LF-1996-404

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-06-20
Publisert:	LF-1996-00404
Stikkord:	Ærekrenkelse, Mortifikasjon, Oppreisning
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre herredsrett Nr. 94-1299 M - Frostating lagmannsrett LF-1996-00404 M.
Parter:	Ankende parter: 1. Jornalist A. 2. Redaktør B. 3. X AS (Prosessfullmektig: Advokat Cato Schiøtz, Oslo). Ankemotpart: C (Prosessfullmektig: Advokat Per Danielsen, Oslo).
Forfatter:	Lagmann Kjell Buer, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §247, §253, Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, Grunnloven (1814) §100, §115, §116, §117, §195, §249, Domstolloven (1915) §18, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §440

Saken gjelder spørsmålet om mortifikasjon av påståtte ærekrenkende beskyldninger i henhold til straffeloven §253 og krav om oppreisningserstatning for samme etter skadeserstatningsloven §3-6.

Den 8. november 1994 reiste C sak mot journalist A, redaktør B og X AS ved stevning til Sunnmøre herredsrett. De sistnevnte tok til motmæle. Den 14. mars 1996 avsa herredsretten dom med slik domsslutning:

"1. Følgende beskyldninger offentliggjort i X for tirsdag 22. mars 1994 erklæres for døde og maktesløse (mortifiseres):

1.1. "Kriminalitet i Guds namn".

1.2. "Det er kriminalitet i Guds namn, sier den estiske innanriksministeren Heiki Arike (innfelt) og åtvarer Norge og resten av Europa mot den singaporske sektleiaren C og hans Sunnmørske støttespelarar".

1.3. "C er utvist frå Estland etter påstandar om hjernevasking og grove seksuelle overgrep mot unge jenter ved en Bibelskule i Tallin".

1.4. "Styresmaktene i Estland åtvarer norske styresmakter mot C, ein singaporsk evangelist som er utvist for godt frå Estland etter påstander om hjernevasking, undertrykking og seksuelle overgrep mot unge estiske jenter".

1.5. "Det er kriminalitet i Guds namn, fastslår innanriksminister Heiki Arike overfor X".

1.6. "Samarbeidet med den amerikanske organisasjonen stoppa i mars 1992, etter at det vart avdekt ei rekke irregulære forhold, og etter at ei rekke jenter sto frem og fortalde om grove seksuelle overgrep på Bibelskulen".

1.7. "Det var her dei grovaste seksuelle overgrepa skal ha foregått".

1.8. "Det var i denne blokka at dei grovaste seksuelle overgrepa skal ha foregått etter at fasteperioden var unnagjort".

1.9. "Bibelskulen var sexskule".

1.10. "Skulen fungerte etter kvart meir som eit sexinstitutt for leiaren, enn som ein bibelskule".

2. Journalist A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 25000, kronertjuefemtusen.

3. Redaktør B dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 25000,- kronertjuefemtusen.

4. X AS v/styrets formann dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 150000,- etthundreogfemtitusen.

5. X AS v/styrets formann idømmes solidaransvar for journalist A og redaktør Bs oppreisningsansvar, jfr. pkt. 2 og 3.

6. Journalist A, redaktør B og X AS v/styrets formann dømmes in solidum til å betale saksomkostninger til C v/advokat Per Danielsen med kr 273213,- kronertohundreogsyttitretusento- hundreogtretten.

7. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Journalist A, redaktør B og X har den 27. mars 1996 anket saken til Frostating lagmannsrett. C har avgitt anketilsvar 19. april 1996.

Den 10. mai 1996 besluttet Frostating lagmannsrett å henvise saken til ankeforhandling. Den 18. april 1997 besluttet lagmannsretten under henvisning til rettsalsituasjonen i Ålesund å flytte saken til Trondheim lagsogn i medhold av domstolloven §18 annet ledd.

Ankeforhandling fant sted i Trondheim Tinghus 12., 13, 14., 15., 16. og 21. mai 1997. C, journalist A og redaktør B møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 18 vitner. Saken står faktisk og rettslig i det alt vesentlige likedan for lagmannsretten som for herredsretten.

Journalist A, redaktør B og X har i det vesentlig anført:

Det er ubestridt at de omhandlede 10 beskyldninger inntatt i X 22. mars 1994 i utgangspunktet rammes av straffeloven §247.

Mortifikasjonskravet og kravet om oppreisning kan allikevel ikke føre frem fordi:

Prinsipalt.

Det er ført sannhetsbevis for beskyldningene jf straffeloven §253 nr 1 og §249 nr 1. Det vises til Cs egne innrømmelser, vitneutsagn vedrørende hans tidligere virksomhet og en omfattende vitneførsel vedrørende hans virksomhet og handlemåte ved bibelskolen i Estland i 1991/1992.

Unntaket i straffeloven §249 nr 2 kommer ikke til anvendelse fordi beskyldningene bygger på en grundig "kontradiktorisk" saksbehandling i avisen. Med utgangspunkt i myndighetenes og pressens behandling av saken i Estland, ville en anonymisering dessuten ha vært formålsløst. Det må videre legges vekt på hvilke alvorlige overgrep man her sto ovenfor.

Subsidiært.

Selv om retten skulle komme til at man ikke har lykkes å føre sannhetsbevis for de fremsatte beskyldninger, må de ankende parter allikevel frifinnes fordi kravet til rettsstrid ikke er oppfylt i saken.

Ved avgjørelsen av rettsstridsspørsmålet må det legges avgjørende vekt på følgende forhold: -

Pressens rolle og ansvar som undersøker og nyhetsformidler - public watchdog - tilsier at ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven §100 og EMK artikkel 10 i slike saker må gå foran personvernet nedfelt eksempelvis i injurielovgivningen. Det må i hvert fall gjelde et "formidlingsprivilegium" hvor kilden til beskyldningene i det vesentlige er uttalelser fra annet lands myndigheter på høyt nivå. Nyere rettspraksis nasjonalt og internasjonalt underbygger en slik rettslig utvikling. -

Sakens tema hadde og har en generell interesse i den løpende samfunnsdebatt. Karismatiske forkynnere, sektdannelser og ekstreme religiøse miljøer må forvente at offentlighetens lys rettes mot virksomheten. -

C var dessuten en "offentlig person" i det distrikt X dekker. Avisen hadde tidligere skrevet positive artikler om innsamlingsaksjoner til Estland hvor C inngikk som en av aktørene. C hadde selv vært på Sunnmøre en rekke ganger og tatt del i den religiøse aktivitet innen den lokale pinsebevegelse.

Han var også en offentlig person i Estland, jf avisomtale hvor han selv tok til motmæle i de lokale aviser. Hans egne opplysninger om sterke helbredende evner og at han ga sine bibelskoleelever full kroppslig massasje, skjøv han naturlig frem i mediene og dermed offentlighetens rampelys. -

Xs tilretteleggelse av artikkelserien var dessuten forbilledlig med grundige forberedelser og med tilsvarsmulighet for C. Selve artikkelen 22. mars 1994 inneholdt dessuten intervju med personer som forsvarte C og hans virksomhet. -

Det var dessuten på det rene at TV2 samme kveld hadde reportasje om C som gikk langt videre i beskrivelsen av Cs virksomhet enn det X beskrev.

Under enhver omstendighet må straffeloven §249 nr 3 komme til anvendelse. Grunnlaget må være de samme elementer som er påberopt vedrørende rettsstridsvurderingen ovenfor.

Atter subsidiært.

Under enhver omstendighet kan det i denne sak ikke være aktuelt å tilkjenne oppreisningserstatning jf skadeserstatningsloven §3-6 første ledd, siste setning. Det vises i denne anledning til følgende forhold: -

Det kan være grunnlag for å legge en annen rettsstridsvurdering til grunn ved spørsmålet om oppreisning sammenholdt med situasjonen ved mortifikasjon. -

C var forut for reportasjen utvist som uønsket i Estland nettopp på grunn av de faktiske forhold avisen beskriver. -

Det hadde vært omfattende reportasjer om Cs virksomhet i estiske media. C hadde selv hatt innlegg i estiske aviser vedrørende sin virksomhet. -

C hadde selv satt fokus på egen virksomhet ved måten å drive sin bibelskole. Hans opplegg med massasje av unge kvinnelige elever under de gitte omstendigheter måtte nødvendigvis skape betydelig oppmerksomhet og medføre negativ omtale av ham. Han har selv erkjent at dette var uklokt og dumt.

C hadde minimal tilknytning til Norge. Han led dessuten ingen merskade ved Xs artikkel.

Han driver fortsatt sin religiøse virksomhet nå med basis i Holland. -

Betydningen av Xs artikkel er dessuten minimal sammenlignet med den oppmerksomhet TV2's reportasje om det samme tema medførte over det ganske land.

De ankende parter har nedlagt slik påstand:

"1. Journalist A, redaktør B og X AS v/styrets formann frifinnes.

2. C tilpliktes å betale sakens omkostninger for begge instanser."

C har i det vesentlige anført: - at beskyldningene begrenser seg i tid og sted til Estland 1991/1992 og at de knytter seg til grove seksuelle overgrep begått av C . - at det ikke er ført bevis for sannheten i de fremsatte beskyldninger. Årsaken til den underliggende konflikt må søkes i kulturforskjeller innen religiøs forkynnelse, ispedd elementer av rasisme. Forskjellige religiøse bevegelser/retninger igangsatte en kamp om sjeler da Estland ble fritt i 1991. Nærværende sak må ses på denne bakgrunn. - at selv om det skulle ha vært ført sannhetsbevis for beskyldningene, så er de fremsatt i en form og på en måte som er utilbørlig, jf straffeloven §249 nr 2. - at samtlige beskyldninger åpenbart må være rettsstridige.

Beskyldninger om grove seksuelle forbrytelser med angivelse av navn og bilde er helt ekstraordinært i norske media. Måten artikkelen ble presentert på, rammet C og hans familie direkte og hardt. Det fantes ingen aktverdig grunn ut over øket løssalg til å fremsette så grove beskyldninger på denne måten.

Tilsvarende artikler savner sidestykke innen norsk journalistikk. - at det ikke eksisterer noe "referatprivilegium "for avisen som fritar for ansvar ved denne typen av grove personlige beskyldinger. - at straffeloven §249 nr 3 åpenbart ikke kan komme til anvendelse i denne sak. - at herredsrettens avgjørelse av oppreisningskravet er akseptabelt da man av prosessøkonomiske grunner ikke har ønsket å motanke på dette punkt. Det er åpenbart at rettsstridsvurderingen må være likedan ved avgjørelsen av mortifikasjonsspørsmålet som ved avgjørelsen av erstatningsspørsmålet.

C har nedlagt slik påstand:

"1. Anken forkastes.

2. De ankende parter tilpliktes in solidum å betale ankemotpartens saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten vil bemerke:

Når det gjelder sakens faktum/bakgrunn viser lagmannsretten til herredsrettens redegjørelse inntatt i domsutskriften på 2-8.

Mortifikasjonskravet.

1. Beskyldningene.

Det er ingen uenighet mellom partene om at samtlige 10 utsagn inntatt i dommen foran på 2 objektivt sett representerer ærekrenkende beskyldninger, jf straffeloven §247.

Leser man Xs artikkel 22. mars 1994 i sin sammenheng, fremstår utsagnene under pkt 1.1 til 1.8 for den alminnelige leser som konkrete beskyldninger om at C på straffbart vis har begått seksuelle overgrep, i det vesentlige grove sådanne, mot elever/deltakere under hans bibelskoleaktiviteter i Estland. De enkelte utsagn representerer variasjoner over det samme tema. Slik artikkelen er utformet, må den når det gjelder påståtte straffbare forhold, utsagn 1.1-1.8, referere seg til overtredelse av estisk straffelov.

Utsagn 1.9 og 1.10 har et mer generelt innhold hvor Cs bibelskolevirksomhet karakteriseres som sexskole eller sexinstitutt.

Samtlige beskyldninger refererer seg i tid og sted til Cs bibelskolevirksomhet i Estland i 1991/1992. Artikkelen er gitt førstesideoppslag med billedlig og skriftlig identifikasjon av C. Såvel beskyldningene om overgrep som beskyldningene om sexskole/sexinstitutt knytter seg direkte til hans person.

Lagmannsretten finner at samtlige beskyldninger/utsagn rammes av straffeloven §247.

2. Spørsmål om sannhetsbevis.

I følge straffeloven §253 nr 1, jf §249 nr 1 ekskluderer sannhetsbevis som hovedregel et mortifikasjonskrav. Bevisbyrden påhviler de ankende parter og bevisstyrken må være av en slik karakter at det ikke kan herske rimelig tvil om utsagnenes sannhet. Det vises for så vidt til Rt-1988-1398. Tidspunktet for når sannhetsbevis må være ført er når dom avsies jf Rt-1997-58.

Når det gjelder bevisførselen knyttet til utsagnene 1.1 til 1.8 bygger dette i det vesentlige på uttalelser fra D, E og F.

D hadde kjent C siden 1990 da hun begynte på bibelskole i Singapore i hans menighet Worldwide Victories Ministry. Våren 1991 samarbeidet hun med C bl.a. i India. I september 1991 sluttet hun seg til staben ved den bibelskole C hadde etablert i Estland. Hun var her til våren 1992. I en skriftlig erklæring datert 28. april 1992 anklager hun C for en rekke seksuelle overgrep under deres misjonsreise i India våren 1991. Hennes dagbok fra Indiareisen er også fremlagt.

D har ikke møtt som vitne for lagmannsretten. De begivenheter hun beskriver i sin redegjørelse omfatter forhold som ligger utenfor bevistemaet i nærværende sak. Selve handlingsforløpet skal ha skjedd i India i et tidsrom forut for etableringen av bibelskolen i Estland. Manglende mulighet til umiddelbar bevisførsel, medfører at lagmannsretten ser bort fra den betydning dette materiale kunne hatt i nærværende sak.

E var elev ved Cs første bibelskolekurs i Estland høsten 1991. Hun arbeidet deretter som medlem av skolens stab. Hun har for lagmannsretten forklart om en episode i et svømmebasseng hvor C var til stede sammen med tre av sine døtre. Han skal i følge henne ha berørt hennes ben mens de svømte i bassenget.

Vitneprovet gir etter lagmannsrettens mening intet grunnlag for å anta at eventuell berøring av vitnets ben var seksuelt motivert fra Cs side. Langt mindre kan eventuell berøring karakteriseres som et seksuelt overgrep - eller grovt sådant.

F var deltaker på Cs bibelskolekurs høsten 1991. Hun fortsatte som deltaker på ettervinteren 1992. Hun hadde da også oppdrag for C som tolk.

F har for lagmannsretten forklart at C ved flere anledninger har gitt henne full kroppsmassasje. Etter hvert omfattet massasjen berøring av bryster og hennes kjønnsorgan. Ved en anledning førte han sine fingre inn i hennes vagina.

C har erkjent at han ga elever og medlemmer av sin stab massasje, eventuelt full kroppsmassasje, når de var slitne og hadde behov for dette. Han hadde lært klassisk orientalsk kroppsmassasje. Han har benektet at han har massert bryster og andre private kroppsdeler ved noen anledning.

Lagmannsretten finner, som herredsretten, Fs forklaring troverdig. Retten finner det bevist at C ved flere anledninger har berørt/befølt hennes bryster og kjønnsorgan under massasje våren 1992. Videre at han ved en anledning førte en finger inn i hennes vagina.

F var 18 år våren 1992. Ved siden av å være elev på bibelskolen arbeidet hun som nevnt for C som tolk og sekretær. Den massasje med berøring av bryst og kjønnsorgan som fant sted skjedde på frivillig basis. Det er ikke ført bevis for at handlingene var straffbare seksuelle overgrep i Estland. Det er tvert imot dokumentert at påtalemyndigheten i Tallin henla saken mot C den 30. juni 1992 når det bl.a. gjaldt hans forhold til F. Som grunnlag for henleggelsen er bl.a. anført:

"Som det fremgår av det ovenstående er F myndig, det ble ikke brukt fysisk makt eller trusler overfor henne, all ovenstående aktivitet skjedde på frivillig grunnlag, dermed mangler Cs aktivitet, ifølge Straffeloven §115, §116, §117 og §195, de nødvendige karekteristika for kriminelle handlinger."

De øvrige vitnebevis og andre bevis i saken er sekundære i forhold til de vitneprov/opplysninger som er behandlet ovenfor. Lagmannsretten finner derfor ikke at det er ført sannhetsbevis for beskyldningene om straffbare seksuelle overgrep slik utsagnene nevnt under punktene 1.1-1.8 må forstås når man leser avisartikkelen i sammenheng.

Beskyldningene/utsagnene 1.9 og 1.10 går ut på at bibelskolen fungerte som en sexskole eller sexinstitutt for C. Beskyldningene er fremsatt i samme artikkel i intervju med E.

Lagmannsretten finner ikke at det er ført sannhetsbevis for at bibelskolevirksomheten hadde et slikt formål eller innhold som beskrevet i beskyldningene.

3. Spørsmål om rettsstrid.

Etter rettspraksis må det i forhold til straffeloven §247 innfortolkes en rettsstridsreservasjon. Det betyr at selv om det ikke er ført sannhetsbevis for en æreskrenkelse etter §247, kan det foreligge forhold som gjør æreskrenkelsen rettmessig. I så fall kan en rettmessig æreskrenkelse heller ikke mortifiseres jf Rt-1993-537.

De ankende parter har når det gjelder rettsstridsspørsmålet sterkt fremhevet at ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven §100 og EMK artikkel 10 må gå foran personvernet i en sak som den foreliggende. Det er anført at pressens rolle og ansvar som "public watchdog" forutsetter dette.

Når det gjelder selve sakstemaet har de ankende parter anført at en rekke begivenheter i de senere år har satt søkelyset på religiøse sektdannelser og karismatiske forkynnere. Dette er m.a.o. et naturlig område for den alminnelige samfunnsdebatt. For Xs lesekrets var artikkelen dessuten av spesiell interesse fordi avisen tidligere hadde omtalt ekteparet G og H og deres innsamlingsaksjon til Estland. Ekteparet G+H samarbeidet med C og var deltakere på hans bibelskole. C var derfor en offentlig person også på Sunnmøre. At han var en offentlig person i Estland viser avisartiklene høsten 1992 i estisk presse. Han tok der selv til motmæle mot de avisartikler som der ble skrevet. Offentlige personer må naturlig nok tåle mer enn andre fra media.

Ved vurderingen av rettsstridsspørsmålet må man etter de ankende parters mening også ta hensyn til Cs kritikkverdige forhold. Det siktes da til hans måte å drive bibelskolen på med streng autoritet, isolasjon av elever mv. Han påberopte seg selv helbredende evner offentlig. Når han i tillegg personlig ga elever og stabsmedlemmer ved skolen kroppsmassasje, må hans virksomhet kunne omtales uten restriksjoner. Dette særlig fordi avisens reportasjer bygget på grundige forberedelser og en balansert intervjumetode. Allerede i artikkelen 22. mars 1994 fikk en av hans tilhengere komme til motmæle mot de fremsatte beskyldninger.

De ankende parter har dessuten påpekt at beskyldningene om straffbare seksuelle overgrep i det vesentlige bygger på korrekte gjengivelser av utsagn avgitt av et regjeringsmedlem i Estland. Utsagn 1.1, 1.2 og 1.5 er direkte sitater av innenriksminister Heiki Arike. De øvrige sitater bygger videre på dette og andre opplysninger gitt av representanter for innenriksdepartementet i Estland. Hvor opplysninger på korrekt vis representerer referater fra myndighetspersoner i vedkommende land må det etter de ankende parters oppfatning eksistere et referatprivilegium for pressen.

Når det gjelder rettspraksis har de ankende parter spesielt vist til dansk Høyesteretts dom av 9. desember 1996 i saken Nygaard/Andersen mot Dahlgaard. Det er dessuten vist til avgjørelser av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, særlig til saken Jersild mot Danmark (EMD=REF00000476). Det er anført at norsk rettspraksis i rettsstridsspørsmålet er i bevegelse basert på den internasjonale rettsutvikling på dette felt.

Norsk Høyesterett har i en rekke dommer på 1990-tallet fremhevet betydningen av ytringsfriheten ved rettsstridsvurderinger. Det vises eksempelvis til Rt-1993-537, Rt-1994-50, Rt-1994-174, Rt-1994-506 og Rt-1994-1574. De samme avgjørelser understreker imidlertid at det nødvendigvis må eksistere en grense også for ytringsfriheten dersom personvernet ikke skal være helt illusorisk.

Hvor den grensen skal gå må naturlig nok vurderes med utgangspunkt i innholdet av de konkrete beskyldninger, måten de er fremført på og hvilket tema eller livsområde som omtales eller beskrives.

I nærværende sak dreier det seg om beskyldninger om straffbare seksuelle overgrep mot en rekke jenter ved bibelskolen (utsagn 1.1-1.8) og beskyldninger om at bibelskolen fungerte som sexskole eller sexinstitutt for lederen (utsagn 1.9-1.10).

Dette er beskyldninger som går direkte på en persons mest private og ømfintlige område. Beskyldningene rammer ikke bare vedkommende person direkte og hardt, men også hans familie.

Etter lagmannsrettens mening setter norsk rettspraksis en grense for ytringsfrihetens spillerom hvor beskyldningene rammer en persons hederlighet og motiver som i dette tilfellet. Det vises til Rt-1990-257 - særlig 264 - hvor det anføres at man må "være på vakt overfor utilbørlige angrep på hederlighet, lovlydighet og personlig vandel". Videre Rt-1993-537 og Rt-1994-50 hvor det anføres at grensen "normalt trekkes ved uttalelser som går på den annens personlige hederlighet og motiver."

Lagmannsretten kan ikke se at det i ytringsfrihetens navn var tilbørlig å fremsette slike beskyldninger på den måten dette ble gjort. Det var etter lagmannsrettens mening fullt mulig å informere det lesende publikum om situasjonen ved Cs bibelskolevirksomhet i Estland uten å fremsette slike grove og alvorlige beskyldninger. Lagmannsretten kan heller ikke se at det skulle være andre forhold som setter personvernet til side i den foreliggende sak.

Etter lagmannsrettens mening eksisterer det heller ikke i norsk rett et referatprivilegium hvor avisen bygger sine beskyldninger på kilder fra medlemmer av regjering eller embetsverk enten dette skjer her i landet eller i utlandet.

Det kan dessuten ikke være avgjørende at lignende beskyldninger har vært fremsatt i utenlands presse, eller at det senere er gjentatt i annet norsk nyhetsmedium - her TV 2.

De ankende parter har under dette punkt subsidiært anført at straffeloven §249 nr 3 må forhindre mortifikasjon dersom rettsstridsargumentet ikke fører frem.

Lagmannsretten er ikke enig i dette. Straffeloven §249 nr 3 vil dersom bestemmelsens vilkår er tilfredsstillet gjøre en ellers straffbar æreskrenkelse straffri. Dette kan også få betydning for eventuelt erstatningsansvar, idet vilkårene for straffansvar og erstatningsansvar ved æreskrenkelser er tildels sammenfallende. Mortifikasjon kan derimot kreves uansett, idet ansvaret her er objektivt. Mortifikasjon er juridisk sett ikke straff. Det vises forsåvidt til professor Mælands artikkel i Lov og Rett 1996 22 flg.

Lagmannsretten konstaterer etter dette at de fremsatte beskyldninger må anses rettsstridige. Konsekvensen er at herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1 med underpunkt 1.1-1.10 blir å stadfeste.

4. Kravet om oppreisningserstatning.

Etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd siste punktum kan det pålegges injuriantene å betale oppreisningserstatning dersom retten finner det rimelig.

Lagmannsretten kan i den konkrete sak ikke finne det rimelig å tilkjenne C oppreisningserstatning. Avgjørelsen bygger på følgende grunnlag.

For det første er lagmannsretten av den oppfatning at C har medvirket til den situasjonen han har kommet opp i. Han drev tremåneders bibelskolekurs i Estland hvor isolering, streng autoritet og konsentrert religiøs læring var blant hovedelementene. Dette måtte naturlig nok medføre at elever og medarbeidere hadde tillit til sin åndelige leder. Når han da overfor enkelte unge kvinnelige elever og medarbeidere praktiserte full kroppsmassasje og da han i et tilfelle utførte denne massasje innblandet seksuelle berøringer, kunne dette skape grobunn for rykter om seksuelle overgrep ved skolen. C har selv i retten erkjent at han ga full kroppsmassasje og at dette sett i ettertid var uklokt og til dels dumt.

For det annet finner lagmannsretten det urimelig å tilkjenne C oppreisningserstatning for avisartikler i Norge når estisk presse 1 1/2 år tidligere hadde offentliggjort artikler med vel så sterkt innhold i Estland. Disse avisartikler og estiske myndigheters senere behandling av ham, medførte at han måtte flytte fra Estland. Han har etter flyttingen bosatt seg i Holland. Artikkelen i X har på ingen måte medført merbelastninger for hans virksomhet utover det de presseartikler som ble kunngjort i estiske aviser har forårsaket.

På disse grunnlag finner lagmannsretten ikke å ville tilkjenne C oppreisningserstatning. Journalist A, redaktør B og X AS blir følgelig å frifinne for oppreisningskravene.

Saksomkostninger.

I følge straffeprosessloven §440 avgjøres saksomkostningsspørsmålet etter reglene i tvistemålsloven kap 13. De ankende parters anke har delvis ført frem. Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første ledd er ankesaken dels vunnet og dels tapt. Hver av partene må derfor bære sine saksomkostninger for lagmannsrett. Med det resultat lagmannsretten er kommet til må omkostningene for herredsretten også avgjøres etter tvistemålsloven §174 første ledd idet søksmålet må sies å være dels vunnet dels tapt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens domsslutning punkt 1 - underpunkt 1.1-1.10 - stadfestes.

2. Journalist A, redaktør B og X AS frifinnes for det fremsatte oppreisningskrav.

3. Det tilkjennes ikke saksomkostninger, verken for herredsrett eller lagmannsrett.