LG-1994-894

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1994-08-23
Publisert:	LG-1994-00894
Stikkord:	Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang:	Jæren herredsrett Nr. 94-00204 - Gulating lagmannsrett LG-1994-00894 K. Anket til Høyesterett: Lagmannsrettens kjennelse, slutningens post 2 opphevet og hjemvist til ny behandling ved lagmannsretten. For øvrig ble kjæremålet forkastet, se HR-1994-00573K .
Parter:	Kjærende part: 1. A 2. B (Prosessfullmektig: Advokat A, Tananger). Kjæremotpart: Sola kommune v/Ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Geir Tonning, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Trovåg, lagdommer Fjeld, lagdommer Greve
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §175, §54, §172, §181, Grunnskolelova (1969) §40, EMK (1999)

I. Sakens bakgrunn

Ved stevning av 25. mars 1994 reiste A og B sak ved Jæren herredsrett mot Sola kommune. I stevningen var påstanden formulert således:

"1. Sola kommune plikter, i samsvar med Menneskerettighets konvensjonen, å gi C undervisning i grunnskolen på Cs språk, som er bokmål, uten hensyn til om grunnskoleloven krav mht. antall elever som ønsker undervisning på bokmål er oppfylt.

2. Sola kommune skal erstatte saksøkernes saksomkostninger."

Kommunen innga tilsvar og krevde seg frifunnet. I nytt prosesskriv av 4. mai 1994 fra A og B ble påstanden endret til:

"1. Sola kommune plikter å gi C undervisning i grunnskolen på bokmål.

2. Sola kommune skal erstatte saksøkernes saksomkostninger."

På bakgrunn av sistnevnte prosesskriv med utforming av påstand nedla kommunen i nytt prosesskriv følgende påstand:

"1. Søksmålet avvises så langt det har sitt grunnlag i bestemmelsene i grunnskoleloven.

Subsidiært: Sola kommune frifinnes for så vidt søksmålet har sitt grunnlag i grunnskoleloven bestemmelser.

2. For øvrig frifinnes Sola kommune.

3. I begge tilfelle:

Sola kommune tilkjennes sakens omkostninger."

Jæren herredsrett behandlet saken ved muntlig forhandling 8. juni 1994 og avsa 10. juni 1994 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. A og B tilpliktes å betale Sola kommune saksomkostninger med kr 22480,- - tjuetotusenfirehundreogåtti-.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker."

Herredsretten har først drøftet betingelsene for at C kan kreve opplæring på bokmål i henhold til grunnskoleloven. Retten konkluderer med at: "....såfremt det er ti elever innen kommunen som ønsker opplæring i annet mål en det som er vedtatt som opplæringsmål for skolen, har man krav på det. Dermed er ikke sagt at undervisningen kan kreves ved den skolen barnet sokner til. Dette må avgjøres av foreldrene i samsvar med regelen i grunnskoleloven §40 nr. 6 annet ledd. På denne bakgrunn må det legges til grunn at C har krav på opplæring på bokmål etter grunnskoleloven."

Herredsretten går deretter over til å drøfte hvorvidt søksmålet må avvises fordi Cs foreldre ikke har anvendt fremgangsmåten etter grunnskoleloven. Herredsretten konkluderer på følgende måte:

"Det er for øvrig betegnende at saksøker sendte nevnte brev før han overhodet hadde orientert seg om innholdet i den tilsendte informasjon fra skolen, hvor det klart fremgikk hvilken fremgangsmåte som skulle velges dersom man ønsket å få undervisning på bokmål. Heller ikke den påberopte dom fra EMD hadde saksøker satt seg inn i.

Saksøker har "søkt" om at C skal få undervisning på bokmål gjennom en stevning til retten. Også denne er uttatt før han har satt seg inn i informasjonen fra skolen om fremgangsmåten for å få opplæring på bokmål. Det er derfor åpenbart at retten ikke kan gi dom for at Sola kommune er forpliktet til å gi C opplæring på bokmål i samsvar med grunnskoleloven."

Herredsretten har også vurdert kommunens forhold og dens veiledningsplikt og det heter bl.a.:

"Selv om det var sendt ut klar og god informasjon om dette på forhånd, burde brevet fra saksøker datert 5. mars 1994 fått kommunen til å rette en forespørsel til saksøker om hvorvidt han hadde satt seg grundig inn i brevet fra skolen av 7. februar 1994. Kommunens opptreden i denne saken kan derfor ikke betegnes som spesielt imøtekommende. Retten tok opp under hovedforhandlingen om det ikke kunne la seg gjøre å løse saken ved at man overførte C til en av skolene som hadde bokmålsundervisning."

Videre heter det:

"Retten er etter dette kommet til at søksmålet må avvises.

Retten forutsetter imidlertid at kommunen ordner opp i situasjonen og tilbyr C undervisning ved en av skolene som har bokmålsundervisning."

II. Kjæremålet.

A og B har påkjært herredsrettens avgjørelse til Gulating lagmannsrett. Herredsrettens kjennelse er påkjært fordi avvisningen bygger på uriktig rettsanvendelse. Saksomkostningsavgjørelsen er påkjært fordi omkostningene ikke står i rimelig forhold til den del av kjæremotpartens saksomkostninger som skriver seg fra arbeidet med avvisningsspørsmålet. Det er i kjæremålet nedlagt følgende påstand:

"Prinsipal:

1. Jæren herredsretts avvisningskjennelse av 10. juni 1994 i sak 204/94 oppheves.

2. Jæren herredsretts sak 204/94 hjemvises til Jæren Herredsrett og saken fremmes for denne domstol.

3. Sola kommune tilpliktes å betale A og B saksomkostninger for kjæremålssaken med kr 7.850,- - syvtusenåttehundreogfemti -. (kr 5.000,- i advokathonorar og kr 2.850,- i rettsgebyrer)

Subsidiær:

1. Jæren herredsretts saksomkostningsavgjørelse i kjennelse av 10. juni 1994 i sak 204/94 oppheves.

2. Sola kommune tilpliktes å betale A og B saksomkostninger for kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse med kr 3 350,- - tretusentrehundreogfemti -. (kr 500,- i advokathonorar og kr 2.850,- i rettsgebyrer)"

Sola kommune har inngitt tilsvar og nedlagt slik påstand:

"Kjæremålet tas ikke til følge og Sola kommune tilkjennes sakens omkostninger i kjæremålet."

Ved brev av 15. juli 1994 fra Skolesjefen i Sola ble det under henvisning til brev fra de kjærende parter gitt melding om at C er overført og registrert som elev i bokmålsklasse ved annen skolekrets (Stangeland skole) fra skolestart i august 1994. Lagmannsretten tilskrev de kjærende parter 15. august 1994 slik:

"Lagmannsretten har mottatt dokumentene i ovennevnte kjæremålssak. Lagmannsretten viser særlig til tilsvaret fra advokat Tonning på vegne av Sola kommune og det medfølgende brev fra kommunen til foreldrene, datert 15. juli 1994.

Lagmannsretten vurderer å avvise kjæremålet for alt annet enn saksomkostningsavgjørelsen."

Deretter ble advokat A bedt om uttalelse til avvisningsspørsmålet.

I prosesskriv av 10. august 1994 fra de kjærende parter heter det bl.a.:

"De kjærende parter er selvsagt lykkelig over at kjæremotparten har gjort kuvending i sin holdning til sakens realiteter og nå aksepterer at den har den plikt som de kjærende parter nedla påstand om i herredsretten. Hadde dette skjedd allerede som svar på prosesskrift av 94. mai 04 (Dok. 3) ville domstolene ha vært spart for mye unødvendig arbeid.

De kjærende parter har nå ikke lenger noen interesse av å få fastslått det de krevde fastslått ved sin endelige påstand under hovedforhandlingen i herredsretten. De har følgelig heller ikke lengre behov for å få avvisningskjennelsen opphevet da de har oppnådd det de ønsket mht sakens realiteter og trenger følgelig ikke fortsatt behandling i herredsretten.

Det er uklart om retten skal avslutte saken ved å avvise kjæremålet eller ved å heve kjæremålssaken. ....

Det som gjenstår er for retten å avgjøre saksomkostningsspørsmålet."

Allerede i sitt tilsvar til kjæremålet av 1. august 1994 viste Sola kommune til brevet fra Skolesjefen av 15. juli 1994 og anførte:

"De kjærende parter vil etter dette ikke i noe tilfelle ha rettslig interesse i å få dom i saken. Avvisning vil derfor i ethvert tilfelle være det riktige både i forhold til prøving etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og i forhold til grunnskoleloven. De spørsmål som er behandlet ovenfor har derfor i det vesentligste betydning for spørsmålet om saksomkostninger."

III. Hevning/avvisning av saken

Lagmannsretten skal få bemerke:

De kjærende parter har ikke lenger rettslig interesse i å få prøvet herredsrettens avvisningskjennelse. De har derfor samtykket i å trekke spørsmålet fra rettslig behandling. Bakgrunnen for dette er skolesjefen i Solas brev til de kjærende parter av 15. juli 1994.

Flertallet lagdommerne Fjeld og Greve mener at det er riktigst å heve saken. Rettslig interesse forelå ved erklæringen av kjæremålet. Det må da være mest korrekt å heve saken, jf. avgjørelser inntatt i Rt-1982-1499 og Rt-1989-75.

Lagdommer Trovåg ser det likevel slik at det er riktigst å avvise saken fordi en nødvendig prosessforutsetning mangler idet den er falt bort forutfor lagmannsrettens avgjørelse, jf. Rt-1970-1535. Det er ikke noe etterfølgende vedtak som etter mindretallets mening har ført til at prosessforutsetningen har falt bort, men selve den rettslige interessen i å få prøvet kjæremålet på dette punktet.

IV. Partenes anførsler til saksomkostningsspørsmålet

Det gjenstår for lagmannsretten å ta standpunkt til kjæremålet for såvidt angår herredsrettens omkostningsavgjørelse jfr. kjennelsens pkt. 2 referert innledningsvis.

De kjærende parter har for lagmannsretten anført følgende om saksomkostningsspørsmålet - inntatt i prosesskriv hertil av 10. august 1994:

"Uansett om retten avviser kjæremålet eller hever kjæremålssaken fremgår det av Rt-1970-1535 at retten må foreta en prejudisiell prøvelse av herredsrettens avgjørelse av avvisningsspørsmålet for å kunne treffe en avgjørelse om saksomkostningsspørsmålet. .... Avvisnings-/hevingsgrunnen er dermed oppstått etter at kjæremålet på lovformelig måte var bragt inn for lagmannsrett og det skyldes ikke de kjærende parter at den nye avvisnings-/hevingsgrunn er oppstått. Det dreier seg mao om en avgjørelse av saksomkostningsspørsmål etter tvistemålsloven §181 første ledd og ikke etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Begrensningen i lagmannsrettens adgang til å prøve omkostningsavgjørelsen som sist nevnt bestemmelse inneholder, kommer da ikke til anvendelse.

Lagmannsretten må vurdere alle sider av avvisningsspørsmålet, bl.a. herredsrettens rettsanvendelse og bevisvurdering for å avgjøre prejudisielt om det var feil av herredsretten å avvise saken. Hvis resultatet av dette blir at retten finner at avvisningen er uriktig, må sakomkostninger forbundet med avvisningsspørsmålet tilkjennes de kjærende parter, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd.

Siden lagmannsrettens avvisning/heving av saken avslutter også saken mht realitetene, mener de kjærende parter at de også må få erstattet saksomkostningene forbundet med sakens realiteter. Det fremgår klart av avvisningskjennelsen at en realitets avgjørelse i saken ville ha falt ut i de kjærende parters favør. Dette bekreftes nå også av kjæremotpartens aksept av de kjærende parters påstand, jfr. kjæremotpartens brev av 94. juli 15."

De kjærende parter har for lagmannsretten nedlagt følgende påstand i sitt prosesskriv av 10. august 1994:

"Med bakgrunn i den endrede situasjon som er oppstått mht. de kjærende parters rettslige interesse i saken som følge av kjæremotpartens aksept av påstanden de kjærende parter nedla i herredsretten, nedlegges slik:

PÅSTAND

1. Kjæremålssaken heves (evt. avvises).

2. Sola kommune tilpliktes å betale A og B saksomkostninger for lagmannsretten med kr 8.850,- (kr 6.000 i advokathonorar og kr 2.850,- i rettsgebyrer) og for herredsretten med kr 12.850,- (kr 10.000 i advokathonorar og kr / 2.850,- i rettsgebyrer), til sammen kr 21.700,-, innen fjorten dager etter kjennelsens forkynnelse."

Sola kommune har i tilsvaret anført følgende om saksomkostningsspørsmålet:

"Når det gjelder saksomkostningene, bemerker jeg at den betydeligste del av arbeidet knyttet seg til de kjærende parters påberopelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Forutsatt at antatt riktig avgjørelsesform hadde vært benyttet (sml. punkt 2 ovenfor), kan det ikke være tvil om at saken ble fullstendig vunnet i herredsretten.

Domsresultatet er under en slik forutsetning fullt og helt i samsvar med den prinsipale påstand som kommunen nedla både i forhold kravet om rett til bokmålsundervisning etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (frifinnelse) og i forhold til grunnskolelovens regler (avvisning).

Det kan ikke endre omkostningsavgjørelsen at domstolen i et spørsmål som ikke ble avgjort i dommen (retten til grunnskoleundervisning på bokmål etter grunnskoleloven) kom med uttalelser som gikk i de kjærende parters favør.

Omkostningsavgjørelsen må derfor stadfestes.

Det nedlegges slik påstand:

Kjæremålet tas ikke til følge og Sola kommune tilkjennes sakens omkostninger i kjæremålet."

I prosesskriv fra Sola kommune av 16. august 1994 kommenteres de kjærende parters prosesskriv av 10. august 1994 slik:

"De kjærende parter synes i det siste prosesskrift (fortsatt) å glemme at grunnlaget for deres søksmål i utgangspunktet var bestemmelser inntatt i Den europeiske menneskerettskonvensjon og at dette grunnlag ikke på noe tidspunkt er frafalt. For ordens skyld minner jeg om at saken ble reist av de kjærende parter "uten hensyn til om grunnskolens krav mht. antall elever som ønsker undervisning på bokmål er oppfylt" (sml. det som er gjengitt i undertegnedes tilsvar til lagmannsretten). Jeg minner også om at den vesentligste del av omkostningene er knyttet til den del av saken som gjelder anvendelsen av konvensjonen.

Slik saken lå an for herredsretten var det formentlig ikke korrekt med avvisning for så vidt gjelder spørsmålet om Sola kommune opptrådte i strid med noen regel som utspringer av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den riktige avgjørelsesform ville her formentlig være "frifinnelse".

Men i ethvert tilfelle skal Sola kommune tilkjennes saksomkostninger for så vidt gjelder denne del av saken - og dette må gjelde både for herredsrett og lagmannsrett.

2. I tillegg må herredsrettens avvisningsavgjørelse for så vidt gjelder spørsmålet om anvendelse av grunnskoleloven bestemmelser på saken, være riktig. Derav følger at omkostningsdelen av denne avgjørelsen også er riktig."

V. Lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet.

Om saksomkostningsspørsmålet vil lagmannsretten bemerke:

I en sak som dette avgjøres saksomkostningsspørsmålet i medhold av tvistemålsloven §181 første ledd, jf. Rt-1970-1535. Lagmannsretten viser i så henseende til Tvistemålsloven med kommentarer av Tore Schei bind I side 386 særlig første og fjerde avsnitt. Slik lagmannsretten vurderer saksomkostningsspørsmålet skal det såvel for lagmannsretten som for herredsretten avgjøres i medhold av tvistemålsloven §175 første ledd. Lagdommerne Fjeld og Greve finner at det er en feil ved herredsrettens avgjørelse at det ikke er tatt stilling til hvilke deler av kommunens omkostningsoppgave som knytter seg til avvisningsspørsmålet. På denne bakgrunn oppheves herredsrettens saksomkostningsavgjørelse og hjemvises til ny behandling i herredsrettem.

Lagdommer Trovåg er kommet til et annet resultat: Herredsretten har i tilknytning til sin avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet bemerket:

"Etter tvistemålsloven §175 første ledd skal saksøker bære omkostningene når en sak blir avvist. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette når saken har fremstått som tvilsom eller det ikke kan legges saksøker til last at saken avvises. Retten har ikke funnet saken tvilsom. Retten mener at man kan laste saksøkerne at saken avvises. Man må kunne forvente at foreldrene setter seg inn i den informasjon som blir utsendt fra skolen om fremgangsmåten ved krav om opplæring på bokmål. I dette tilfellet er jo endog en av saksøkerne advokat. Som nevnt er stevningen uttatt før man har satt seg inn i grunnskolens regler. Selv om kommunen kunne opptrådt mer imøtekommende, er det ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §175."

Lagdommer Trovåg er i hovedsak enig i herredsrettens avgjørelsesgrunner og finner ikke grunnlag for å endre dens omkostningsavgjørelse. Det betyr at mindretallet prejudisielt også har tatt standpunkt til de forhold av faktisk og rettslig karakter som er nødvendig for en slik tilslutning. Lagdommer Trovåg kan heller ikke - på bakgrunn av den ramme saken ble gitt -, se at det tilkjente beløpet er for høyt.

Hva enten man bygger på at saken blir å heve som flertallet har bestemt eller å avvise som mindretallet mener, blir omkostningsspørsmålet for lagmannsretten, som nevnt, å avgjøre etter tvistemålsloven §175 første ledd. Hovedregelen er at de kjærende parter skal erstatte motpartens omkostninger med mindre saken ender uten avgjørelse på grunn av omstendigheter som ikke kan legges kjæreparten til last. Lagdommerne Fjeld og Greve mener at siden saken blir å heve på grunn av brevet fra skolesjefen i Sola av 15. juli 1994, må det kunne sies at utfallet av saken skyldes omstendigheter som ikke er å legge de kjærende parter til last.

Lagdommer Trovåg er enig i lagdommerne Fjeld og Greves syn, men vil tilføye: Sentralt ved vurderingen av omkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 første ledd står skolesjefens brev av 15. juli 1994. Riktignok er det så at kjæremålet ikke ble trukket omgående etter at skolesjefens brev ble sendt de kjærende parter. Saken ble først trukket etter at lagmannsretten forespurte de kjærende parter om dette, jf. det som er referert innledningsvis. Lagdommer Trovåg ser det likevel slik at kjæremålet er trukket tilbake i tide i forhold til tvistemålsloven §175 første ledd. Lagmannsretten avgjør ikke selv i sin slutning om herredsrettens avvisningsavgjørelse er korrekt eller ikke. På bakgrunn av brevet fra skolesjefen er lagdommer Trovåg enig i at det må kunne sies at utfallet av kjæremålssaken skyldes omstendigheter som ikke er å legge de kjærende parter til last selv om de kjærende parter nok ville ha kunnet oppnådd det samme gjennom en tilsvarende tidligere henvendelse til Sola kommune enn den de har skrevet i brev av 4. juli 1994.

Etter en totalvurdering mener den samlede lagmannsrett at unntaket i tvistemålsloven §175 første alt. bør komme til anvendelse. Det fører til at de kjærende parter fritas for å erstatte motpartens omkostninger i kjæremålssaken. Tvistemålsloven §175, annet ledd er ikke funnet anvendelig.

Kjennelsen er avsagt med slik dissens som fremgår av premissene ovenfor.

Slutning:

1. Saken heves.

2. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.