LE-1995-290
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-12 |
| Publisert: | LE-1995-00290 |
| Stikkord: | Søksmålskompetanse, Tvistemålsloven 54 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Toten herredsrett Nr. 94-00265 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00290 K. |
| Parter: | Den kjærende part: 1. Ronald Pedersen (Prosessfullmektig: Advokat Erik Keiserud, Oslo). Den kjærende part: 2. Sparebanken NOR, Gjøvik (Prosessfullmektig: Advokat Harald Thoresen, Lillehammer). Kjæremotpart: Solveig Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Hans Andreas Hansen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg 2. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 3. Lagdommer Karin Stang |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §179, §249, §396, §397, §398A, §93, Konkursloven (1984) §135, Selskapsloven (1985) §15-1 |
Kjæremålet gjelder krav om avvisning.
Ved stevning av 9. mai 1994 til Toten herredsrett reiste Solveig Olsen søksmål mot konkursboet Film Forum Oppland AS v/advokat Ronald Pedersen, advokat Ronald Pedersen og Sparebanken NOR, Gjøvik, med krav om erstatning for lidt tap i forbindelse med uberettiget arrest mot Nye Honky Tonk Video AS v/styreformann og eneaksjonær Solveig Olsen.
I prosesskrift av 29. august 1994 frafalles søksmålet mot Film Forum Oppland AS, dets konkursbo fordi bobehandlingen ble innstilt i medhold av konkursloven §135, 28. juni 1991.
I stevningen opplyses at Solveig Olsen innskjøt en aksjekapital på kr 200000 og at samlede investeringer i det Nye Honky Tonk Video AS var ca kr 980000. De nye investeringer hadde intet å gjøre med Film Forum Oppland AS eller det tidligere selskap Honky Tonk Video AS, og ved arrestbegjæring fra Film Forum Oppland AS, dets konkursbo ble det uberettiget tatt arrest i en rekke gjenstander, herunder film, som tilhørte det nye selskap. Dette medførte at inntektene uteble og at forretningen som selskapet drev måtte stenge. Selskapet ble tvangsoppløst ved Toten skifteretts kjennelse av 15. juni 1992 og bobehandlingen innstilt i medhold av konkursloven §135 ved Toten skifteretts kjennelse av 27. september 1993. De saksøkte holdes ansvarlig for det tap Solveig Olsen derved er påført.
Solveig Olsen har i prosesskrift av 29. august 1994 nedlagt slik endret påstand:
1. Saken fremmes.
2. Advokat Ronald Pedersen og Sparebanken NOR Gjøvik v/styrets formann dømmes in solidum til å betale Solveig Olsen et beløp begrenset oppad til kr 1500000.
3. De saksøkte dekker in solidum sakens omkostninger.
De saksøkte påstod saken avvist under henvisning til at kravet må rettes mot ledelsen i Nye Honky Tonk Video AS og mot Nye Honky Tonk Video AS, dets konkursbo.
Toten herredsrett avsa 4. november 1994 beslutning med slik slutning:
Saken fremmes.
Ronald Pedersens prosessfullmektig, advokat Erik Keiserud, vedtok forkynnelse den 7. november 1994 og innga kjæremål 21. november s.å.
Han nedla slik påstand:
1. Sak nr. 49-00265 A for Toten herredsrett avvises forsåvidt gjelder advokat Ronald Pedersen.
2. Advokat Ronald Pedersen tilkjennes sakens omkostninger for såvel herredsrett somlagmannsrett.
Sparebanken NOR, Gjøvik har ved sin prosessfullmektig, advokat Harald Thoresen, vedtatt forkynnelse 7. november 1994 og har påkjært herredsrettens beslutning 23. november 1994 med henvisning til tvistemålsloven §398A.
Sparebanken NOR, Gjøvik har nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 94-00265 A for Toten herredsrett avvises forsåvidt gjelder Sparebanken NOR.
2. Sparebanken NOR tilkjennes saksomkostninger for såvel herredsrett som lagmannsrett med tilsammen kr 7000,-.
Kjæremotparten, Solveig Olsen, har ved sin prosessfullmektig, advokat Hans Andreas Hansen, tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes.
2. Omkostningsspørsmålet utstår inntil dom blir avsagt.
Den kjærende part, Ronald Pedersen, har i hovedtrekk anført:
Herredsrettens beslutning av 4. november 1994 er gjenstand for kjæremål, jf tvistemålsloven §396. Tvistemålsloven §93 siste ledd gjelder bare rettens beslutning om hvorvidt avvisningsspørsmålet skal avgjøres før saksbehandlingen går videre og rettens valg mellom de behandlingsmåter som er nevnt i bestemmelsens annet ledd. Det vises til Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 220. Kjæremålet gjelder herredsrettens lovanvendelse. Det foreligger ikke tilstrekkelig rettslig interesse for å kunne fremme krav mot den kjærende part. Kravene til rettslig interesse er ved fullbyrdelsessøksmål og fastsettelsessøksmål langt på vei de samme. Dette gjelder særlig for vilkårene om tilknytning til søksmålsgjenstanden som er det sentrale i saken, jf Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, side 121-122.
Kjæremotparten anførte for herredsretten at hun har et erstatningskrav mot den kjærende part. Grunnlaget skal være feil og mangler ved den arrestbegjæring som den kjærende part, som bobestyrer for Film Forum Oppland AS, dets konkursbo, fremmet mot selskapet Nye Honky Tonk Video AS. Kjæremotpartens pretensjon er at hun har lidt et avledet økonomisk tap, i egenskap av aksjonær, regresskreditor og panthaver i Nye Honky Tonk Video AS, som følge av arrestbegjæringen.
Den kjærende part påstår saken avvist fordi det reiste krav tilkommer Nye Honky Tonk Video AS, dets konkursbo. Kravet kan ikke fremmes av en aksjonær i selskapet, jf Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer, bind I side 130 og Rt-1975-1166 og Rt-1987-590.
Kjæremotparten anførte for herredsretten at Kreditkassen, Gjøvik til sikkerhet for sitt engasjement for Nye Honky Tonk Video AS hadde pant i varelageret. I tillegg hadde Kreditkassen, Gjøvik sikret seg ved en selvskyldnerkausjon fra kjæremotparten som ble innfridd. Innfrielse av selvskyldnerkausjonen medfører ikke at kjæremotparten harsøksmålskompetanse i nærværende sak. Konkursboets regresskreditor kan ikke ha søksmålskompetanse i denne sak, jf Rt-1993-20, Rt-1993-315 og Rt-1993-1399.
Kjæremotparten anfører at hun i egenskap av panthaver i Nye Honky Tonk Video AS' varelager er påført et økonomisk tap ved at varelageret gikk tapt. Kjæremotparten kan heller ikke i egenskap av panthaver ha søksmålskompetanse, og saken må avvises.
Den kjærende part, Sparebanken NOR, Gjøvik, har ved sin prosessfullmektig, advokat Harald Thoresen, i det vesentlige anført:
Kjæremotparten har ikke rettslig interesse i å fremme kravet. Erstatningskravet mot Sparebanken NOR er reist av Solveig Olsen, som var eneaksjonær i Nye Honky Tonk Video AS. Kravet begrunnes med at det ble tatt arrest i varer og inventar tilhørende nevnte selskap. Det må ut fra dette i tilfelle være Nye Honky Tonk Video AS som har lidt tapet. Et eventuelt erstatningskrav må derfor fremmes av selskapet, noe det hadde full anledning til dersom selskapet mente kravet var rettsstridig. Det vises til at arrestbeslutningen, som ble forkynt for selskapet 5. desember 1990, uttrykkelig gjorde oppmerksom på at selskapet kunne forlange rettsmøte, jf tvistemålsloven §249. Selskapet reagerte ikke med å forlange rettsmøte eller på annen måte avverge en eventuell feilaktig arrest, og selskapets aksjonær kan ikke senere fremme erstatningskrav. Dersom aksjonæren mener å ha et tap, må dette fremmes motselskapets ledelse.
Kjæremotparten har heller ikke rettslig interesse i egenskap av å være regresskreditor, slik hun har påberopt for herredsretten. Selv om kjæremotparten måtte innfri selvskyldnerkausjonen hun hadde stilt til fordel for Kreditkassen, medfører ikke dette at hun har søksmålskompetanse i nærværende sak. Regresskravet må rettes mot Nye Honky Tonk Video AS, dets konkursbo.
Kjæremotparten har heller ikke søksmålskompetanse basert på at hun i egenskap av panthaver er påført et økonomisk tap ved at varelagerpantet gikk tapt.
Kjæremotparten, Solveig Olsen, har ved sin prosessfullmektig, advokat Hans Andreas Hansen, og ved Johan Richardsen i det vesentlige anført:
Herredsrettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål, jf tvistemålsloven §93 tredje ledd.
Herredsrettens beslutning er korrekt, og det vises særlig til rettens bemerkninger side 3 syvende avsnitt:
Avgjørende for om et søksmål skal avvises, er hvilken påstand som nedlegges, dvs hva som pretenderes.
Sparebanken NORs arrest i Nye Honky Tonk Video AS er foretatt på gale premisser.
Helge Geir Olsen var daglig leder i Nye Honky Tonk Video ASog ikke styreformann eller styremedlem. Han var ikke til stede da det ble foretatt arrest.
Solveig Olsen forholdt seg ikke passiv da det ble tatt arrest. Helge Geir Olsen engasjerte samme dag arrestbegjæringen ble forkynnet for ham, advokatfirmaet Feydt & Hamborgstrøm, som straks tilskrev advokat Ronald Pedersen og Sparebanken NOR, jf brev av 5. desember 1990 og 6. desember 1990.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:
Herredsrettens beslutning av 4. november 1994 om å fremme saken er avsagt under saksforberedelsen og kan dermed påkjæres, jf tvistemålsloven §396 og §397 nr. 2. Tvistemålsloven §93 tredje ledd gjelder bare rettens beslutning om når avvisningsspørsmålet skal behandles og behandlingsmåten, jf bestemmelsens annet ledd.
Sparebanken NOR har påkjært beslutningen etter utløpet av kjæremålsfristen, med hjemmel i tvistemålsloven §398A. Bestemmelsen hjemler motkjæremål fra andre kjæremålet har betydning for. Ronald Pedersens kjæremål har ikke betydning for Sparebanken NOR. Fristen for selvstendig kjæremål er oversittet, og kjæremålet fra Sparebanken NOR må derfor avvises.
Når en saksøker hevder å ha et pengekrav og krever fullbyrdelsesdom for dette, må kravet normalt realitetsprøves uten at saksøkeren behøver å legitimere noen ytterligere rettslig interesse, jf Rt-1958-891. Omsaksøker virkelig har det krav han gjør gjeldende, er et materielt spørsmål som han har krav på å få realitetsbehandlet, og retten skal legge saksøkerens pretensjoner om sin egen rettsstilling til grunn.
Solveig Olsen hevder selv å ha et erstatningskrav mot den kjærende part, som følge av at denne som bobestyrer uberettiget begjærte arrest i eiendeler tilhørende det selskap hvor Solveig Olsen var styreformann, eneaksjonær, regresskreditor og panthaver. Selvom det ikke skulle være grunnlag for å rette et krav mot den kjærende part, medfører dette ikke at kravet ikke skal realitetsbehandles. Saken kan ikke av denne grunn avvises jf. Rt-1985-807 og Rt-1993-876.
Den kjærende part har vist til Rt-1975-1166 og Rt-1987-590. I begge disse avgjørelser fremsetter aksjonærene krav på vegne av det konkursrammede selskap. Aksjonærene pretenderer ikke selv å ha en rett, og avgjørelsene har derfor ikke relevans for denne sak.
Den kjærende part har også vist til Rt-1993-20, Rt-1993-984 og Rt-1993-1399. Lagmannsretten finner ikke at noen av disse tre avgjørelser har relevans i dette tilfelle. Den første avgjørelser gjelder krav rettet mot et konkursrammet selskaps styreformann i medhold av selskapsloven §15-1. Solveig Olsen krever ikke erstatning med hjemmel i selskapsloven regler, og hun retter ikke krav mot styreformann eller styremedlem i det selskap hvor hun er aksjonær, kreditor og panthaver. Hennes krav er rettet mot en utenforstående tredjemann. De to andre avgjørelser behandler konkursboets krav mot henholdsvis selskapets styreformann og revisor og kan, som nevnt, ikke få betydning her.
Lagmannsretten finner at Solveig Olsen har søksmålskompetanse.
Kjennelsen gjelder bare en del av saken og lagmannsretten finner derfor at sakomkostningsspørsmålet bør utestå til dom i saken blir avsagt, jf. tvistemålsloven §179, første ledd annet punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet fra Sparebanken NOR, Gjøvik avvises.
2. Sak nr. 94-00265 A for Toten herredsrett fremmes.
3. Saksomkostningsavgjørelsen utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.