LF-2000-1093
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-16 |
| Publisert: | LF-2000-01093 |
| Stikkord: | Frihevd |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Inderøy herredsrett nr. 99-00021 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-01093 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00012. |
| Parter: | Ankende part: Eskil Jørem, Sparbu (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, Oslo). Motpart: Steinkjer kommune, Steinkjer (Prosessfullmektig: Advokat Jostein Østeraas, Steinkjer). |
| Forfatter: | Førstelagmann Kjell Buer, formann. Ekstraordinær lagdommer Tor Falch. Byrettsjustitiarius Ivar Oftedahl |
| Lovhenvisninger: | Hevdslova (1966) §10, §11, §5, Tvistemålsloven (1915) §180, §2, §3, §4, §7, Fjelloven (1975), Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder spørsmål om gardbrukerne på Jørem i Sparbu har vunnet seterrett for Jørem på annenmanns grunn på Semssetra i Mokkamarka i Ogndal, og om seterretten i tilfelle er falt bort senere.
Gardbrukerne på Jørem har hatt seterdrift på Semssetra fra sist på 1700-tallet til slutten av 1800-tallet. Futen har gitt dem bygselsedler på setra, og han har tydeligvis bygget på den forutsetning at setra lå i Kjesbu statsallmenning. Det ligger allmenningsrett til Jørem i allmenningen. Først på slutten av 1800-tallet synes det å ha blitt klart at setra ikke lå i allmenningen. Partene er nå enige om at Semssetra ligger på privat grunn i Mokkamarka vest for Semsklumpen om lag 300 meter nord for allmenningsgrensa.
På 1900-tallet har det ikke vært vanlig, tradisjonell seterdrift på Semssetra. I hvilken utstrekning gardbrukerne på Jørem har sluppet beitedyr på setra, skal lagmannsretten komme tilbake til. Det samme gjelder hvilken bruk av området som er gjort fra grunneierens side.
25. januar 1999 har Eskil Jørem som medeier av Jørem, gnr. 26 bnr. 1 i Steinkjer, stevnet Steinkjer kommune som eier av Ogndalsbruket, derunder gnr. 159 bnr. 4 i Steinkjer som omfatter blant annet Mokkamarka med Semssetra, med påstand om at det ligger seterrett på Semssetra til Jørem.
Inderøy herredsrett har 2. oktober 2000 avgjort saken med slik dom: «1. Saksøkte frifinnes.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Eskil Jørum til Steinkjer kommune erstatning for sakens omkostninger med kr 67.312 - kroner sekstisju tusen tre hundre og tolv - med tillegg av den rente som er fastsatt og i medhold av forsinkelsesrenteloven §3, 1. punktum.»
Herredsretten har lagt til grunn at i den tid gardbrukerne hadde bygselseddel på setra, kunne de etter hevdsloven §5 ikke hevde seterrett, og for tida etter bygselbrevene er det ikke bevist seterbruk som gir grunnlag for hevd.
Eskil Jørem har den 6. november 2000 anket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Steinkjer kommune har tatt til motmæle og fremholdt at herredsrettens resultat er riktig.
Ankeforhandling er holdt 11. september 2001 på Steinkjer og fortsatte 12. september i Trondheim. Eskil Jørem og tre vitner har gitt forklaring.
Eskil Jørem har i det vesentlige fremholdt:
Semssetra ligger på privat grunn, og området har så vidt vites aldri vært allmenning. Det er partene enige om. Seterretten for Jørem er derfor en servitutt, ikke en allmenningsrett. Futen hadde ikke hjemmel for å bygsle bort setra, og bygselsedlene har i seg selv ikke hatt rettsvirkninger.
Spørsmålet er derfor om gardbrukerne har hevdet servitutt til setra. Bygselsedlene var ikke noe ervervsmiddel. Bygselsedlene kunne ikke hindre at gardbrukerne ervervet rett på annenmanns grunn, og innholdet av sedlene kunne ikke begrense omfanget av rettservervet. Det er i denne sammenhengen vist til St.meld.nr.19 (1958) om Ålmenningsspørsmål i Trøndelag side 23, 24 og 30 og høyesterettsdommer i Rt-1914-629 og Rt-1935-876. Herredsrettens bruk av hevdsloven §5 er derfor etter Eskil Jørems oppfatning uriktig.
Den retten som er ervervet, er vanlig seterrett med beiterett og tilhørende rettigheter til adkomst, vann, ved, virke og fiskerett til seterbehov. Setra har vært brukt fra Jørem i alle fall i tiden fra 1794 til 1886 og deretter i moderne form med beite for ungfe og hest til 1910 eller kanskje til 1917.
Bruken av setra har ikke vært rettmessig i forhold til grunneierne, men den har fortonet seg som rettmessig for gardbrukerne like så vel som for grunneierne. Det har på 1700- og 1800-tallet åpenbart vært lagt til grunn at Semssetra lå på allmenningsgrunn. Det var langt mellom grensepunktene, og setra lå nær allmenningsgrensa.
Seterretten er ikke falt bort ved frihevd. Den har vært brukt sammenhengende til frem på 1900-tallet. Det stod hus på setervollen i 1945. Kommunen som grunneier har ikke vært i aktsom god tro, dersom man har glemt at Jørem har hatt seterrett.
Seterretter faller ikke bort ved passivitet. Det er vist til høyesterettsdommer i Rt-1897-17, Rt-1937-158, Rt-1938-790 og Rt-2000-1767. I allmenninger faller rett til opptatt seter bort etter en tid, men slik er det ikke på privat grunn. Seterrett kan ikke stå svakere på privat grunn enn i allmenning. Det skal i alle fall svært mye til før seterrett faller bort ved passivitet.
Semssetra har vært i sammenhengende bruk fra Jørem til frem på 1900-tallet. Setervollen har vært kjent like til i dag, eieren av Mokk har vært fullstendig klar over seteren. At man har glemt at Jørem har hatt seter der, er ikke tilstrekkelig til at seterretten er falt bort. Manglende bruk kan ikke sees som oppgivelse av seterretten.
Eskil Jørem har satt frem slik påstand:
«1. Eskil Jørem har som eier av Jørem, gnr. 26 bnr. 1 i Steinkjer kommune, seterrett på Semsetra samt beiterett, rett til virke og materialer til seterens behov og rett til fiske innen seterens beiteområde i Mokk skog, gnr. 159 bnr. 4 i Steinkjer kommune.
2. Eskil Jørem tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.»
Steinkjer kommune har i det vesentlige fremholdt:
Det er ikke grunnlag for hevd av seterrett for Jørem. Gardbrukerne på Jørem har ikke vært i aktsom god tro når de har gått ut fra at Semssetra lå i allmenningen. Alle seterbrukerne og grunneierne har vært innforstått med at det var uenighet og uklarhet om grensa, de har ikke villet sette det på spissen overfor futen og har avfunnet seg med hans bygselpraksis. Bygselpraksisen kan derfor ikke gi grunnlag for aktsom rettsvillfarelse hos seterbrukerne. Grunneieren har funnet seg i - tålt - seterbruken.
Under enhver omstendighet må rådigheten ifølge bygselsedlene utgjøre rammen for den retten som er ervervet. Bygselsedlene er uttrykk for den retten gardbrukerne på Jørem har ment å ha. Gardbrukerne har således ikke trodd de hadde stedsevarende seterrett og har derfor ikke kunnet hevde slik rett.
Det er ikke sannsynliggjort at gardbrukerne på Jørem har brukt Semssetra etter 1886. Om de har sluppet ungdyr fra Jørem på beite der, har det ikke gitt grunnlag for hevd av seterrett.
Det er heller ikke grunnlag i alders tids bruk for erverv av seterrett. Det har vært en tålt bruk, og det mangler god tro hos seterbrukerne.
Om det skulle være vunnet seterrett gjennom 1800-tallet, er retten senere falt bort ved frihevd. Grunneieren har ikke hatt kjennskap til noen seterrett for Jørem. Setra har vært kalt Semssetra, ikke «Jøremsvollen», noen rett er ikke tinglyst, hus på vollen er kommet bort, vollen har vært brukt på annen måte i 110 år uten protester. Grunneieren har vært i aktsom god tro i alle fall fra kommunen kjøpte eiendommen i 1902 til Eskil Jørem kom med krav om seterrett i 1998.
En mulig seterrett er også falt bort ved passivitet fra rettshavernes side. Avveining av interessene hos grunneieren og eieren av Jørem tilsier det. Passiviteten fra Jørem har vært langvarig, vel 110 år, grunneieren har brukt området på annen måte, setervollen ble tilplanta i 1950-årene, seterdrift vil nå være til ulempe for skogsdrift og hytteeiere i området og Jørem har allmenningsretter i allmenningen like ved.
Steinkjer kommune har satt frem slik påstand:
«1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Eskil Jørem dømmes til å betale til Steinkjer kommune sakens omkostninger for lagmannsrett med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3, 1. pkt.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men med en annen grunngiving. Det er etter lagmannsrettens oppfatning hevdet seterrett, som senere er falt bort.
1. Gardbrukerne på Jørem har hatt seterdrift på Semssetra i alle fall fra 1794 og trolig til 1886, for øvrig sammen med gardbrukerne på Sem. Det går frem av bygselsedler fra futen i 1794, 1807, 1836 og 1886 til sønn etter far. De tre første bygselsedlene gjelder Mokkasetra i ulike skrivemåter, den siste gjelder Semssetra, men det synes klart av sammenhengen at de gjelder samme setra, og partene er enige om det. Etter 1886 har det ikke vært tradisjonell seterdrift på Semssetra. Men setra hadde da vært brukt fra Jørem i over hevdstid (hevdsloven fra 9. desember 1966 nr. 1 §7, jf §2 og §3).
Semssetra ligger som nevnt på privat grunn i Mokkamarka, om lag 300 meter nord for grensa mot Kjesbu statsallmenning. Futen har derfor ikke hatt myndighet til å disponere over grunnen der og gi bygsel på Semssetra, og bygselsedlene fra futen på Semssetra var således ikke gyldige. Seterbrukerne har derfor ikke hatt rettslig grunnlag eller gyldig hjemmel i bygselsedlene for bruken av setra. Seterbruken har dermed vært i strid med bestående rettsforhold. Bygselsedlene har ikke gitt seterbrukerne noen «rett til å sitja med tingen», som har vært til hinder for at de kunne hevde rett til seterbruken (hevdsloven §7, jf §5). - Seterbrukerne har heller ikke hatt uttrykkelig tillatelse fra noen grunneier av Mokkamarka til seterbruk på Semssetra. Noen tålt eller tillatt seterbruk fra grunneiernes side gjennom nær 100 år er det urimelig å tenke seg. Seterbruken har ikke vært rettmessig i forhold til grunneierne.
Seterbrukerne har etter lagmannsrettens oppfatning ikke vært klar over at setra lå utenfor allmenningen og på privat grunn. Allmenningsgrensa er beskrevet av sorenskriveren med lagrettemenn i 1785 og går fra «Mærke på Sætter Klumpen (som svarer til Semsklumpen) i Vester» til merke «ved 2 smaae Øer» i sørenden av Mokkavatnet. Med dagens kart er det klart at denne grenselinjen går sør for Semssetra, slik at setra ligger utenfor allmenningen. Allmenningskommisjonen fra 1861 har i sin utredning nevnt forhold som kunne tilsi at grensa skulle gå nordvestover fra Sæterklumpen - og med det på nordsiden av Semssetra - men har ikke funnet grunnlag for noen annen grense enn den som var beskrevet i 1785 (Beskrivelser over Statsalmenningerne i Stør- og Værdals samt Inderøens Fogderier. Den - - - 1861 til Undersøgelse m.V. af Almenningsforholdene i Nordre Throndhjems Amt nedsatte Kommissions Protokoller, 1885, side 78). Sikten mellom de to nevnte merkene gjør det vansklig å se Semssetra og på hvilken side av grensa den ligger. Grenseforholdene har således gjort det vanskelig å vite hvor grensa gikk og om Semssetra lå innenfor eller utenfor allmenningen. Allmenningskommisjonen har selv - tross grensebeskrivelsen - opplyst (side 78) at Semssetra lå i Kjesbu statsallmenning. Og futen har fortsatt å legge dette til grunn for sin bygselspraksis.
Først i 1886 er en annen oppfatning kommet skriftlig til uttrykk. Da - noen måneder etter at futen hadde gitt bygselseddel på Semssetra til eieren av Jørem - solgte eieren av Sem til eierene av Mokk «Sæterret i sidstnævnte Gaard Skov, Semssæteren kaldet», og med det er «den Gaarden Sem tilliggende Servitut i Mok Skov fullstendig opphørt». Sem og Jørem hadde som nevnt hver for seg hatt seter på Semssetra siden 1794. Det er ikke lagt frem opplysninger for lagmannsretten om hva denne oppfatningen om servitutt i Mokkamarka skulle skyldes eller når den er kommet opp. Lagmannsretten må derfor legge til grunn at gardbrukerne på Jørem inntil 1886 ikke har hatt grunn til mistanke om at Semssetra lå utenfor allmenningen og i Mokkamarka. De har med andre ord vært i aktsom god tro med hensyn til sin rett til seterbruk på Semssetra (hevdsloven §7, jf. §4 første ledd).
Vilkårene har derfor vært til stede for at gardbrukerne på Jørem ved slutten av 1800-tallet hadde hevdet seterrett på Semssetra på privat grunn i Mokkamarka.
2. Seterretten er imidlertid falt bort på 1900-tallet.
Det er på det rene at det ikke har vært tradisjonell seterdrift på Semssetra etter 1886.
Åromtil har det vært hester og ungdyr på beite på Semssetra også etter den tid, har Eskil Jørem forklart for lagmannsretten at han har hørt fra Olbert Ålberg født 1875. Han mener det tok slutt omkring 1919, da det kom ny eier på Jørem. Fredrik Østerås har som vitne forklart at han har hørt av småbruker Jon Fårnes, som var født i 1880 og i sin tid var rådsdreng på Jørem, at de hadde hatt ungdyr på beite på Semsvollen først på 1900-tallet. Annen bruk av setra fra Jørem på 1900-tallet har det ikke vært. Gardbrukerne på Jørem har således latt seterretten ligge unyttet i langt over hevdstid (hevdsloven §10 første ledd). Eskil Jørem har for øvrig opplyst at han ikke har planer om å sette i gang seterdrift, han vil bare sikre seterretten for garden.
Derimot har setervollen og området omkring vært brukt fra grunneierens side. Ogndalsbruket leide som grunneier bort havning på Semssetra i 1892, og har også mottatt leie for Semssetra i 1893 og 1909. Slåtten på Semssetra ble leiet bort i 1928. Ogndalsbruket med Mokkamarka, eller Mokk skog, ble kjøpt i 1902 av Ogndal kommune, som nå er en del av Steinkjer kommune. Fra 1914 til 1925 ble det drevet hesteavlsseter i Mokkamarka i et område som også har omfattet Semssetervollen (Bygdebok for Sparbu og Ogndal, II, 1984, side 95, og Nord-Trøndelag landbrukselskap 1830-1930, 1930, side 159). Setervollen ble tilplantet med skog i 1950-årene, og skogen der er nå i hogstklasse III, etter opplysning fra Knut A. Lein, styreleder for Steinkjer kommuneskoger, som vitne for lagmannsretten. Det er festet bort en rekke hyttetomter i området i nærheten av den gamle setervollen. En flerbruksplan for området er utarbeidet i 1990-årene, med blant annet hytteområder og friluftsområder. Forslag til flerbruksplanen ble gjort kjent, men det kom ingen merknader fra eierne av Jørem. Kommunen har således «site med tingen» i langt over hevdstid (hevdsloven §10 første ledd).
Det foreligger ingen opplysninger som kan tyde på at kommunen har hatt kjennskap til noen seterrett for Jørem på Semssetra. Det er rimelig å regne med at kommunens folk ikke har hatt slik kjennskap, i alle fall etter noen tiår ut på 1900-tallet. Seterretten for Sem var solgt til gruneierne og opphørt. Det var selvsagt ingen tinglyst seterrett for Jørem. Seternamnet viser ikke til Jørem. Setervollen har blitt leid ut. Seterhusa har forfalt, etter krigen har det ifølge vitneforklaringer bare stått rester etter gamle seterhus på vollen, og kanskje et nyere bindingsverks hus. Det har ikke kommet noen protester mot kommunens bruk av setra før Eskil Jørem meldte seg i 1998. Dette viser at kommunens folk ikke synes å ha vært oppmerksom på noen seterrett på Semssetra, og i alle fall etter om lag 1920 har det ikke foreligget forhold som skulle tilsi at de burde vært oppmerksom på seterrett der for Jørem (hevdsloven §11, jf. §4).
Etter dette er vilkårene til stede for frihevd fra kommunens side av seterretten for Jørem (hevdsloven §10 første ledd, jf. §11 og §4).
- Det kan være spørsmål om vilkårene for mothevd også er til stede som følge av tilplantingen av setervollen i 1950-årene, men kommunen har ikke gjort dette gjeldende, og lagmannsretten går ikke nærmere inn på det. - Det kan også se ut som seterretten kan være falt bort ved passivitet fra gårdbrukerne på Jørems side, når man ser på interessene hos partene. Heller ikke det har lagmannsretten grunn til å gå inn på, når frihevd er funnet å foreligge. Lagmannsretten vil likevel nevne at Jørem har allmenningsrett i Kjesbu statsallmenning og for så vidt har rett til å ta opp seter i allmenningen etter reglene i fjelloven.
Anken fra Eskil Jørem har ikke ført frem, og herredsrettens dom blir derfor å stadfeste.
Saksomkostninger:
Anken fra Eskil Jørem har vært forgjeves, og han må erstatte kommunens kostnader ved saken også for lagmannsretten jf tvistemålloven §180 første ledd.
Kommunen har levert kostnadsoppgave, og Eskil Jørem har ikke hatt merknader til den. Erstatningen settes i samsvar med kostnadsoppgaven til kr 72.055,-. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Eskil Jørem betaler til Steinkjer kommune erstatning for sakskostnader for lagmannsretten innen to uker fra forkynning av dommen med 72.055 - syttitotusenogfemtifem - kroner og med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.