LE-1994-1243
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-24 |
| Publisert: | LE-1994-01243 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01243 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bente Roshauw) mot A (Forsvarer: advokat Kjell Strand) |
| Forfatter: | Ola Melheim Rettens formann, Mary-Ann Hedlund, Yngve Svendsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel - - vegen 60, .. X, Sverige, for tiden i varetekt ved Ila landsfengsel, er født xx.xx.1967. Han oppgir å vært selstendig næringsdrivende, men er nå arbeidsledig. Han er svensk statsborger. Tiltalte opplyser at han i 1993 hadde en inntekt på ca 80000 kroner og sier seg uformuende. Tiltalte opplyser videre å være ugift, og at han har forsørgelsesbyrde til et barn med kr 1200 pr. måned.
Ifølge statsadvokaten skal tiltalte tidligere være straffedømt i Sverige, men såvidt vites gjelder dette ikke narkotikaforbrytelse.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 19. mai 1994, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil. jfr. forskrifter om narkotika m.v. gitt av Sosialdepartementet 30. juni 1978 med narkotikalisten som blant annet bestemmer at oxazepam skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Lørdag 29. januar 1994 innførte han fra sverige til Norge med Stockholms-toget ca 99,4 gram amfetamin og 17 stk Sobriltabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet oxazepam.
Lagretten er forelagt et hovedspørsmål og et tilleggsspørsmål, som begge er besvart med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, jf femte ledd.
Til fradrag i straffen går 147 dager for utholdt varetektsfengsel.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om en straff av fengsel i to år. Det er blant annet vist til avgjørelser i Rt-1986-876, Rt-1987-1573 og Rt-1988-734 og side Rt-1988-1056.
Forsvareren har bedt tiltalte ansett på mildeste måte. Han har vist til avgjørelser i Rt-1991-1539, Rt-1992-1217, Rt-1992-1220 og Rt-1992-1715.
Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i ett år og seks måneder.
Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp i tilknytning til straffutmålingen, skal lagmannsretten i tillegg til det som fremgår av tiltalen, bemerke:
Tiltalte ble pågrepet ved en rutinekontroll på Oslo sentralbanestasjon den 29. januar 1994. Han hadde da en liten pose med amfetamin (0,02 gram) i lommeboken. Ifølge tiltalte var stoffet beregnet på eget bruk. Etter kroppsvisitasjon fant man i tiltaltes jakke den narkotikamengde som fremgår av tiltalen. Stoffet var pakket i folie og plast og fordelt på fem "pølser". Tiltalte vil ikke erkjenne straffeskyld for forsettlig innførsel, idet han hevder å ha tatt stoffet med uten å forvisse seg om at det var narkotika. Denne uklarhet skal skyldes at han fant stoffet i en pose på toalettet i Stockholm like før avreisen.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har opptrådt som kurer. Under prosedyren har påtalemyndigheten anført at tiltalte selv ervervet stoffet og etablerte kontakt i Oslo, slik at han har hatt en langt mer selvstendig stilling enn kurerens.
Det er kommet frem gjennom vitneførselen at tiltalte har uttalt at han hadde kjøpt stoffet i Stockholm, samt at det var til eget bruk. Retten betviler ikke vitneutsagnet på dette punkt, men tiltaltes forklaring om at stoffet var til eget bruk er ikke troverdig. Det virker underlig at han skulle ta med seg ca 100 gram amfetamin og noen tabletter til Norge for eget bruk mens han etter det opplyste skulle sondere mulighetene for å komme i arbeid. Enn mer usansynlig er dette når det er grunn til å tro at tiltalte hadde til hensikt å returnere til Stockholm samme kveld, eventuelt neste dag.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at tiltalte har vært kurer, samt at han har hatt en viss innflytelse på opplegget i Stockholm. Man finner ikke å kunne legge til grunn at han skulle ha ytterligere befatning med stoffet etter overleveringen i Oslo.
Lagmannsretten legger i skjerpende retning vekt på at spredningsfaren var stor, idet stoffet var lett omsettelig. Det var som resultat av en rutinekontroll og dermed noe tilfeldig, at stoffet ikke ble overlevert til kjøperen i Oslo.
I formildende retning er det intet å anføre.
Saksomkostnigner er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
Til fradrag i straffen går 147 - etthundreogførtisyv - dager for utholdt varetektsfengsel.