LE-1994-2498
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-06 |
| Publisert: | LE-1994-02498 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02498 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Adv. Knut Storberget). |
| Forfatter: | Jørgen Wilberg Rettens formann, Mary-Ann Hedlund, Ole Chr. Bjørnstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60 |
Tiltalte, A, bopel - - -gate 6 A, Oslo, for tiden i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født 1958. Han oppgir sin stilling til selvstendig næringsdrivende, dog således at forretningen er solgt og tiltalte var arbeidsledig da han ble arrestert. Han er gift og har forsørgelsesbyrde for 3 barn. Han er uformuende.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Eidsivating den 31. oktober 1994 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §162 tredje ledd, jfr. første og femte ledd For ulovlig å ha innført stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Lørdag 18. juni 1994 innførte han med fly fra utlandet til Oslo Lufthavn, 1422,3 gram heroinholdig pulver.
Tiltale er tatt ut etter riksadvokatens ordre. - - -
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Begge spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf første og femte ledd.
Retten fastsetter straffen til fengsel i 10 år i overensstemmelse med aktors påstand som retten etter omstendighetene ikke finner grunn til å gå over. Til fradrag i straffen kommer 203 dager for utholdt vareteksfengsel, jf straffeloven §60. Ved straffutmålingen legger retten følgende til grunn:
Tiltalte, sammen med en venn eller kamerat, bestemte seg for å reise til Mekka som en pilgrimsreise. De er begge muslimer.
Tiltalte har forklart at det ikke lot seg gjøre å få flybillett direkte til Saudi-Arabia og de to tok derfor fly til Pakistan og bl.a. besøkte sin familie der. Derfra dro de til Saudi-Arabia, først til Mekka og så til Medina og deretter reiste de begge to tilbake til Pakistan.
Tiltalte har forklart at en bekjent av ham i Pakistan ba ham ta med seg noen gaver til dennes slektninger i Norge hva tiltalte erklærte seg villig til. Retten legger ikke dette til grunn. Retten legger til grunn at tiltalte hadde et opplegg med kjøp av heroin i Pakistan og deretter smugle dette til Norge. Retten antar ikke at tiltalte var alene om dette opplegg og sannsynligvis var han heller ikke hovedmannen. Tiltalte hadde så langt retten kan forstå, ikke noen kapital til å kjøpe heroin for.
Opplegget var at heroinet ble plassert i en thermo-bolle. Mellomrommet mellom de to veggene i thermo-bollen var fylt med heroin. Det var videre tre poser i en plastpose oppi bollen. To av de tre posene var fylt med sterkt luktende krydder, den tredje med heroin. I det ytre fremtrådte dette som husgeråd av pakistansk opprinnelse, og en naturlig gave til pakistanere i Norge pluss krydder som er en naturlig presang fra pakistaner til slektninger i Norge.
Heroinet var således enkelt men effektivt skjult. Det er grunn til å anta at normalt ville smuglingsforsøket ha lyktes. Tollvesenet hadde imidlertid fått et anonymt tips som sa at tre navngitte personer, hvorav tiltalte var en, skulle komme til Fornebu 18. juni 94 - den dag tiltalte kom - og ha med seg heroin. Dette ledet til at smuglingsforsøket ble oppdaget.
Sammen med tiltalte reiste tiltaltes mor. Thermo-bollen med heroinet i var pakket i hennes bagasje, en pappeske som opprinnelig skrev seg fra Norge. Også dette var et ledd i å kamuflere smuglingsforsøket.
Av allmennpreventive grunner må det reageres strengt mot innførsel av det farlige narkotiske stoffet heroin. Med hensyn til straffenivået har statsadvokaten særlig vist til Høyesteretts dom i Rt-1989-685, og til Høyesteretts dom i Rt-1987-1163. Forsvareren har vist til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1993-33 og Rt-1988-314. Disse avgjørelser viser at straffenivået for et så stort parti som det her er tale om og med den styrkegrad det her gjelder - 28 % - ligger på 10 års fengsel og over.
Retten kan ikke se at det foreligger særlige formildende omstendigheter ved forbrytelsen. Bevisførselen har ikke avklart nøyaktig på hvilket tidspunkt den beslutning har festnet seg hos tiltalte at han skulle delta i smuglingsforsøket, men beslutningen har i alle fall festnet seg på et så tidlig tidspunkt at han har hatt et langvarig og festnet forsett om å innføre et så stort parti som det her er tale om til Norge. Tiltalte var kurér. Slik det fremgår av dom i Rt-1988-314 er det vanligvis ikke grunn til å behandle kur ren mildere enn andre som deltar i innførsel av narkotika. Tiltalte var etter rettens mening heller ikke bare kurér, men også en ytterligere deltaker i prosjektet, selv om han som nevnt neppe var hovedmannen.
Forsvareren har vist til at tiden i varetekt har tatt sterkt på tiltalte og fremlagt legeerklæring om dette. Forholdet finnes ikke å kunne tillegges nevneverdig betydning for straffutmålingen.
Det er videre fremholdt at den straff tiltalte blir ilagt, går meget hardt utover hans familie. Hans kone som også er fra Pakistan har forklart at hun er helt avhengig av ham, slik det vanlig er for pakistanske hustruer. De har også tre små barn. Retten finner det utvilsomt at tiltaltes familie blir sterkt skadelidende av den dom som overgår tiltalte. Dette er imidlertid - om enn uønsket - en nødvendig følge av den handling tiltalte har begått.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke ilagt.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
A, født 1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, tredje ledd, jf første og femte ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - år. Til fradrag i straffen går 203 - tohundreogtre - dager for utholdt varetektsfengsel. Dommen ble lest opp for tiltalte.