LF-2001-207

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-11-07
Publisert:	LF-2001-00207
Stikkord:	Voldtekt
Sammendrag:
Saksgang:	Gauldal herredsrett nr. 00-304 og 01-279 - Frostating lagmannsrett LF-2001-00207 M og LF-2001-00851 M.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kari Lynne) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Wiik Sørvik). Bistandsadvokater: Advokat Venil Katharina Thiis, advokat Rune Tysse og advokat Kjell Myrland).
Forfatter:	Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Førstebyfogd Knut Almaas. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §39, §193, §194, §202, §206, §49, §62, §64, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321

A er født *.*. 1962, uføretrygdet, og bosatt i X, Z. Den 2. november 2000 satte statsadvokatene i Trondheim A under tiltale ved Gauldal herredsrett for overtredelse av:

«Straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgangen var samleie.

Grunnlag:

Natt til 9. september 1999 på bopel i X i Y dro han B opp på et soverom der han bandt armene og føttene hennes til sengen og uttalte at han skulle gjøre «fæle ting» eller lignende mot henne. Deretter førte han sin erigerte penis inn i hennes vagina, alt mens B gråt og bad han om å holde opp.»

Tiltalen var etter omgjøring av statsadvokatens henleggelsesbeslutning uttatt etter riksadvokatens ordre. I tiltalen var det tatt forbehold om pådømmelse av fornærmedes erstatnings- og oppreisningskrav.

Det bemerkes at fornærmede, B, som har vært gift med tiltalte, har tatt tilbake sitt tidligere navn, B.

Gauldal herredsrett avsa 5. februar 2001 dom i saken med slik domsslutning:

«1. A født *.*..1962 dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder.

2. A født *.*..1962 dømmes til å betale oppreisning til B med kr 65 000 - kronersekstifemtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.»

As anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble ved beslutning 20. februar 2001 henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §321 tredje ledd. Ankeforhandling ble berammet til 22. oktober 2001.

Statsadvokatene i Trondheim utferdiget 30. juli 2001 ny tiltale mot A. Han ble her satt under tiltale ved Gauldal herredsrett for overtredelse av:

I.

Straffeloven §192, første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a jf. §49,

for å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang, nemlig samleie ved vold eller truende adferd.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 27. januar 2001 på sin bopel i X i Y, i hensikt å oppnå samleie med C, nektet han henne å forlate huset samt truet henne med at han hadde kontakter i Hells Angels og/eller i A- og B-gjengene i Oslo. Han lykkedes ikke da C stakk av fra huset.

II.

Straffeloven §192 første ledd bokstav a, b og c og annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav b, jf. §206,

for ved vold eller ved truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang og fått noen til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv og for å ha hatt seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Den seksuelle omgangen var samleie eller likestilles med samleie. Voldtekten er begått på en særlig krenkende måte.

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet fredag 23. februar til fredag 2. mars 2001 på sin bopel i X i Y forgrep han seg ved flere anledninger seksuelt mot D. Han slo henne i ansiktet så hun begynte å blø neseblod og falt ned på gulvet, dro henne etter håret langs gulvet og barberte henne rundt hennes kjønnsorgan. Han beordret henne til å føre en deodorant frem og tilbake mot og inn i hennes kjønnsorgan, og holdt henne fast i håret mens han strakk stearinlys/pinner inn i hennes skjede og endetarm og onanerte seg selv til sædavgang. Han gjennomførte samleie med henne mens hun sov.

Han beordret henne til å stikke stearinlys/pinner inn i skjeden og endetarmen, gned hennes brystvorter så kraftig at huden skallet av og hadde sædavgang i hennes munn. Også ved flere anledninger førte han penis inn i hennes munn. Handlingene skjedde mot Ds vilje og ble oppnådd ved at A slo henne og opptrådte slik at hun ble redd ham.

III.

Straffeloven §202, annet ledd,

for i offentlig kunngjøring utvetydig å ha tilbudt prostitusjon.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 1. mars rykket han inn annonse i Aftenposten med følgende tekst:

«Russisk jente, 20 år søker arbeid. Alt av interesse. Tlf. - - -». Teksten oppfattes i alminnelighet som tilbud om seksuelle tjenester mot betaling.

IV.

Straffeloven §202, første ledd bokstav b,

for å ha fremmet eller utnyttet andres prostitusjon.

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 2.3.2001 om formiddagen på Oslo Plaza overlot han D til to for dem ukjente menn. Mennene gjennomførte samleie med D, og betalte for dette kr 1500,- hver til A.

Det tas forbehold om påstand om sikring etter straffelovens §39 nr. 1 bokstav a - f for et tidsrom av inntil 5 år.

Det tas forbehold om påstand om erstatning til C og D.

Tiltalebeslutningens post II er uttatt etter beslutning fra Riksadvokaten.

Forbehold om sikringspåstand er tatt etter beslutning fra Riksadvokaten.»

I tiltalen ble det meddelt forbehold om påstand om erstatning til de fornærmede, samt forbehold om påstand om sikring etter straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f for et tidsrom av inntil fem år. Tiltalebeslutningen post II er grunnet strafferammen uttatt etter beslutning fra riksadvokaten. Det samme gjelder forbeholdet om sikringspåstand.

Gauldal herredsrett avsa dom i saken 23. august 2001 med slik domsslutning:

«1. A, født *.*. 1962, frifinnes for tiltalens post III.

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, jf. §49, straffeloven §192, første ledd bokstav a, b og c og annet ledd bokstav a, og tredje ledd bokstav b jf. §206 og straffeloven §202, første ledd bokstav b, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år.

Ved soningen fragår 168 dager for utholdt varetekt.

2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.

3. A dømmes til å betale erstatning til C med kr 30.000,- - kronertrettitusen 00/100- og til D med kr 120.000 - kroneretthundreogtjuetusen - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av dommen.»

A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålene og sikringsbemyndigelsen. Anken ble i sin helhet henvist til ankeforhandling og forent til felles behandling med den tidligere påankede sak.

Ankeforhandling fant sted i Trondheim over ti dager, 22. oktober - 2. november 2001. Om ankeforhandlingens forløp, bevisførsel og sakkyndighet vises til rettsboken.

Lagretten er innenfor rammen av de to tiltalebeslutninger, forelagt følgende spørsmål:

1. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang?

Grunnlag er følgende forhold:

Natt til torsdag 9 september 1999 på sin bopel i X i Y dro eller førte han B mot hennes vilje opp på et soverom og/eller bandt armene hennes fast i sengen og føttene hennes sammen, og uttalte at han skulle gjøre «fæle ting» eller lignende mot henne. Deretter førte han sin erigerte penis inn i hennes vagina, alt mens B gråt og bad ham om å holde opp.

2. Tilleggsspørsmål:

Er den utuktige omgangen som er lagt til grunn ved besvarelsen av hovedspørsmål 1 samleie?

3. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd?

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 27. januar 2001 på sin bopel i X i Y, i hensikt å oppnå seksuell omgang med C, nektet han henne å forlate huset, og/eller truet henne med at han hadde kontakter i Hells Angels og/eller i A- og/eller B-gjengene i Oslo.

4. Tilleggsspørsmål:

Er den seksuelle omgangen som er lagt til grunn ved besvarelsen av hovedspørsmål 3 samleie?

5. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang eller å ha fått noen til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv eller å ha hatt seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen?

Grunnlag er følgende forhold:

I tidsrommet fredag 23. februar til fredag 2. mars 2001 på sin bopel i X i Y forgrep han seg flere ganger seksuelt på D. Herunder slo han henne i ansiktet så hun begynte å blø neseblod og falt ned på gulvet, og/eller dro henne etter håret langs gulvet, og/eller barberte henne rundt hennes kjønnsorgan, og/eller beordret henne til å føre en deodorant frem og tilbake mot og/eller inn i hennes kjønnsorgan, og/eller holdt henne fast i håret mens han stakk stearinlys inn i hennes skjede og/eller endetarm og onanerte seg selv til sædavgang, og/eller gjennomførte samleie med henne mens hun sov, og/eller beordret henne til selv å stikke stearinlys inn i skjeden og/eller endetarmen, og/eller gned eller bet hennes brystvorter så kraftig at huden skallet av, og/eller hadde sædavgang i hennes munn, og/eller førte sin penis inn i hennes munn. Handlingene skjedde mot Ds vilje og ble oppnådd ved at han slo henne og opptrådte slik at hun var redd ham.

6. Tilleggsspørsmål:

Er en eller flere av de seksuelle handlingene som er lagt til grunn ved besvarelsen av hovedspørsmål 5 samleie eller likestilt med samleie?

7. Tilleggsspørsmål:

Er en eller flere av de seksuelle handlingene som er lagt til grunn ved besvarelsen av hovedspørsmål 5 begått på en særlig krenkende måte?

8. Hovedspørsmål:

Er tiltalte A skyldig i å ha fremmet eller utnyttet andres prostitusjon?

Grunnlag er følgende forhold:

Fredag 2. mars 2001 om formiddagen på Oslo Plaza i Oslo overlot han D til to ukjente menn. Mennene gjennomførte samleie med henne, og en eller begge betalte for dette kr 1.500,- hver til A.»

Lagretten har besvart samtlige hovedspørsmål bekreftende. Lagretten svarte også ja på tilleggsspørsmål 2 og 6, men nei på tilleggsspørsmål 4 og 7. Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling av saken. Dette innebærer at A blir å domfelle for en overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, slik bestemmelsen lød før lovendring av 11. august 2000 nr. 76. Dette gjelder voldtekten av B . Når det gjelder C og D blir A å domfelle for hhv. overtredelse av straffeloven §192 første ledd bokstav a jf. §49 og straffeloven §192 første ledd bokstav a, b og c og annet ledd bokstav a jf. §206. Disse tilfeller reguleres av straffelovens bestemmelser om seksualforbrytelser slik de lyder etter lovendring av 11. august 2000 nr. 76. Ytterligere domfelles A for overtredelse av straffeloven 202 første ledd bokstav b.

Straffutmåling

A har gjennom hele 1990-tallet foretatt utallige reiser i Øst-Europa, fortrinnsvis til Polen og Russland. Like lenge har han vært ute av arbeidslivet. Etter avsluttet skolegang arbeidet han en del i bygg- og anleggsbransjen, men kom under attføring fra 1988, senere over til uføretrygding, grunnet av astma- og allergiplager. A forteller selv at han gjennom sine reiser i Øst-Europa har opparbeidet seg et utbredt kontaktnett, ikke minst har han benyttet seg av prostituerte. I følge egne uttalelser har han hatt kontakt med «tusenvis» av prostituerte i Øst-Europa. Han har også hatt jevnlige besøk på sin bopel i X av østeuropeiske kvinner, som han selv karakteriserer som prostituerte. Han har betalt for reisen. A legger ikke skjul på at han kjøper seksuelle tjenester.

I 1997 kom A i kontakt med B via hennes kontaktannonse i Dagbladet. Hun var bosatt i Arkangelsk-området, født i 1960 og utdannet musikklærer med piano som hovedinstrument. A har ikke beskyldt B for å være prostituert. Hun var en helt alminnelig russisk kvinne, som så mange andre søkte kontakt med norske menn, i håp om et bedre liv.

A og B traff hverandre første gang i mai 1998 i St. Petersburg. Det var deretter ingen kontakt mellom dem før A vinteren 1999 ringte henne og inviterte henne til Norge i juni 1999. Hun opplevde da A som snill, hun ønsket å få være i Norge, og de ble enige om å gifte seg. Hun «brente alle broer» i hjemlandet og kom tilbake 14. august 1999. Bryllupet ble planlagt til 15. september 1999. I begynnelsen av september drakk imidlertid A tett og B opplevde at han endret adferd. Han trakasserte henne og ble stadig mer hissig.

Om kvelden 8. og natt til 9. september 1999 ble B etter vedvarende vold, trusler og trakassering fra As side, voldtatt til samleie. Etter å ha beordret henne til å kle seg slik det behaget ham, i «raffinert» undertøy og stay-up-strømper, og forsøkt å føre et stearinlys inn i skjeden, beordret han henne til å lage mat, for så å kaste den og beordre henne til å lage ny, alt mens hans skrek vulgære og nedsettende skjellsord til henne. Han kastet en kniv, spyttet henne i ansiktet og beordret henne i dusjen. Da hun forsøkte å komme seg ut av huset, tok han henne igjen, dro henne inn, låste døren og tok ut nøkkelen, samtidig som han truet med å skade henne. Han sa ting som B opplevde som farlige. Etter å ha fått henne opp på soverommet bandt han hendene hennes fast til sengegavlen med strømpene. Føttene hennes ble også bundet sammen. Hun ble tvunget til å drikke noe han sa hun kunne dø av. Han truet med å sende henne til bordell. Da den ene hånden begynte å bli blå, ble den løsnet ved at A smeltet strømpen med en ligther. Mens dette pågikk hadde han tvunget fingrene inn i henne. Hun hadde menstruasjon. Selve samleiet ble gjennomført bakfra, etter at hun var beordret til å stå på alle fire i sengen. Etter bevisførselen i lagmannsretten er det hevet over en hver tvil at opptakten til og gjennomføringen av voldtekten til samleie - med hendelsesforløp - er som nærmere beskrevet av herredsretten i dommen av 5. februar 2001, side 3 nederst til side 5 øverst.

B rømte samme morgen til As mor mens A ennå sov. Hun ønsket seg hjem til Russland, men ble overtalt av As familie til å bli. B valgte å tro på de garantier hun fikk, at det dreide seg om en engangsforeteelse og at forholdet ville bli bra, og B og A giftet seg som planlagt. Etter en måned, natten 15. til 16. oktober, ble B igjen beordret til ydmykende og seksuelle handlinger. Basert på opplevelsene fra voldtekten adlød hun alle ordre. I mellomtiden hadde B fått høre at A tidligere hadde hatt russiske kvinner på besøk som var mishandlet og hadde rømt fra stedet. Han maste også stadig om at hun skulle forestå annonsering og tilretteleggelse av «import» av russiske kvinner til Norge. Helgen 22. - 23. oktober 1999 var A igjen beruset og opptrådte truende overfor B. Hun var nå alvorlig redd. Ved hjelp av en annen russisk kvinne og hennes norske ektemann, As fetter, rømte B fra As bopel og voldtekten fra 9. september 1999 ble anmeldt. Disse etterfølgende forhold er av betydning for vurderingen av de psykiske ettervirkninger.

Etter siste dag av hovedforhandling i Gauldal herredsrett 26. januar 2001 fikk A besøk av C, 20 år gammel, bosatt i Oslo. C var arbeidssøkende og hadde annonsert etter arbeid, «alt av interesse». A besvarte hennes annonse og C reiste fra Oslo med nattbuss til Æ, hvor hun ble hentet av A og kjørt til hans bopel i X. I følge C tilbød A henne arbeid som servitør eller vertinne, og hun trodde hun skulle til Trondheim for jobbintervju. Selv sier A at formålet med besøket var avtale om seksuelle tjenester til en pris av 5.000 kroner.

Noe av det første A nevnte var at han var involvert i en voldtektssak og han pratet om sine forskjellige ideer om å få kvinner fra Russland til Norge. Hennes oppgave skulle være å «passe på» damene i Oslo. C var trett etter reisen, men fikk ikke lov til å gå å legge seg. A ønsket at hun skulle vise seg i undertøy og han sa han ville putte rulletobakk inn i vagina for å se om hun hadde kjønnssykdom. A drakk seg beruset, kledde seg naken og beordret henne til å ligge sammen med ham i dobbeltsengen. Intet skjedde denne natten, men A ble den påfølgende dag mer og mer irritert fordi hun verken ville være med på hans prosjekter om russiske jenter eller ville yte ham seksuelle tjenester. Truslene og den truende atferden bygde seg opp etter hvert. A forsøkte å oppnå seksuell omgang ved å true C med sine forskjellige kontakter, i Hells Angels og B-gjengen i Oslo, og han truet henne med at hun ellers ikke ville komme fra huset i live. C ble stadig reddere. Hun var i et hus langt fra folk, hun visste ikke konkret hvor hun var, og hvordan hun skulle komme seg derfra. Hun klarte til slutt å rømme og ble plukket opp av en forbipasserende bil. Hun var da så redd at hun knapt klarte å forklare seg.

Etter lagrettens kjennelse, sett i sammenheng med bevisførselen, legger lagmannsretten til grunn som bevist utenfor en hver rimelig tvil, at den seksuelle omgang A forsøkte å skaffe seg ved truende adferd, som nevnt, var masturbasjon.

Saksforholdet vedrørende C er i alle hovedtrekk som beskrevet i herredsrettens dom av 23. august 2001 side 5-6.

D, født i 1980 og bosatt i St. Petersburg, ankom Norge 23. februar 2001, med returbillett 9. mars 2001. A fikk kontakt med D via en annen kvinnelig russisk bekjent. A tilbød D arbeid som tolk for russiske arbeidere på en fabrikk som A gav inntrykk av å eie. D skulle komme på et to ukers besøk for å se om hun var interessert i engasjement. Det vises nærmere om foranledningen til Ds kontakt med A i herredsrettens dom av 23. august 2001 side 7, som tilsvarende også legges til grunn av lagmannsretten.

D ble hentet på Gardermoen av A og de innledet sitt bekjentskap med biltur opp til As bopel i X. Overgrepene mot D startet nærmest umiddelbart etter ankomst X ca kl 23.00 på kvelden. Ut over natten ble D utsatt for en langvarig og massiv vekselvirkning av vold, trusler og seksuelle overgrep. Det hele startet med at A slo henne i ansiktet slik at hun falt og begynte å blø neseblod, hvoretter han dro henne etter håret langs gulvet til baderommet. Der kledde han av henne og beordret henne i badekaret. Han trykket henne ned i karet og holdt henne nede, slik at hun var redd for å drukne. Han barberte av henne kjønnshårene, dro henne igjen etter håret og beordret henne til å ha på undertøy og stay-up-strømper som han fant frem til henne. Deretter beordret han henne til å masturbere seg med en deodorant, og han stakk så til sammen tre stearinlys inn i vagina og endetarmen hennes, så dypt han kunne, og beordret henne til å bevege disse, samtidig som hun ble beordret til å simulere seksuell nytelse. Etter bruken av stearinlysene brukte han fingrene inne i henne. Hun måtte også stå i knestående stilling, mens A beveget stearinlysene. A onanerte seg selv mens dette pågikk. Han holdt henne fast i håret og tvang henne også til oralsex. Den første nattens overgrep endte på soverommet, hvor D våknet av at A hadde samleie med henne. Det var da blitt lørdag formiddag.

Etter bevisførselen for lagmannsretten er det utvilsomt at begivenhetene var som beskrevet ovenfor, som tilsvarende og nærmere beskrevet i herredsrettens dom side 8.

Tiltalen er for D beskrevet som en sammenhengende handling, en fortsatt forbrytelse. Etter bevisførselen er det for lagmannsretten på det rene at samme scenariet gjentok seg, først gjennom helgen, med beordring om å kle seg i spesielt undertøy og strømper, bruk av stearinlys og lignende «underholdning». Deretter nøyde A seg med å beordre henne til å utføre munnsex på ham, slik at han fikk sædavgang i munnen hennes. Dette skjedde flere ganger. Det var ikke nødvendig å utøve mer direkte vold og trusler etter begivenhetene fredag natt. Hele atmosfæren var da tilstrekkelig truende for D, som var prisgitt A, i et fremmed land, uten penger og uten å vite hvor hun befant seg. Hun kunne ikke tørre annet enn å utføre ordre basert på den første nattens opplevelser. Det dreier seg om en rekke seksuelle overgrep over flere dager, hvor alle kan betegnes som voldtekt, de fleste til samleie.

Et eksempel på Ds situasjon er også at A, da han fikk besøk av sin venn I, tok opp Ds bluse for å la vennen beføle brystene hennes.

Dertil kommer at A hadde planlagt at D skulle prostituere seg i Oslo og hadde organisert dette. Da de ankom Oslo fredag 2. mars hadde han på forhånd inngått avtale med to menn, som hun også ut fra den situasjonen hun var i, var tvunget til å yte seksuelle tjenester. Dette skjedde umiddelbart etter ankomst til hotellet. Deretter hadde D ordre om å forsøke å skaffe flere kunder. Hun ble reddet ut av situasjonen da hun på et utested i Oslo lørdag kveld ble tatt hånd om av norske ungdommer, som forstod at noe var galt fatt. Hun ble tatt vare på til hun dro tilbake til Russland. A kom til Gardermoen den 9. mars 2001, da han visste at D hadde returbillett. Her ble han pågrepet og har siden vært undergitt varetekt.

A skal idømmes en samlet straff for de tilfeller som er omhandlet ovenfor, voldtekten av B, forsøket på voldtekt av C og en rekke voldtekter av D, samt fremme av hennes prostitusjon.

Ved straffutmålingen legges særlig vekt på grovheten i de seksuelle overgrep og de påviste og fremtidig påregnelige psykiske skadevirkninger for ofrene.

Forholdene er svært forskjellige, men preges samtidig av samme handlingsmønster. As metoder har virket alvorlig skremmende på ofrene, noe de den dag i dag preges av. A utviser en systematisk truende adferd og en kynisk utnyttelse av sine ofre. Overgrepene synes dels planlagt. I forhold til B, og D spesielt, var disse langvarige og har karakter av mishandling. Fellestrekket er også at ofrene har vært lurt til X på falske premisser, under As foregivende av å ha en status samt arbeid å tilby som ikke samsvarte med virkeligheten. Ofrene var fullstendig undergitt hans kontroll, uten penger og reell mulighet for å unnslippe etter å ha kommet til As avsidesliggende bolig i X.

Når det gjelder B vil lagmannsretten spesielt fremheve at hun på forhånd hadde flyttet fra Russland til Norge i tillit til A og hans nærmeste familie. Hun behersket kun russisk og engelsk og var både økonomisk, sosialt og kommunikasjonsmessig isolert og helt avhengig av A. Det fremtredende for henne er den skam og skyldfølelse hun har slitt med i ettertid. Dertil har hun opplevd at As mor og tante, som hun tidligere opplevde støttet henne, har vendt henne ryggen. B sliter fremdeles med sterk redsel for A. Sitt alvorligste sammenbrudd fikk hun i høst, to år etter overgrepet, da hun gjennom mediaomtale ble kjent med de straffesakene som gjelder C og D. Hun får medikamenter mot panikk og angst og har støtte i en psykiatrisk sykepleier.

Hva gjelder D viser lagmannsretten til at hennes naivitet ble utnyttet på det groveste. Som ung og ukjent ble hun holdt som «sexslave» gjennom en hel uke, først for A og deretter til disposisjon for ukjente menn. Lagretten har svart nei på spørsmålet om de seksuelle handlinger overfor henne er begått på en særlig krenkende måte. Det beviste handlingsmønster har like fullt likhetstrekk med hva som skal til for å komme inn under denne rettslige karakteristikk og tilfellet må, uten å trå lagrettens kjennelse for nær, kunne sies å ligge nær grensen. Helhetsinntrykket av overgrepenes ydmykende og langvarige karakter, dets misbruk og mishandling, tillegges vekt i skjerpende retning ved straffutmålingen. Det vises til Ot.prp.nr.28 (1999-2000) side 37.

D sliter fremdeles med angst og mareritt etter opplevelsene hos A. Hun har også levd i frykt for at han skal oppsøke henne. Hun er kjent med at A, etter at hun hadde forlatt ham i Oslo, ringte hennes familie i St.Petersburg og truet med at han med hjelp av sine venner i Hells Angels skulle finne henne, og at familien ikke ville se henne levende igjen. Etter hjemkomst til St Petersburg forsøkte hun å ta sitt liv ved å skjære over pulsårene. Hun føler seg som en «skitten golvklut», at ingen forstår hva hun har opplevd, og opplever det som en ekstrabelastning å bli beskyldt for å være prostituert.

Det må reageres strengt, med ubetinget fengselsstraff av lengre varighet, mot de overgrep A er funnet skyldig i, med grov og planlagt utnyttelse samt misbruk og krenkelse av tillitsforhold som fellesnevner. Det er selve krenkelsene, den seksuelle omgang og omstendighetene rundt dette i forhold til de tre fornærmede som er dominerende. Viktig ved straffutmålingen er også de allmennpreventive hensyn. Vold og voldtekt er et økende samfunnsproblem, som ikke bare har skadevirkninger for offeret, men også generelt griper inn i kvinners krav på trygghet og respekt.

Etter straffeloven §192, slik bestemmelsen lyder etter lovendring 11. august 2000 nr. 76, er minstestraffen for voldtekt til samleie hevet fra fengsel i minst ett år til minst to år. Dette gjelder også for seksuell omgang i form av samleie med en sovende person. Dertil skal all truende adferd brukt som middel til å skaffe seg seksuell omgang pådømmes som voldtekt.

Høyesterett har gjennom de senere års praksis trukket opp retningslinjer om skjerpet reaksjon for flere kategorier voldtekt. Det vises blant annet til Rt-1999-363 og Rt-1999-919, dessuten Rt-2001-349 og Rt-2001-411. Dertil kommer at departementet, med tilslutning av justiskomiteen og Odelstinget i forbindelse med endringene av bestemmelsene i straffeloven kap. 19, seksualforbrytelser, herunder §192, har tatt til orde for at straffenivået for seksuelle overgrep ligger for lavt i forhold til gjeldende praksis og bør heves. Det ligger også en skjerpelse i at voldtektsbegrepet er utvidet ved at tidligere §193 og §194 i straffeloven er innlemmet i §192.

Det må fastsettes en samlet straff ut fra en skjønnsmessig vurdering, basert på de konkrete omstendigheter og gitte retningslinjer. Dessuten må straffutmålingen ses i sammenheng med sikringsspørsmålet. Lagmannsrettens konklusjon er at påtalemyndigheten bør gis fullmakt til å anvende sikring, alle sikringstiltak som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f, med en lengstetid på fem år.

Hensett til det som er nevnt ovenfor finner lagmannsrettens flertall, de tre fagdommerne Grøndalen, Endresen og Almaas, samt lagrettemedlem E, at fengselsstraffen passende bør utgjøre seks år.

Lagrettemedlemmene F og G mener fengselsstraffen bør utgjøre syv år, som påstått av aktor.

Lagrettemedlem H er av den oppfatning at så mange og grove overgrep som dette tilfelle omhandler bør kvalifisere for en fengselsstraff på ti år.

Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 første ledd til anvendelse. Det samme gjelder straffeloven §64 første ledd som skal hensynstas i forhold til Frostating lagmannsretts dom av 31. januar 2001 , hvor A ble domfelt for promillekjøring, og i forhold til Gauldal herredsretts dom av 6. juni 2001, hvor A ble domfelt for trusler og grovt tyveri.

Varetektsfradraget utgjør pr i dag 254 dager.

Sikring

Når det nærmere gjelder spørsmålet om sikring viser lagmannsretten til at de to rettspsykiatrisk sakkyndige, Michael Setsaas og Andreas Hamnes, begge spesialister i psykiatri, har konkludert med at A anses å være en person med mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner. Lagmannsretten legger til grunn at dette vilkår er oppfylt. Likedan finner lagmannsretten at vilkåret om fare for at domfelte som følge av sin tilstand vil gjenta alvorlige straffbare handlinger er oppfylt.

De sakkyndige finner at A oppfyller alle de kriterier som kjennetegner diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Han har over lang tid utvist et avvikende atferdsmønster, han oppviser en alvorlig uoverensstemmelse mellom adferd og gjeldende sosiale normer. Han mangler innsikt i egen lidelse og utviser likegyldighet for andres følelser. Han synes også å mangle evne til å oppleve skyldfølelse og viser tegn på en egosentrisk opplevelse av omverdenen. Han synes å mangle evne til å lære av erfaringer og lar seg i liten grad korrigere. Han anses for å ha en lav toleranse for frustrasjon og lav terskel for aggresjon, særlig under alkoholpåvirkning. De sakkyndige anser A for å ha psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol, avhengighetssyndrom, episodisk bruk, noe han imidlertid selv ikke opplever som et problem. Gjerningsbeskrivelsene og domfellelsene i denne sak viser også gjentatt seksualisert vold. Bevisførselen for lagmannsretten, samt opplysninger innhentet av de sakkyndige, og annen domfellelse for trusler fra sist sommer, viser også en person som systematisk opptrer truende. Hans handlingsmønster overfor forsvarsløse kvinner tilsier, sammen med hans personlighet, en kvalifisert, nærliggende fare for gjentakelse av tilsvarende grove overgrep.

Lagmannsretten slutter seg her til herredsrettens dom av 23. august 2001 side 11-13. Etter fellelsen i lagmannsretten er de sakkyndiges konklusjoner og grunnlaget for disse forsterket, det samme gjelder grunnlaget for rettens konklusjoner.

Lagmannsretten er innforstått med at sikringsbestemmelsene i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f fra årsskiftet vil avløses av nye bestemmelser om forvaring. Denne sikringsdom skal derfor konverteres og tilpasses det nye systemet. Lagmannsretten er like fullt henvist til å foreta vurderingen etter de gjeldende bestemmelser.

Borgerlige rettskrav

Til slutt gjenstår behandlingen av de fornærmedes oppreisningskrav, som alene avgjøres av de tre juridiske dommere.

Da skyldspørsmålet var avgjort meddelte A at han trakk anken for så vidt angår den oppreisning som er tilkjent C, kr 30.000. Dette er akseptert av henne og Cs oppreisningskrav er således rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom. Domsslutningen vil for dette tilfelle gå ut på at ankesaken heves.

Fornærmede Bs bistandsadvokat har på hennes vegne fremsatt og fastholdt kravet om oppreisning, begrenset oppad til kr 100.000. Fornærmede Ds bistandsadvokat har på hennes vegne fremsatt og fastholdt kravet om oppreisning, begrenset oppad til kr 250.000. Hjemmel for kravet er i begge tilfelle skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b jf. §3-3.

De forhold som er nevnt foran ved straffutmålingen har betydning også ved utmålingen av erstatningsbeløpet. Det vises særlig til handlingenes grovhet, krenkelsenes art, graden av skyld, fornærmedes opplevelser ved dette og de påviste og forventede skadevirkninger hos de fornærmede.

Lagmannsretten ser ikke noe å tilføye utover det som allerede er beskrevet. Etter en helhetsvurdering og sammenligning av de forskjellige konkrete omstendigheter setter lagmannsretten den oppreisningserstatning som skal komme B til gode til kr 75.000 og til D til kr 120.000. Det vises for så vidt gjelder D til herredsrettens dom, som tiltres.

- - - - - - - - -

Det er ikke grunnlag for å ilegge A saksomkostninger.

Dommen er enstemmig hvor ikke annet fremgår.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1962, dømmes for forbrytelser mot

- straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, slik bestemmelsen lød før lovendring av 11. august 2000 nr. 76

- straffeloven §192 første ledd bokstav a jf. §49,

- straffeloven §192 første ledd bokstav a, b og c og annet ledd bokstav a jf. §206 og

- straffeloven §202 første ledd bokstav b,

alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §64 første ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - år.

Til fradrag i straffen går 254 - tohundreogfemtifire - dager for utholdt varetekt.

2. Påtalemyndigheten gis fullmakt til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr. 1 bokstav a - f overfor A for et tidsrom av inntil 5 - fem - år.

3. Ankesaken heves for så vidt gjelder erstatningsfastsettelsen til C.

4. A dømmes til å betale B oppreisningserstatning med 75.000 - syttifemtusen - kroner innen 2 - to - uker etter at lagmannsrettens dom er forkynt.

5. A dømmes til å betale D oppreisningserstatning med 120.000 - etthundreogtjuetusen - kroner innen 2 - to - uker etter at lagmannsrettens dom er forkynt.