LH-1995-197
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-26 |
| Publisert: | LH-1995-00197 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger namsrett nr. 95-00050 C - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00197 K. |
| Parter: | Kjærende part: Anita Dalhaug, 9900 Kirkenes (Prosessfullmektig: Advokat Per S. Johannessen, 9801 Vadsø). Kjæremotpart: Den norske Bank AS, 9900 Kirkenes (Prosessfullmektig: Inkasso Partner, 9601 Hammerfest). |
| Forfatter: | Lagdommer Knut Sundquist. Lagdommer Einar Rege. Kst. lagdommer Eystein F. Husebye |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-9, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder begjæring om erstatningsbolig i medhold av dekningsloven §2-10 jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-9.
Med tvangsgrunnlag i pantobligasjonen datert 07 11 93 og tinglyst 12 11 93 begjærte Den norske Bank AS 25 01 95 tvangsdekning over gnr 24, bnr 3, seksjon 0, feste nr 8 i Sør-Varanger kommune. Saksøkt var Stål Inge Jetmundsen og samlet krav - herunder hovedstol, forfalte renter og omkostninger - var født xx.xx.95 kr 189471,-.
Da obligasjonen ble underskrevet og tinglyst var Stål Inge Jetmundsen gift med Anita Jetmundsen, som samtykket i at forannevnte eiendom ble pantsatt. De to er separert og hun heter nå Anita Dalhaug.
Anita Dalhaug krevet 17 03 95 at den Den norske Bank AS ble tilpliktet å erstatte en erstatningsbolig som tilfredsstilte kravene i dekningsloven §2-10. Tana og Varanger namsrett fant ikke grunn til å forelegge begjæringen for Den norske Bank AS, men avsa 24 03 95 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring fra Anita Dalhaug v/adv.flm. Arnor B. Rønningen, 9800 Vadsø, om erstatningsbolig jfr. dekningsloven §2-10 tas ikke til følge".
Anita Dalhaug har rettidig påkjært namsrettens kjennelse idet hun hevder at hun ikke er personlig ansvarlig for det lån som danner bakgrunn for begjæring om tvangsdekning. Hun samtykket i pantsettelsen, men har ikke påtatt seg personlig gjeldsansvar og har heller ikke vært avkrevet ordinære avdrag. Det er videre anført i kjæremålet:
"3. Namsretten har avslått begjæringen om erstat ningsbolig under henvisning til unntaket i dekningsloven §2-10, tredje ledd. Namsretten har imidlertid oversett at unntaket i §2-10, tredje ledd bare gjelder ved ordinært forfalte avdrag. Etter rettspraksis regnes det ikke som ordinært forfalte avdrag når hele lånet skal innfris på en gang ved påkrav.
Det vises til Rt-1985-106 og Rt-1985-1301.
4. Forsåvidt angår de anstrengelser Anita Dalhaug har gjort for å skaffe seg annen bolig, viser jeg til det som er anført i begjæringen til namsretten av 17. mars 95."
Anita Dalhaug har nedlagt slik påstand:
"1. Den Norske Bank A/S, Kirkens, tilpliktes å skaffe Anita Dalhaug erstatningsbolig som tilfredsstiller kravene i dekningsloven §2-10.
2. Den Norske Bank A/S tilpliktes å betale sakens omkostninger med kr 4.000,-."
Den norske Bank AS har inngitt tilsvar og hevder at det ikke er riktig som anført i kjæremålet at Anita Dalhaug kun har fått forkynt varsel om tvangsdekning på grunnlag av at hele lånet kreves innfridd. Allerede 16 06 94 ble hun tilskrevet med underretning om at saken var sendt til inkasso og hun ble bedt om å sørge for at lånet ble ajourbetalt. Det er videre anført i tilsvaret:
"Til punkt 3 vil vi bemerke at Anita Dalhaug frivillig har pantsatt eiendommen som sikkerhet for ektefellens lån. Lånet ble misligholdt på grunn av manglende innbetaling av renter og avdrag. Etter dekningsloven §2-10 tredje ledd kan namsretten ikke treffe bestemmelse om erstatningsbolig som vilkår for tvangsauksjonen når tvangssalget gjelder inndrivelse av forfalte renter, selv om hovedstol er forfalt som følge av misligholdt rentebetaling og er tatt med i auksjonsgrunnlaget, jfr. Rt-1988-1427 og Rt-1992-421.
Etter dekningsloven §2-10 annet ledd kreves det dessuten at skyldner gjør det han evner for å skaffe seg annen bolig. Vi kan ikke se at det er dokumentert at Dalhaug har oppfylt sin aktivitetsplikt."
Den norske Bank A/S har lagt ned følgende påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Anita Dalhaug tilpliktes å betale sakens om kostninger for lagmannsretten med kr 1.000,-."
Lagmannsretten finner at kjæremålet må forkastes.
Namsretten har riktig vist til at den på saksøktes begjæring kan bestemme at tvangsdekning kun kan gjennomføres dersom saksøkte skaffes erstatningsbolig, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-9 annet ledd jf dekningsloven §2-10 første ledd. En slik bestemmelse kan imidlertid ikke treffes ved tvangsdekning som er begjært for å inndrive renter eller ordinært forfalte avdrag på lån sikret ved pant i eiendommen, jf dekningsloven §2-10 tredje ledd. Dette gjelder selv om hovedstolen er forfalt som følge av misligholdt rentebetaling og omfattes av inndrivelsen, jf Rt-1984-412, Rt-1988-1427, Rt-1991-1492 og Rt-1992-421. Den kjærende part har vist til kjæremålsutvalgets kjennelse inntatt i Rt-1985-106. Henvisningen er ikke relevant idet betaling ikke var knyttet til noen bestemt angitt forfallsdag og kjæremålsutvalget fant derfor at låneforholdet ikke falt inn under dekningsloven §2-10 tredje ledd 1. punktum. Kjæremålsutvalget viste også til at saksfforholdet var annerledes enn i utvalgets avgjørelse i Rt-1984-412.
Anita Dalhaug har forgjeves anvendt kjæremål og må tilpliktes å dekke Den norske Bank AS' omkostninger ved behandlingen i lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene er oppgitt å være kr 1.000. Beløpet legges til grunn ved omkostningsavgjørelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Anita Dalhaug tilpliktes å betale Den norske Bank AS saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1.000,- kronertusen - som forfaller til betaling innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.