilke av de alternative utuktige forhold som ble funnet bevist og heller ikke omfanget. Retten legger etter bevisførselen til grunn at tiltalte traff B i 1984 om høsten. Da var B fylt 13 år. Etter noen ukers bekjentskap sugde tiltalte hans penis. Det skjedde ofte, opp til 2 ganger i uken. Tiltalte lokket til seg B ved å spandere øl og vise pornoblader. Etter at B den 31. mai 1985 hadde fylt 14 år fortsatte tiltalte å ha utuktig omgang med B i samme omfang. Tiltalte fortsatte å suge Bs penis og tiltalte masturberte hans penis. Ved tre anledninger prøvde tiltalte å få til analt samleie med B. To av gangene klarte ikke tiltalte å trenge sin penis inn. Den tredje gang hadde tiltalte sin penis 2-3 cm inn i Bs endetarmsåpning.
Etter dette skal tiltalte svare for et omfattende og langvarig seksuelt misbruk av en gutt i nesten 3 år fra han var 13 til han var 16 år. Tiltalte var betydelig eldre enn B og det er sterkt straffskjerpende at tiltalte lokket B ved å skjenke ham øl, og han satt B under press ved å true med å fortelle foreldrene om det som foregikk.
B ble også misbrukt seksuelt av en annen mann, E. Han ble ved Eidsivating lagmannsretts dom av 4. juni 1993 dømt til 2 års ubetinget fengsel for misbruket av B og to andre gutter. Misbruket av B varte fra sommeren/høsten 1982 til 31. mai 1985. E masturberte og suget Bs penis og han gjennomførte analt samleie.
B har fått alvorlige psykiske skader av varig art med misbruk av alkohol og piller. Han har forsøkt flere selvmord, og hvorav ett var alvorlig, da han la seg på jernbaneskinnen og ble bevisstløs som følge av pilleinntak. Samboeren slo alarm og B ble funnet. Problemene ble særlig alvorlig da han ble samboer med en pike og B fikk store problemer med det seksuelle. B hadde imidlertid også problem før han traff tiltalte. Han hadde sniffet i ca ett år. Men selv om det har vært flere årsaker til Bs problem, har tiltaltes misbruk spilt en vesentlig rolle.
I skjerpende retning teller også at tiltalte to ganger tidligere, i 1967 og 1981, er dømt for utuktig omgang med mindreårige gutter. Han avsluttet soningen av siste dom 4. oktober 1981. Umiddelbart etterpå var han igang med C.
I formildende retning teller at det er gått lang tid siden påtalemyndigheten ble klar over at tiltalte hadde hatt utuktig omgang med B. Tiltalte tok selv kontakt med politiet i januar 1992 i forbindelse med at han ble utsatt for telefontrussel fra B. Som Bs motiv oppga tiltalte at han hadde hatt utuktig omgang med B og også med C. Tiltalte ble også plaget av personer rundt B og som resultat måtte han flytte til annen bolig.
Tiltalte har hatt en svært vanskelig oppvekst. Han ble født i 1941 med tysk far, og hans hørsel var så dårlig at han fikk lite utbytte av skolegangen. Han ble som følge av alt dette plaget under oppveksten. I en sakkyndig rapport av 11. juli 1967 konkluderes det med at han hadde mangelfullt utviklede sjelsevner og han ga inntrykk av å være intellektuelt tilbakestående og emosjonelt umoden. Disse tilstander har ikke endret seg. Tiltalte har siden 1967 fortsatt med et stort alkoholkonsum.
I saken er det således både skjerpende og formildende omstendigheter. Ved avveiningen av disse, er lagmannsretten blitt stående med at en straff av fengsel i 1 år og 2 måneder er passende.
Tiltalte har sittet 28 dager i varetekt som går til fradrag i straffen.
Påtalemyndigheten har på vegne av de fornærmede nedlagt påstand om at A skal betale oppreisning for ikke-økonomisk skade begrenset oppad til kr 70000,- for C og kr 40000,- for B.
Når det gjelder kravet fra C er lagmannsrettens juridiske dommere kommet til at det ikke er adgang til å pådømme det. Straffkravet for de straffbare forhold som gjelder C er foreldet. Det straffbare forhold opphørte den 4. februar 1983 da han ble 16 år. Foreldelsesfristen er 10 år, og fristen ble først avbrutt da, tiltalebeslutningen av 23. mars 1993 ble sendt ham med forbehold om krav på oppreisning.
At straffkravet var foreldet, fremgikk umiddelbart av de opplysninger som fantes i sakens dokumenter. I et slikt tilfelle skulle ikke straffesaken ha vært reist, og da kan ikke det borgerlige rettskrav pådømmes, jf Rt-1990-578. Kravet må derfor avvises. Forholdet i denne sak er således forskjellig fra det som forelå i Rt-1992-400, hvor tiltalte ble frifunnet av lagretten fordi bevisene ikke holdt.
Bistandsadvokat Just Finne redegjorde nærmere for Bs oppreisningskrav og hevdet at oppreisningen måtte fastsettes på grunnlag av regelen i skadeserstatningsloven §3-5 slik den lyder etter lovendringen av 22. mai 1992. Under henvisning til forarbeidene - NOU 1991:13, seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning og Ot.prp.nr.20 (1991-92) - anførte bistandsadvokaten at den norm som er knesatt i rettspraksis - og særlig dommen inntatt i Rt-1988-532 - ikke lenger gir uttrykk for gjeldende rett. Det ble anført at det må foretas en konkret vurdering basert på de kriterier som fremgår av loven ordlyd etter lovendringen. Under enhver omstendighet måtte retten ta hensyn til de signaler lovgiver har gitt uttrykk for gjennom lovendringen og at oppreisningsbeløpene må legges på et vesentlig høyere nivå enn oppreisningsbeløpet i Rt-1988-532.
Lagmannsretten, de juridiske dommere, bemerker at vilkårene for å tilkjenne fornærmede oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3, er til stede. Oppreisningsbeløpet fastsettes under hensyn til handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått og hvor smertefull, krenkende handlingene var for fornærmede og ettervirkningene for fornærmede, om krenkelsen sitter lenge i. Lagmannsretten har derimot lagt mindre vekt på redusert livsutfoldelse som følge av krenkelsene. Det hører under menerstatningen som det ikke er framsatt krav om. Det har i rettspraksis, jf Rt-1988-532 og senere praksis ved lagmannsrettene utviklet seg et nivå for slike erstatninger. Men i forarbeidene til lovendringen i 1992 er uttalt at nivået bør heves. Lagmannsretten viser til det som er sagt ovenfor om krenkelsen og virkningene, og til at B fikk kr 60000,- av E. Hans misbruk av B var alvorligere bla. med gjennomført anale samleier. Lagmannsretten er blitt stående med at kr 40000,- er en riktig oppreisning.
Dommen og kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. str.alt, straffeloven §196 første ledd, og straffeloven §212 annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. Til fradrag i straffen går 28 - tjueåtte - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tiltalens poster I b og II b.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 40.000 - førtitusen - kroner.
Slutning i kjennelse:
4. Kravet om oppreisning fra C avvises for behandling i straffprosesuelle former.