LG-1992-253
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-10-22 |
| Publisert: | LG-1992-00253 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnhordland herredsrett Nr. 56/1991 A - Gulating lagmannsrett LG-1992-00253 A. Anket til Høyesterett, lagmannsrettens dom stadfestes, se HR-1995-00073 A. |
| Parter: | Ankende parter: 1. Edvard Eide 2. Johannes G. Eide 3. Gerhard Eide 4. Dagfinn Eide (Prosessfullmektig: Advokatfa. Selmer & Co v/advokat Bjørn Kleiven v/advokat Gunhild Buestad, Oslo). Motpart: Kvinnherad kommune (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Husebø, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim, Lagdommer Midttun, Sorenskriver Faaberg |
| Lovhenvisninger: | Aksjegevinstbeskatningsloven (1971) §2, Skatteloven (1911) §43, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Aksjegevinstbeskatningsloven (1971) |
Saken gjelder spørsmålet om gevinst ved salg av aksjer er skattepliktig etter lov av 10. desember 1971 nr. 99 om gevinstbeskatning ved avhendelse av aksjer. Etter loven §2 første ledd, jfr. §1, anses gevinst som skattepliktig dersom gevinsten fremkommer ved avhendelse av aksjer innen tre år etter at aksjene ble ervervet.
De ankende parter, som er brødre, tegnet seg på selskapets konstituerende generalforsamling 21. januar 1986 som aksjonærer i Sea Truck Supply A/S. Selskapsstiftelsen skjedde ved omdannelse av kommandittselskapet Sea Truck Supply til aksjeselskap. Aksjeselskapet ble ved stiftelsen eier av et supplyskip som hadde et langsiktig engasjement i Nordsjøen.
Høsten 1988 forhandlet brødrene Eide, som hver var eier av 2000 aksjer pålydende kr 100,- i Sea Truck Supply A/S, med den såkalte Sea Truck Gruppen om salg av forannevnte aksjer til Sea Truck Gruppen. Det legges til grunn at Sea Truck Gruppen ikke var en selvstendig juridisk enhet, men at gruppen besto av flere selskaper, herunder et holdingselskap. Bakgrunnen for Sea Truck Gruppens interesse for brødrene Eides aksjer skal ha vært et ønske om å holde eierkontrollen over aksjeselskapet innenfor gruppen. Det var således aktuelt å foreta oppkjøp også av andre aksjer enn brødrene Eides aksjepost på i alt 8 % av aksjene i Sea Truck Supply A/S.
Etter forhandlinger inngikk de ankende parter og Sea Truck Gruppen slik
"AVTALE om kjøp av aksjer i Sea Truck Supply A/S.
Johannes Eide, eier av 2000 aksjer kr 100,-
Gerhard Eide, eier av 2000 aksjer kr 100,-
Dagfinn Eide, eier av 2000 aksjer kr 100,-
Edvard Eide, eier av 2000 aksjer kr 100,- selger og overdrag sine aksjer i Sea Truck Supply A/S til Sea Truck Gruppen.
Aksjene overdraes pr. 25. januar 89 og betaling skjer samme dag.
Sea Truck Gruppen ved Anton M. Larsen vil bestemme til hvem aksjene skal tiltransporteres i god tid før transaksjonen.
Avtalt pris pr. aksje er kr 275,- (tohundreogsyttifem).
Haugesund, den 8 desember 1988"
Avtalen er undertegnet av de ankende parter som "Selgere:" og "For kjøper:" av Anton M. Larsen og Thor Skandsen.
På styremøte 12. januar 1989 i Sea Truck Barges A/S, et aksjeselskap i den såkalte Sea Truck Gruppen, ble det protokollert følgende vedrørende det aktuelle aksjekjøpet:
"Kjøp av aksjeposten på 8% i Sea Truck Supply A/S fra Johannes, Gerhard, Dagfinn og Edvard Eide.
Styret går inn for kjøp av 8 % av aksjene til kr 2 mill forutsatt at ikke aksjonærer i Sea Truck Supply A/S erklærer sin forkjøpsrett. 24 dm. er det klart hvor stor del av aksjeposten som tilfaller Sea Truck Barges A/S."
Av protokollen fremgår at følgende var til stede: Styreformannen Anton M. Larsen, Halfdan Tangen og Aase M. Larsen, sistnevnte som varamann. Det er videre protokollert at "Dessuten deltok Thor Skandsen." På styremøte i Sea Truck Supply A/S 11. april 1989 ble det bl.a. besluttet å godkjenne transport av aksjer fra Johannes, Gerhard, Dagfinn og Edvard Eide til Sea Truck Barges A/S. Det legges til grunn at de ankende parter transporterte sine aksjer til Sea Truck Barges A/S kort etter 25. januar 1989, og at selgerne deretter mottok det avtalte vederlag, kr 275,- pr. aksje. Det legges videre til grunn som ubestridt at aksjene skal anses ervervet av brødrene Eide 21. januar 1986 til pålydende verdi. Gevinsten for hver av de ankende parter er således kr 350000,-. Sommeren 1990 ble ankepartene av Kvinnherad likningskontor varslet om at gevinsten ville bli beskattet i medhold av aksjegevinstbeskatningsloven. Sunnhordland Revisjonsinstitutt A/S gjorde i brev av 2. august 1990 til ligningskontoret på vegne av tre av de ankende parter gjeldende at betingelsene for beskatning ikke var til stede, idet aksjene var blitt overdratt etter utløpet av tre-års fristen, og dette standpunktet ble i brevet nærmere begrunnet. Ved den ordinære ligning for 1989 la ligningskontoret til grunn at aksjesalget førte til en skattepliktig gevinst på kr 350000,- for hver av de ankende parter, og gevinstene ble beskattet etter dagjeldende skattesats, som var 40 %. Skattyterne påklaget ligningen til ligningsnemnden og overligningsnemden, som begge fastholdt ligningen uendret. Aksjene ble av ligningsmyndighetene ansett avhendet ved avtaleinngåelsen 18. desember 1988. Edvard Eide, Johannes G. Eide, Gerhard Eide og Dagfinn Eide brakte deretter i rett tid saken inn for Sunnhordland herredsrett med påstand om at 1989-ligningen skulle oppheves for hver av saksøkerne og at det ved ny ligning skulle legges til grunn at de foran nevnte gevinster var skattefrie. Sunnhordland herredsrett avsa 13. november 1991 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Likningen for 1989 av Edvard Eide, Johannes G. Eide, Gerhard Eide, samt Dagfinn Eide, alle 5457 Høylandsbygd, stadfestes.
2. Edvard Eide, Johannes G. Eide, Gerhard Eide, samt Dagfinn Eide, tilpliktes å betale saksøktes omkostninger med kr 27472,- kronertjuesjutusenfirehundreogsyttito 00/100-.
3. Oppfyllingsfristen for pkt. 2 nevnte krav er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Når det nærmere gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og hva retten la til grunn, vises det til herredsrettens dom. Saksøkerne har påanket dommen og i anken gjort gjeldende at herredsretten har tatt feil ved så vel rettsanvendelsen som ved deler av bevisbedømmelsen. Gulating lagmannsrett avholdt ankeforhandling i Bergen 20. september 1993. Foruten prosessfullmektigene møtte ankende part nr. 2, Johannes G. Eide, som ga forklaring. Retten mottok dessuten vitneforklaring fra Thor Skandsen, som er økonomisjef i Sea Truck Holding. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken fremstår for lagmannsretten i hovedtrekk i samme stilling som for herredsretten.
De ankende parter, Edvard Eide m.fl., har i det vesentlige gjort gjeldende:
Loven sier ikke hva begrepet avhendelse etter aksjegevinstbeskatningsloven innebærer. Det riktige må være å falle tilbake på det vanlige formuerettslige begrep, hvilket vil medføre at kjøper og selger kan bli enige om hva som skal legges til grunn som avhendelsestidspunkt. Når det gjelder partenes adgang til ved aksjeoverdragelser å treffe avtaler om eierinteressene, er vist til Magnus Aarbakkes artikkel "Hvem har aksjonærrettighetene ?" i Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.59 flg., særlig 75, de to første avsnittene. De ankende parters syn støttes også av Lignings-ABC 1988, hvor det uttales at ervervstidspunktet normalt vil være når bindende avtale inngås, "med mindre avtalen sier noe annet." Det er videre vist til Magnus Aarbakke: "Skatt på inntekt", fjerde utgave, 75 og anført at Aarbakke der har gått ytterligere lengre i sin juridiske tenkning vedrørende forståelsen av begrepet avhendelse. Det er også vist til "Håndboken Aksjeselskapet" ved Einar Harboe m.fl., fjerde utgave, 1991, 95 til 96, og anført at man også der er i ferd med å utvikle sitt rettslige syn. Når det spesielt gjelder dom inntatt i Rt-1966-1120 som er påberopt av ankemotparten, er det igjen vist til Aarbakke og anført at partene ville kunne ha avtalt noe annet.
I skatteloven §43 annet ledd, som ankemotparten har vist til, fremgår det uttrykkelig at avtale likestilles med avhendelse. Det samme er imidlertid ikke sagt i aksjegevinstbeskatningsloven, og den aktuelle bestemmelse i sistnevnte lov bør derfor forstås etter sin ordlyd. Skattytere har lov til å innrette seg etter skattelovgivningen, og dette skjer også i praksis, f.eks. ved hussalg. Det er derfor avgjørende at loven regler er klare, slik at man kan innrette seg etter bestemmelsene. Tilsvarende tilsier legalitetsprinsippet at skattebestemmelsene må være klare, slik at de ikke virker som feller for skattyterne. Det er vist til Rt-1990-1293, samt til Rt-1963-648, Rt-1964-492 og Rt-1965-347. - Vedrørende avhendelsesspørsmål er det også vist til Hans Langelands artikkel "Gevinstbeskatning ved salg av aksjer utenom næring" i Lov og Rett 1974 195 flg., særlig 198, 199 og 201. De ankende parter har anført at avhendelsesbegrepet må tolkes likt både ved kjøp og ved salg, slik at "dødrom" unngås. Den foreliggende avtale av 18. desember 1988 sier at aksjene "overdras" pr. 25. januar 1989, og dette må klart bety overdragelse av eierbeføyelsene, ikke at transporterklæring skulle utstedes nevnte dato. Partene la overdragelsestidspunktet til grunn som avhendelsestidspunktet, og de la videre til grunn at aksjonærrettighetene skulle bestå på de ankende parters hånd til avhendelsen var gjennomført ved overdragelsen. Dette innebar bl.a. at selgerne ville ha rett til å pantsette aksjene etter avtaleinngåelsen, såfremt aksjene var disponible for kjøper pr. 25. januar 1989. Det er vist til parts- og vitneforklaring vedrørende bl.a. avtalepartenes forutsetninger. På bakgrunn av forklaringene må det bl.a. legges til grunn at datoen 25. januar 1989 ble fastsatt ut fra aksjegevinstbeskatningsloven tre-års regel, som avtalepartene var kjent med. Det må videre legges til grunn at partene mente avtalen var avhengig av godkjennelse fra styret i Sea Truck Supply A/S og av at de øvrige aksjonærene i selskapet ikke gjorde gjeldende sin forkjøpsrett. Den omstendighet at hver av de ankende parter førte opp de aktuelle aksjene i sine selvangivelser pr. 31. desember 1988 viser også at de ankende parter da betraktet seg som eiere. Dette ble også lagt til grunn av ligningskontoret. Transporterklæring vedrørende aksjene er i og for seg ikke avgjørende, men det forhold at aksjene betales på et tidspunkt som er nær 25. januar 1989 synes også å indikere at aksjene bør anses avhendet nevnte dag. Fortolkning av avtalen av 8. desember 1988 må føre til at de ankende parters syn legges til grunn.
Dersom retten skulle komme til at avtalen kan innebære avhendelse, må det tas i betraktning at de ankende parter ikke mottok melding om hvem aksjene skulle overdras til, før den 24. eller 25. januar 1989, d.v.s. etter utløpet av tre-års fristen 21. s.m. Det er opplyst og må legges til grunn at Sea Truck Barges A/S den gang trodde at det først da melding ble gitt, var avklart at forkjøpsrett ikke ville bli gjort gjeldende. Meldingen 24. eller 25. januar 1989 må anses som kjøpers aksept av selgernes tilbud, og avhendelse kan først anses å foreligge på den tid aksepten kom til selgernes kunnskap.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Sunnhordland herredsretts dom av 4. desember 1991 oppheves.
2. Ligningen for 1989 av Edvar Eide, Johannes G. Eide, Gerhard Eide samt Dagfinn Eide, alle 5457 Høylandsbygd, oppheves.
3. Ved ny ligning skal den gevinst de fikk ved avhendelse av 2000 aksjer (tilsammen 8000 aksjer) i Sea Truck Supply AS, anses som ikke skattepliktig gevinst i h.h.t. aksjegevinstbeskatningsloven §2, første ledd.
4. Edvard Eide, Johannes G. Eide, Gerhard Eide og Dagfinn Eide tilkjennes sakens omkostninger for begge retter."
Ankemotparten, Kvinnherad kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Hovedspørsmålet i saken er om avtalen av 8. desember 1988 er å anse som avhendelse i relasjon til aksjegevinstbeskatningsloven §2. Spørsmålet må vurderes med utgangspunkt i reelle hensyn og juridisk litteratur, idet spørsmålet ikke er avgjort i rettspraksis eller ligningspraksis.
Historikken bak aksjegevinstbeskatningsloven §2 viser at lovgiveren har søkt å skape likhet mellom denne bestemmelsen og skatteloven §43. Etter sistnevnte bestemmelse likestilles avhendelse av fast eiendom med avtale om avhendelse. Før 1918 hadde man en felles bestemmelse vedrørende både fast eiendom og bl.a. aksjer. Fra 1921 til aksjegevinstbeskatningsloven av 1971 trådte i kraft, var det kun hjemmel for å beskatte aksjegevinster i næring samt "selgende gruppe". Av lovforarbeidene framgår at forskjellen i ordlyd mellom skatteloven §43 og aksjegevinstbeskatningsloven §2 når det gjelder avhendelse, ikke er utslag av et bevisst ønske fra lovgiveren, som - tvert imot - ønsket å skape likhet og å ha ensartede regler. Det er bl.a. vist til Ot. prp. nr. 8 (1971-72) 3 og 4 og til Ot. prp. nr. 18 (1979-80) punkt 2.1.2, tredje avsnitt. Et annet relevant hensyn er at lovgiveren har ønsket å beskatte spekulasjonsgevinster, jfr. Innst. O. II (1971-72). Det må spørres om lovgivers mening skal kunne unngås så lett som de ankende parter gir uttrykk for.
I juridisk litteratur fremkommer det noe forskjellige oppfatninger vedrørende avhendelsesbegrepet. At bindende avtale skal foreligge, er imidlertid noe som går igjen. Det er bl.a. vist til Fredrik Zimmer: "Inntektsbegrep og rettsutvikling", 1982, 72-74, Lignings-ABC 1989, 26, Magnus Aarbakke: "Skatt på inntekt", fjerde utgave, 75, Jan Syversen m.fl.: "Aksjesalg og inntektsskatt", annen utgave, 1988, 251-252, Norsk Skattebetalerforenings håndbok "Aksjeselskapet", 1978, 201 og 1991-utgaven av samme bok, 207-208, Fagernæs: "Håndbok i skatterett og ligning", Vårdal: "Skatterett for næringsdrivende", og "Utvalget" 1987 127.
Fra avtaleinngåelsen er alle vesentlige eierbeføyelser gått over til kjøperen, selgeren har en ren kreditorinteresse. Det er vist til Rt-1966-1120 flg., særlig 1123-1124, og til Andenæs: "Aksjeselskapsrett", annen utgave, 1992, 120-121 samt til Skåre og Knutsen: "Lov om aksjeselskap", tredje utgave, 1987, 88-89, og gjort gjeldende at eierbeføyelser går over til en kjøper fra avtaletidspunktet. - Legalitetsprinsippet har i denne sammenheng ingen tolkningsmessig tyngde, det som kan være til fordel for én skattyter i én sammenheng trenger ikke å være til fordel for en annen skattyter i en annen sammenheng.
Det kan konkluderes med at avtaleinngåelse kan være tilstrekkelig til å konstatere avhendelse. I det foreliggende tilfellet har man tre alternative tidspunkt, avtaleinngåelsen 8. desember 1988, styrebeslutningen i Sea Truck Barges A/S 12. januar 1989 og den avtalte overdragelsesdatoen 25. januar 1989. Kvinnherad kommune hevder at det allerede ved avtaleinngåelsen 8. desember 1988 er foretatt avhendelse fra selgers side. Alle relevante og aktuelle forhold var da avklart, bortsett fra hvem som skulle stå som kjøper. Det aksepteres at dette kan gi grunnlag for tvil, men det må under enhver omstendighet legges til grunn at alle forhold var avklaret og avtale inngått 12. januar 1989. Kjøperens forutsetning om at andre aksjonærer ikke benyttet sin forkjøpsrett, må det ses bort fra, idet vedtektene i Sea Truck Supply A/S ikke inneholdt bestemmelse om forkjøpsrett.
Kvinnherad kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er, under dissens, kommet til at anken ikke fører frem.
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Midttun og tilkalt dommer sorenskriver Faaberg, er kommet til samme resultat som herredsretten, idet flertallet - som herredsretten - legger til grunn at aksjene er å anse som avhendet før utløpet av tre-års fristen regnet fra aksjeervervene 21. januar 1986. Etter flertallets vurdering er denne oppfatningen best i samsvar med loven ordlyd. Flertallet legger til grunn at avhendelsesbegrepet ikke må forståes å forutsette også en formell transport av og - eventuelt - gjennomført oppgjør for et aksjesalg, men at det må være tilstrekkelig at bindende avtale anses inngått og at de vesentligste eierbeføyelser anses for å være gått over til kjøperen. Ved denne vurderingen legger flertallet bl.a. vekt på uttalelser i lovforarbeidene, som ankemotparten har vist til. At realitetene ved de aktuelle transaksjoner legges til grunn, anses å føre til de mest korrekte og rettferdige resultater samt å være best i samsvar med skattelovgivningens system. Det antas samtidig å ville kunne gi grunnlag for omgåelser av loven bestemmelse, dersom det, i en sak som denne, hvor bindende avtale foreligger, skulle være opp til avtalepartene fullt ut å bestemme når avhendelse skulle anses å foreligge i skattemessig sammenheng. Reelle hensyn antas således å tilsi at loven bør forstås som anført av Kvinnherad kommune.
Lagmannsrettens flertall legger etter bevisførselen til grunn at bindende avtale om aksjeoverdragelsene må anses å være inngått 8. desember 1988. Flertallet legger herunder vekt på at avtalen fremstår som endelig. Den omstendighet at det ikke er angitt hvem aksjene skal tiltransporteres, kan etter flertallets vurdering ikke føre til et annet resultat, idet det er på det rene og nevnt i avtalen, at aksjene skulle overtas av ett av to aktuelle selskap i Sea Truck Gruppen, samtidig som avtalen for kjøpersiden er forhandlet frem og undertegnet av sentrale personer i denne gruppen. Selv om det - ut fra det som foran er lagt til grunn - fremstår som unødvendig, finner flertallet etter omstendighetene også å burde nevne at bindende avtale og dermed skatteplikt, under enhver omstendighet må anses å foreligge pr. 12. januar 1989, da styret i Sea Truck Barges A/S besluttet å kjøpe de ankende parters aksjer i Sea Truck Supply A/S. At styret ved samme anledning forutsatte at forkjøpsrett ikke ville bli benyttet, må det i denne forbindelse ses bort fra, idet vedtektene i Sea Truck Supply A/S etter det opplyste ikke inneholdt bestemmelse om forkjøpsrett.
Lagmannsrettens flertall ser for øvrig i hovedtrekk saken på samme måte som herredsretten, hvis premisser flertallet for så vidt viser til.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Vestrheim, er kommet til at anken bør tas til følge, idet aksjene ikke kan anses overdradd i aksjegevinstbeskatningsloven forstand før etter utløpet av tre-års fristen 21. januar 1989. Ved fortolkningen av den aktuelle bestemmelse i aksjegevinstbeskatningsloven §2 bør det etter mindretallets vurdering tas utgangspunkt i og legges vekt på at ordlyden i bestemmelsen er annerledes enn i skatteloven §43 annet ledd, hvor det er angitt når/at "avhendelsen finner sted eller avtales". Om det skulle anses å ha vært lovgivers ønske at allerede avtale om avhendelse skal utløse skatteplikt etter aksjegevinstbeskatningsloven, bør dette tillegges mindre vekt enn loven ordlyd. En skattyter har anledning til å innrette sine disposisjoner etter skattereglene. Skattebestemmelsene bør bl.a. derfor være entydige og klare, og relle hensyn tilsier at skattyter i et tilfelle som det foreliggende bør kunne gå ut fra at loven skal forstås etter sin ordlyd. Det kan for så vidt vises til rettspraksis påberopt av de ankende parter. Det vites ikke å foreligge ligningspraksis som bør føre til en annen forståelse.
Avtalen av 8. desember 1988 fremstår etter mindretallets vurdering, på bakgrunn av avtalens ordlyd og det som under bevisførselen er fremkommet om avtalens bakgrunn og tilblivelse, nærmest som en slags intensjonsavtale. Det må legges til grunn at avtalepartene var klar over tre-års regelen i aksjegevinstbeskatningsloven §2. Det må videre legges til grunn at både overdragelsesdatoen og den avtalte pris pr. aksje ble fastsatt under forhandlingene ut fra en felles forutsetning om at selgerne, ved overdragelse pr. 25. januar 1989, ville gå klar av gevinstbeskatningsregelen. Etter mindretallets vurdering må det også legges til grunn at avtalepartene, dersom de hadde vært klar over kommunens standpunkt, høyst sannsynlig enten ville ha utsatt avtaleinngåelsen eller at avtalen ville ha fått et vesentlig annet innhold, herunder eventuelt m.h.t. pris. De omstendigheter at det ved avtaleinngåelsen ikke var fastlagt hvem aksjene skulle tiltransporteres samtidig som en gruppe, som etter det opplyste ikke var et selvstendig rettssubjekt, opptrer som kjøper, er også forhold som underbygger avtalens foreløpige karakter og preg av å være en intensjonsavtale. Det forhold at det fra såvel selgersom kjøpersiden for lagmannsretten er forklart at man mente at selgerne bl.a. ville ha adgang til å pantsette aksjene frem til det avtalte overdragelsestidspunktet, er ytterligere et moment som underbygger de ankende parters anførsler og mindretallets vurdering. Ankepartenes oppføring av aksjene i sine selvangivelser ved årsskiftet 1988/89 - som etter det opplyste også ble lagt til grunn av Kvinnherad likningskontor, kjøpersidens melding 24. eller 25. januar 1989 om hvem aksjene skulle tiltransporteres samt overføringene av oppgjør for aksjene få dager deretter, er likeledes forhold som etter mindretallets vurdering taler for at avhendelse i skatterettslig forstand ikke anses foretatt før 25. januar 1989. - Beslutningen på styremøtet i Sea Truck Barges A/S 12. januar 1989 om å gå inn for kjøp av aksjene, kan etter mindretallets vurdering ikke føre til at avhendelse dermed anses foretatt. Mindretallet legger til grunn at nevnte styrebeslutning først ble meddelt 24. eller 25. s.m., for øvrig etter at det var avklart at det forbehold for bruk av forkjøpsrett som Sea Truck Barges A/S hadde tatt i sin styrebeslutning, ikke var til hinder for noen del av aksjeervervet. Mindretallet legger i denne forbindelse ikke vekt på at forutsetningen om forkjøpsrett etter det opplyste ikke hadde grunnlag i vedtektene i Sea Truck Supply A/S.
Etter en samlet vurdering, hvor mindretallet særlig legger vekt på opplysningene om avtalepartenes forutsetninger for og gjennomføringen av den aksjeavhendelse som ble foretatt i slutten av januar 1989 med utgangspunkt i den foreløpige avtalen av 8. desember 1988, finner mindretallet at det i relasjon til aksjegevinstbeskatningsloven §2 hverken kan anses å foreligge en gjennomført avhendelse eller eventuelt en avtale om avhendelse som kan gi grunnlag for gevinstbeskatning.
Til omkostningsspørsmålet bemerkes at anken har vært forgjeves, slik at tvistemålsloven §180 første ledd får anvendelse hva angår ankebehandlingen. Lagmannsretten bemerker enstemmig at saken har vært forbundet med en så vidt høy grad av tvil, særlig av rettslig art, at det anses å foreligge slike særlige omstendigheter som bør føre til at de ankende parter frifinnes for å betale saksomkostninger til ankemotparten, jfr. unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Tvilen bør samtidig føre til at saksomkostninger heller ikke tilkjennes for herredsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. samme lov §172 annet ledd.
Dommen er avsagt under slik dissens som foran fremgår.
Slutning :
1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for herredsretten eller lagmannsretten.