LH-2000-195

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-06-23
Publisert:	LH-2000-00195
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Vesterålen herredsrett nr. 99-507 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00195.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Lindboe). Bistandsadvokat: Advokat Ola Øraker.
Forfatter:	Inger Lyng, rettens formann. Knut Sundquist. Brit Ankill. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §213, §227, §228, §257, §258, §291, §317, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §434, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte er født i Portugal 3 mai 1975. Han har bodd i Norge fra han var 7 år gammel. Han er nå bosatt i X kommune med adresse - - -. Han arbeider i 40% stilling ved Kultursenteret som kulturarbeider og har oppgitt sin inntekt til omlag 5.000 kroner netto i måneden. Han er samboende. Tiltalte har en datter på fire år, som han er bidragspliktig til.

Statsadvokatene i Nordland tok ut tiltale mot ham 27 februar 1998 for Vesterålen herredsrett til fellelse etter:

«I straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jf §213

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie eller utuktig omgang likestilt med samleie.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Natt til 21 oktober 1997, på hybelen til B i - - -, rettet han en kniv mot B og sa at dersom ikke B gjorde som han sa, så ville det gå ham ille, eller lignende. Han tvang deretter B til å suge på sin penis. Etterpå trengte han sin erigerte penis inn i Bs endetarmsåpning, alt mens B av frykt for voldsanvendelse, ikke turde motsette seg handlingene.

II straffeloven §227, 1 straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Torsdag 25 september 1997 ca kl 1830 i en leilighet i - - -, tok han med begge sine hender rundt halsen til C og klemte til, samtidig som han sa at han skulle drepe henne. Etter omstendighetene var dette egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

III straffeloven §228, første ledd

for å ha øvet vold mot annens person.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

På tid og sted som nevnt under post II, tok han tak med begge sine hender rundt halsen til C og klemte til.

IV prinsipalt straffeloven §258, jf §257

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til tirsdag 21 oktober 1997 banet han seg adgang til gullsmed D AS i - - -, ved å knuse et vindu, og tok seg deretter inn i butikken og borttok blant annet 5 gullklokker med kjede.

subsidiært straffeloven §317

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytt bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Som å yte bistand regnes blant annet det å oppbevare, skjule, transportere eller avhende utbyttet.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til tirsdag 21 oktober 1997 i sentrum av - - -, gjemte han unna noen gullklokker med kjede, selv om han visste at de stammet fra et straffbart forhold.

V straffeloven §291

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Tirsdag 21 oktober 1997 i - - -, i forbindelse med at han ble pågrepet av politiet og innsatt i politiets cellevogn med registreringsnummer - - -, sparket han gjentatte ganger i bilens bakdør slik at blant annet låsen ble ødelagt.

VI legemiddelloven §31, første ledd, jf annet ledd, jf §24, første ledd

for uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

a) Torsdag 25 september 1997 ca kl 2340, i - - -, var han i besittelse av ca 2,5 gram marihuana.

b) I oktober 1997 i Vesterålen brukte han hasjisj.»

Under hovedforhandlingen frafalt aktor tiltalens post II og III. I tiltalens post VI a) ble marihuana endret til cannabis.

Bistandsadvokaten nedla påstand om at B skulle tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til 100.000 kroner.

Vesterålen herredsrett avsa dom 9 februar 2000 med slik domsslutning:

«1. A f. *.*..75 frifinnes for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ og straffeloven §228 første ledd som omtalt i tiltaltebeslutningens pkt. II og III.

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jf. §213, straffeloven §317 første ledd, straffeloven §291 og legemiddelloven §31 første ledd, jf. annet ledd, jf. 24 Til fradrag går utholdt varetekt i 496 - firehundreognittiseks dager.

3. A dømmes til å betale B kr 40.000,- -kronerførtitusen 00/100 - som oppreisning for ikke-økonomisk skade.

4. A dømmes til å betale til politimesteren i Lofoten og Vesterålen kr 16.111 - kroner sekstentusenetthundreogellve 00/100.

5. Oppfyllelsesfristen for pkt. 3 og 4. er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Domfelte anket dommen på stedet ved forkynnelse 10 februar 2000. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet forsåvidt domfelte ble funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §192 jfr §213.

Hålogalands lagmannsrett besluttet 7 mars 2000 å henvise anken til ankeforhandling.

Frifinnelsen under tiltalens post II og III og domfellelsen under post IV, V og VI er rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom.

Statsadvokatene i Nordland tok 31 mars 2000 ut ny tiltale for Hålogaland lagmannsrett begrenset til det påankede punkt, sålydende:

«straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jf §213

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie eller utuktig omgang likestilt med samleie.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Natt til 21 oktober 1997, på hybelen til B i - - -, rettet han en kniv mot B og sa at dersom ikke B gjorde som han sa, så ville det gå ham ille, eller lignende. Han tvang deretter B til å suge på sin penis. Etterpå trengte han sin erigerte penis inn i Bs endetarmsåpning, alt mens B av frykt for voldsanvendelse, ikke turde motsette seg handlingen.

Påstand om erstatning til fordel for fornærmede foreholdes nedlagt.»

Ankeforhandling ble holdt i Bodø 21, 22 og 23 juni 2000. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han nektet seg skyldig. Det ble avhørt 6 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagretten har vært forelagt ett hovedspørsmål, der gjerningsbeskrivelsen er endret i forhold til tiltalebeslutningen, således:

«Natt til 21 oktober 1997, på hybelen til B i - - -, rettet han en kniv mot B. Han tvang deretter B til å suge på sin penis. Etterpå trengte han sin erigerte penis inn i Bs endetarmsåpning, alt mens B av frykt for voldsanvendelse, ikke turde motsette seg handlingen.»

Lagretten har besvart spørsmålet bekreftende. Lagmannsretten har lagt kjennelsen til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ jfr §213.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i to år og seks måneder. Det er også lagt ned påstand om saksomkostninger. Bistandsadvokaten, som har prosedert de borgerlige rettskrav, har nedlagt påstand om erstatning oppad begrenset til 150.000 kroner.

Lagmannsretten fastsetter straffen til fengsel i to år og seks måneder overensstemmende med aktors påstand. Til fradrag i straffen går 497 dager for utholdt vartektsfengsel. Straffen er fellesstraff med de forhold som er rettskraftig avgjort ved herredsrettens dom. Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til anvendelse.

Når det gjelder straffutmålingen, bygger lagmannsretten i utgangspunktet på gjerningsbeskrivelsen som fremgår av spørsmålsskriftet. I tillegg skal bemerkes:

Tiltalte og fornærmende, som ikke kjente hverandre fra tidligere, var begge bekjent av samboerparet E og F. B, som i oktober 1997 var 17 år gammel og elev ved - - - videregående skole i andre klasse, hadde samme høst flyttet til - - - og nylig overtatt samboerparets hybel i - - -.

20 oktober 1997 kom tiltalte til - - - og oppsøkte - - -. Han var da ikke klar over at hans venner hadde flyttet. Han satte seg i trappen hvor han sovnet. B, som kom hjem fra skolen i midttimen, dro kjensel på tiltalte, som en venn av hans venner og tilbød han å komme inn. B dro tilbake på skolen. Da han kom hjem etter skoletid, hadde en kamerat av tiltalte også kommet. Begge drakk alkohol.

Etterhvert kom også flere bekjente til Bs hybel. E og F var også innom på ettermiddagen for å hilse på. Etter det opplyste legger lagmannsretten til grunn at det ble nydt alkohol på hybelen, og retten utelukker ikke at det også ble nydt hasjisj. Det er ubestridt at tiltalte tok seg til rette på hybelen og blant annet forsynte seg med mat fra kjøleskapet.

Utpå ettermiddagen ropte tiltalte, som da befant seg på toalettet, på B. Da han kom inn på toalettet, satt tiltalte der og onanerte åpent samtidig som han inviterte B til å bidra seksuelt. B tok sterk avstand fra dette og forlot toalettet.

Etterhvert forlot Bs venner hybelen. B følte seg utilpass på grunn av tiltaltes opptreden. Han ba tiltalte om å dra idet han skulle gjøre lekser og stå tidlig opp neste morgen, men ble ikke hørt. Tiltalte ble irritert og ba han la være å stresse han opp. B oppsøkte i løpet av kvelden også E og F i håp om at gjestene i mellomtiden ville forlate hans hybel. Da han kom tilbake, var tiltalte fortsatt på Bs hybel. Etter en stund dro han imidlertid ut og B gikk til sengs ved midnatt.

Etter en stund kom tiltalte tilbake. Han var trolig beruset, men smilende og blid. B slapp han inn og det ble etterhvert avtalt at han skulle få overnatte der. B hadde forutsatt at tiltalte skulle sove på en madrass på et ledig rom, mens tiltalte hadde forestilt seg at han skulle sove på Bs sofa sammen med ham. Det oppsto uenighet mellom dem om dette. Tiltalte grep en kniv som lå på bordet og truet B til først å suge hans penis. Tiltalte, som da hadde kledd av seg, strammet sitt belte over nakken til B for å få han til bøye seg ned for å suge ham. Tiltalte gjennomførte deretter analt samleie med B. Etter samleie måtte B på nytt suge tiltaltes penis og tiltalte gjennomførte enda en anal penetrering før han fikk utløsning og roet seg ned.

B var meget skremt. Han følte panikk, men våget ikke sette seg til motverge. Av redsel for å miste livet, gikk han med på det tiltalte krevde.

Tiltalte har forklart at B selv la opp til den seksuelle omgang og ønsket dette, men at han senere må ha angret på det han hadde vært med på. Lagretten har åpenbart ikke festet lit til dette.

Tiltalte var på det aktuelle tidspunkt 22 år gammel og hadde betydelig seksuell erfaring. Han hadde også erfaring av homoseksuell karakter. B, som var 5 år yngre, var seksuelt helt uerfaren. Dette gjorde han også klart for tiltalte. Tiltalte har på en kynisk måte utnyttet den yngre guttens tillit og brukt ham til å tilfredsstille egne seksuelle innfall.

Som det fremgår, dreier det seg om grov og fornedrende seksuell utnyttelse av en yngre, uerfaren og sårbar gutt. Erfaringsmessig vil en unggutt som voldtas av en person av samme kjønn også kunne få alvorlige problemer med egen kjønnsidentitet. Det vises til uttalelse i NOU 1997:23 Seksuallovbrudd på side 46. Dette er etter lagmannsretten et straffskjerpende moment.

De personer B kom i kontakt med kort tid etter overgrepene, har beskrevet ham som å være i sjokk og på en dramatisk måte preget av det han hadde vært utsatt for. B ble av kommunelegen umiddelbart henvist til barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk der han har gått til samtaler med klinisk pedagog Bjørnar Urke. Urke har beskrevet B som en person som har utviklet tilpasningsreaksjoner i form av søvnløshet, sinne, rastløshet, konsentrasjonsvansker og en følelse av å være anderledes enn andre. Etter en forbigående bedring synes Bs symptomer å ha manifestert seg og blitt mer permanente. Han har de to siste årene ikke kommet igang med skolegang eller annen aktivitet.

Hans venn gjennom mange år, F, har beskrevet B som en ivrig sjel med meget gode skoleprestasjoner og mange fremtidsplaner. Etter voldtekten har han blitt totalt forandret. Han virker nå oppgitt og utmattet.

Lagmannsretten legger til grunn at den negative utvikling B har hatt i det vesentlige må tilskrives tiltaltes grove seksuelle misbruk av ham.

Den type overgrep som tiltalte har gjort seg skyldig i, representerer et alvorlig samfunnsproblem og straffverdigheten er meget høy. Det vises for så vidt til NOU 1997:23 side 54 flg og til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1994-1552, Rt-1999-363 og Rt-1999-919.

Erstatningsskravet.

Domfelte har prinsipalt påstått erstatningskravet avvist da dette ikke var gjort til gjenstand for ankebehandling. Det er vist til straffeprosessloven §434 første ledd hvoretter parten skal ha varsel om at borgerlige rettskrav vil bli behandlet så tidlig at parten får tilstrekkelig tid til å forberede behandlingen.

Lagmannsretten - de juridiske dommerne - er kommet til at erstatningskravet kan prøves og at lagmannsretten har full prøvelsessrett.

Domfelte har anket ved påtegning på forkynningsskjema. På forkynningsskjema er det oppgitt følgende begrunnelse for anken - «Uskyldig i voldtekt». Dette er oppfattet av påtalemyndigheten som anke over bevisbedømmelsen og slik er den også forstått av tiltaltes forsvarer.

Statsadvokaten har i ny tiltalebeslutning av 31 mars 2000 tatt forbehold om at påstand om erstatning til fornærmede kan nedlegges. Under ankeforhandlingen har bistandsadvokaten prosedert kravet og nedlagt påstand på vegne av fornærmede. Det har ikke vært ført bevis for erstatningskravet utover de vitner som ble ført om skyldspørsmålet. Disse vitner var varslet i påtalemyndighetens bevisoppgave, som for øvrig var identisk med bevisoppgaven for herredsretten.

Tiltalte har gjennom den nye tiltalebeslutningen fått tilstrekkelig tid til å forberede seg på at det borgerlige rettskrav ville bli tatt opp, dersom han ble funnet skyldig til straff.

Fornærmede har krevd erstatning for ikke-økonomisk skade, oppreisning, etter skadeserstatningsloven §3-5.

Herredsretten har satt erstatningsbeløpet til 40 000 kroner. Lagmannsretten finner at oppreisningsbeløpet må økes til 50 000 kroner som oppfattes å utgjøre det alminnelige nivå for oppreisningsbeløp i voldtektssaker, jfr Høyesteretts dom inntatt i Rt-1988-532. Utmålingsmomentene er i det vesentlige de samme som er beskrvet under straffutmålingen. Det dreier som en handling med betydelige skremmende innslag, forøvet mot en forsvarsløs ung gutt uten seksuell erfaring. Handlingen har medført betydelige psykiske ettervirkninger for B. Han har falt helt ut av skole og arbeidsliv og har siden overgrepene fant sted, mer eller mindre isolert seg hjemme hos sine foreldre. Det fremstår som åpenbart at han vil ha behov for tett faglig støtte og oppfølgning.

Tiltalte har liten betalingsevne. Lagmannsretten har imidlertid funnet at dette hensyn ikke kan tillegges vekt ved utmålingen.

Saksomkostninger.

Statsadvokaten har også nedlagt påstand om at tiltalte må betale saksomkostninger i forbindelse med anken til lagmannsretten. Hans anke har ikke ført frem. Selv om han har beskjeden økonomi og selv om han skal betale erstatning til fornærmede, finner lagmannsretten at han i samsvar med lovens hovedregel også må idømmes delvis omkostningsansvar, jf straffeprosessloven §436. Under hensyntaken til tiltaltes vanskelige økonomiske situasjon fastsettes omkostningsansvaret til 3.000 kroner.

Dommen er enstemmig på alle punkter.

Domsslutning:

1. A, f. *.*. 1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ, jfr §213, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks -måneder. Straffen er en fellesstraff med den rettskraftige del av Vesterålen herredsretts dom av 9 februar 2000.

I straffen fragår 497 - firehundreognittisju - dager for utholdt varetekt.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra idag å betale oppreisningserstatning til B med 50.000 - femtitusen - kroner.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra idag å betale saksomkostninger til det offentlige med 3.000 - tretusen - kroner.