LH-2000-499

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-12-08
Publisert:	LH-2000-00499
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Ofoten herredsrett nr. 00-31 - Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00499. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00177.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen) mot A (Forsvarer: Advokat Øyvind Johnsen). Bistandsadvokat: Advokat Svein Arne Jenssen.
Forfatter:	Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist. Byrettsdommer Torleif Skage. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §195, §196, §209, §212, §52, §62, §66, §67, §68, §69, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §326, §33, §362, §376b, §376e, §434, §436, §441, §82

Statsadvokatene i Nordland reiste ved tiltalebslutning av 19 januar 2000 til Ofoten herredsrett straffesak mot A, født *.*. 1949, for forbrytelser mot sedeligheten, ved å ha overtrådt straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §195 første ledd 2. straffalternativ, §196 første ledd samt §209, alt overfor B, født *.*. 1969, som var datter til sin daværende ektefelle, C. Det ble i tiltalen opplyst at påstand om erstatning og oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.

Hovedforhandling i herredsretten ble avholdt 11 og 12 mai 2000 i Narvik. Aktor nedla påstand om at tiltalte skulle dømmes etter tiltalen, til straff av fengsel i fire år. Forsvareren nedla påstand om at tiltalte skulle frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte, og frifinnes for erstatning. Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte skulle betale fornærmede oppreisning begrenset oppad til 150.000 kroner.

Ofoten herredsrett avsa 29 mai 2000 dom med slik domsslutning:

«1. A født *.*. 49 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §195 første ledd 2. straffalternativ, §196 første ledd og §209, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 9 - ni - måneder.

2. A dømes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisning til B med kr 100.000,- -kroneretthundretusen.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Tiltalte erklærte 14 juni 2000 rettidig anke mot herredsrettens dom. Anken rettet seg mot bevisbedømmelsen subsidiært lovanvendelsen under skyldspørsmålet for samtlige forhold i tiltalen, subsidært mot straffespørsmålet, samt mot erstatningsspørsmålet.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 5 juli 2000 at anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige forhold i tiltalen skulle henvises til ankeforhandling, jf straffeprosessloven §321 tredje ledd for forholdene i post I, II og IV, jf §321 annet ledd for forholdene i post III og IV, jf §326 første ledd. Videre ble uttalt at anken over det borgerlige krav blir å behandle samtidig, jf straffeprosessloven §434 første ledd.

Statsadvokatene i Nordland utferdiget 3 august 2000 ny tiltalebeslutning for Hålogaland lagmannsrett mot A - likelydende med den tiltale som ble reist for herredsretten - for forbrytelse mot:

«I straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ

for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

I perioden fra 1977 - 11 desember 1983 på felles bopel i X og Y, hadde han ved gjentatte anledninger utuktig omgang med B, født *.*. 69, ved at han gned en eller flere fingre mot hennes kjønnsorgan.

II straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ

for å ha hatt samleie med et barn under 14 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

I perioden fra januar 1983 - 11 desember 1983 på felles bopel i X og Y, førte han ved gjentatte anledninger sin penis inn i skjeden til B, født *.*. 69.

III straffeloven §196, første ledd

for å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

I perioden fra 11 desember 1983 - ca 1985 på felles bopel i X og Y, hadde han ved gjentatte anledninger utuktig omgang med B, født xx.xx.69, ved at han gned en eller flere fingre mot hennes kjønnsorgan og /eller førte sin penis inn i hennes skjede.

IV straffeloven §209

for å ha hatt utuktig omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt.

Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:

Til tid og på sted som nevnt under postene I, II, III forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sin daværende ektefelles datter, B.»

Ankeforhandling ble avholdt 5, 6, 7 og 8 desember 2000 i Bodø. Tiltalte møtte de tre første dagene og gav forklaring. Han erkjente ikke straffskyld for noe forhold i tiltalen. Det ble avhørt 7 vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.

Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes til straff av fengsel i fire år og til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte, og presiserte at dette gjelder både straff og erstatning. Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisning etter rettens skjønn begrenset oppad til 100.000 kroner.

Den samlede lagmannsrett (bestående av de tre fagdommerne og de fire lagrettemedlemmene) skal bemerke:

Lagretten har vært forelagt fire hovedspørsmål, alle utformet i samsvar med tiltalebeslutningen, dog slik at spørsmål tre alene omfatter det siste alternativ i gjerningsbeskrivelsen. Lagretten har besvart alle spørsmål bekreftende (ja med flere enn seks stemmer). Retten har lagt kjennelsen til grunn. Tiltalte blir å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §195 første ledd 2. straffalternativ, §196 første ledd og §209.

Lagmannsretten finner bevist - ut over enhver rimelig tvil - som grunnlag for dommen, at tiltalte forsettlig har forøvet sedelighetsforbrytelser overfor B, født *.*. 1969, slik som beskrevet nedenfor. Dette bygges på lagrettens svar på de fire spørsmål som ble stilt, sammenhengen mellom spørsmål og svar, samt fornærmedes forklaring, som finnes overbevisende.

Tiltalte hadde i tidsrommet fra 11 desember 1977 da fornærmede fylte 8 år, frem til 11 desember 1983, da hun fylte 14 år, ved gjentatte anledninger utuktig omgang med henne på familiens bopel. Dette skjedde ved at han gned og beveget en eller flere fingre mot hennes kjønnsorgan, innenfor trusen, på en måte som hadde karakter av masturbasjon, mellom kjønnsleppene og mot klitoris, med varighet i minutter, samtidig som han onanerte seg selv, vanligvis til sædavgang. Fornærmede opplevde dette slik at tiltalte hadde som mål å ta og grafse i hennes kjønnsorgan inntil han kom selv. Tiltalte hadde slik utuktig omgang med henne ofte og jevnlig, vanligvis en eller to ganger i løpet av fjorten dager.

Tiltalte hadde i tidsrommet fra januar 1983, etter at fornærmede hadde fylt 13 år 11 desember året forut, frem til 11 desember 1983, da hun fylte 14 år, ved gjentatte anledninger samleie med henne på familiens bopel. Dette skjedde ved at han førte sin erigerte penis inn i indre del av hennes kjønnsorgan, vagina, så langt han maktet å trenge inn i henne, vanligvis til sædavgang, enten i egen hånd eller på hennes mage. Tiltalte hadde slike samleier med henne ofte og jevnlig, mellom en og to ganger i løpet av fjorten dager eller en måned. Fornærmede opplevde det første samleiet som ondt, etter som hun tidligere ikke hadde fullført noe samleie. Tiltalte hadde flere samleier med fornærmede også utover høsten 1983, fra 17 september til 11 desember, med samme hyppighet utover høsten som i tidsrommet forut.

Tiltalte hadde i tidsrommet fra 11 desember 1983, da fornærmede fylte 14 år, frem til utpå nyåret i 1985, da hun var 15 år, ved gjentatte anledninger samleie med henne på familiens bopel. Dette skjedde ved at han forholdt seg slik, like ofte og jevnlig, som da hun var 13 år, som beskrevet ovenfor. Forholdet opphørte i begynnelsen av 1985, etter at fornærmede hadde gjennomført selvbestemt abort.

Tiltalte var stefar for fornærmede, som var datter til hans daværende ektefelle, under oppveksten, også i det samlede tidsrom som han hadde utuktig omgang med henne, slik som beskrevet ovenfor.

Alle tilfellene av utuktig omgang som tiltalte forøvet med fornærmede i tidsrommet fra utgangen av 1977 til begynnelsen av 1985, gjennom 7 år, utgjør ett fortsatt eller sammenhengende straffbart forhold. Dette bygges på en helhetsvurdering, der særlig sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og felles forsett tillegges betydning.

Den utuktige omgang foregikk ofte og jevnlig, vanligvis mellom en og to ganger i løpet av fjorten dager frem til januar 1983, og deretter mellom en og to ganger i løpet av fjorten dager eller en måned. Opphold i den utuktige omgang skjedde mens tiltalte undertiden var fraværende fra hjemmet på grunn av sitt yrke som fisker, ansatt hos andre, frem til sommeren 1983, før familien siste gang flyttet fra Y til X. Under finnmarksfisket i sommersesongen var han til sjøs inntil tre og fire måneder sammenhengende, fra mai til august. Under lofot-fisket i året for øvrig bodde han hjemme hos familien. Fornærmede oppfattet forholdet slik, at overgrepene skjedde stadig og jevnlig, i en jevn dur, sammenhengende gjennom oppveksten. Den utuktige omgang skjedde på familiens bopel, i X og Y, hvor de vekselvis bodde, og der de hadde husvær flere steder. Tiltalte hadde det samme forsett ved alle anledninger, nemlig å begå utuktig omgang med sin mindreårige stedatter, for å oppnå egen seksuell nytelse og tilfredsstillelse.

Seksuelle overgrep mot barn er alvorlige straffbare forhold med betydelig strafferamme. Allmennpreventive hensyn tilsier streng straff. Rettspraksis tilsier at det i dette tilfelle utmåles ubetinget fengselsstraff av betydelig varighet.

Overgrepene varte regelmessig gjennom 7 år, fra fornærmede var 8 til 15 år gammel. Overgrepene var grove, bestod i utuktig omgang, herunder samleie fra hun var 13 til 15 år gammel. Samleiene ble alltid gjennomført uten bruk av prevensjon. Tiltalte hadde vanligvis sædavgang, men ikke inne i henne.

Tiltalte benyttet sitt forhold som stefar for å oppnå utuktig omgang med fornærmede, som hørte til hans husstand, og som var under hans faktiske omsorg. Han brukte aldri fysisk makt for å tiltvinge seg utuktig omgang med henne.

Ustadige forhold i hjemmet, herunder morens stadige fravær og misbruk av alkohol, innebar at fornærmede manglet naturlig beskyttelse mot overgrep, ved at tiltalte aldri følte noen overhengende risiko for å bli oppdaget. Tiltalte hadde i forbindelse med overgrepene stadig sagt til fornærmede, at dette var hans måte å vise henne kjærlighet på, og at far skal bare være god, samt at hun ikke måtte fortelle noen om dette, fordi han kunne komme i fengsel, og få kroppen skåret opp bit for bit.

Tiltalte har ikke erkjent å ha begått noe av det som han domfelles for. Han har heller ikke vist eller gitt uttrykk for noen slags anger for dette.

Barn kan få alvorlige skader etter grove og gjentatte seksuelle overgrep, begått av noen av dets nærmeste. Fornærmede har hatt betydelige personlige problemer, særlig som voksen. Hun søkte bistand hos psykolog 11 desember 1995, da hun fylte 26 år, på grunn av psykiske problemer, hvilket den psykiatriske sykepleier oppfattet som alvorlige. Fornærmedes psykiske problemer antas å ha vesentlig grunnlag i tiltaltes seksuelle misbruk av henne. Oppveksten i hjemmet, som fornærmede betegnet som fæl, preget av fest, fyll og bråk, morens utstrakte misbruk av alkohol, og stefarens til tider betydelige bruk av samme, antas imidlertid også å kunne være årsak til hennes senere problemer.

Tiltalte er nå 51 år gammel. Ekteskapet med fornærmedes mor opphørte ved skilsmisse omkring 1990, etter at det ekteskapelige samliv ble avbrutt noen år tidligere, ved at han flyttet ut fra deres felles hjem. Han har ingen barn eller forsørgelsesbyrde.

Tiltalte har siden august 2000 arbeidet som sjåfør i et transportselskap, foreløpig med prøvetid. Han oppebærer arbeidsinntekt med 9 000 kroner brutto per måned, og er forespeilet det dobbelte som fast ansatt. Han har ingen formue.

Tiltalte har svekket helsetilstand fysisk og psykisk, på grunn av angst og depresjon, høyt blodtrykk, smerter i kroppen og hjertesykdom. Dette bygges i hovedsak på legeerklæring av 30 november 2000.

Tidsmomentet har i alminnelighet bare begrenset betydning i saker om seksuelt misbruk av barn. Det vises til avgjørelser i Rt-1999-745 og Rt-1986-520.

Videre vises til Rt-1993-1255 og Rt-1991-1132.

Det er nå forløpt mer enn 15 år siden det straffbare forhold opphørte i begynnelsen av 1985. Foreldelse av tiltaltes straffansvar ville ha inntrådt i begynnelsen av 2000, dersom fristen ikke hadde blitt brutt i midten av september 1998. Bakgrunnen for at forholdet ikke ble anmeldt av fornærmede før i begynnelsen av september 1998, da hun var 28 år gammel, synes å være sammensatt. Hovedsaklig forstås dette å skyldes misbrukets karakter, varighet og omfang, samt den familiemessige binding til sin tidligere stefar gjennom mesteparten av oppveksten. Tidsforløpet synes således å ha sammenheng med typiske og spesielle forhold ved sedelighetssaker.

Straffen fastsettes passende til fengsel i 4 år. Straffeloven §62 første ledd er anvendt.

Straffen gjøres delvis betinget, ved at fullbyrdelsen av ett år utstår med prøvetid på 2 år, jf straffeloven §52 følgende. Dette begrunnes med tidsforløpet sammenholdt med tiltaltes personlige forhold og situasjon.

Fullbyrdelse av straffen avgjøres av påtalemyndigheten. Spørsmål om soningsudyktighet utstår til fullbyrdelsesstadiet.

Retten (bestående av de tre fagdommerne) skal bemerke:

Straffansvar kan bortfalle på grunn av foreldelse, jf straffeloven §66 - 69. Fristen for foreldelse varierer etter strafferammene i vedkommende straffebud, jf §67 første ledd, regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt, jf §68 første ledd, og avbrytes ved rettergangsskritt som medfører at mistenkte får stilling som siktet, jf §69 første ledd.

Spørsmål om bortfall av straff på grunn av foreldelse hører til straffespørsmålet, og avgjøres av retten (de tre fagdommere), dog slik at spørsmålet om tidspunktet for det straffbare forhold hører til skyldspørsmålet, og avgjøres av lagretten. Det vises til straffeprosessloven §33, §362 første ledd, §376b annet ledd og §376e første ledd, Andenæs: Norsk straffeprosess (2000) bind I side 153 og bind II side 38, samt avgjørelsen i Rt-1994-786.

Foreldelsesfristen for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. alternativ, §196 første ledd og §209 er 10 år, idet strafferammen etter det førstnevnte straffebud er fengsel inntil 10 år og etter de to sistnevnte straffebud fengsel inntil 5 år, jf straffeloven §67 første ledd 3. alternativ. Foreldelsesfristen for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 2. alternativ er 15 år, idet strafferammen etter dette straffebud er fengsel inntil 15 år, jf straffeloven §67 første ledd 4. alternativ. Slik var foreldelsesfristene også i det tidsrom tiltalte har forøvet slike forbrytelser mot fornærmede.

Ved overtredelse av straffeloven §195 første ledd og §196 første ledd, som anses som ett fortsatt straffbart forhold mot den samme mindreårige, og subsumsjonsskiftet skyldes at fornærmede fylte 14 år, begynner foreldelse etter §195 første ledd først fra det tidspunkt overtredelse av §196 opphørte. Den lengste foreldelsesfrist gjelder for alle overtredelser, i samsvar med prinsippet i straffeloven §67 fjerde ledd. Det vises til avgjørelsene i Rt-1985-43, Rt-1989-517, Rt-1994-786 og Rt-1994-1129, samt Rt-1996-60. Videre vises til Andenæs: Alminnelig strafferett (1997) side 488-89 og Bratholm/Matningsdal: Straffeloven kommentarutgave (1995) bind I side 448.

Foreldelsesfristen for det fortsatte eller sammenhengende forhold som tiltalte har begått mot fornærmede, er 15 år, regnet fra begynnelsen av 1985, da dette forhold opphørte. Fristen utløp i begynnelsen av 2000.

Straffesaken ble anmeldt 2 september 1998 av fornærmede til politiet i X.

Tidligere samme år hadde hun henvendt seg til det samme lensmannskontor om saken, men blitt fortalt at saken allerede var foreldet, hvorfor det ikke ble foretatt noe mer i sakens anledning. Etter at fornærmede hadde henvendt seg til advokat i Narvik om saken, ble det imidlertid innlevert anmeldelse mot A likevel.

Påtalemyndigheten traffødt xx.xx.1998 beslutning om ransaking mot A, hvorved han uttrykkelig ble siktet for å ha hatt utuktig omgang i tidsrommet fra 1982 til mai 1985 ved samleier med B, og ransaking ble av politiet gjennomført hos siktede samme dag, jf straffeprosessloven §82. Siktelsen ble meddelt siktede i politiavhør 23 september samme år.

Saken ble undergitt videre etterforsking. Påtalemyndigheten utferdiget 26 mai 1999 siktelse mot A for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 2. alternativ, §196 første ledd, §209, §212 annet ledd 1. alternativ og §212 første ledd, alt overfor B, i tidsrommet fra 1977 til juni 1995. Påtalemyndigheten utferdiget 19 januar 2000 tiltalebeslutning mot A, slik som tidligere beskrevet.

Foreldelsesfristen ble avbrutt 17 september 1999 ved at påtalemyndigheten reiste siktelse mot A i beslutning om ransaking, som ble gjennomført av politiet samme dag. Strafferettslig foreldelse foreligger derfor ikke, heller ikke for den del av det fortsatte straffbare forhold som ligger forut for 17 september 1983.

Tiltalte skal ikke frifinnes på grunn av foreldelse av straffansvaret.

Ansvarsgrunnlag for erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art foreligger, jf skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, idet tiltalte forsettlig har begått seksuelle overgrep mot henne, jf §3-3 om personlige krenkelser. Beløpet fastsettes i samsvar med det som etter en helhetsbedømmelse finnes rimelig for den voldte tort og smerte, samt for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art. Videre tas i betraktning det straffbare forholds art, varighet og tiltaltes misbruk av tillitsforholdet som stefar. Oppreisning fastsettes passende til 100.000 kroner.

Den samlede lagmannsrett finner at saksomkostninger ikke bør idømmes, jf straffeprosessloven §436 annet ledd jf §441.

Dommen er enstemmig i alle punkter.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1949, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, jf §195 første ledd 2. straffalternativ, jf §196 første ledd jf §209. Straffen fastsettes til fengsel i 4 - fire - år. Fullbyrdelsen av 1 - ett - år av fengselsstraffen utsettes med prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52 flg. Straffeloven §62 første ledd er anvendt.

2. A dømmes til å betale B oppreisning med 100.000 - etthundretusen - kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.