LG-2000-1045

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2000-10-31
Publisert:	LG-2000-01045
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Midhordland herredsrett nr. 00-00114 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01045 og LG-2000-01046.
Parter:	Sak nr. LG-2000-01045: Kjærende part: Inger Skår Heggland (Prosessfullmektig: Advokat Bjarte Døssland, Bergen). Kjæremotpart: 1. Leikny Nøss 2. Dagfinn Hatvik 3. Eli Hatvik 4. Ingunn Hammersland 5. Sidsel Hee 6. Borghild Hatvik (Prosessfullmektig: Advokat Jens Otto Haugland, Haugesund). Sak nr. LG-2000-01046: Kjærende part: 1. Leikny Nøss 2. Dagfinn Hatvik 3. Eli Hatvik 4. Ingunn Hammersland 5. Sidsel Hee 6. Borghild Hatvik (Prosessfullmektig: Advokat Jens Otto Haugland, Haugesund). Kjæremotpart: Inger Skår Heggland (Prosessfullmektig: Advokat Bjarte Døssland, Bergen).
Forfatter:	Lagdommer Carl Petter Martinsen. Førstelagmann Arne Fanebust. Kst. lagdommer Fredrik Staff
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §54, §175, §180, §181, §53, Arveloven (1972)

Saken gjelder spørsmålet om det foreligger tilstrekkelig rettslig interesse som grunnlag for fastsettelsessøksmål.

Midhordland herredsrett avsa 2. mai 2000 kjennelse med slik slutning:

«1. Forliksrådets dom oppheves.

2. Saken avvises.

3. Hver av partene bærer sine egne omkostninger, både for forliksrådet og herredsretten.»

Begge sakens parter har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse til lagmannsretten. Det vises til kjæremålserklæringer datert henholdsvis den 15. og 16. mai 2000.

Inger Skår Heggland - heretter Heggland - som har fått medhold av herredsretten i at søksmålet skal avvises, gjør gjeldende at herredsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er uriktig.

Leikny Nøss m fl - heretter Nøss m fl - gjør gjeldende at vilkårene for å fremme fastsettelsessøksmål foreligger. Sakens parter har inngitt kjæremålstilsvar datert henholdsvis 30. mai og 2. juni. I tillegg har der funnet sted ytterligere utveksling av prosesskriv.

Før lagmannsretten i nødvendig utstrekning gjengir partenes anførsler, finnes grunn til kortfattet å beskrive sakens bakgrunn.

I oktober 1987 opprettet Karin-Gurine Heggland testament som omfattet flere dødsdisposisjoner. Hun døde 29. mars 1999. En av disse disposisjoner var direkte rettet mot Heggland gård. Gården eies i dag av Heggland, som er avdødes svigerinne. Testamentet har på det aktuelle punkt slik tekst:

«(M)ogleg etterlatne pengeverdiar, = konti i Sparebanken Østlandet, Gjøvik + salg av leilegheita i Skolegt. 4a) III, skal gå til vøling eller vedlikehald av Heggland gard».

De testamentsmidler det her tales om skal ha en verdi på ca 1 million kroner.

Dødsboet ble overtatt til privat skifte av Heggland ved skifteattest fra Toten skifterett datert 18. juni 1999.

Øvrige arvinger i boet ønsket primært at boet skulle skiftes offentlig, men vilkårene for slik offentlig skiftebehandling forelå ikke. På denne bakgrunn fikk disse utarbeidet en erklæring som de ønsket at Heggland skulle undertegne. Erklæringen hadde som hovedinnhold at forvaltningen av de aktuelle arvemidler skulle overlates til en uhildet tredjeperson som skulle sikre at testators vilje ble oppfylt. Heggland besvarte ikke henvendelsen før ved brev datert 15. august 1999, hvorfra hitsettes:

«(J)eg erkjenner å ha mottatt brev fra Dere. Jeg vil ikke ha noe formynderi av Leikny Nøss og Dagfinn Hatvik. Jeg vil forholde meg til testamentet datert oktober-87 og skifteattest utstedt av av Toten skifterett den 18.06.99».

Etter dette tok Nøss m fl ut forliksklage den 30. september 1999 med påstand om at tetstamentet skulle tolkes slik erklæringen foran beskrev.

Os forliksråd avsa deretter den 11. januar dom med slik slutning:

«For å sikre at testators vilje blir oppfylt og for å hindre at andre arvinger kjenner seg utrygge for at dette skjer, finner forliksrådet at det må opprettes et fond styrt av en uhildet person som ser til at pengene blir benyttet i samsvar med testamentet.

Partene bærer selv sine saksomkostninger».

Saken ble deretter bragt inn for Midhordland herredsrett som avsa kjennelse med slik slutning som fremgår foran.

Inger Skår Heggland - v/ advokat Bjarte Døssland - har sammenfatningsvis anført:

Herredsrettens kjennelse er riktig i begrunnelse og resultat, med unntak for slutningens punkt 3.

Når det gjelder sakens realitet anføres at sakens sentrale spørsmål er hvorvidt Nøss m fl har rettslig interesse i å erverve fastsettelsesdom for at det aktuelle testament skal tolkes på en bestemt måte.

Herredsretten har korrekt lagt til grunn at slik søksmålsinteresse ikke foreligger. At herredsretten ved å finne spørsmålet tvilsomt, tilsynelatende og feilaktig har utvidet området for den rettslige interesse, må likevel få betydning for avgjørelsen av omkostningsspørsmålet.

Når det gjelder det konkrete spørsmål om rettslig interesse foreligger, vises i alle vesentlige trekk til prosesskriv datert 11. april 2000.

Det lagmannsretten skal avgjøre er om Nøss m fl har nødvendig rettslig interesse i å få dom for det resultat de pretenderer å få med bakgrunn av materielle rettsregler. Det må således tas standpunkt til om Nøss m fl har en slik tilknytning til søksmålsgjenstanden at søksmålet kan fremmes. Deres påstand går ut på at retten skal fastslå en bestemt tolking av det aktuelle punkt i tetstamentet, nemlig at der skal opprettes et fond som skal forvalte midlene som etter testamentet skal nyttes til reparasjon og vedlikehold av Heggland gård. En slik tolkning av testamentet vil være uten betydning for Nøss m fl.

For at det skal foreligge tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden, må Nøss m fl interesse i saken være vernet av de rettsregler som regulerer det materielle rettstilfelle. Den påstand som er nedlagt må således innebære et krav som Nøss m fl har etter gjeldende arverettslige regler, jfr Skoghøy, Tvistemål, s 316. Det er ikke tilfelle her. Ser en bort fra reglene om minstearv er den enkelte arvings rettigheter er ikke vernet av arvelovens regler om testamentsarv. For at det skal foreligge rettslig interesse må det være et minstevilkår at saken gjelder forståelsen av rettsregler som er satt til å verne eller regulere arvingenes interesser, jfr bl a avgjørelser inntatt i Rt-1986-1173 og Rt-1994-524. Nøss m fl interesse av at det foreliggende testament skal tolkes på en bestemt måte er i alle fall ikke vernet. Det er ikke nok at det pretenderes at det er testators interesse som gjøres gjeldende, eller en generell interesse i at testamentet skal tolkes på en nærmere angitt måte. Det som kreves er en konkret og praktisk interesse i å få dom med det innhold påstanden angir.

Det er sikker rett at en ikke kan få dom for hvordan rettsregler er å forstå, jfr Rt-1984-1488. Tilsvarende må gjelde når det ønskes dom for hvordan et testament skal tolkes, med mindre dom vil være av konkret betydning for bestemte rettssubjekters forhold.

Sakens utfall må videre ha aktuell praktisk betydning for Nøss m fl. Den forståelse av testamentet som det kreves dom for har imidlertid ingen praktisk betydning for disse. Testamentets ordlyd innebærer et ensidig pålegg til Heggland, men Nøss m fl erverver ingen rettigheter eller plikter av den grunn.

Heller ikke kan det være tilstrekkelig at Nøss m fl føler seg utrygg på om Heggland vil disponere midlene samsvarende med testamentet. Øvrige arvinger vil under ingen omstendighet kunne nyttiggjøre seg midlene, og deres rettsstilling er da ikke ulik enhver annen tredjemanns ideelle interesse i at midlene brukes i samsvar med testators ønsker. Tredjemanns søksmål ville i en slik situasjon klart måtte avvises.

Med henvisning til Rt-1989-338 og Rt-1985-666 anføres at det er klar hovedregel at søksmålet må gjelde Nøss m fl egen rett eller plikt overfor Heggland. I nærværende sak er det imidlertid reist sak for at de førstnevnte skal sikre at testators ønsker etterleves. Det sentrale er ikke å sikre egne materiellrettslige vernede interesser. Kravet til rettslig interesse som prosessforutsetning er da ikke oppfylt.

Det er ellers ikke adgang til å gjøre unntak fra at det er Nøss m fl som selv må oppfylle kravet til rettslig interesse. Deres ideelle behov for å se til at arvelaters ønsker etterleves er da heller ikke nok. Reelle hensyn taler videre klart mot at enkelte arvinger skal kunne påberope seg å representere testators vilje.

Aktualitetskravet innebærer videre at Nøss m fl må ha et reelt behov for avklaring, jfr bl a Hov, Rettergang, 1994, s 155. I nærværende sak foreligger imidlertid ingen rettsuvisshet mellom sakens parter. Testasjonen er gjort til fordel for Heggland gård. Det er videre på det rene at det er eieren som skal oppfylle testasjonen. Heggland har ved å motta arven forpliktet seg til å nytte arvemidlene i samsvar med testators vilje. Dersom hun ikke oppfyller pålegget går arven til øvrige arvinger, men også disse er i en slik situasjon forpliktet til å følge testamentspålegget. Det er Heggland gårds interesser som skal ivaretas, og Nøss m fl har derfor heller ikke noen subsidiær interesse i arvemidlene.

Anførselen om at Heggland ikke vil nytte midlene i samsvar med pålegget i testamentet, bestrides. Fra skifteattest ble utferdiget har Heggland blitt møtt med rettslige skritt i form av begjæring om midlertidig forføyning m v. I en slik situasjon ville det vært helt uansvarlig av henne å forbruke av midlene til vedlikehold av gården. Det fremsatte krav er et resultat av en antagelse av at der vil skje et fremtidig mislighold av testamentsvikåret. Saksanlegget gjelder derfor et hypotetisk rettsforhold. Søksmål må i det minste avventes inntil det er på det rene at midlene forbrukes i strid med testators vilje.

Videre anføres at det heller ikke foreligger særlig rettslig interesse for Borghild Hatvik. Slik rettslig interesse oppstår ikke fordi om Hatvik har forkjøpsrett til gården. Hennes tilknytning til saken er for fjern, og en eventuell interesse er heller ikke tilstrekkelig aktuell. Det vises i denne sammenheng til skjøtets pkt. 3, hvor det bl.a fremkommer at hun skal ha forkjøpsrett til kr 4.000. I lys av dette er salg neppe aktuelt, idet dette vil utløse en henimot gratis eiendomsoverføring til Borghild Hatvik.

Når det gjelder herredsrettens saksomkostningsavgjørelse gjøres gjeldende at det ikke foreligger slik rettslig tvil som herredsretten har lagt til grunn, jf. tvistemålsloven §175 første ledd. Det sentrale spørsmål for lagmannsretten er om avvisningsspørsmålet har bydd på slik grad av tvil at det etter tvistemålsloven er hjemmel for å dele saksomkostningene. For øvrig fremkommer det ikke av herredsrettens kjennelse om det er spørsmålet om rettslig interesse eller parts- og vernetingsspørsmålet som herredsretten har funnet tvilsomme. Etter kjærende parts oppfatning er imidlertid ingen av disse spørsmål så rettslig tvilsomme at det er grunnlag for å dele sakomkostningene.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet vert forkasta.

2. Inger Skår Heggland vert tilkjent sakskostnader for heradsretten med kr 18.000,- med tillegg i rettsgebyr kr 1.200,-.

3. Inger Skår Heggland vert tilkjent sakskostnader for Gulating lagmannsrett med kr 4.000,- med tillegg av rettsgebyr.»

Leikny Nøss m fl - v/ advokat Jens Otto Haugland - har sammenfatningsvis anført:

Nøss m fl har tilstrekkelig rettslig interesse i å få dom med det innhold det er nedlagt påstand om for forliksrådet.

Heggland er ikke tilgodesett i testamentet. Hun har heller ikke status som legalarving. Den testasjon som har skjedd til Heggland gård må betraktes som en testasjon til et formål, og ikke til en bestemt person, jfr Lødrup, Arverett, 3. utg §14 IV s 146 flg. Midlene kan ikke betraktes som noen privat formue for Heggland, og plikten til å oppfylle testamentspålegget påhviler slektsarvingene, jfr Lødrup, §15 særlig 1 og 2. Det fremstår derfor som høyst tvilsomt at Heggland fikk utstedt skifteattest.

Nøss m fl har ingen tro på at Heggland vil oppfylle pålegget i testamentet. Hun ønsker ingen innblanding fra legalarvingene når det gjelder hvordan arvemidlene skal disponeres. Siden skifteattest ble utstedt er det ikke brukt midler på å tette tak og reparere hus eller bygninger på annen måte. Bare ved å få dom med et slikt innhold som det er nedlagt påstand om vil det bli sikret forutsigbarhet om at testamentet blir oppfylt etter sitt innhold.

Når det gjelder den nærmere forståelse av kravet til rettslig interesse, gjøres ellers gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Tilknytningskravet og kravet til aktualitet i søksmålssituasjonen er klart oppfylt.

Når det gjelder Hegglands kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse kan dette ikke kan føre frem. Lagmannsretten skal foreta en fullstendig prøvelse av hele avvisningsspørsmålet, herunder kan en også fritt prøve saksomkostningsavgjørelsen, jf. tvistemålsloven §181 første ledd. Under enhver omstendighet anføres at herredsretten har funnet avgjørelsen av sakens hovedspørsmål kvalifisert tvilsom og at det er rimelig og hensiktsmessig å dele omkostningene.

Det foreligger heller ingen saksbehandlingsfeil som har fått betydning for omkostningsavgjørelsen.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Saken fremmes.

2. Kjæremål fra Inger Skår Heggland forkastes.

3. Kjærende parter tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 2.000,- med tillegg av rettsgebyr.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten finner at ingen av kjæremålene kan føre frem.

Før lagmannsretten nærmere og konkret vurderer sakens hovedspørsmål, nemlig spørsmålet om Nøss m fl har tilstrekkelig rettslig interesse i å få dom for at testamentet skal tolkes slik det er nedlagt påstand om, finner lagmannsretten grunn til å si noe nærmere om hva som ligger i kravet til rettslig interesse som absolutt søksmålsforutsetning.

Om kravet til rettslig interesse som prosessforutsetning ved såvel fullbyrdelses- som fastsettelsessøksmål kan generelt sies, at sakens tvistetema må gjelde begge sakens parter. Men det er i seg selv ikke tilstrekkelig. Der må foreligge en beskyttelsesverdig interesse i å få domstolenes avgjørelse av det omtvistede spørsmål.

Dette stiller for det første krav til at tvisten må ha en viss aktualitet. Den må også kunne konkretiseres. Søksmål om ikke forfalte krav kan f eks ikke reises, jfr tvistemålsloven §53. Det er som den sentrale hovedregel ikke grunn til å anerkjenne saksanlegg om teoretiske tenkelige tvisteforhold mellom partene, og heller ikke søksmål som skal sikre saksøker mot eventuelle fremtidige uoverensstemmelser. Som anført av Heggland må der foreligge en rettsuvisshet som det er rimelig å få bragt til ende gjennom rettens avgjørelse.

Ytterligere må der oppstilles krav om at partene har nødvendig tilknytning til det saken gjelder. Såvel saksøker som saksøkte må som hovedregel ha status som parter eller i alle fall konkurrerende rettighetspretendenter i det omtvistede rettsforhold.

I nærværende sak legger lagmannsretten til grunn at Nøss m fl i egenskap av slektsarvinger har en interesse av å sikre at midlene som er testamentert til Heggland gård, faktisk også nyttes til dette formål i tråd med arvelaters ønsker. Deres interesse er likevel av mer ideell art, og etter lagmannsrettens syn er ikke denne interesse av en slik karakter at den under de foreliggende omstendigheter gir grunnlag for å konstatere at rettslig interesse foreligger.

Avgjørende for lagmannsrettens vurdering er at den påstand som Nøss m fl har nedlagt, ikke har den hensikt at disse skal erverve egne rettigheter eller plikter. På dette punkt kan lagmannsretten slutte seg til det som anføres fra Heggland og ellers herredsrettens kjennelsesgrunner, som det vises til.

Vesentlig er også at det i dagens situasjon, etter det opplyste, ikke foreligger noe mislighold av testamentspålegget fra Hegglands side. I bevismessig sammenheng legger lagmannsretten her til grunn at den omstridte testasjon har skjedd til fordel for Heggland gård. Heri ligger etter lagmannsrettens syn at hjemmelshaveren til gården, i dette tilfelle Heggland, har en selvstendig plikt til å påse at midlene nyttes til det formål testator ønsket. Lagmannsretten legger videre til grunn som sannsynliggjort at det i dag ikke er noe som tilsier at Heggland for fremtiden ikke vil følge det pålegg som testator har gitt i testamentet når det gjelder den konkrete bruk av arvemidlene. Som også anført av Heggland, anser lagmannsretten den vesentligste del av årsaken til at midlene så langt ikke har vært nyttet til reparasjon og vedlikehold av gården, å være at det har versert tvist om testamentets nærmere forståelse. Uansett vil det måtte være slik at det er Heggland i egenskap av gårdens eier som i det praktiske må forvalte midlene i tråd med formålet. Saksanlegget er derfor, slik lagmannsretten ser det, av mer preventiv karakter og gjelder i realiteten en så langt ubegrunnet forventning om at Heggland i fremtiden ikke vil oppfylle pålegget. Hvorvidt denne forventning senere vil slå til eller ikke, ligger utenfor det lagmannsretten her skal ta standpunkt til.

Med samme begrunnelse som foran er gitt kan lagmannsretten heller ikke se at kravet til rettslig interesse er oppfylt for Borghild Hatvik. Det forhold at hun skulle ha en forkjøpsrett til gården gjør ingen forskjell i denne sammenheng.

Kjæremålet fra Nøss m fl blir etter dette å forkaste.

Begge parter har bedt seg tilkjent sakens omkostninger for lagmannsretten. Den del av saken som gjelder spørsmålet om rettslig interesse fremstår som klart mest omfattende. Lagmannsretten kan derfor ikke se at den del av kjæremålssaken som refererer seg til Hegglands kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, har hatt som konsekvens at motpartene er påført merutgifter i forhold til hva som ville vært tilfelle ved en seperat behandling av sakens hovedspørsmål. På dette punkt har kjæremålet fra Nøss m fl vært forgjeves. Bestemmelsen i tvistemålsloven §180 første ledd kommer derfor til anvendelse. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak fra lovens hovedregel.

Heggland har påkjært herredsrettens saksomkostningsavgjørelse særskilt. Lagmannsretten bemerker til dette at når herredsrettens omkostningsavgjørelse skal prøves i et tilfelle som dette, skal lagmannsretten legge til grunn de saksomkostningsregler som gjelder for behandlingen i førsteinstans. Denne prøving må skje på grunnlag av det materielle resultat som lagmannsretten er kommet til; se Skoghøy: Tvistemål (1998) s 998. Det rettslige utgangspunkt blir her tvistemålsloven §175, og for så vidt gjelder forholdet til denne bestemmelsen, kan lagmannsretten tiltre herredsrettens bemerkninger. Kjæremålet fra Heggland vedrørende spørsmålet om saksomkostninger blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålene forkastes.

2. I saksomkostninger lagmannsretten betaler Leikny Nøss, Dagfinn Hatvik, Eli Hatvik, Ingunn Hammersland, Sidsel Hee og Borghild Hatvik til Inger Skår Heggland kr 4.000,- - kronerfiretusen 00/100 - innen to - 2 - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.

3. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.