LH-1999-1013
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-17 |
| Publisert: | LH-1999-01013 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Salten herredsrett nr. 99-488 - Hålogaland lagmannsrett nr. LH-1999-01013 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndghet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen) mot A (Forsvarer: Advokat Carl Lund). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Nilsen, formann. Byrettsdommer Torleif Skage. Herredsrettsdommer Lars Frisvold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Statsadvokatene i Nordland reiste ved tiltalebeslutning av 26 april 1999 til Salten herredsrett straffesak mot A, født xx.xx.1965, til fellelse etter:
«I straffeloven §162, 1 og 2 ledd, jf 5 ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Lørdag 16 januar 1999 utenfor .....veien i Bodø, mottok han ca 50 gram heroin av B og C.
II straffeloven §162, 1 ledd, jf 5 ledd for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Søndag 17 januar 1999 ca kl 0100 på bopel i ........veien i Bodø, oppbevarte han i sin bukselomme ca 0,9 gram heroin.»
Det ble i tiltalen opplyst at straffeloven §62 kommer til anvendelse samt at påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Hovedforhandling ble avholdt 16 og 17 november 1999 i Bodø. Aktor nedla påstand om at tiltalte måtte dømmes etter tiltalen til straff av fengsel i to år og tre måneder, med fradrag av 43 dager for utholdt varetekt, og til å tåle inndragning av hvit tape og rosa klut. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte måtte frifinnes for forholdet i tiltalens post I og ellers anses på mildeste måte.
Salten herredsrett avsa 22 november 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*. 1965 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og §162 annet ledd, jf 1. og femte ledd, sammenholdt med §62 første ledd til ei straff av fengsel i 2 - to - år og 3 - tre - måneder. Til fradrag ved soning kommer 43 - førtitre - dager.
2. A dømmes til å tåle inndragning av en klut og ett limband.»
Tiltalte påanket 8 februar 2000 rettidig herredsrettens dom. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for forholdet i tiltalens post I. Håloga land lagmannsrett besluttet 24 desember 1999 at anken skulle henvises til ankeforhandling.
Skyldspørsmålet for det forhold som omfattes av tiltalens post I skal avgjøres av lagmannsretten, mens skyldspørsmålet for det forhold som omfattes av tiltalens post II ble endelig avgjort av herredsretten. Statsadvokaten utferdiget 7 januar 2000 ny tiltalebeslutning for lagmannsretten, begrenset til det forhold som bevisanken gjelder. Det ble opplyst i tiltalen at påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Ankeforhandling ble avholdt 15, 16 og 17 mars 2000 i Bodø. Tiltalte møtte og ga forklaring. Han erkjente ikke straffskyld for forholdet i tiltalen. Det ble avhørt sju vitner. Det ene vitne ble hørt ved opplesning fra tidligere politiforklaringer i saken. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagretten har vært forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, begge utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har besvart begge spørsmål bekreftende. Retten har lagt kjennelsen til grunn. Tiltalte blir således å domfelle for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd.
Lagmannsretten skal utmåle straff for det forhold som tiltalte nå domfelles for og det forhold som ble endelig avgjort ved herredsrettens dom.
Aktor har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til straff av fengsel i to år og åtte måneder, med fradrag av 43 dager for utholdt varetekt, at herredsrettens avgjørelse om inndragning stadfestes, samt at saksomkostninger ikke ilegges. Forsvarer har nedlagt påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Tiltalte er 34 år og samboer med D. Paret er uten fast bopel. De har i den senere tid bodd hos bekjente i Bodø. Tiltalte har gjennomført grunnskolen og er uten fast arbeid. Han oppebærer sosial stønad med 3.500 kroner i måneden og har ingen formue. Samboeren er uføretrygdet. Paret har ingen barn.
Tiltalte er tidligere straffedømt åtte ganger, første gang i 1983 og siste i 1998.
Dommene gjelder i hovedsak vinningsforbrytelser (de fem første) og narkotikaforbrytelser (de tre siste). Domfelte er ikke tidligere bøtelagt.
Tiltalte ble 18 september 1999 løslatt etter soning av straff av fengsel i ett år og seks måneder, som ble fastsatt ved Salten herredsretts dom av 20 november 1998, med reststraff på 182 dager og prøvetid på ett år. Dommen gjaldt flere narkotikaforbrytelser begått fra 1996 til 1998. A dømmes nå for straffbare forhold som ble begått før soningen av siste dom ble påbegynt 1 mars 1999.
Narkotikaforbrytelse er samfunnsskadelig. Allmennpreventive hensyn tilsier som hovedregel streng straff. Individualpreventive hensyn kommer vanligvis i bakgrunnen. Stoffets farlighetsgrad, mengde og spredningsfare er vesentlige momenter ved straffutmålingen. Ved befatning med svært farlige narkotiske stoffer, slik som heroin, idømmes regelmessig lengre ubetinget fengselsstraff. Det vises her til avgjørelser i Rt-1996-703, Rt-1997-572 samt Rt-1999-33, Rt-1999-1329 og Rt-1999-1507.
Domfellelsen for det forhold som ble avgjort av lagmannsretten gjelder overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd om grov narkotikaforbrytelse. Tiltalte har forsettlig ervervet omtrent 50 gram heroin 16 januar 1999 om kvelden i Bodø, utenfor Tennisveien 6, der han for tiden bodde.
Kvantumet bygges i hovedsak på at B og C, ved henholdsvis Salten forhørsretts dom av 27 januar 1999 og Oslo forhørsretts dom av 3 mai 1999, ble domfelt for å ha transportert ca 50 gram heroin fra Oslo til Bodø og for å ha overlevert stoffet i Bodø, sammenholdt med at domfellelsen av tiltalte A bygges på at det var han som mottok dette stoffet. Holdepunkter for at kvantumet var noe annet, foreligger ikke.
Stoffet ble transportert fra Oslo til Bodø i bil, og overleveringen av stoffet i Bodø skjedde straks etter at bilen hadde ankommet et avtalt sted i byen. Der ble bilen parkert, panseret åpnet, og stoffet overlevert til tiltalte, som hadde ventet på dem.
Hele opplegget viser at tiltaltes erverv var nøye planlagt og gjennomført.
Formålet med tiltaltes erverv av heroinpartiet var nok dels å ha til eget forbruk og dels å ha for overdragelse til andre. Erverv at et så stort kvantum heroin innebærer uansett betydelig spredningsfare. Stoffmengden som tiltalte ervervet ville gi omtrent 1000 brukerdoser heroin, basert på doser tilsvarende 0,05 gram.
Domfellelsen for det forhold som ble endelig avgjort av herredsretten gjelder overtredelse av straffeloven §162 første ledd om narkotikaforbrytelse. Tiltalte har forsettlig oppbevart 0,9 gram heroin i sin bukselomme 17 januar 1999 i Bodø.
Stoffet ble beslaglagt av politiet under ransaking 17 januar 1999 omtrent kl 0100 om natten i leilighet nr - - i ......veien i Bodø, der blant andre tiltalte oppholdt seg. Tiltalte erkjente i herredsretten straffskyld for dette forhold.
Tiltalte forklarte i lagmannsretten at han oppbevarte stoffet for eget forbruk.
Straffutmålingen vedrørende befatning med narkotika bestemt til eget forbruk behandles i avgjørelser i Rt-1997-572 samt Rt-1999-33 og Rt-1999-1504. Stoffmengden som tiltalte oppbevarte ville gi inntil 18 brukerdoser heroin, basert på doser tilsvarende 0,05 gram.
Stoffblandingens innhold av heroinbase (renhetsgrad) er ukjent for begge forhold.
Renhetsgraden antas i mangel av andre holdepunkter å ha vært innenfor det normale eller gjennomsnittlige, som antas å være mellom 30 og 60 prosent.
Tiltalte har misbrukt narkotika i mange år og også heroin i siste par år. Fortsatt bruker han heroin nesten daglig. Dette bygges på tiltaltes forklaring for lagmannsretten. Han ble 8 mars i år varetektsfengslet i fire uker, siktet for erverv og oppbevaring av 20 gram heroin i år.
Tiltalte har uttrykt et sterkt ønske om hjelp til behandling for sitt narkotikamisbruk. Han har forstått at han ikke vil være i stand til å fortsette livet som stoffmisbruker, at han ikke alene kan greie å komme seg ut av dette, og at han derfor vil trenge hjelp fra andre for å kunne makte dette. Han har nå søkt om deltakelse i metadonprosjekt som skal gjennomføres i Bodø. Samboeren har søkt om det samme.
Lagmannsretten vil anbefale at tiltalte i forbindelse med soning av fengselsstraffen gis mulighet til nødvendig og hensiktsmessig behandling for sitt alvorlige og langvarige narkotikamisbruk, samt at han snarest mulig utredes nærmere med tanke på dette.
Straffutmålingsbestemmelsen i straffeloven §62 første ledd får anvendelse i saken. Begge forhold som tiltalte dømmes for medfører straff av fengsel.
Straffene for de to som bragte stoffet fra Oslo til Bodø og overleverte det til tiltalte ble fastatt til henholdsvis fengsel i ett år og åtte måneder og ett år og fem måneder. Begge avga uforbeholden tilståelse og samtykket til dom i forhørsrett.
Lagmannsretten finner, etter en samlet vurdering, at straffen passende bør fastsettes til fengsel i to år og seks måneder.
Til fradrag i straffen går 43 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 første ledd.
Inndragningen som ble fastsatt ved herredsrettes dom er ikke gjenstand for anke.
Lagmannsretten treffer således ingen avgjørelse om dette. Herredrettens dom om inndragning, i slutningen punkt to, er rettskraftig.
Saksomkostninger idømmes ikke. Det vises til straffeprosessloven §436 og §437.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 65, dømmes - for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd jf første ledd og forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd - til straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 43 - førtitre - dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd er anvendt.
Saksomkostninger ilegges ikke.