LG-1998-260

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-06-18
Publisert:	LG-1998-00260
Stikkord:	(Tengs-saken, Karmøy-saken), Strafferett, Seksuallovbrudd, Drap, Bevisvurdering, Erstatningsrett, Oppreisningserstatning
Sammendrag:	Saken gjaldt anke over bevisvurderingen i straffesak om seksuallovbrudd og drap, samt sivilrettslig krav om oppreisningserstatning. Bakgrunnen for saken var at herredsretten hadde dømt en 21 år gammel mann til fengsel i 14 år for utuktig omgang og drap på sin kusine. I tillegg ble han dømt sivilrettslig til å betale oppreisning til den dreptes foreldre med kr 100.000. Lagmannsretten kom til at mannen måtte frifinnes for utuktig omgang og drap. I erstatningssaken mente retten det var klar sannsynlighetsovervekt for at mannen hadde drept sin kusine og dømte ham til å betale oppreisningserstatning til den dreptes foreldre med kr 100.000. Saken gikk med lagrette (jury), som svarte nei på at det var bevist utover enhver rimelig tvil at mannen hadde gjort det han var tiltalt for, og lagmannsretten la det til grunn når han ble frikjent i straffesaken. Se også dom i Menneskerettsdomstolen EMD-2003-56568, erstatningssakene LG-1998-1735 og Rt-2003-1690, samt gjenopptakelsessakene LG-2001-1455, HR-2002-735, LG-2003-680, Rt-2005-334 og Rt-2007-483.
Saksgang:	Karmsund herredsrett sak nr 1997-00500 - Gulating lagmannsrett LG-1998-00260 - Høyesterett HR-1999-1363
Parter:	[A-mann] (advokat Sigurd J. Klomsæt, advokat Erik Nadheim) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Harald L. Grønlien), B og C (advokat Erik Lea)
Forfatter:	Lagmann Trovåg, Lagdommer Pedersen, Lagdommer Tenold
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §60, §62, §193, §229, §233, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5

I straffesak avsa Karmsund herredsrett 27. november 1997 dom mot A, født xx.xx.1977 med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.77, dømmes for overtredelse av:

1 tilfelle av: Straffeloven §229 1. straffalternativ 1 tilfelle av: Straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ 1 tilfelle av: Straffeloven §233 første og annet ledd.

Tidspunkt for forøvelse: 6. mai 1995.

Straffen settes til: Fengsel i 14 - fjorten - år.

Varetektsfradrag: 293 - tohundreognittitre - dager.

Straffeutmålingsbestemmelser som kommer til anvendelse:

Straffeloven §60 og §62.

A betaler oppreisning med kr 100000,- - etthundretusen - til B og C.

Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker.

Saksomkostninger ilegges ikke."

A har erklært anke over bevisbedømmelsen og straffutmålingen. Bevisanken er ved lagmannsrettens beslutning av 21. januar 1998 henvist til behandling.

Statsadvokatene i Rogaland har deretter fremmet til behandling den samme tiltalebeslutningen som ble uttatt for herredsretten.

Tiltalebeslutningen lyder:

"I. Straffeloven §229 1. straffalternativ for å ha hensatt noen i bevisstløshet.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i - - -vei på X la han en arm rundt halsen til D og klemte til slik at hun falt i bakken. Hun mistet bevisstheten av armgrepet og/eller fallet i bakken.

II. Straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i - - -vei på X, kort tid etter den i post I beskrevne handling, og mens D var bevisstløs, førte han en finger en eller flere ganger inn i hennes vagina for deretter å føre/presse penis inn i/mot hennes skjedeåpning.

III. Straffeloven §233 første og annet ledd for å skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for sådan å ha forvoldt en annens død og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

Grunnlag for tiltalen er følgende forhold:

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i/ved - - -vei på X for å skjule den i post II beskrevne utuktige omgang og/eller unndra seg straff for denne forbrytelse, dunket han hodet til D gjentatte ganger mot bakken og slo henne flere ganger i ansiktet/hodet med en 23 kg tung stein. Hun fikk et stort antall knusningsskader i ansiktet og hodet med bl.a. skallebrudd og utbredte knusningsskader i hjernen. D døde av hodeskadene.

Straffeloven §62 får anvendelse.

Det forbeholdes nedlagt erstatningspåstand.

Denne tiltalebeslutning er uttatt etter ordre fra Riksadvokaten."

Ankeforhandling er holdt i Stavanger tinghus i tiden 4. mai til 18. juni 1998. Lagmannsretten har mottatt forklaring fra 115 vitner hvorav 2 ble oppnevnt som sakkyndige vitner. Det er mottatt forklaring fra ialt 10 sakkyndige. I tillegg har en sakkyndig avgitt erklæring hvor konklusjonen er dokumentert.

Tiltalte, A er født xx.xx.1977 og har adresse - - -vei 222, Y. Han er student og har avlagt deleksamen i historie grunnfag. Tiltalte er ugift og har ikke forsørgelsesbyrde. Han har ikke inntekt eller formue. A erkjente seg ikke straffskyldig.

Lagretten er forelagt 3 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål, utformet i hovedtrekk i samsvar med tiltalebeslutningen:

"1. Hovedspørsmål (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hensatt noen i bevisstløshet, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i - - -vei på X la han en arm rundt halsen til D og klemte til slik at hun falt i bakken. Hun mistet bevisstheten av armgrepet og/eller fallet i bakken.

2. Hovedspørsmål (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer).

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i - - -vei på X, kort tid etter den i spørsmål 1 beskrevne handling, og mens D var bevisstløs, førte han en finger en eller flere ganger inn i hennes vagina og/eller førte/presset penis inn i hennes skjede.

3. Hovedspørsmål (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?

Lørdag 6. mai 1995 etter midnatt i/ved - - -vei på X, dunket han hodet til D gjentatte ganger mot bakken og slo henne flere ganger i ansiktet/hodet med en 23 kg tung stein. Hun fikk et stort antall knusningsskader i ansiktet og hodet med bl.a. skallebrudd og utbredte knusningsskader i hjernen. D døde av hodeskadene.

4. Tilleggsspørsmål (skal bare besvares dersom hovedspørsmål 3 besvares med ja. Til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer).

Er handlingen omtalt i hovedspørsmål 3 foretatt for å skjule en annen forbrytelse og/eller unndra seg straffen for en sådan?"

Lagretten har besvart spørsmål 1 - 3 med nei. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte blir følgelig å frifinne for straff for de i tiltalen beskrevne forhold.

I medhold av skadeserstatningsloven §3-5, annet ledd har bistandsadvokat Erik Lea nedlagt påstand om oppreisning fastsatt etter rettens skjønn for tort og smerte og annen krenking til avdødes foreldre B og C. Advokat Sigurd Klomsæt har påstått A frifunnet for erstatningskravet.

Til oppreisningskravet skal lagmannsretten bemerke:

Det er i rettsparksis lagt til grunn at det i en slik alvorlig sak som den foreliggende, og hvor skyldspørsmålet vedrørende straff er avgjort til gunst for tiltalte, må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått de overgrep tiltalen gjelder for at oppreisning skal kunne tilkjennes, jf Rt-1996-864.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av bevisførselen i saken at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har begått de forbrytelser mot D han ble tiltalt for, og at erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5 annet ledd bør tilkjennes D foreldre.

Lagmannsretten legger i erstatningsrettslig sammenheng følgende saksforhold til grunn:

A, hadde fredag 5. mai 1995 vært på kino i Y sammen med noen av sine kamerater. Han befant seg i sentrum ved midnattstider. D hadde samme kveld vært på en kristelig tilstelning på Z. Etter at det var slutt, haiket hun til Y sentrum hvor hun ankom rundt midnatt. Etter å ha snakket med noen venner som oppholdt seg i gågata i Y, forlot hun sentrum ca kl. 00.10. A forlot omtrent samtidig gågata og var innom en av kameratenes bopel like i nærheten en kort stund. Han syklet deretter hjemover. Han nådde igjen sitt søskenbarn, D, og de slo følge. A og D bodde ca 1 km fra hverandre. De gikk inn på - - -veg. Det er en snarvei til Ds bopel, men en omvei for A. Grusveien går i hovedsak gjennom et øde utmarksområde uten veilys.

Da de nærmet seg bebyggelsen i - - - stanset de. A befølte D på brystene. Hun avviste ham, sparket i sykkelen hans, skjelte ham ut og fortsatte alene. A fryktet for at om D skulle se på hans handlinger som helt uakseptable ville det få katastrofale følger for ham når hans opptreden ble kjent. Han tenkte på tidligere opplevelser i forbindelse med blotting og anmeldelse for utuktig handling og ble redd for konsekvensene. Han løp etter henne og foretok de handlinger som er nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen. Lagmannsretten mener at hans handlinger hadde sin årsak i en nærmest eksplosjonsaktig affekttilstand, kombinert med seksuell tiltrekning mot D. Etter de rettsmedisinske sakkyndiges forklaringer legges det til grunn at hun allerede på veien var påført dødelige skader. Det er ikke fullt ut klarlagt om hun var død da han slepte henne fra veien og til et buskas i utmarken - en avstand på ca 47 meter. Her tok han opp en 23 kg tung stein og slo denne minst to ganger mot hennes hode. Det er blod på begge sider av steinen. Tiltalte har selv sagt i en forklaring at han fikk en syk tanke i hodet om å skjule ansiktet hennes. Det måtte for all del ikke skje at hun fikk fortelle til noen hva han hadde gjort.

Han forlot deretter stedet, vasket av seg blod og jord i Æ som ligger like i nærheten og syklet på måfå mot Y. Han var full av angst og fortvilelse over hva han hadde gjort. Etter en stund syklet han hjemover og påtraff et vitne. Han brydde seg ikke om at hun så ham. Hun har forklart at klokken da var ca 01.45.

D ble funnet neste morgen av en nabo som eide utmarksstrekningen. Han fant D og mente å dra kjensel på at det var henne. Politiet ble varslet.

Det ble foretatt en omfattende etterforskning og tiltalte var på et tidlig tidspunkt inne til avhør. Han ble ansett å være interessant særlig på bakgrunn av at politiet hadde en viss kunnskap om tidligere seksuelle handlinger hvor det i ett tilfelle var inngitt anmeldelse. A ga ny politiforklaring i slutten av januar 1997 og endret forklaring med hensyn til tidspunkt for hjemkomst og veivalg fra sentrum og hjemover. Det ble bl.a. mot denne bakgrunn foretatt pågripelse av A 8. februar 1997. Han ble varetektsfengslet med brev- og besøksforbud 10. februar 1997. Han aksepterte varetektsfengsling i rettsmøtet. 10 dager senere leverte han til sin daværende forsvarer 2 lapper hvor det sto skrevet at han hadde drept D. Forsvareren skal ha spurt tiltalte om han husket dette. Han benektet det og forsvareren leverte lappene tilbake til A. Noen dager senere avga han tilståelse med detaljerte opplysninger om hendelsesforløpet og bakgrunnen for dette. I et avhør 2. mars 1997, etter å ha gått igjennom forklaringene med sin daværende forsvarer erkjente han seg straffskyldig i henhold til den avgitte tilståelse. Forklaringen ble gjentatt overfor de psykiatrisk sakkyndige en måneds tid senere. Etter at han ble flyttet til Bergen landsfengsel begynte han å tvile på riktigheten av sin forklaring. Hans forsvarer meddelte sommeren 1997 at han ville fragå sin forklaring, hvilket fant sted i politiavhør 11. august 1997.

Lagmannsretten legger til grunn at As handlinger ikke kan forklares på annen måte enn at seksuell tiltrekning, avvisning, tidligere seksuell adferd og at sannsynlig fremtidig fordømmelse skapte frykt og aggresjon i ham. A er begavet og skoleflink, men han maktet ikke å kontrollere sine drifter og å handle rasjonelt.

D er beskrevet som en sporty, snill, omgjengelig og tillitsfull jente. Hun var fysisk velutrustet og idrettsinteressert. Hun hadde blant annet drevet med karate i flere år.

Til erstatningsutmålingen er særlig å bemerke at B og C har vært utsatt for betydelig sjokk, sorg og smerte: Deres eneste barn ble av en nær slektning frarøvet livet på en gruoppvekkende måte etter å ha blitt seksuelt misbrukt, da hun var bevisstløs.

Herredsretten fastsatte erstatningsbeløpet til kr 100000. Lagmannsretten finner at dette er i samsvar med det utmålingsnivå som følger av rettsprakis sammenholdt med de konkrete forhold i den foreliggende sak. Herredsrettens dom på dette punkt blir derfor å stadfeste.

Dommen er enstemmig hva angår erstatningskravet.

D O M S S L U T N I N G :

1. A, født xx.xx.1977, frifinnes.

2. Herredsrettens dom stadfestes for så vidt gjelder det idømte oppreisningskrav.