Hopp til innhold

LG-1997-323

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1997-04-21
Publisert: LG-1997-00323
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Bergen namsrett Nr. 96-00623 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00323 A
Parter: Ankende part: Jan Harald Helmich Pedersen (Prosessfullmektig: Advokat Helge Tveit, Bergen) Motpart: Jan Henrik Ulvik, Damsgårdsgt. 127, 5031 Laksevåg
Forfatter: Lagdommer Skaar Lagdommer Grimstad Lagdommer Romarheim
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §380


Saken gjelder saksomkostninger.

Etter tvangssalgsbegjæring fra Fana Sparebank vedrørende eiendom tilhørende Anne Marie og Jan-Henrik Ulvik, avsa Bergen namsrett den 8. oktober 1996 kjennelse om stadfesting av bud stort kr 800000.

Medhjelper ved tvangssalget, Gunnar Krogsveen AS Bergen, hadde lagt fram forslag til fordeling av kjøpesummen som blant annet viste en utbetaling til hjemmelshaverne på kr 272186,65. Under henvisning til dette forslaget avsa Bergen namsrett samme dag (8. oktober 1996) kjennelse om fordeling av kjøpesummen. Kjennelsen har slik slutning:

"Antagelse av bud stort kr 800.000 - kroneråttehundretusen 00/100 - avgitt av Anne Marie Ulvik blir å fordele iht. medhjelpers forslag."

Jan Harald Helmich Pedersen har rettidig anket kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Som grunnlag for anken viste Pedersen til utleggspant i den aktuelle eiendommen for krav mot Jan-Henrik Ulvik stort kr 70294,79 med tillegg av renter og kostnader. Utleggsforretningen ble avholdt 10. september og tinglyst 13. september 1996. På tross av dette ble heftelsen ikke tatt i betraktning ved fordelingen av kjøpesummen. I anken hevdet Pedersen at feilen må resultere i opphevelsen av namsrettens fordelingskjennelse og hjemvisning til ny behandling. Subsidiært gjorde han gjeldende at lagmannsretten må foreta endring.

Den 19. februar 1997 besluttet lagmannsretten, under henvisning til tvistemålsloven §380, at saken skal undergis skriftlig behandling. Partene ble gitt anledning til to skriftlige innlegg hver, med første innlegg fra ankende part.

I prosesskriv datert 21. februar 1997 fra advokat Tveit, meddeles at ankende part har fått fullt oppgjør, at han derfor ikke har noen interesse i å få lagmannsrettens dom og at anken frafalles. Samtidig krever ankende part seg tilkjent saksomkostninger under henvisning til tvistemålsloven §175 annet ledd. Jan-Henrik Ulvik har i en skriftlig uttalelse til lagmannsretten tatt til motmæle vedrørende saksomkostningskravet.

Slik saken nå står for lagmannsretten er anken trukket fordi det underliggende krav er oppgjort. Ankesaken må derfor heves. Tvisten er således begrenset til å gjelde saksomkostningene for lagmannsretten.

Pedersen gjør i hovedtrekk gjeldende:

Ankemotparten må idømmes saksomkostninger i henhold til tvistemålsloven §175 annet ledd. Med velvilje fra ankemotpartens side kunne anken vært unngått. Ankemotparten har selv fremprovosert både anken og unødige kostnader ved ektraordinære utleggsforretninger.

Pedersen har ikke formulert noen særskilt påstand. Det fremgår av advokat Tveits prosesskriv av 21. februar 1997 at det kreves saksomkostninger til dekning av salær stort kr 4.000 pluss rettsgebyr for lagmannsretten.

Ulvik gjør i hovedtrekk gjeldende:

Ankende part ble underrettet om fordelingskjennelsen i brev fra medhjelperen datert 28. oktober 1996. Først den 15. november 1996 begjærte ankende part utlegg i det beløpet som tilkom Ulvik i henhold til fordelingskjennelsen. Ulvik kan ikke lastes for den nye utleggsforretningen og når ankende part frafalt anken, kan han ikke kreve seg tilkjent saksomkostninger. Ulvik stiller seg uforstående til å ha fremprovosert anken og påført ankende part unødige kostnader.

Ulvik har ikke formulert noen særskilt påstand, men det fremgår av hans skriftlige uttalelse av 17. mars 1997 at han krever seg tilkjent saksomkostninger.

Lagmannsretten skal bemerke:

Ulvik har frafalt anken. Saken må da heves og saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til tvistemålsloven §175, jfr. §180 annet ledd. Dette utgangspunktet synes for øvrig partene ikke å være uenige om.

Etter de opplysningene som foreligger for lagmannsretten synes det åpenbart at Bergen namsretts fordelingskjennelse av 8. oktober 1996 inneholder en feil. Da kjennelsen ble avsagt hadde Pedersen tinglyst pant i eiendommen som skulle vært hensyntatt ved fordelingen. Feilen ga grunnlag for opphevelse og hjemvisning til ny behandling i samsvar med Pedersens prinsipale påstand i anken til lagmannsretten. Senere er ankegrunnlaget bortfalt fordi det pantesikrede kravet er betalt. Tvistemålsloven §175 annet ledd gir da hjemmel for å pålegge Ulvik å betale saksomkostninger til Pedersen for lagmannsretten. Det vises til avgjørelser inntatt i Rt-1986-701 flg., Rt-1988-774 flg. og Rt-1990-468 flg.

Lagmannsretten er kommet til at hjemmelen for å pålegge Ulvik å betale saksomkostninger til Pedersen, bør benyttes. Ved den skjønnsmessige vurderingen legges det vekt på at Ulvik kunne unngått omkostningsansvaret ved å akseptere et tilbud fra Pedersen om en minnelig ordning.

Advokat Tveits salærkrav i anledning ankesaken er oppgitt til kr 4000. Lagmannsretten legger dette til grunn for sin avgjørelse. I tillegg har Pedersen krav på å få dekket sitt utlegg til gebyr for lagmannsretten som i dette tilfellet utgjør kr 990. Pedersen sine samlede saksomkostninger blir da kr 4990.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Saken heves.

2. For lagmannsretten betaler Jan-Henrik Ulvik saksomkostninger til Jan Harald Helmich Pedersen med kr 4990,- - kronerfiretusennihundreognitti - innen 2 - to - uker regnet fra forkynning av denne kjennelsen.