LH-1994-470
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-21 |
| Publisert: | LH-1994-00470 |
| Stikkord: | Vassdragsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett nr 92-05977 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00470 A. |
| Parter: | Ankende part: Johannes Pedersen, Tennevoll (Prosessfullmektig: Advokat Hans A. Karoliussen, Finnsnes). Ankemotpart: Arvid Pedersen, Tennevoll (Prosessfullmektig: Advokat Tor J. Strand, Narvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, formann. Lagdommer Grete Thue. Kst. lagdommer Anders Stilloff |
| Lovhenvisninger: | Vassdragsloven (1940) §8, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Tvistemålsloven (1915) §172, §356, §112, §114, Fylkeskommuneloven (1961)5-§10, Fylkeskommuneloven (1961)5-§9 |
Denne saken gjelder spørsmålet om Arvid Pedersen er forpliktet overfor Johannes Pedersen å treffe tiltak på sin eiendom for å endre et bekkeløp, slik at dette ikke lenger renner over på Johannes Pedersens eiendom. Videre er det spørsmål om Arvid Pedersen i tillegg er erstatningsansvarlig for et mindre beløp. Alternativt er det spørsmål om Arvid Pedersen istedenfor fysiske tiltak kombinert med en mindre erstatning, er forpliktet til å yte et større erstatningsbeløp til Johannes Pedersen som følge av den skade vannet gjør på sistnevntes eiendom. Arvid Pedersen eier og driver jordbrukseiendommene gnr 69 bnr 1 og bnr 4 i Lavangen. Han bor i området. Johannes Pedersen eier jordbrukseiendommen gnr 69 bnr 7 i Lavangen. Han er pensjonert og leier bort jorden til en nabo. Innmarken på bnr 7 ligger mellom innmarken på bnr 4 og bnr 1. Arvid Pedersen overtok bnr 4 som familieeiendom for mange år tilbake. Omkring 1990 kjøpte han bnr 1 som tilleggsareal. I 1991 startet han oppdyrking av en del av bnr 1 i henhold til en plan utarbeidet av jordbrukssjef i Lavangen, Jentoft Teigland. Planen gikk ut på nydyrking av tilsammen 8,2 da fordelt på 2 felt. Det østligste og øverste feltet er det som vedrører saken. Dette feltet er klart størst.
Som ledd i nydyrkingen laget Arvid Pedersen en forbygning. Partene strides om hvordan bekkeløpene på bnr 1 var før nydyrkingsarbeidet. Johannes Pedersen mener at hans eiendom er påført skade som følge av arbeidene. Skaden består i at vannanlegget på gården settes ut av funksjon ved at det fylles av grus og slam som føres med elven.
Johannes Pedersen tok ut forliksklage mot Arvid Pedersen 05 01 93. Etter forgjeves forliksmegling ble det tatt ut stevning 21 09 93 for Ofoten herredsrett med påstand om at Arvid Pedersen enten måtte tilbakeføre et bekkeløp på sin eiendom og betale en viss erstatning oppad begrenset til kr 5000, eller - hvis ikke retting - betale en erstatning oppad begrenset til kr 50000. Ofoten herredsrett avsa 13 09 94 dom med slik slutning:
"1. Arvid Pedersen frifinnes.
2. Johannes Pedersen dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til Arvid Pedersen erstatning for saksomkostninger med kr 15867,-."
Johannes Pedersen har anket til lagmannsretten. Anken gjelder herredsrettens bevisbedømmelse.
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens dom.
Hovedforhandling for lagmannsretten ble avholdt 15 09 95 i Lavangen. Partene ga forklaring, det ble avhørt 3 vitner og foretatt befaring.
Johannes Pedersen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Han anla et vannanlegg i 1982 til bruk for gårdens forsyning. Dette har fungert uten problemer frem til Arvid Pedersen i 1991 startet nydyrking på bnr 1. Riktignok har det vært noe misfarging av vannet i flomperiodene, men vannet har alltid vært brukbart til husbehov. Værforholdene fra 1992 har vært nokså normale, og de skulle derfor ikke tilsi at det skulle oppstå slike problemer som man nå har med vannanlegget. I det basseng/den kulp i elven der Johannes Pedersen har vanninntaket, er det nå stadig tilsig av grus og slam i flomperiodene. Dette tetter igjen vanninntaket. Han må stadig grave vekk masser i elvebunnen for å åpne vanninntaket. Videre må rørene inntil kummen stakes opp. Han har også i perioden vært helt fri for vann.
Arvid Pedersen har på bnr 1 ved sin forbygning ledet vannet over på bnr 7. Den bekken som går gjennom Krokdalen hadde tidligere meget beskjeden vannføring. Arvid Pedersen har på bnr 1 i realiteten gravet ut et nytt elveleie og stengt av det gamle leiet som ledet vann tvers over nydyrkingsfeltet på bnr 1. Arvid Pedersens arbeid er i strid med både vassdragsloven §8 og naboloven §2. Om Arvid Pedersen har foretatt en endring av hele bekkeløpet/elveløpet på sin eiendom, eller om det bare er flomvannet som er endret i løp, er uten betydning. I begge tilfeller er det rettsstridig.
Arvid Pedersen er forpliktet til å gjenopprette tidligere tilstand. Dette følger av vassdragsloven §114 og naboloven §10. Dessuten utløses erstatningsansvar for Arvid Pedersen i medhold av vassdragsloven §112 og naboloven §9. Bevisbyrden for de faktiske forhold hviler på Arvid Pedersen. Dette følger av vassdragsloven §114 nr 5. Det bemerkes at det er en klar faktisk årssakssammenheng mellom Arvid Pedersens arbeider og de ulemper Johannes Pedersen har fått på vannanlegget. Det kan dessuten ikke kreves at anlegget tilfredsstiller noen idealstandard. Det er tilstrekkelig at anlegget er alminnelig bra hva gjelder konstruksjon og teknisk tilstand.
Ved gjenoppretting av tidligere tilstand vil det likevel påløpe erstatningsansvar. Dette fordi Johannes Pedersen skal ha kompensasjon for sitt personlige arbeid med opprydding i vannbassenget i den tiden ulempene har foreligget. Dersom Arvid Pedersen ikke pålegges å gjenopprette tidligere tilstand, må Johannes Pedersen koble seg til det kommunale vannanlegget. I så fall vil erstatningen øke. Utgiftene er angitt i prosesskrift til lagmannsretten 26 mai 95 og beløper seg til kr 32246. I tillegg kommer årsavgift pr km vann med kr 8,03. Årsavgiften må kapitaliseres, og erstatningsbeløpet kan passende begrenses oppad til kr 50000.
Johannes Pedersen har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"1. Arvid Pedersen dømmes til, innen av retten satt kort frist, å treffe nødvendige tiltak for at den aktuelle bekk/elv ikke lenger renner ut i Krokdalen eller elven/bekken som renner gjennom Krokdalen.
2. Arvid Pedersen dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 5.000 hvis medhold i pkt 1 og til kr 50.000 hvis ikke medhold i pkt 1.
3. Arvid Pedersen dømmes til å betale saksomkostninger for begge retter."
Arvid Pedersen har i det vesentlige gjort gjeldende:
Hans arbeider har ikke forårsaket noen endring av bekkeløp eller elveløp, og derved heller ingen skade på bnr 7.
Det har ikke gått noen bekk over nydyrkingsområdet. Forbygningen som Arvid Pedersen laget i 1991/92 har derfor ingen betydning. I høyden har den bare hatt betydning som vern mot flomvann over nydyrkingsområdet, slik at en del flomvann istedenfor er ledet over til bnr 7.
Under enhver omstendighet kreves en årssakssammenheng mellom Arvid Pedersens tiltak og de eventuelle skader på bnr 7. Johannes Pedersen har bevisbyrden for at skade er oppstått. Vassdragsloven §114 nr 5 gjelder kun bevisbyrden for eventuell endring av bekkeløpet. Det foreligger ingen årssakssammenheng i denne saken.
Under enhver omstendighet må det kreves at det er oppstått en skade. Dette er ikke påvist. Vannanlegget hos Johannes Pedersen er dårlig, og eventuelle vanskeligheter med tilstopping må han derfor selv bære risikoen for.
De forhold som er nevnt ovenfor gjør at vassdragsloven §8 ikke kan danne grunnlag for noe krav mot Arvid Pedersen.
Heller ikke naboloven §2 utløser noen rettsvirkning i denne saken. Tålegrensen etter §2 er ikke overskredet. Retting og erstatning kommer derfor ikke på tale. Under enhver omstendighet må en eventuell erstatning lempes etter naboloven §9 annet ledd. Dette fordi vannanlegget på bnr 7 er særlig sårbart. Når det gjelder selve beregningen av et eventuelt erstatningsbeløp, bestrides ikke de oppstillinger den ankende part har gjort.
Forøvrig anføres det at kravet til ankesum ikke er oppfylt, slik at anken må avvises.
Arvid Pedersen har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Anken avvises.
Subsidiært:
Herredsrettens dom stadfestes.
I begge tilfeller:
Arvid Pedersen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten finner at anken må tas til realitetsbehandling, men at den ikke kan føre frem.
Arvid Pedersen har prinsipalt påstått anken avvist, og han har vist til at kravet til ankesum ikke er oppfylt. Etter tvistemålsloven §356 kreves det at anken gjelder en formuesverdi på minst kr 20.000 når det ankes til lagmannsretten. Den erstatningsberegning Johannes Pedersen har krevet ovenfor, viser at tvistegjenstandens verdi er over kr 20.000. Beregningen er ikke motsagt av Arvid Pedersen under hovedforhandlingen. Lagmannsretten finner derfor at kravet til ankesum er oppfylt. Anken kan ikke avvises og må tas til realitetsbehandling.
Lagmannsretten legger til grunn at det fra tidligere gikk et bekkefar på oversiden av den forbygning som Arvid Pedersen har laget. Retten bygger her på det man kunne se under befaringen, hvor det var tydelig at den vestlige bredd av bekkefaret var gammel. Selv om Arvid Pedersen har doset på en del masser fra østsiden i forbindelse med forbygningen og i området nedenfor denne, kan man av vestre bredd tydelig se spor av gammelt bekkefar. Det samme gjelder i bunnen av bekkefaret. Videre legger lagmannsretten vekt på forklaringen fra vitnet Jentoft Teigland, som bekreftet at det under hans befaring før nydyrkingen, var et bekkefar der. Ytterligere understøttes dette av det man kunne se lengre nede. Nedenfor den stikkrennen Arvid Pedersen har anlagt, er det meget vått, og det våte partiet går nokså raskt over i et mer markert bekkefar videre nedover i Krokdalen. Det er dette bekkefaret som møter Gårdselva.
Johannes Pedersen har med styrke hevdet at det før nydyrkingen gikk et bekkefar over dyrkingsområdet. Under befaringen kunne man se et løp som startet omtrent ved forbygningen, og som skar ned mot nydyrkingsfeltet. Det var imidlertid ikke lett å iaktta noe utløp nedenfor feltet. Utfra forholdene på stedet og de forklaringer som fremkom under befaringen, finner lagmannsretten bevist at det nok har vært et visst vannsig også nedover nydyrkingsfeltet tidligere, men at dette helst har vært aktuelt om våren når vannføringen er stor. Vitnet Teigland forklarte at han ikke hadde sett noe markert bekkefar tvers nedover nydyrkingsfeltet under sin forutgående befaring da nydyrkingsplanene ble utarbeidet.
Johannes Pedersen har påberopt vassdragsloven §8, jf §112 nr og §114 som grunnlag for gjenoppretting og erstatning. Som ytterligere grunnlag er påberopt naboloven §2, jf §9 og §10.
Et grunnleggende krav for at anken skal føre frem er at vassdragsloven §8 og/eller naboloven §2 er overtrådt. Lagmannsretten finner at så ikke er tilfelle. Vassdragsloven §8 setter forbud mot å forandre et vassdrags leie eller øke eller minske vannføringen. Ut fra det som tidligere er sagt kan lagmannsretten ikke se at Arvid Pedersen har forandret et vassdrags leie, ettersom bekkefaret ovenfor forbygningen har ligget der fra tidligere. I perioder med stor vannføring kan det derimot være at den øverste del av forbygningen gjør at flomvann kun ledes nedover langs forbygningen, og ikke over til nydyrkingsfeltet. I så fall har Arvid Pedersen økt vannføringen i forhold til §8. For at bestemmelsen skal være overtrådt kreves imidlertid at den økte vannføring volder skade på annen manns eiendom, i dette tilfellet bnr 7. §8 synes etter sin ordlyd å ramme enhver skade på annen eiendom. Bestemmelsen er imidlertid en videreføring av gjeldende rett før vassdragsloven av 1940. Tidligere rettspraksis har derfor betydning for tolkningen. Det følger av eldre rettspraksis - særlig Høyesteretts dom inntatt i Rt-1928-694 - at ubetydelige skader og ulemper ikke rammes av §8. Heller ikke utløses noe krav etter §8 dersom ulempen ikke er større enn det man må regne med om forholdet hadde vært som det var fra naturens hånd, før Arvid Pedersens tiltak. Det vises her til Falkanger/Haagensen, Norsk vassdragsrett 107.
Johannes Pedersen har anført at han siden 1991/92 er mye plaget av slam og grus i elven nedover Krokdalen. Dette forårsaker oppfylling i vannbassenget der han har sitt vanninntak. Følgen er at vanninntaket tilstoppes og at vannet dessuten forurenses og er ubrukelig til husholdning.
Utfra bevisførselen kan lagmannsretten ikke finne grunnlag for disse anførslene fra Johannes Pedersen. Befaringen og bevisførselen tydet på at elven gjennom Krokdalen også tidligere har hatt en viss vannføring. Den har tilsig ikke bare fra bnr 1 men også fra bekker lenger nede i Krokdalen. Utfra det arbeid retten finner at Arvid Pedersen har gjort på bnr 1, er det ikke grunnlag for å tro at dette har hatt særlig stor betydning for vannføringen i Krokdalen. Lagmannsretten kan heller ikke finne grunnlag for en påstand om at det føres mye slam og grus med elven. I alle fall er det ikke ført tilstrekkelig bevis for at Arvid Pedersens tiltak på bnr 1 har hatt tilstrekkelig innvirkning på dette til å rammes av §8. I området nedenfor stikkrennen var det betydelig vegetasjon. Betydningen av denne observasjonen som bevismoment, svekkes dog av at det her ikke er noe egentlig markert elveløp, men snarere et nokså flat og myrlendt område i flere meters bredde. Man kan der ikke vente at vannet vil grave særlig mye. Alt i alt finner imidlertid lagmannsretten at bekkefaret/elveløpet fra bnr 1 og nedover Krokdalen er av en nokså alminnelig karakter, - både før og etter Arvid Pedersens tiltak.
Det får ingen rettslig betydning om Arvid Pedersen har forårsaket en liten økning av vannføringen i flomperiodene om våren. Som nevnt ovenfor innebærer slike ubetydelige forandringer intet brudd på vassdragsloven §8.
I tillegg kommer at vannanlegget på bnr 7 er nokså sårbart for tilstopping og forurensing. Anlegget er meget enkelt konstruert. Det kunne ha vært bedre sikret mot slam og grus dersom inntaket hadde vært beskyttet på en bedre måte. Vanninntaket ligger utsatt til nede i kulpen. Dessuten er vannrørene i selve brønnen plassert bare 20 cm over bunnen. Disse forhold gjør tilsammen at anlegget er sårbart.
Nå er det riktignok slik at man ikke kan kreve at et slikt anlegg skal være spesielt godt for at eieren skal nyte beskyttelse, jf Falkanger/Haagensen 108. På den annen side må man ved vurderingen også trekke inn de alminnelige erstatningsrettslige regler om årssakssammenheng. Vi står i denne saken overfor en meget beskjeden endring av vannføringen i et vassdrag kombinert med et vannanlegg hos naboen som er sårbart.
Slik situasjonen her ligger an, kan man legge an to betraktningsmåter. Den ene er at endringen i vassdraget er så marginal at den ikke rammes av §8. Den andre er at de alminnelige regler om årsakssammenheng gjør at vannanleggets sårbarhet og elvens alminnelige og opprinnelige beskaffenhet fremtrer som de dominerende skadeårsaker. Også tidligere må det antas at elven tok med seg en del slam og grus. Arvid Pedersens arbeider har i dette perspektivet hatt svært lite å si for de problemer Johannes Pedersen har med vannforsyningen. Man må da etter alminnelige erstatningsrettslige regler anvende den såkalte hovedårssakslære. Etter denne lære er Arvid Pedersen ikke ansvarlig, da de påståtte skader har en annen hovedårsak enn Arvid Pedersens arbeider på bnr 1. Det vises her til Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, tredje utgave 263.
Etter dette kan vassdragsloven §8 jf §112 og §114 ikke danne grunnlag for noe krav mot Arvid Pedersen.
Johannes Pedersen har som nevnt også anført at naboloven §2 er overtrådt. Ved fortolkningen av §2 må det tas hensyn til at forholdet - etter det som er sagt ovenfor - ikke rammes av vassdragsloven §8. Det som dessuten er sagt ovenfor om årssakssammenheng, får naturligvis også betydning ved bedømmelsen av om naboloven §2 er overtrådt.
Naboloven §2 rammer det som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Lagmannsretten finner at alternativet "unødvendig" er utelukket i denne saken. Det neste spørsmål er om Arvid Pedersens tiltak er "urimelig" til skade eller ulempe for bnr 7. Naboloven §2 gir anvisning på en noe mere skjønnsmessig regel enn vassdragsloven §8. Det sentrale poeng i denne saken er at Arvid Pedersens tiltak kun i beskjeden grad har påvirket forholdene på bnr 7. Tiltakene har skjedd som ledd i nydyrking. Dette er et tradisjonelt jordbruksdistrikt, og nydyrking er en beskyttelsesverdig virksomhet i området. Formålet med Arvid Pedersens tiltak må sammenholdes med de ulemper det påfører bnr 7. Når man gjør dette, finner lagmannsretten at §2 ikke er overtrådt. Dette understøttes ytterligere av at forholdet heller ikke rammes av vassdragsloven §8. Endelig underbygges konklusjonen også av de løsninger Høyesterett har kommet til i lignende saker. Det vises her til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1964-284 jf Rt-1937-505. Det sentrale poeng er - som det er redegjort for ovenfor - at Arvid Pedersens tiltak har hatt liten innvirkning på forholdene i elven, kombinert med at vannanlegget på bnr 7 er sårbart.
Lagmannsretten finner etter dette at anken ikke fører frem. Johannes Pedersen har tapt saken, og han må etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd pålegges å erstatte Arvid Pedersen hans saksomkostninger. Advokat Tor Strand har innlevert omkostningsoppgave på tilsammen kr 17.237,- hvorav salæret utgjør kr 15.000 og omkostningene kr 2.237,-. Omkostningsoppgaven legges til grunn. Det bemerkes at advokat Karoliussen ikke har gjort innven dinger mot oppgaven. Lagmannsretten legger derfor oppgaven til grunn ved omkostningsfastsettelsen.
Ved det utfall saken har fått i lagmannsretten er herredsrettens omkostningsfastsettelse riktig, og den må bli å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Johannes Pedersen dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale til Arvid Pedersen erstatning for saksomkostninger med kr 17.237,- -kronersyttentusentohundreogtrettisju-.